Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten med omdanningen er å styrke arbeidslinja, altså å gjøre det mer lønnsomt også for uføre å utnytte sin restinntektsevne. Dette er et grunnleggende prinsipp i hele pensjonsreformen. Omdanningen representerer imidlertid også en kraftig forenkling, spesielt i forhold til skatt, ettersom den nye uføretrygden skal beskattes som lønnsinntekt. Det gamle systemet for beskatning av pensjonsinntekt, som fra 2011 kun har vært relevant for uførepensjoner, fases dermed ut. For personer som allerede ved siste nyttår var mottakere av uførepensjon, skulle omdanningen gjennomføres ved at den gamle uførepensjonen blir omregnet til en ny uføretrygd på en slik måte at netto utbetalt uføretrygd (etter beskatning som lønnsinntekt) skal være «omtrent lik» tidligere netto utbetalt uførepensjon (etter beskatning som pensjonsinntekt). Allerede uføre skulle altså ikke merke reformen i lommeboka. Da første utbetaling basert på nytt regelverk kom inn på konto 20. januar, opplevde mange at beløpet var mindre enn det de mottok i fjor. Det kan være flere grunner til en slik reduksjon. De viktigste av disse redegjøres for nedenfor. Innhold Forskjell på beskatning av pensjons- og lønnsinntekt... 2 Skattetrekk vs. betalt skatt... 3 Eksempel 1... 3 Forskjell på månedlig skattetrekk på lønn og månedlig skattetrekk på pensjon... 3 Forskjell på «betalt skatt» og «skattetrekk»:... 3 Konklusjon... 3 Regelen om Skattebegrensning for pensjonister... 4 Uførepensjon fra tjenestepensjon... 5 Råd og anbefalinger... 6
Forskjell på beskatning av pensjons- og lønnsinntekt Fram til 2011 fantes det felles skatteregler for alderspensjon og uførepensjon. Hovedelementene i disse reglene var: Særfradrag (for alder eller uførhet) Lav sats for trygdeavgift Skattebegrensningsregel Gjennom pensjonsreformen ble systemet for alderspensjon fullstendig endret fra 2011. Spesielt reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon gjorde det nødvendig å endre reglene for beskatning av alderspensjon fra samme tidspunkt. I perioden 2011 til 2014 er det altså kun uførepensjoner som er blitt beskattet basert på de «gamle» reglene for pensjonsbeskatning. Også dette har imidlertid vært på «lånt tid» ettersom uførepensjonsreformen lenge har vært planlagt gjennomført fra 2015. Med de nye reglene som gjelder fra inneværende år, skal altså alle uføreytelser beskattes som lønnsinntekt. Merk at sykepenger og arbeidsavklaringspenger allerede er blitt beskattet som lønnsinntekt lenge. Saken her dreier seg om de personene som ble innvilget varige uføreytelser basert på gamle regler og som hittil er blitt beskattet basert på de gamle pensjonsskattereglene. Fra 2015 skal disse ytelsene beskattes som lønnsinntekt. Uten unntak innebærer dette at beskatningen blir høyere. For å kompensere for høyere beskatning, økes altså bruttobeløpet slik at nettobeløpet blir uendret. Figuren til høyre viser hvor mye brutto uføretrygd må økes i forhold til brutto uførepensjon i 2014, for at man skal komme ut med samme netto uføretrygd i 2015 (med de nye skattereglene). For personer med kjennskap til skatt er dette regnestykket ganske enkelt og rett fram. Problemet er imidlertid skattebegrensningsregelen, som personer med uføregrad høyere enn 2/3 omfattes av. Dette har vært en særregel i pensjonskattesystemet som har sørget for at personer med lave pensjonsytelser («minstepensjonister») ikke skulle betale skatt. Mer om dette nedenfor.
Skattetrekk vs. betalt skatt Eksempel 1 Reglene for skattetrekk er annerledes for lønnsinntekt enn for pensjonsinntekt. Derfor blir også skattetrekket for den nye uføretrygden (som beskattes som lønnsinntekt) annerledes enn skattetrekket for uførepensjon (som beskattes som pensjonsinntekt). Inntrykket av at man taper 12.000 kroner (se forutsetninger i boks til høyre) skyldes to forhold: Forskjell på månedlig skattetrekk på lønn og månedlig skattetrekk på pensjon Forskjell på «betalt skatt» og «skattetrekk» Eksempel 1: En 100 prosent ufør har i 2014 hatt en brutto uførepensjon på 230.000 kroner. Dette har gitt en månedlig utbetalt uførepensjon i måneder med normalt skattetrekk på 17.200 kroner. I januar 2015 fikk samme person utbetalt 16.200 kroner. Trygdemottakeren antar derfor at han taper 1.000 kroner månedlig etter skatt på uførereformen. Altså 12.000 kroner årlig. Nedenfor forklares effekten av hver enkelt av dem basert på sterkt forenklede forutsetninger. Blant annet sees det bort fra regulering av pensjoner i mai begge år. Forskjell på månedlig skattetrekk på lønn og månedlig skattetrekk på pensjon Som pensjonsmottaker trekkes skatt i alle måneder unntatt desember, som er trekkfri. Den skatt man skal betale på pensjonsinntekten, fordeles altså på 11 måneder. I 2014 mottok han altså 17.200 kroner i 11 måneder og 19.200 kroner i en måned. Totalt 208.000 kroner. Som lønnsmottaker trekkes skatt i alle måneder unntatt juni (trekkfri måned) og desember (halvt skattetrekk). Den totale skatten fordeles altså over 10,5 måneder. I 2015 mottar han altså 16.200 kroner i 10 måneder, 19.400 kr i desember og 22.600 i juni. Totalt 204.000 kroner. Forskjell på «betalt skatt» og «skattetrekk»: Skattetrekket baseres på foreløpige tall og beregninger, mens faktisk utlignet skatt beregnes året etterpå basert på faktiske tall oppgitt i selvangivelsen. Ligningsmyndighetene har tradisjon for å beregne skattetrekket basert på konservative antakelser, slik at skattetrekket blir høyere enn skatten. Man får altså «penger igjen på skatten». Det er rimelig å anta at skattetrekket i eksempelet over er 10 prosent for høyt. Dette innebærer at skatteoppgjøret i 2015 resulterer i en tilbakebetalt skatt på 2.000 kroner, slik at faktisk utbetalt uførepensjon blir på 210.000 kroner. Tilsvarende resulterer skatteoppgjøret i 2016 i en tilbakebetalt skatt på 6.000 kroner. Faktisk uførepensjon etter skatt blir altså på 210.000 kroner. Konklusjon Selv om første månedsutbetaling basert på nytt regelverk gir inntrykk av en kraftig reduksjon i netto utbetalt pensjon, resulterer begge tilfeller i en netto utbetalt uføreytelse på 210.000 kr.
Regelen om Skattebegrensning for pensjonister For alle andre skatteytere er det slik at man betaler 27 prosent skatt på Alminnelig inntekt («kapitalinntekter») og får tilsvarende skattereduksjon for kapitalkostnader. Eksempel 2: Janne er lønnsmottaker og har høy inntekt. En av de viktigste særegenhetene med skattebegrensningsregelen er at den også påvirker beskatning av kapitalinntekter: Personer som omfattes av skattebegrensningsregelen har 0 prosent skatt på kapitalinntekter opp til en ganske høy grense og deretter 55 prosent. Dette har gitt seg utslag i noen helt spesielle smutthull i skatteloven: For ektefeller er det i enkelte tilfeller svært lønnsom å føre kapitalinntekter (f.eks. utbytte og renteinntekter) på den uføre ektefellen fordi denne ikke betaler skatt av disse (se Eksempel 2 til høyre). I andre tilfeller er det lønnsomt for uføre å ha kapitalkostnader, fordi skattefradraget blir hele 55 prosent. Ektefellen Erik er 100 prosent ufør og mottar en uførepensjon omtrent lik minste pensjonsnivå (ordinær sats). Paret har i tillegg høye inntekter (utbytte, renteinntekter, gevinst ved salg av eiendom og aksjer). Ved å føre tilstrekkelig av disse kapitalinntektene på Erik til at beregningsgrunnlaget for skattebegrensningen blir akkurat lik beløpsgrensen på 120.800 kr, slipper ekteparet beskatning av disse kapitalinntektene. Ved omdanning av gammel uførepensjon til en ny likeverdig uføretrygd, er effekten av skattebegrensningen knyttet til selve pensjonsinntekten hensyntatt. Effekten av skattebegrensningen knyttet til negative kapitalinntekter, altså fradrag, er imidlertid ikke hensyntatt. Når skattebegrensningsregelen nå bortfaller, vil dette altså få negative konsekvenser for de enkeltpersonene som har dratt spesielt nytte av denne regelen. Delvis altså den uføre selv og delvis ektefellen. Merk at skattebegrensningsregelen er relativt komplisert, spesielt for skatteytere som lignes sammen med ektefelle. Blant annet skal det beregnes et inntektstillegg for parets samlede formue (bortsett fra primærbolig) og halvparten av ekteparets samlede kapitalinntekter skal inngå i beregningen uavhengig av hvem av ektefellene disse inntektene føres på. Som følge av denne kompleksiteten er det ikke enkelt å gi en generell beskrivelse av hvem som har hatt størst nytte av regelen og derfor vil tape mest på at den bortfaller. Lovgiver har likevel valgt å delvis kompensere en spesiell gruppe av uføre som taper på at skattebegrensningen bortfaller, nemlig de som har høye kapitalutgifter. Dersom tapet overstiger 6.000 kroner, får man i 2015 en særskilt skattereduksjon som dekker det overskytende, men begrenset oppad til 100.000 kroner. I de to påfølgende årene får man hhv 2/3 og 1/3 av denne skattereduksjonen.
Uførepensjon fra tjenestepensjon Mange uføre mottar uførepensjoner fra sine tjenestepensjoner i tillegg til uføretrygd fra folketrygden. Dette gjelder både i privat og offentlig sektor. I alle disse tilfellene er det etablert nye regler for hvordan uføreytelsene skal beregnes for nye tilfeller. I offentlig sektor er nye regler trådt i kraft allerede. I privat sektor har bedriftene en frist på tre år for å tilpasse seg. Uansett gjelder prinsippet for gamle tilfeller (altså personer som var innvilget uførepensjon allerede i 2014), at brutto uførepensjon fra tjenestepensjon videreføres fra 2014 til 2015. Også for uføreytelser fra tjenestepensjon gjelder at disse skal beskattes som lønnsinntekt fra 2015 og ikke lenger som pensjonsinntekt. Det gjøres altså ikke noe forsøk på å kompensere for skjerpet beskatning. 1 Skatteeffekten av at uførepensjon fra tjenestepensjon skal beskattes som lønnsinntekt er imidlertid relativt liten. Eksempelet til høyre er basert på en person som før uførhet hadde en inntekt på 9,5 G (847.000 kroner med dagens grunnbeløp). Det viser at en person som hadde en samlet brutto uførepensjon på 552.000 kroner i 2014, vil få redusert sin månedlige netto uførepensjon med 800 kroner. Personer som hadde en svært høy inntekt (12 G eller høyere) og som var medlem av de beste tjenestepensjonsordningene Eksempel 3: En 100 prosent ufør har i 2014 hatt en brutto uførepensjon på 310.000 kroner fra folketrygden og en uførepensjon fra tjenestepensjon på 243.000 kr. Samlet utbetaling er altså lik innslagspunkt for toppskatt 1. I 2015 økes brutto uføretrygd fra folketrygden med 24.800 kroner for å kompensere for økt beskatning av uføreytelsen fra folketrygden. Skatteeffekten knyttet til tjenestepensjonsdelen består av to deler: Trygdeavgiften av hele tjenestepensjonen blir 8,2 prosent i stedet for 5,1 prosent Mens hele utbetalingen i 2014 var under innslagspunkt for toppskatt 1, vil den uføre måtte betale toppskatt på 9% av den delen av inntekten som overstiger innslagspunktet, altså 24.800 kroner Totalt skatteskjerpelse er altså i underkant av 10.000 kroner pr. år. Eller 800 kroner pr. måned. da de ble ufør, ville oppleve at årlig netto uførepensjon reduseres med drøye 13.000 kroner som følge av skjerpet beskatning av utbetalingen fra tjenestepensjonen. 1 Unntaket er noen helt spesielle tilfeller i offentlig tjenestepensjon, hvor den uføre kun mottar uførepensjon og ikke uføreytelser fra folketrygden.
Råd og anbefalinger Når noen får lavere utbetalinger i første måned av 2015 enn hva de mottok i 2014, kan dette altså ha flere årsaker: Reduksjonen kan skyldes at man ikke lenger har mulighet til å utnytte skattebegrensningsreglenes mulighet for «smart» fordeling av kapitalkostnader mellom ektefeller. I så fall må man sjekke om man kvalifiserer for det spesielle skattefradraget for følger av overgangsreglene. Reduksjonen kan skyldes at man ikke lenger har mulighet til å utnytte skattebegrensningsreglenes mulighet for «smart» fordeling av kapitalinntekter mellom ektefeller. I slike tilfeller finnes det ingen overgangsordninger. Forutsetningene som ligger til grunn for skattetrekket er feil i forhold til den uføretrygden man mottar fra folketrygden og/eller feil i forhold til den uførepensjonen man mottar fra tjenestepensjonen og/eller feil i forhold til skattefradrag som følger av overgangsordninger Store deler av uførepensjonen kommer fra tjenestepensjon Lavere utbetaling skyldes endret prinsipp for skattetrekk Man sammenligner med utbetalingen i desember, som var en trekkfri måned Om man ikke finner forklaringen på uførereduksjonen i punktene over, kan det være at det foreligger en feil fra Nav, tjenestepensjonsleverandøren eller ligningsmyndighetene sin side. Om man har mistanke om at utbetalingene er feil, er det fullt mulig å få utført kontrollberegninger av både bruttopensjoner og skattetrekk. Innføringen av nye skatteregler for alderspensjon i 2011 viste nettopp at verken pensjons- eller skattemyndighetene er ufeilbarlige!