Forvaltningsplan for freding søsterheim blokk G Kartreferanse 09
1 Godkjenning... 3 2 Generelt... 3 2.1 Føremålet med forvaltningsplanen... 3 2.2 Lovgrunnlag... 3 2.3 Kulturminnestyresmakt... 3 3 Stord sjukehus G blokk... 4 3.1 LVP... 4 3.2 G.nr. /b.nr.... 4 3.3 Bygning nr (SKE-basen)... 4 3.4 GAB... 4 3.5 Eier... 4 3.6 Forvalter... 4 3.7 Byggeår... 4 3.8 Verneklasse... 4 3.9 Fylke... 4 3.10 Kommune... 4 3.11 Askeladden ID... 4 3.12 Omfang vern... 4 3.13 Verneverdi... 4 3.14 Føremål med vern... 4 4 Skildring:... 5 4.1 Skildring av bygning med bygningshistorisk bakgrunn... 8 4.2 Teknisk tilstand... 8 4.3 Sårbarhet kulturhistoriske forhold... 8 4.4 Eksteriør - yttervegg og sokkel... 9 4.5 Utvendig tak... 9 4.6 Innvendige veggkonstruksjonar... 9 4.7 Etasjeskille... 9 4.8 Kjellaretasje... 9 4.9 1. etasje... 12 4.10 2. etasje... 14 4.11 3. etasje... 20 5 Retningslinjer... 22 5.1 Generelle retningslinjer... 22 6 Planar framtidige tiltak... 22 6.1 Behov og planer for tiltak på sikt... 22 7 Vedlegg... 23 7.1 Dokumentasjon, tegning og foto... 23 2
1 Godkjenning Opphavleg plan Dato: 14.07.11 Forvaltningsplan behandla av Helse Fonna HF Dato: Forvaltningsplan behandla av Helse Vest RHF Dato: Forvaltningsplan godkjent av Riksantikvaren Dato: 14.07.11 Revisjon nr.: Kommentar: Forvaltningsplan behandla av Helse Fonna HF Forvaltningsplan behandla av Helse Vest RHF Forvaltningsplan godkjent av Riksantikvaren Dato: Dato: Dato: Dato: 2 Generelt 2.1 Føremålet med forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er ei oppfølging av Landsverneplan for spesialisthelsetjenesten og retningslinjer gjevne i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar 1.september.2006. Forvaltinga skal sikre at dei kulturhistoriske verdiane som knyter seg til bygget blir ivaretekne både på kort og lang sikt. Forvaltningsplan skal skildre prosedyrar og rutinar for drift og vedlikehald av dei enkelte objekt samt skildringar av forhold som må ivaretakast ved rehabilitering og endring. Forvaltningsplan skal utarbeidast i samsvar med antikvariske prinsipp og skal innehalde detaljert registrering og dokumentasjon av kvar enkelt bygning/objekt i tillegg til retningslinjer for nødvendig kontakt med rett kulturminnestyresmakt. 2.2 Lovgrunnlag Søsterheim blokk G er i landsverneplan for spesialisthelsetenesta plassert i verneklasse 1 og er foreslått freda. Inntil fredingssaka er endelig avgjort skal bygningen forvaltast som freda jf Riksantikvarens brev 17.03.2011 "Høring av forslag om forskrift om freding av Statens kulturhistoriske eiendommer - kap.2 eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan". Etter endelig fastsett fredingsforskrift forvaltast Søsterheim blokk G i henhold til denne. 2.3 Kulturminnestyresmakt Riksantikvaren er kulturminnemyndigheit for bygg og anlegg i statens eie som er freda etter Kulturminneloven, oppført i verneklasse 1 - freding i landsverneplan. 3
3 Stord sjukehus G blokk 3.1 LVP Landsverneplan for spesialisthelsetjenesten 3.2 G.nr. /b.nr. 27/588 3.3 Bygning nr (SKE-basen) 9901330 3.4 GAB 174048754 3.5 Eigar Helse Fonna HF 3.6 Forvaltar Helse Fonna HF 3.7 Byggeår 1969 3.8 Verneklasse Verneklasse 1 - freding 3.9 Fylke Hordaland 3.10 Kommune Stord 3.11 Askeladden ID Fylles inn når freding er gjennomført 3.12 Omfang vern Eksteriør og deler av interiør 3.13 Verneverdi Bustadblokk G er med formspråk, dimensjonar og materialbruk tilpassa anna bygningsmasse frå utbygginga av Stord sjukehus i 1970, og har høg arkitekturhistorisk interesse. Den er eit vesentlig element i anlegget som heilskap. Av særlig verd er bygningen som eksempel på et arkitektonisk særprega bygg for eit typisk føremål ved sjukehuset og med reindyrka formspråk og materialval tilpassa landskap og resten av bygningsmassen. Bustadane er prega av høg autentisitet med omsyn til opphavlege element og arkitektoniske uttrykk og er eit særprega og svært godt eksempel på sosiale sider ved sjukehusutbygging og sjukehusdrift i perioden. Omfang: Vernet omfattar bygningen sine eksteriør og interiør i trapperom, korridorar og bustad G7. Omfang interiørvern er vist på planteikning. Vernekategori: Verneklasse 1, freding 3.14 Føremål med vern Føremålet er å verna bustadblokk G som del av eit viktig eksempel på heilskapleg utbygging av sjukehusanlegg frå perioden. Vernet skal sikra bygningen sin opphavlege arkitektur. Både hovudstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa som til dømes fasadeløysing, opphavlege vindauge dørar, materialbruk og overflater skal oppretthaldast. 4
4 Skildring: Fasade mot aust 5
Fasade mot sør Fasade mot vest 6
Fasade trappehus blokk G nord Inngangsparti Inngangsparti med trappehus 7
4.1 Skildring av bygning med bygningshistorisk bakgrunn Stord sjukehus er eit framståande eksempel på sjukehusarkitektur i etterkrigstida. Sjukehuset var det tredje og største av dei tredelte distriktssjukehusa som ble bygde i Hordaland etter krigen. Etter arkitektkonkurranse i 1962 starta bygginga i 1966 og heile anlegget blei teke i bruk i 1970. Arkitektar er Anna og Jostein Molden ark MNAL, og anlegget fikk Houens Fonds diplom for god arkitektur i 1975. Anlegget blei omtalt i Byggekunst nr 3/1979 med teikningar, materialskildring osv. Sjukehuset er typisk for mange av sjukehusa frå etterkrigstida med omsyn til organisering og funksjonsdeling, men også særpreg i terrengtilpassing og volumbehandling. Bustadblokk G består av 2 rektangulære volum i 3 etasjar med delvis synleg kjellar. Volumet mot nord stikk noko ut mot vest og aust slik at det blir sprang i fasadane. Blokka har 4 husvære i kvar etasje. Dei fire husværa er tilnærma like. Mot nord stikk det ut eit trappehus med inngangsparti i bygget si høgd. Over inngangen, som vender mot vest, skrår eit monumentalt overbygg i støypt betong over utvendig trapp og inngang. Alle husværa har utspringande betongverandaer, verandaene i sør vert haldne oppe av utspringande veggskive mot nord, mens verandaene i nord vert haldne oppe av betongskive som er fortsetting av rekkverk og skrår opp og inn mot bygget sin nordre vegg, Nedre del av verandarekkverket består av betong som er samanstøypt med dekket, ca 60 cm. Over er det raudbeisa rekkverk i tre, som med mellomrom er festa til betongrekkverket med stålrøyr. Tomta skrår svakt mot aust slik at synleg kjellarvegg er høgast her. Fasadane står med ubehandla plasstøypt flakeforskala betong med synlege groper etter forskalingsfesta. Betongflatene er pussa på glasveggane mot aust og vest. Betongveggane vert avslutta øvst med enkelt beslag. I hovudfasadane mot aust og vest står vindauga i svartbeisa trerammer og går som samanhengande band. Glaselta vekslar mellom breie faste felt og smalare lukkevindauge eller verandadørar i tre og glas. Under vindauga er fasadefelta av finerplater som er beisa raudbrune. Over vindauga er felt av pussa betong. I gavlfasade mot sør er hovuduttrykket ein enkel flakeforskala betongvegg med eit lågt horisontalt glasfelt med faste felt og lukkevindauge med svartbeisa trerammer. I trappehusa er vertikale hjørnevindauge i enkle aluminiumsrammer utan karm. Dørfelt i inngangsparti er satt saman av dør i midten med to store glasfelt. På kvar side av dør er vertikale glasfelt i same høgd som døra. Over dør og glasfelt er eit samanhengande horisontalt glasfelt. Dør med omramming og omramming av vindauge er i svart beisa tre. Heile fasadeuttrykket med betongfasadar, verandaer inngangsoverbygg og glasfelt, har høg kulturhistorisk verdi og må vernast. Det flate taket er skjult bak gesims. Taket er tekka med papp. Frå trappehuset fører dør inn til sentral korridor i kvar etasje. Interiør, karakteristikk Særprega og konsekvent formspråk med delvis eksponerte støypeflater. Heilskapleg estetisk uttrykk, betong, glas, furu og kvitmåla veggflater. 4.2 Teknisk tilstand Byggteknisk utføringar er betongveggar i brystningar og mellom husvære og mot korridor. Støypte baderomskjernar og støypt trappehus utgjer sideavstiving. Etasjeskiller og tak i armert betong. Synlege forvitringar i betongflater utvendig. Delvis eksponert armering og armering med lita overdekking. 4.3 Sårbarheit kulturhistoriske forhold Vekslinga i materialbruk i eksteriøret med plasstøypt upussa betong, glas, svartbeisa treverk og raudbeisa plater, er heilt vesentlege element i bygget sin arkitektur. Tilsvarande veksling i materialbruk og fargar er også gjennomgåande i interiøra og er sentral i differensiering av romforhold og funksjonar. Det er heilt vesentleg at opphavleg materialbruk, fargar og overflater vert oppretthaldne og førde vidare med stor vekt på detaljer i utføring og materialbehandling. 8
4.4 Eksteriør - yttervegg og sokkel Sårbarheit: Middels høg. Stor verdi at opphavleg materialbruk og detaljar vert oppretthaldne Plasstøypt ubehandla armert betong med mønster etter flakeforskaling i hovudvolum. Opphavlege vindauge i svartbeisa trerammer utan sprossedeling. Raudbeisa plater under vindauge. Raubeisa Rekkverk på verandaer. Det er vesentleg at dei upussa overflatene på betongfasaden vert oppretthaldne. Opphavleg inndeling av glasband og blindfelt med materialveksling og fargebruk må oppretthaldast og førast vidare. 4.5 Utvendig tak Sårbarheit: Låg Flatt tak, lite eksponert mot innsyn. Tekka med papp. 4.6 Innvendige veggkonstruksjonar Sårbarheit: Låg middels Høg i verna område. Pussa betong, platekledning på stender mot yttervegger for resten av treveggane. 4.7 Etasjeskille Sårbarheit: Låg Støypt armert betong. 4.8 Kjellaretasje Sårbarheit: Middels i verna interiør. Materialbruk lite endra, stor grad av autentisitet i interiør. Opphavleg materialbruk og detaljar må oppretthaldast. 9
Plan kjellar 10
Trapperom sett frå ytterdør 1. etasje Romnummer 101, trapperom kjellar 3 etasje Himling (Heilt oppe) Pussa betong, måla kvit. Golv I kjellar pussa betong. Reposar både etasjeplan og mellomplan. Slipt betong, mineral lagd fri. Gråleg. Vegg. Pussa betong, måla kvit. Måla mørk grå fotlistmarkering på reposar. Dørfelt i inngangsparti er sett saman av dør i midten med to store glasfelt. På kvar side av dør er vertikale glasfelt i dørhøgd. Over dør og glasfelt er eit samanhengande horisontalt glasfelt. Dør med omramming og omramming av vindauge er i svart beisa tre. Dørparti er fuga inn i betong mot veggar, tak og golv. Dørar til korridorar i alle etasjane er i knivskåren furu. Dørane har to store trådglasfelt. Dørane, som er utan side og overfelt, er fuga inn i betongen. Hjørnevindauge fuga inn i fals i betongvegg er utan karm eller listverk. Trapp Betongtrinn, marmorert, kvite, grå og svarte mineralar, slipt overside. I same materiale låg forhøgning ca. 5 cm inn frå begge sider. Trappesidene er pussa betong, måla kvite. Undersida av trappa er grovt pussa (stopplett) og måla kvitt. Rekkverk er sett saman av to kraftige laminerte bord i furu. Rekkverksstolpar 30 X 30 mm firkantstål måla bonderaude. Trapp ender med repos ein halv etasje over 3.etasje under overlyskuppel, som kan opnast. Anna Overlyskuppel som kan opnast og nyttast som tilkomst til tak. Belysning er opphavleg av rund skipsarmatur under tapperepos. Trekantforma søppelsjakt avgrensa av skråvegg i hjørne av trapperepos. Rund luke i rustfritt stål til søppelsjakt. Høg grad av autentisitet. Stor verdi at opphavleg materialbruk og detaljer vert oppretthaldne. 11
4.9 1. etasje Sårbarheit: Høg til svært høg i verna interiør. Materialbruk lite endra, stor grad av autentisitet i interiør. Viktig at opphavleg materialbruk og detaljar vert oppretthaldne. Plan 1. etasje Første etasje mot inngangsdør Korridor mot husvære 12
Dør til husvære Dør til husvære Romnummer 102, korridor utanfor husvære 1. etasje Himling Flateforskala betong måla kvit. Nedsenka felt ved sjakt kvitmåla plater lista inn med kvitmåla lister. Vegg Mot husværa, langvegg mot aust og vest, pussa betong måla kvit. Sjakt kvitmåla plater lista inn med kvitmåla lister. Endevegg mot trapperom, kvitmåla plater. Dør mot trapperom i knivskåre furu. Døra har to store trådglasfelt. Endevegg mot to husvære heilt dørfelt i tre. Dørar i knivskåre furu. Blindfelt mellom dørar, ståande glattpanel. Blindfelt over dørar, liggande glattpanel. Dørar mot to andre husvære, knivskåre furu med kraftig karm. Dørar og blindfelt olja/ lakkert. Dører og dørfelt fuga mot betong. Golv Mørk varmgrå spetta linoleum. Fotlist i plast med farge som belegg men einsfarga. Går opp på vegg i sliss i betong. Anna Brann og sikringsskåp grå. Lysbrytarar og stikkontaktar grå. Belysning tre stk. runde armatur i kvit plast. Lyskjelde lysrør. Høg grad av autentisitet. Viktig at opphavleg materialbruk og detaljar vert oppretthaldne. 13
4.10 2. etasje Sårbarheit: Høg til svært høg i verna interiør. Materialbruk lite endra, stor grad av autentisitet i interiør. Viktig at opphavleg materialbruk og detaljar vert oppretthaldne. Plan 2. etasje Dør frå trapperom inn til 2. etasje Sikringsskåp 14
Dør til husvære Dørklokker mellom dørane inn til husværa Trappeavsats mellom 1.og 2.etg. med hjørnevindauge Romnummer 202, korridor utanfor husvære 2. etasje Som romnummer 102, korridor utanfor husvære 1. etasje usvære G7-Skyvedør mot kjøkken Husvære G7-Kjøkken frå vindauge H 15
Husvære G7-Kjøkeninnreiing med vindauge Husværet G7- Kjøkeninnreiing Husvære G7-Stove frå gang mot vindauge Husvære G7-Stove frå vindauge mot gang 16
Husvære G7-Stove teke frå kjøken mot stovevindauge terrassedør Husvære G7- Terrassen Husvære G7-Terrassen 17
Husvære G7-Soverom frå dør mot vindauge. Husvære G7-Soverom frå vindauge Husvære G7-Bad frå dusjhjørne mot dør Husvære G7- Bad frå dør mot dusjhjørne Husvære G7-Gang frå bad mot skapseksjon Husvære G7-Gang frå inngangsdør mot stove 18
Husvære G7 Entre, stove, kjøken Himling Flakeforskala betong, måla kvit. Taklister på platekletta vegger 2 X 125 X 12,5 mm glattkant, fungerer også som gardinbrett. List over skyvedører 125 X 12,5 mm glattkant. Olja/lakkert. Inga taklist mot pussa betongveggar. Vegg Innvendige veggar mot nabohusværa samt mot gangen i husværet og mot bad, pussa betong måla kvit. Yttervegger, platekledning måla kvit. Vegg mellom overskåp og kjøkenbenk, kvit laminat. Vegg mot soverom, felt (flåtar) av liggande furupanel i omramming av 65 X 73 mm høvla furu som stolper og liggerar oppe og nede. Skyvedør mellom kjøken og stove og mellom soverom og stove, ståande kryssfinerplate i omramming av 65 X 73 mm høvla furu som stolper pluss liggerar oppe og nede. Inngangsdør og dør til bad, knivskåre furu med kraftig karm. Furu veggar og dørar, olja/lakkert overflate. Dørar og dørfelt fuga mot betong. Vindauge og verandadør med kraftige rammer i svart måla tre. Golv Mørk varmgrå spetta linoleum. Fotlist i plast med farge som belegg men einsfarga. Går opp på vegg i sliss i betong der det er pussa betongveggar. I kjøkendel gråblå lysare spetta linoleum. Mot platekledd vegg, fotlist 48 X 12,5 mm glattkant furu. Anna Opphavleg helva spesiallaga enkelt furukjøken. Overskåp skyvedørar, underskåp med slagdørar og skuffer. Dørar og skuffefrontar utan profiler. Skuffefrontar i heilved. Dørar, knivskåre furupanel på sponplater. Handtak er heil og halvsirklar i bora hol.. Benkeplate i eik laminat. Enkel nedfelt stålvask. 2 stk. doble 90 cm garderobeskåp med heng og hattehylle i entre. Dørar og sider i knivskåre furufiner. Stor kvit plan panelomn under vindauge. Rilla kvit panelomn i kjøken. Bryterar og stikkontaktar, grå. Høg grad av autentisitet. Viktig at opphavleg materialbruk og detaljar vert oppretthaldne. Soverom Himling Flakeforskala betong, måla grå. Taklister på platekledde veggar 2 X 125 X 12,5 mm glattkant, fungerer også som gardinbrett, olja/lakkert. Ingen taklist mot pussa betongvegg. Vegg Vegg mot nabohusvære, pussa betong måla kvit. Yttervegg, platekledning måla kvit. Vegg mot entre og stove, felt (flåtar) av liggande furupanel i omramming av 65 X 73 mm høvla furu som stolper pluss liggera oppe og nede. Skyvedør mellom kjøken og stove og mellom soverom og stove, ståande kryssfinerplate i omramming av 65 X 73 mm høvla furu som stolpar pluss liggera oppe og nede. Furu vegger og dørar, olja/lakkert overflate. Vindauge med kraftige rammer i svart måla tre. Golv Mørk varmgrå spetta linoleum. På pussa betongveggar fotlist i plast med farge som belegg men einsfarga. Mot plateklett vegg, fotlist 48 X 12,5 mm glattkant furu. Anna 1 stk. dobbelt 90 cm garderobeskåp med hyller. Dørar og sider i knivskåre furufiner. Bryterar og stikkontaktar grå. Stor kvit plan panelomn under vindauge (lågare enn i stove). Høg grad av autentisitet. Viktig at opphavleg materialbruk og detaljar vert oppretthaldne. Bad Himling Tynne harde trefiberplater malt raudbrune, skrudd fast. Taklist 123 X 23 mm glattkant, ubehandla. Vegg Kvit laminat. 19
Golv Svart einsfarga linoleum med oppbrett på plan vegg avslutta med plastlist. Anna Enkel furuhylle med sidevegg og tre hyller, olja/lakkert. Wc, vask og hylle under speil i kvit porselen. Speil utan omramming. Som belysning enkel glaskuppel med glødelampe på vegg over vask. Trapperom frå avsatts 2. etasje Søppelsjakt mellom 2. og 3. etasje 4.11 3. etasje Sårbarhet: Høg til svært høg i verna interiør. Materialbruk lite endra, stor grad av autentisitet i interiør. Viktig at opphavleg materialbruk og detaljar vert oppretthaldne. Plan 3. etasje 20
Dør frå trappehus til korridor 3 etasje Korridor 3. etasje Korridor mot trappehus 3. etasje Takvindauge i trapperom Romnummer 302, korridor utanfor husvære 3. etasje. Som romnummer 102, korridor utanfor husvære 1. etasje 21
5 Retningslinjer 5.1 Generelle retningslinjer Verneklasse 1 freding i henhald til kultuminneloven 22a. Eksteriørvern omfattar bygningens ytre, dvs. utforming, materialbruk og detaljer i fasadar og takflater. Interiørvern omfattar utforming, materialbruk og detaljar (eks.: fargar) på alle flatar, samt fastskrudd inventar i områder der vernet er gjeldande. (laust inventar er ikkje ein del av vernet) For øvrig visas det til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikehaldsplikt for freda eigedomar og plikt til å forhindra at freda bygningar forfell. Vedlikehald Hovudregel for behandling av freda bygningar og anlegg er at det må søkjast om tillating for alle tiltak som går ut over vanleg vedlikehald. For utdyping av kva som ansast som vanlig vedlikehald og kva som er søknadspliktige tiltak, sjå også kap 4 i forvaltningsplan kompleksnivå. Følgjande tiltak regnas som vanleg vedlikehald og er ikkje søknadspliktige: oppretthalding av materialbruk og overflater i eksteriør og interiør. Med mindre anna er opplyst er oppmåling, lakkering og oljing av overflater tillete dersom dette er fornying av tidligare overflatebehandling og vert utført med same material og farger. Skada bygningsdelar kan skiftas ut med material av lik kvalitet og utforming. For detaljert beskrivingar av material, overflate, bygningsdelar sjå skildringar av dei enkelte rom. 6 Planar framtidige tiltak 6.1 Behov og planer for tiltak på sikt Utvendig: På grunn av alder vil det i løpet av dei kommande åra bli behov for vedlikehald og eventuell utskifting av vindauge. Ein vil følgje retningslinjene i forvaltningsplanen og leggje detaljerte plana fram for riksantikvaren til godkjenning. Eventuelt utskifting av glas med sikte på betre isolasjon og solavskjerming vil bli lagt fram for riksantikvaren for godkjenning, det same gjeld eventuelle andre løysningar for solavskjerming. Betongfasadar har til dels store frostskader. Armeringen er i mange tilfeller avdekka og står eksponert for vær og vind. Her står vi overfor eit stort og faglig krevjande reparasjonsarbeid. Reparasjonen kan vera vanskeleg å gjennomføra utan å endre overflatestrukturen og med det skade eit viktig arkitektonisk uttrykk. Det vil bli utarbeida planar for arbeida i samarbeid med spesialistekspertise og vernestyresmakter. Planane vil bli lagde fram for riksantikvaren for godkjenning. Innvendig: Det er ingen ombyggingsplanar i verna interiør. Ein vil likevel møte utfordringar når langvarig bruk krev vedlikehald. Dette gjeld spesiallaga kjøkeninnreiing og garderobeskåp der utskiftingar vil krevja spesiallaga løysningar frå snikkerverkstad. På same måten kan det bli vanskeleg å skaffa nytt tilsvarande utstyr når sanitærutstyr på bad må skiftast. I tilfella nemde over har ein likevel høve til å flytte utstyr frå husvære som ikkje er freda. Det er grunn til å tru at ein vil møta dei største utfordringane når golvbelegget må skiftast. Her vil en truleg ikkje finna tilsvarande vare. Erstatning må i størst mogeleg grad ha rett tidskoloritt. Løysninga må finnast i tett samarbeid med riksantikvaren. Gjennomføring av eventuelle planar kan først gjerast etter godkjenning av vernestyresmakt, og ut i frå dei vilkår og avgrensingar som er sette. 22
7 Vedlegg 7.1 Dokumentasjon, tegning og foto Samtlige foto er fra mars-juni 2009 og tatt av Helse Fonna. 23