STATSBUDSJETTET 2015 SKATTEOPPLEGGET Samtidig med fremleggelsen av statsbudsjettet den 8. oktober fremmet Regjeringen forslag til endringer i reglene for skatter, avgifter og toll for 2015. Skatteopplegget er generelt preget av at Scheel-utvalget arbeider med en større utredning innenfor selskapsbeskatningen og at Regjeringen avventer utvalgets innstilling i desember 2014. De mest sentrale forslagene er: Regjeringen foreslår en betydelig skatteskjerping for deltakere i kommandittselskaper og indre selskaper ved at disse ikke lenger kan trekke fra andel av underskudd fra selskapet til fradrag i annen inntekt. Beløpsgrensen for registrerings- og avgiftplikt for merverdiavgift heves til kroner 150 000. Dette innebærer at næringsdrivende med lavere omsetning faller utenfor avgiftssystemet. Gjennom økning i nedre grense for grunnrenteskatten foreslås en betydelig skattelette for småkraftverk. Regjeringen viderefører arbeidet med en betydelig reform av skatteklageordningen med innføring av en sentral skatteklagenemd med høyere kompetanse og mer uavhengighet til skatteforvaltningen. For øvrig består skatteopplegget for 2015 hovedsakelig av justeringer av skatte- og avgiftssatser, og av innslagspunkter for skatt og avgift. Blant annet foreslås det reduksjon i formuesskatten og trygdeavgiften, avskaffelse av skatteklasse 2 for ektefeller og økning i fradragsrammen for Skattefunn. For de som handler mye over internett foreslås en gladnyhet ved at grensen for avgiftsfri import fra nyttår økes fra 200 til 500 kroner. ****
NÆRINGSBESKATNING Skatteskjerpelse for kommandittister og stille deltakere Under overskriften "Enklere skatteregler" har Regjeringen foreslått flere endringer i reglene for beskatning av deltakere i deltakerlignede selskaper (ANS, DA, KS og IS). Den viktigste endringen, som reelt innebærer en vesentlig skatteskjerpelse, er at adgangen for kommandittister og stille deltakere til å føre underskudd fra selskapsdeltakelse mot overskudd i annen inntekt oppheves. I tillegg foreslås enkelte forenklinger. Blant annet foreslås forenklinger i reglene om innskuddsmåling som har betydning for beregning av skjermingsfradrag for personlige skattytere og regler om at et deltakerlignet selskap skattemessig kan anses oppløst, selv om selskapet selskapsrettslig består. Den sistnevnte endringen kan ha betydning for de såkalte "hjemmelsselskapene" som brukes i eiendomsbransjen og for andre deltakerlignede selskaper som en periode ikke utøver næringsvirksomhet. Slike selskaper risikerer etter regelendringen å bli ansett skattemessig oppløst. Selskapene vil fortsatt aksepteres selskapsrettslig, så lenge avvikling etter selskapslovens regler ikke er gjennomført. Opphevelsen av adgang til konsolidering av underskudd Deltakerlignede selskaper er ikke egne skattesubjekter. Skattemessig overskudd eller underskudd utlignes til beskatning direkte hos deltakerne. Symmetri og samtidighet i beskatningen av overskudd og underskudd er et grunnleggende prinsipp i beskatningen av deltakere i deltakerlignede selskaper. Siden kommandittisters og stille deltakeres ansvar er begrenset til deres avtalte innskuddsforpliktelse, er Regjeringen kommet til at nøytralitetshensyn taler for at slike deltakere behandles mer likt med aksjonærer i aksjeselskaper. Regjeringen foreslår derfor å fjerne adgangen til å fradra underskudd fra selskap i overskudd fra andre inntektskilder deltakeren måtte ha. I stedet må underskudd fra selskapsdeltakelse fremføres til fradrag i senere års overskudd fra selskapet eller i gevinst ved realisasjon av andelen. Eventuelt fremførbart underskudd som ikke er benyttet senest ved salg av andelen eller oppløsning av selskapet vil bortfalle. Også på dette punkt vil reglene bli strengere enn de som gjelder for aksjeselskaper og aksjonærer, hvor fremførbart underskudd fremføres på selskapets hånd og som hovedregel er i behold ved salg av eierandel (aksjer). Tilbakeføringsadgang, for eksempel der det er underskudd i realisasjonsåret, men har vært overskudd i foregående år, foreslås heller ikke. Det er ikke drøftet i proposisjonen, men etter vår vurdering kan det reises spørsmål om, den alminnelige tilbakeføringsregelen i skatteloven 14-7 må få anvendelse i disse tilfellene. Regelendringen vil trå i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2015. Det vil fortsatt være adgang til konsolidering av overskudd, slik at underskudd fra andre kilder kan utlignes mot overskudd fra selskapsdeltakelsen. Videre vil det fortsatt være full konsolidering for komplementaren i kommandittselskapet og hovedmannen i indre selskaper, siden disse har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Regelendringen gjelder kun kommandittister og stille deltakere. Det vil således fortsatt være full konsolidering både av over- og underskudd for deltakere i ansvarlige selskaper (ANS og DA). Advokatfirmaet Selmer DA 1/6
Regelendringen innebærer en reell skatteskjerpelse, noe som også vises i regjeringens antatte positive provenyanslag som følge av regelendringen. Med årlig inntektsføring av andel overskudd, men ikke adgang til å fradragsføre eventuell andel underskudd, er det grunn til å tro at bruken av kommandittselskaper og indre selskaper, hvor skattemessig konsolidering ofte er et avgjørende hensyn, vil bli betydelig redusert som følge av regelendringen. Disse selskapsformene er praktisk viktige og brukes gjerne ved erverv eller bygging av betydelige driftsmidler, hvor avskrivninger og finansieringskostnader innebærer at det i oppstartsårene vil foreligge underskudd. For å oppnå fortsatt skattemessig konsolidering av underskudd må slike eksisterende selskaper omdannes til og nye prosjekter etableres som ansvarlige selskaper (ANS eller DA), noe som i mange tilfeller ikke vil være aktuelt på grunn av deltakeransvaret. Økte beløpsgrenser i Skattefunn Det foreslås en betydelig økning av beløpsgrensene for Skattefunn. Kostnader til egenutført FoU foreslås øket fra 8 til 15 mill. kroner. Samtidig foreslår regjeringen å øke den øvre grensen for FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner fra 22 til 33 mill. kroner. Den totale summen av kostnader av egenutført og innkjøpt FoU kan ikke overstige 33 mill. kroner. Regjeringen varsler også en evaluering av ytterligere utvidelser av Skattefunn. Økning av nedre grense i grunnrenteskatten Regjeringen foreslår at nedre grense for grunnrenteskatt økes fra 5,5 MVA til 10 MVA. Endringen vil gi betydelig skattelette for små kraftverk. Forslaget åpner for tilpasninger av kraftverkets kapasitet. Regjeringen varsler også endring av innslagspunktet for naturressursskatten til 10 MVA, og vil komme nærmere tilbake til dette. Økningen av nedre grense reiser EØS-rettslige problemstillinger og Regjeringen vil derfor orientere ESA om tiltaket, og ikrafttredelse vil utsettes til det foreligger et positivt vedtak fra ESA. Avskriving for vindkraftanlegg Gjennom det svensk-norske el-sertifikatmarkedet har Norge og Sverige forpliktet seg til å finansiere halvparten av utbyggingsmålet for 2012-2020 for fornybar elektrisitetsutbygging. Siden Sverige har regler som gir raskere avskrivning av vindkraftanlegg enn Norge, har energibransjen påpekt at ulike rammevilkår kan påvirke om utbygging skjer i Norge eller Sverige. Regjeringen ønsker derfor å innføre gunstigere avskrivningsregler for å avdempe denne forskjellen. Regjeringen vil sende ut et forslag på høring og tar sikte på å fremme et forslag for Stortinget våren 2015. De nye reglene vil gis virkning for inntektsåret 2015. Ny betalingsordning for skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde Ved uttak av immaterielle eiendeler, fysiske driftsmidler eller finansielle eiendeler fra norsk beskatningsområde utløses skatteplikt for latent gevinst på eiendelen. Skatten skal i utgangspunktet betales ved utflyttingen, men skattyter hjemmehørende i EØS kan kreve utsettelse med betaling av skatt på fysiske driftsmidler og finansielle eiendeler. Derimot forfaller skatt på immaterielle eiendeler til betaling fullt ut i utflyttingsåret. Regjeringen foreslår å oppheve adgangen til å utsette skatt på fysiske og finansielle eiendeler og at det i stedet skal være en felles ordning der uttaksskatt kan betales i avdrag over inntil syv år. For skatt på immaterielle eiendeler er dette en fordel, mens det ved uttak av fysiske og finansielle eiendeler innebærer en klar skjerpelse. Advokatfirmaet Selmer DA 2/6
Endringen er foranlediget av en avgjørelse i EU domstolen om de tilsvarende danske regler og en uttalelse fra ESA om at de norske reglene med umiddelbar skatteplikt er i strid med EØS-avtalen. Det foreslås også endring i reglene om sikkerhetsstillelse. Heretter skal det kreves sikkerhet for latent skatt kun i de tilfeller Skattedirektoratet mener det er en reell risiko for at skatten ikke vil bli betalt. Endringene for immaterielle eiendeler og reglene om sikkerhetsstillelse skal tre i kraft med virkning for uttak fra og med inntektsåret 2014. For fysiske driftsmidler og finansielle eiendeler/forpliktelser som er skatteskjerpende - skal endringene tre i kraft for uttak fra og med 19. juni 2014. MERVERDIAVGIFT Økt beløpsgrense Regjeringen foreslår at den generelle beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret økes fra 50 000 kroner (og fra kroner 140 000 for veldedige organisasjoner) til 150 000 kroner med virkning fra 1. januar 2015. Forslaget vil innebære at alle som har hatt omsetning lavere enn den nye registreringsgrensen de siste tre årene ikke vil være avgiftspliktig fra nyttår, og skal avregistreres fra Merverdiavgiftsregisteret. Fra samme tidspunkt har disse selskapene heller ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader. Forslaget innebærer videre at næringsdrivende som ikke overstiger registreringsgrensen i løpet av en 12 måneders periode slipper å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. Forslaget er gitt for å forenkle regelverket og for å redusere administrative kostnader for både næringsdrivende og Skatteetaten. For mange næringsdrivende vil forslaget innebære betydelig forenkling. Samtidig vil forslaget innebære økte avgiftskostnader for mange, ved at det oppstår "innlåsning" av avgift i verdikjeden når varer/tjenester omsettes til andre næringsdrivende (og kommuner). Dette illustreres ved at regjeringen har kalkulert med at forslaget vil innebære en merinntekt for staten på ca. 125 millioner kroner. Det er gitt en særskilt overgangsregel om at avgiftssubjekter som blir slettet fra Merverdiavgiftsregisteret som følge av økt beløpsgrense, blir unntatt fra plikten til å justere inngående merverdiavgift for kapitalvarer som er anskaffet fram til 1. januar 2015. Det er imidlertid viktig å merke seg at denne overgangsregelen ikke vil gjelde for utleiere som leier ut til leietakere som blir slettet fra Merverdiavgiftsregisteret. For utleier vil slik sletting kunne utøse justeringsplikt av tidligere fradragsført merverdiavgift på kapitalvarer anskaffet fra og med 2008. De som leier ut med avgift til næringsdrivende med beskjeden omsetning bør derfor passe på. Avgiftsplikt på forvaltningstjenester fra boligbyggelag til borettslag Regjeringen foreslår, som tidligere varslet, at det særskilte unntaket fra avgiftsplikt som i dag gjelder forvaltningstjenester som leveres fra boligbyggelag til borettslag skal oppheves. Dersom forslaget blir vedtatt, må boligbyggelagene tillegge merverdiavgift på slike forvaltningstjenester fra 1. januar 2015. Forslaget innebærer at eksterne tilbydere av forvaltningstjenester kan konkurrere på like vilkår som boligbyggelagene. Økt avgiftsfri grense for privat innførsel av varer Regjeringen foreslår at grensen for toll- og avgiftsfrie forsendelser til mottaker i Norge fra nyttår økes fra 200 til 500 kroner. Samtidig foreslås det at frakt- og forsikringskostnadene inkluderes i vareverdien ved beregningen av om forsendelsen er avgiftsfri. Advokatfirmaet Selmer DA 3/6
Andre endringer i merverdiavgiftsregelverket Etter dagens regelverk må næringsdrivende søke særskilt om rett til å kreve fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser foretatt før registrering i Merverdiavgiftsregisteret (såkalt tilbakegående avgiftsoppgjør). Regjeringen foreslår å oppheve kravet om formell søknad og at det i stedet gis anledning til å kreve tilbakegående avgiftsoppgjør ved innsending av omsetningsoppgave. Regjeringen foreslår også å øke bindingstiden for fradrag for merverdiavgift på leasingbiler fra tre til fire år, samtidig som det foreslås høyere avskrivning av merverdiavgiften det første året, enn de tre påfølgende årene. PERSONBESKATNING Reduksjon av formuesskatt Regjerningen følger opp sine løfter om å redusere formuesskatten. Skattesatsen foreslås redusert med 0,25 % til 0,75 %. I tillegg foreslås økning i bunnfradraget fra 1 mill. kroner til 1,2 mill. kroner. Forslaget vil medføre at ca. 100 000 færre personer vil betale formuesskatt. Regjeringen foreslår imidlertid at formuesskattegrunnlaget for næringseiendom og sekundærbolig nr. 2 skal øke, ved at verdsettingsrabatten som i dag gis for slik eiendom reduseres fra 40 % til 20 %. Begrunnelsen er å gjøre det mer investeringsnøytralt å investere i eiendom sammenlignet med aksjer som verdsettes til full verdi. Verdsetting av primærbolig, fritidseiendom og sekundærbolig nr. 1 blir uendret og vil dermed fortsatt ha en verdsettingsrabatt på 40 %. Det foreslås at endringene trår i kraft fra og med inntektsåret 2015. Økt innslagspunkt for toppskatt Regjeringen foreslår å øke innslagspunktene for toppskatt. Innslagspunktet for trinn 1 foreslås økt med 7500 kroner til 523 000 kroner, slik at personinntekt utover dette beskattes med toppskatt på 9 %. Innslagspunktet for trinn 2 foreslås økt med 28 300 kroner til 885 600 kroner, slik at personinntekt utover dette beløpet skal beskattes med toppskatt på 12 %. Reduksjon i trygdeavgiftssatsene Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftene for lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet til hhv. 8,1 % på lønn og trygdeinntekter som skattlegges som lønn, og 11, 3 % på næringsinntekt. Skatteklasse 2 bortfaller Regjeringen reduserte i fjor den maksimale skattefordelen ved at ektepar blir lignet i skatteklasse 2. I proposisjonen foreslås det nå å fullføre utfasingen av skatteklasse 2 med virkning fra og med inntektsåret 2015. Økning av normrente for rimelige lån i arbeidsforhold Dersom arbeidsgiver tilbyr lån til arbeidstaker der renten er lavere enn en normrente, skal det betales skatt av fordelen arbeidstaker oppnår. Regjeringen foreslår å øke påslaget for normrenten fra 1,25 % til 1,5 % slik at normrenten i større grad samsvarer med ordinære renter på boliglån. Arbeidsgiver får derfor mindre skattemessig insentiv til å yte rimelige lån i arbeidsforhold som alternativ til ordinær lønn. Advokatfirmaet Selmer DA 4/6
ANDRE ENDRINGFORSLAG Ny landsdekkende skatteklagenemnd for skatte- og avgiftssaker Den landsdekkende skatteklagenemnda vil deles i flere "alminnelige avdelinger" som hver består av tre medlemmer, samt en eller flere "store avdelinger" som består av fem medlemmer. De alminnelige avdelingene kan settes sammen slik at de får spesialkompetanse på bestemte typer skattesaker eller grupper av skattytere. Stor avdeling skal settes sammen slik at en ivaretar behovet for særskilt kompetanse innenfor de ulike sakstyper som behandles der. Det foreslås lovfestet at nemnda skal være uavhengig av skatteforvaltningen, og således ikke undergitt noen instruksjonsmyndighet fra Finansdepartementet, Skattedirektoratet eller skattekontorene. Videre foreslås at nemndsmedlemmenes faglige kompetanse skal styrkes ved at det stilles krav til at de har utdannelse og arbeidserfaring som jurist, revisor eller økonom. Det vil så langt praktisk mulig stilles krav om erfaring fra skatte- eller avgiftsområdet, og bli lagt vekt på erfaring fra næringslivet. Nemndsmedlemmene skal utpekes av Finansdepartementet, og det legges opp til en ordning der ulike interesseorganisasjoner får anledning til å foreslå kandidater. Det opprettes et uavhengig sekretariat som skal forberede sakene for nemnda. Skattekontorene skal før saker oversendes til nemnda vurdere spørsmålet om saken skal omgjøres basert på skattyters klage, og det skal redegjøres for skattekontorets vurdering ved oversendelsen av saken til sekretariatet i de tilfellene skattekontoret kommer til at omgjøring ikke skal foretas. Opprettelsen av et uavhengig sekretariat skal bidra til uavhengighet og distanse til saksbehandlingen ved skattekontorene og sikre at saken får en ny og selvstendig gjennomgang, og derved øke rettssikkerheten. Den nye organiseringen av klagebehandlingen i skatte- og avgiftssaker innebærer at sakene først vurderes for omgjøring av skattekontoret. Saker som ikke omgjøres forberedes av sekretariatet før den som hovedregel behandles i alminnelig avdeling ved skriftlig behandling. Hvis de tre medlemmene i alminnelig avdeling ikke er enige eller en av dem ber om det, skal saken gå videre til behandling i stor avdeling. Det kan også besluttes av nemndas leder at saker som er særlig vanskelige eller prinsipielle kan gå direkte til behandling i stor avdeling. Saker i stor avdeling behandles i møte. Skattyter gis ingen møterett, men nemnda kan bestemme at skattyter skal ha anledning til å møte i saker som behandles i stor avdeling. Problemet med dagens klageordning er at det er skattekontoret selv som forbereder klagesakene og som i sin innstilling til nemnden argumenterer for et bestemt resultat. Sakene er gjerne kompliserte, saksbehandlingen er oftest skriftlig og det vil derfor sjelden komme frem saklige motargumenter som gjør at nemndene går mot skattekontorets innstilling. Spørsmålet er om den foreslåtte ordningen vil avhjelpe de betydelige rettsikkerhetsutfordringene med dagens ordning. Oppbevaringstid for regnskapsmateriale Oppbevaringsplikten for primærdokumentasjon ble 1. februar 2014 redusert fra 10 til fem år. Primærdokumentasjon er eksempelvis årsregnskap, pliktig regnskapsrapportering, dokumentasjon av bokførte opplysninger og nummererte brev fra revisor. Det foreslås nå endringer i skatte- og avgiftslovgivningen for å tilpasse hovedregelen om fem års oppbevaringstid. Advokatfirmaet Selmer DA 5/6
Det foreslås blant annet å redusere oppbevaringstiden til fem år for dokumentasjon av eierinteresser for utenlandske selskap, jf. ligningsloven 6-1 nr. 2. Det foreslås også enkelte unntak fra hovedregelen om fem års oppbevaringstid, og hvor 10-årsfristen videreføres. Dette gjelder for dokumentasjon for kreditfradrag og prisingen av kontrollerte transaksjoner og mellomværender etter ligningsloven 4-12. Videre foreslås det at skattekontoret ved kontroll kan gi pålegg om lengre oppbevaringstid. Advokatfirmaet Selmer DA 6/6