6 2007 Ny teknologi kan løse hanngrisproblemet side 6
i n n h o l d N R. 6 / 2 0 0 7 4 2. Å R G A N G Avl og semin Ny teknikk for kjønnssortering av sædceller 6 Avlssjefen kikker seg over skulderen 26 Nå møter Norsvin rosinbakken 27 Avlsbesetning i full fart fremover 36 Nye Bjørke i bevegelse 42 Diverse Fôring og stell Gris og juletrær i Hjelmeland 9 Fôrtilsettingsstoffer skal godkjennes av EU 4 Helse Hva med smittebeskyttelsen? [styremedlemmets sak] 4 PRRS påvist i Sverige 12 Nytt studiehefte om forebyggende helsearbeid 12 PMWS hverdag for svenske svineprodusenter 13 Fakta om PMWS 16 Må ikke skade avlsframgangen 16 Følger situasjonen nøye 17 Dårlige tenner en skjult avlivningsårsak 18 10 år uten hoste, leddbetennelse eller diaré 20 Nye koster etter nesten 10 år 23 Kjemperesultater 24 Det startet i Østerdalen 25 Hvorfor SPF? 25 Kjøttindustri Opheim overtar etter Krogvig 31 Leder Marked Maten må bli dyrere [leder] 3 Når helsestatusen ryker [leder] 3 Svinekjøttsalget har tatt av 30 Rekordhøye slaktevekter 30 Næringspolitikk Utdanning og kompetanse Vår visjon skaper klarhet i roller! [direktøren direkte] 8 30 fagforedrag på Gris i 2007 36 Økonomi, data og driftsledelse Hyggelig å være svineprodusent igjen [grisebørsen] 28 EDB-grisen mot år 2000 39 Bruk tastaturet mer effektivt [in-grisaktuelt] 40 Danskene blir stadig flinkere 40 Øke tilslutningen til In-Gris web 41 Forsidefoto: Kromosomsett. Elektronmikroskopisk bilde av et komplett sett med kromosomer fra storfe. Den røde prikken er det mannlige Y-kromosomet, som har blitt farget med en DNA-probe. [Foto: Dr. Ian Cumming, Ovasort Ltd.] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: 62 51 01 00 Telefaks: 62 51 01 01 e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: 69 89 42 43 e-post: er-mys@online.no Abonnement: Wenche Martinsen Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: 99 51 87 60 Telefaks: 62 53 26 56 e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 10 Pris: kr 480, for medlemmer kr 580, for ikke-medlemmer kr 290, for studenter/elever Postgirokonto: 0806 54 00759 Bankgirokonto: 2050 06 15002 Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss! Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Administrerende direktør Rolf Ole Tomter / 90 79 46 49 Organisasjonssjef Asbjørn Schjerve 62 58 25 58 / 91 12 55 93 Informasjonssjef Wenche Helseth 62 35 54 57 / 95 08 25 42 Spesialveterinær Peer Ola Hofmo 62 52 35 85 / 91 74 88 33 Ansv. redaktør Tore Mælumsæter 62 53 53 00 / 90 64 85 63 In-Griskonsulent Solveig Kongsrud 32 78 62 60 / 97 70 76 18 In-Griskonsulent Dyre Johan Haug 62 58 21 49 / 97 75 17 25 Fag- og seminsjef Målfrid Narum 62 58 04 33 / 90 91 45 66 Vakttelefon distribusjon: 90 85 21 20 Betjent: man fre 0800 1600(1530) lør søn 0800 1200
l e d e r Maten må bli dyrere Det er mye å glede seg over om dagen. Aldri før har nordmenn spist så mye kjøtt som nå. Så mye spiser vi at svineprodusentene ikke greier å holde tritt med etterspørselen. Bare rekordstor import hindrer uro langs ferskvarediskene og i avisspaltene. Også i nabolandet Danmark ser vi at svinekjøttproduksjonen går ned i øyeblikket. Men her har ikke økonomien blitt lettere for produsentene. Sterkt voksende fôrpriser har skapt en situasjon som gjør at store plantedyrkere med slaktegris, og dem er det mange av i Danmark, ikke lenger gidder å fôre fram grisen. De ser seg bedre tjent med å selge korn og jordbruksprodukter til priser som en bare kunne drømme om for kort tid siden. Det samme skjer i Nord-Tyskland, som langt på vei er hjemmemarked også for danske svinebønder. Smågrisprodusenter og 9-30 kilos produsenter blir sittende med skjegget i postkassa. Det er ikke på langt nær nok kjøpere til alle de danske smågrisene, verken i Danmark eller i nabolandet Tyskland. «Det vi opplever er muligens starten på en dypere og mer langvarig trend» Det vi opplever er muligens starten på en dypere og mer langvarig trend. Økende levestandard i Russland og Kina skaper større etterspørsel etter kjøtt. Dette virker prisdrivende på viktige innsatsfaktorer som fôr. Økende interesse for biobrensel virker i samme retning. Når vi på toppen av det hele får vann- og avlingsskader i store jordbruksområder, så skjer det noe i råvaremarkedet. Dyrket jord får større økonomisk verdi. Råvareprisene på mat øker, og Orklas største aksjonær ser signalene og varsler høyere matpriser i flere år framover. Han er ikke alene om å se dette. Etter vårt syn må dette også få følger også for nordmenns holdning til nasjonal matproduksjon. Vi har ikke råd til å ødelegge mer av de skrøpelig små jordressursene vi har. Når helsestatusen ryker God svinehelse kan ikke tas for gitt. I Norge har vi i mange år kunnet glede oss over frihet fra mange alvorlige og kostbare produksjonssykdommer, sykdommer som rir dyr og produsenter som et mareritt i mange andre land. Fortsatt er vi heldig stilt når det gjelder dette. Men hvor lenge er norsk svineproduksjon i paradis? Det er all grunn til å stille spørsmålet. I dette nummeret av Svin bruker vi derfor svært mye plass på helsestoff. Vi forteller blant annet historien om hvordan spesielt friske griser (SPF) slo rot i Norge, og hvilket potensiale denne produksjonen har. Men kanskje like viktig akkurat nå er det å vende blikket mot våre gode naboer i øst. PMWS har med ett blitt en del av svensk svineproduksjons hverdag. I dag har mer enn 120 svenske besetninger sykdommen, men det er altså ikke mer enn tre år siden den slo rot i nabolandet. Også den svært smittsomme virussykdommen PRRS er nå påvist for første gang i Sverige. Tidligere har vi vært forskånet for PRRS både i Finland, Sverige, Norge og Island. Vinterens studiehefte til norske svineprodusenter handler om forebyggende helsearbeid. svin 6/2007 3
d i v e r s e Fôrtilsettingsstoffer skal godkjennes av EU Det tar tid å få tilsettingsstoffer i fôret godkjent. Og sommeren 2010 er siste frist for å innsende dokumentasjon av de tusenvis av stoffer som skal godkjennes. Det kan holde hardt for mange. Det er European Food Safety Authority (EFSA) som skal risikovurdere de enkelte tilsettingsstoffene av hensyn til sunnhet og miljø. Deretter skal EU-kommisjonen godkjenne dem. Meningen er at godkjennelsene skal revurderes og godkjennes hvert tiende år. I 2004 ble det notifisert hele 11 000 tilsettingsstoffer i EU, skriver det danske nyhetsbrevet Grovvare-nyt. Dette var første ledd i en prosess som har som mål å få samtlige tilsettingsstoffer vurdert og godkjent av EU senest i 2012. Men færre enn 100 av disse er hittil godkjent i EU. Og sommeren 2010 er siste frist for å sende inn dokumentasjon av de tusener av stoffer som skal godkjennes. Og det tar som regel to til to og et halvt år å få utarbeidet nødvendig dokumentasjon for et enkelt stoff. Og tilsettingsstoffet blir altså ulovlig, hvis dokumentasjonen ikke er registrert i EU i november 2010. TAR TID: Det tar som regel nærmere to og et halvt år å få utarbeidet nødvendig dokumentasjon for et fôrtilsetningsstoff. Og det finnes mange av dem, nærmere 11 000 bare i EU. [Foto: TM] Danish Crown er verdens nest største Det franske Institut du Porc har nylig offentliggjort en liste over verdens største svineslakterier målt i antall slaktete griser. Danske Landbrugsavisen konstaterer at lista er godt nytt for Danish Crown, som har fått en andreplass på lista. Bare Smithfield Foods, USA, er større. At et slakteri fra et lite land, attpåtil det eneste bondeeide slakteriet, kan blande seg med store børsnoterte selskaper vekker stolthet hos danskene. styremedlemmets sak Hva med smittebeskyttelsen? Anders Østby styremedlem norsvin Dette må vel være utfordringen og tankekorset for oss svineprodusenter etter de alvorlige sykdomsutbruddene i Sverige og England i sommer. I Sverige ble det i begynnelsen av juli påvist virussykdommen PRRS i åtte besetninger. PRRS finnes i de fleste land, men ikke i Sverige, Finland, Island og Norge. Fram til nå Heldigvis tok svenske myndigheter tak i situasjonen raskt, slik at alle besetningene er slaktet ut allerede. Vi får håpe det stopper der! Det andre utbruddet, som vi er midt oppe i nå om dagen, er munn og klovsyke i England. En alvorligere sykdom, som også får store konsekvenser for oss som mennesker. Mediedekningen bærer preg av det. I begge tilfellene tyder undersøkelsene så langt på at smitten har kommet som følge av dårlig smittebeskyttelse: I Sverige tror man smitten er kommet inn i besetningene via lastebiler som kjører purkene til Tyskland for slakt. I England ser det ut til smitten er et resultat av dårlige hygienerutiner ved et laboratorium. Et laboratorium som til alt overmål lager vaksine mot munn og klovsyke! Norge er på mange måter i en særstilling i verden med sin helsestatus. Dette er viktig, ja, livsviktig, for Norsvin og satsningen Norsvin og Norsvin International har gjort de siste årene. Men la oss snu litt på det. God helse er ikke bare viktig for Norsvin og satsningen som gjøres fra Hamar. God helse har betydning for den enkelte av oss og vår egen lommebok. De fleste av oss har gjennom flere år vært med på saneringene som har gått gjennom hele avlssystemet for å fjerne «unødige produksjonssykdommer», som skabb og mykoplasma. La oss ta sykdomsutbruddene i sommer som et varsko, og ta en gjennomgang av smittebeskyttelsen i vår egen besetning. Vi vet at sykdommer oftest smittes via kontakt mellom dyr og sæd, men de nevnte sykdomsutbrudd har vist at både transportmidler og mennesker kan være smittebærere. La oss slå ring om den gode helsa vår, og se til at smittebeskyttelsen er optimal! 4 svin 5/2007
svin 6/2007 5
a v l O G S e m i n Ny teknikk for kjønnssortering av Ny teknologi fra Ovasort kan gjøre det mulig å produsere kjønnssortert sæd i stor skala fra mange dyrearter mer kostnadseffektivt enn før. Norsvin er med, og får tilgang til teknologien om den blir suksessfull. Peer Ola Hofmo Overveterinær, Norsvin I husdyrproduksjonen er det av ulike årsaker ønske om å produsere dyr med av et spesielt kjønn. Kjønnssortert storfesæd har vært kommersielt tilgjengelig i over fem år. Den metoden er imidlertid kostbar og tidkrevende, og kan ikke brukes på rånesæd. Takket være ny teknologi som er under utvikling av Ovasort kan det være mulig å produsere kjønnssortert sæd fra mange dyrearter mye mer kostnadseffektivt i storskalaproduksjon. Norsvin er med og finansierer dette arbeidet, og får derfor tilgang til teknologien om prosjektet lykkes. Ovasort Ltd, et lite bioteknologifirma som er lokalisert ved Cardiff universitetssykehus i Wales, er i ferd med å utvikle en ny og billig metode for å kjønnssortere sædceller basert på forskjeller i sædcellenes overflateproteiner i stedet for forskjeller i sædcellenes kromosominnhold. I Europa (som i Norge) blir de fleste purkene inseminert. Kjønnssortert sæd gjør det mulig å produsere en større andel enten hanngriser eller hunngriser. I denne sammenhengen er målet å minske andelen hanngriser for å redusere problemet med rånesmak på svinekjøtt. Kastrering av hanngriser er omstridt, og det er ventet større fokus på denne problematikken også i mange andre europeiske land. En løsning for å påvirke kjønnsfordelingen er å sortere sædcellene ved hjelp av et flow-cytometer og cellesorterer. Dette er en meget kostbar metode, og kan ikke benyttes på rånesæd fordi sorteringen går for sakte. Med dagens teknologi vil det ta ca ett døgn å produsere én sæddose, noe som gjør det umulig å bruke metoden under praktiske forhold. Ny teknikk Sædceller som inneholder X-kromosomet gir hunngriser, mens sædceller som inneholder Y-kromosomet gir hanngriser. Ovasort har oppdaget at det er visse proteiner som kun er tilstede på sædceller som inneholder X-kromosomet. Ovasorts arbeid, som bygger på en patent utviklet av en av Ovasorts eiere, baserer seg på prinsippet om at ved å tilsette antistoffer (molekyler som binder proteiner) til usortert sæd, vil de sædcellene som har det spesielle proteinet på overflaten klumpe seg sammen (agglutinere). Deretter kan man filtrere sæden, og de sædcellene som inneholder X-kromosomet vil ligge igjen på filteret. De sædcellene som ikke har agglutinert (og som inneholder Y-kromosomet) vil passere filteret. Dersom man ønsker sædceller som inneholder X- kromosomet kan man oppløse de agglutinerte sædcellene igjen. På denne måten kan man lage kjønnssortert sæd med en økt andel sædceller som inneholder enten X- eller Y-kromosomet. Ovasorts metode er atskillig billigere enn å sortere med flow-cytometer, fordi man ikke behøver å sortere hver enkelt celle. Verdensomfattende lisens Dansk Svineproduksjon (tidl. Danske Slagterier) har fått rettighetene til å benytte Ovasorts teknologi på verdensbasis for kjønnssortering av rånesæd. Denne lisensen kan igjen oppdeles i underlisenser for eksempel til ulike avlsselskaper. På den måten kan svineprodusenter kjøpe kjønnssortert sæd som er basert på Ovasorts teknologi fra råner også tilhørende andre avlsselskaper. ER MED: Norsvin har vært med på å delfinansiere deler av prosjektet, og kan dermed ta teknologien i bruk hvis den gir resultater i tråd med forventningene. Bildet er fra Norsvins eget laboratorium. [Foto: TM] 6 svin 6/2007
a v l O G S e m i n sædceller HAN: Mikroskopisk bilde av sædceller fra storfe. Sædcellene som har en fluoriserende rødfarge har blitt farget med en DNA-probe som identifiserer Y-kromosomet. Disse sædcellene inneholder Y-kromosomet og vil derfor produsere hannlig avkom. [Foto: Dr. Ian Cumming, Ovasort Ltd] Norsvin er med På våren 2006 ble Norsvin kontaktet av Dansk Svineproduksjon med spørsmål om å delta i dette prosjektet. Konseptet og teknologien var såpass interessant at Norsvin sa ja umiddelbart. Noe av grunnen til det er samarbeidet mellom Ovasort og avdeling for medisinsk biokjemi og immunologi ved Universitetet i Cardiff. Denne avdelingen ligger langt framme i forskningen på området proteomikk (læren om proteiner) og bioinformatikk, og har meget sofistikert utstyr blant annet for å kunne identifisere og sekvensere proteiner. Prosjektet ble startet sommeren 2006, og Norsvin har vært med å delfinansiere den delen av prosjektet som går på å identifisere overflateproteiner som kan skille sædceller som inneholder X- kromosomet fra sædceller som inneholder Y-kromosomet. Som gjenytelse har Norsvin tilgang til bruk av teknologien og et eventuelt ferdig produkt på sitt avlsmateriale uten å behøve å betale royalty. Dersom prosjektet lykkes er det planlagt et feltforsøk med kjønnssortert sæd allerede i løpet av høsten 2008. For Norsvin er dette et meget spennende prosjekt, sett i lys av kastreringsforbudet fra 1/1-2009, som Stortinget vedtok i 2002. Norsvin har søkt Norges Forskningsråd og Fondsmidler over jordbruksavtalen (Hanngrisprosjektet) om støtte til dette prosjektet. Spesielt går det på implementering av metoden, utviklingskostnader og utgifter forbundet med verifisering (feltforsøk). I alt har Norsvin fått bevilget 1,675 millioner kroner til prosjektet. Ovasort Ltd: Produkt: Teknologi for kjønnssortering av sædceller. Bruksområde: Primært svine- og storfeavl, men også andre husdyrarter. Det er også et potensiale innen eksotiske dyr og ville dyr i fangenskap (dyreparker og lignende). Artikkelen er basert på en artikkel i bladet «Advances, The Journal for Science, Engineering and Technology in Wales», utgitt våren 2007. svin 6/2007 7
n æ r i n g s p o l i t i k k direk tøren direkte Rolf Ole Tomter adm. direktør norsvin Vår visjon skaper klarhet i roller! Norsvin har en fantastisk visjon for sin virksomhet! «Norsvin skal være et ledende avls- og seminselskap», står det nemlig under «Visjon» aller fremst i strategiplanen vår. En bedrifts visjon skal være av en slik utforming at den: karakteriserer bedriftens kjernevirksomhet er direkte eller indirekte styrende for alle store og små beslutninger i bedriften inspirerer i det daglige skaper et løft i organisasjonen gir en rett og slett noe å strekke seg etter! Det ligger i ordets sanne betydning at en visjon må ha noe visjonært over seg noe som er nesten uoppnåelig men bare nesten for hva er vitsen med å leie inn en «hare» til titalls tusen kroner i Bislett Games som skal sprinte av gårde foran feltet på 1500 meter i sine ca 900 meter i håp om å inspirere de beste i feltet til å sette ny verdensrekord hvis haren springer så rakst av gårde at den kun blir til frustrasjon og oppgitthet i feltet for øvrig? Nei, en visjon etter denne metaforen må også kunne balansere mellom det visjonære og det realistiske og oppnåelige! Det er nettopp derfor jeg innleder med å si at Norsvin har en fantastisk visjon! Den sier at vi skal være helt i verdenstoppen samtidig som våre prestasjoner og våre resultater på norsk gris innen avl, semin og helse sier at vi sakte men sikkert i realiteten når vår visjon. Den er den perfekte «hare» for «Norsvinfeltet». Men trenger organsiasjonen vår en visjon da tro? Vi har jo vedtektene og der står det jo klinkende klart at formålet med virksomheten er å sikre økonomien til norske svineprodusenter! Men kikker vi på formålsparagrafen i Nortura, står det jo også der at de skal drive på en slik måte at de sikrer best mulig økonomi for alle sine kjøttprodusenter hvorav svineprodusentene utgjør en viktig gruppe. Og kikker man på Bondelagets og Småbrukarlagets formålsparagrafer står det ikke overraskende der også at de skal jobbe for å sikre god økonomi for alle bøndene hvorav igjen svineprodusentene utgjør en viktig gruppe. Ja i dette totalbildet understrekes viktigheten av at Norsvin har en egen visjon med utspring i vår gode formålsparagraf som på mange måter setter fokus på nettopp Norsvin s hovedoppgave nemlig drive målrettet avlsarbeid, seminvirksomhet av høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid! Dette betyr på mange måter at vår visjon avklarer samhandlingen mellom alle aktørene i det landbrukspolitiske landskap; spissformulert skal Norsvin drive med avl, semin og helse, mens Nortura skal ha som viktigste oppgave i tillegg til sin forretingsmessige, å forvalte bondens kjøtt og kjøttpriser, mens faglagene skal være hovedansvarlig for de landbrukspolitiske rammebetingelser! Men dette betyr IKKE at ikke Norsvin, som svineprodusenternes eneste samlende organsiasjon ikke skal engasjere seg ift rammebetingelser og sin rettmessige plass i det norske landbruket! Mitt poeng er bare at vi skal være tydelige på hvem som har hovedansvar for hva! Etter hvert som Nortura favner om stadig flere grupper av kjøttprodusenter og etter hvert som svineprodusentene i antall representerer en stadig mindre andel av faglagenes medlemmer, er sannsynligheten for at Norsvins s medlemmer ønsker å bruke Norsvin og vårt organisasjonsapparat som tydelig talerør i den landbrukspolitiske debatten, stadig økende. Derfor er det viktig med klarhet i forhold til rollefordeling, og at det legges opp til involvering og gode prosesser for å unngå at landbruket fremstår som en gruppe uten samhold og med sprikende budskap! Denne rolleavklaringen vil Norsvin bidra til gjennom høstens planlagte strategiplanrevisjon. Her vil vi i tillegg til å engasjere våre medlemmer og tillitsvalgte, også invitere våre samarbeidspartnere til å bidra til å skape en tydelighet i forhold til rollefordeling. Dette innbeærer blant annet at faglagene, KLF og Nortura, som innledere, vil bli invitert til å delta på høstens strategisamling til inspirasjon og råd for vårt styre. Jeg startet med å si at Norsvin har en fantastisk visjon! Den er inspirerende og avklarer roller. Vår visjon som setter fokus på avlsarbeidet og internasjonal satsning må kontinuerlig avsjekkes mot formålet som er å bedre svineprodusentens økonomi! I dette ligger det en forutseting om at vår internasjonale satsning på eksport av gener skal bidra positivt til Norsvins økonomi. Dette gjør den så langt svært så hyggelig. I tillegg ligger det en utfordring i å synliggjøre overfor våre medlemmer den økonomiske verdien av vår årlige avlsfremgang. Vi putter per i dag mange kroner inn i vårt avlsarbeid men dette til en svært så hyggelig avlsrentabilitet noe som i liten grad kommer fram i dagen, og som medlemmene i for liten grad føler direkte på kroppen. Vårt arbeid fremover vil derfor preges av at vi i sterkere grad vil kommunisere verdien av avlsarbeidet vår kjernevirksomhet. Slik vil alle svineprodusenter få et eierskap til avlsfremgangen. Dette vil igjen berede grunnen for alle norske svineprodusenter til å føle seg stolte over at vår norske gris faktisk ER i verdenstoppen og blir en stadig MER ettertraktet og lønnsom eksportartikkel ved siden av laks! Tenk på DET, dere! Rolf Ole Tomter 8 svin 6/2007
d i v e r s e Gris og juletrær i Hjelmeland Kristine og Mikael Hetland på Bratthetland i Hjelmeland satser friskt. På gården finnes både melk, gris, sau, juletrær og vedskog. Men grisen er viktigst. Erling Mysen Rogaland Vi er i Fister nord i Hjelmeland. I bakkene over Hetlandsfjorden dukket det i fjor opp et nytt grisehus. Det er ikke et helt vanlig grisehus, men grisehus med støpt dekke i taket og plass til sau eller ved i andre etasje. Første etasje rommer 12 FTS-binger samt slaktegrisavdeling. FTSbingene brukes i dag som fødebinger. I tillegg har Hetland fra før et åtte år gammelt grisehus for smågrisproduksjon med 10 sveitiske fødebinger der «smågrishjørnet» er i midten av fødebingen. Opplegget er 5,5 ukers puljedrift. Antall i pulja varierer noe, men i alt skal det produseres rundt 150 smågriskull der halvparten fôres fram. Det vil si grisehuset er bygd slik at en i perioder med lave smågrispriser kan redusere produksjonen og fôre fram alt selv. Nyfjøs for gris og sau Nyfjøset har snart vært i bruk et år. Grisehusdelen måler 32 x 14 meter, har betongelementer i veggene, kjørbart dekke i taket og overlåve. Vi betalte 750 kroner per kvadratmeter for veggelementene, opplyser Mikael. Det er rimelig, og langt under prisen som gjelder på Østlandet eller i Trøndelag. Hele bygget kostet ca. 2 millioner med overbygg. Da er ikke gjødselkum og egeninnsats medregnet. I enden av grisehuset er en egen uisolert avdeling til sau. Her går sauen som steller juletreskogen. I tillegg brukes andre etasje til resten av sauen, men ikke før i januar (sauen går kun inne fra januar fram til lamming). Bygging av grisehuset gjelder dermed ikke bare gris, men gir også større rom for satsing på sau. Fra sveitisk til FTS FTS-bingene har skrågrind og er romslige. To binger måler 8 x 2,50. Det er innredning og smågrishjørner fra Funki, tørrfôring og støpejernsrister i bingene. Takhøyden er tre meter. Ventilasjon skjer FJELLEDELGRAN: Mikael Hetland har plantet 200 daa juletrær siden 1996. via veggventiler. Lufta går også ut via vifter på veggen. Vi besøkte gården en varm sommerdag, likevel var det god luft i nyfjøset. Disse bingene holder seg reinere enn de sveitiske vi har, sier Kristine. Dessuten liker hun best å ha smågrishjørnet i hjørnet. Det er enklere ved kastrering og merking av grisen. I de sveitiske bingene kan det være et problem, da enkelte av mødrene passer veldig godt på ungene sine. Noen av sveitserbingene er derfor utstyrt med vanlig smågrishjørne. Ellers liker Kristine de sveitsiske bingene godt. Forts. neste side svin 6/2007 9
D i v e r s e Bratthetland 140 daa dyrka 200 daa beite 200 daa juletrær 600 daa annen utmark Fjellbeite til sauen Gris: ca. 70 purker Melk: Samdrift 270 tonn kvote Sau: 200 vinterfôra 42 x 14: Nyfjøset måler 42 x 14 meter. Da er 10 meter i ene enden uisolert fjøs til sau. SVEITSISK: Sveitsiske grisebinger funger bra, bortsett fra at kastrering er vanskelig, synes Kristine Hetland. [Fotos: EM] De gir mer aktive og gode mødre, mener Kristine. Men viktigst mener hun det er at purka har god plass i disse fødebingene. Vi hadde noen fikseringsbinger før 1999, men de likte jeg ikke særlig godt, sier Kristine. Hun har ikke registret noen forskjell på antall avvente per årspurke i de ulike bingene. I snitt ligger Hetland på drøyt 24 avvente pr år. Bruker sauehund til gris De to grisehusene på Hetland er ikke bygd sammen. Det er en ulempe med gris på to steder, men det var vanskelig å finne en løsning der vi bygde dette sammen, forklarer Kristine. Det er derfor en utfordring når gris må flyttes mellom husene. Men Hetland har en border collie som tar seg av jobben. For i tillegg til grisen har Hetland 200 vinterfôra sauer. De aller fleste er av typen spælsau eller pelssau, men det er også noen engelskmenn ved navn suffolk og scotshire. Dette er spesialraser som vi har for å beite og rydde i feltene med juletrær, forklarer Mikael, og viser oss veien opp i juletreskogen. Juletrær gir spredearaeal Siden 1996 har Mikael plantet fjelledelgran og vanlig edelgran. Kommende vinter blir første store salgsesong der flere tusen trær skal selges. Vi har vært heldige med satsingen. Det er i øyeblikket mangel på juletrær og markedet er veldig bra. Denne selger jeg for 500 kroner i Stavanger, smiler Mikael og viser fram ei flott fjelledelgran. I desember kan du møte Mikael eller andre representanter fra Hetlandfamilien på torget i Stavanger. Byen er en time med bil pluss en båttur unna. Likevel drar de dit for å selge juletrær hver dag. Men mye blir også solgt via oppkjøpere. Flere har allerede vært på Bratthetland. Gården har fått enda et bein å stå på med juletrær pluss noe pyntegrønt. Nest etter grisen tror jeg juletrærne vil bidra mest økonomisk av produksjonene vi har, sier Mikael. Men det er fryktelig mye arbeid og lange kvelder med klipping og stell av trærne før de er verdt 500 kroner på torvet i Stavanger. Lang 10 svin 6/2007
d i v e r s e Kutter CO2-utslipp med 850 tonn Norturas slakterianlegg på Rudshøgda i Ringsaker tar miljø- og kostnadsgrep. Ny varmepumpeteknologi effektiviserer energibruken, og reduserer CO 2 -utslippet med over 850 tonn. NYTTIG 2. ETASJE: Bratthetland og nyfjøset sett fra oversiden. Andre etasje i nyfjøset er vedlager fram til jul, og sauefjøs fra januar fram til beiteslipp. tid tar det også å få dem store nok for salg. Gården i Fister har i generasjoner livnært seg på ku og sau. Nå kommer disse produksjonene i annen rekke. Men ku og sau er fortsatt med og gir veldig stabile og sikre inntekter, forklarer Mikael. Det vil svinge mer med gris og juletrær. Et ekstra pluss med juletrær er dessuten at det øker spredearealet på gården. I nyplantinger med juletrær er husdyrgjødsel veldig bra. Vi kan bruke opp til tre tonn per dekar de første tre årene, forklarer Mikael. Samdrift, polakker og sydentur Mjølkeproduksjonen på gården er organisert som samdrift mellom tre naboer, der Mikael pluss en av de andre deltar veldig aktivt. Dette foregår slik at Mikael har tre uker arbeid som melkebonde etterfulgt av tre uker fri. Når han har fri går veldig mye av tida til å klippe/stelle juletrær. Sauen steller seg i stor grad selv, i all fall sommerstid, men det blir travelt i lamminga. Og i grisehuset kan det være travelt hele året. Men her er det først og fremst Kristine som følger med. Når har dere ferie? spør vi. Kristine og Mikael ser på hverandre og smiler. Vi har et fint vann nedenfor her. Det er ferie å ta en tur dit. Men i morgen drar jeg til Praha på helgetur med noen venninner, ler Kristine. Første uka i januar skal hele familien ta fri og dra til syden, sier Mikael. Han tror de trenger det etter å ha solgt juletrær en måned. Men selv på Bratthetland har ikke døgnet mer enn 24 timer og Mikael og Kristine rår ikke med all jobben alene. Vi har som regel to arbeidere fra Polen til å hjelpe oss. Det vil si vi har fire-fem faste som kommer hit på omgang, forklarer Mikael. En av dem har vært på gården i mange år nå, men kommer igjen og igjen. GROVE PELLETS: Hetland bruker drektighet appetitt til gjeldpurkene. Energiinnsparingen tilsvarer også forbruket til 170 eneboliger i et helt år. 7. juni ble den nye teknologien tatt i bruk. Hybrid Energi AS og Institutt for Energiteknikk på Kjeller har brukt over 10 år på å utvikle varmepumpe-teknologien, og er foreløpig eneste leverandør på verdensbasis. Anlegget vil spare cirka 3,4 GWh årlig på energi- gjenvinningsystemet. Det er helt nødvendig å satse på mer miljøvennlig teknologi for å bli en konkurransedyktig bedrift i framtida, sier teknisk sjef ved Nortura Rudshøgda, Ola Dahl. Prosjektet på Nortura Rudshøgda koster 4,7 mill kroner inkludert egeninnsats ved bedriften. Besparelsene i energiutgifter gjør at vi regner med å ha dekket inn investeringsutgiftene i løpet av to år, uttaler Dahl. Spillvarme gjenvinnes En standard varmepumpe er godt egnet til å levere varme til bygningsoppvarming, men er ikke egnet til å levere varme opp mot 100 C, som industrien vanligvis trenger. Det hybride varmepumpesystemet benytter det naturlige arbeidsmediet vann og ammoniakk. Spillvarme fra kjøle- og fryseanleggene blir gjenvunnet, og benyttes til å varme vann til 80 90 C. I den varme årstiden har anlegget på Rudshøgda betydelige mengder spillvarme av 45 50 C. Varmepumpa og en stor akkumulatortank på 200 000 liter gjør at bedriften kan utnytte spillenergi produsert gjennom hele døgnet til å skaffe rimelig energi til varmtvann i produksjonstiden. KLF på flyttefot Kjøttbransjens Landsforbund har flyttet på seg. Fra sitt tidligere kontor på Fyrstikktorget på Helsfyr i Oslo, har organisasjonen nå flyttet ned til sentrum av byen, nærmere bestemt til Fred Olsensgt. 5, vis a vis Oslo Børs. Dette betyr at Kjøtt- og Fjørfebransjens servicekontor, ScanPig og KLF Media også har flyttet dit. svin 6/2007 11
h e l s e PRRS påvist i Sverige For første gang er virussjukdommen PRRS (porcine reproductive and respiratory syndrome) påvist i Sverige. PRRS er en svært smittsom sjukdom hos gris som kan gi store produksjonstap. Vanlige symptomer er reproduksjonsforstyrrelser og økt dødelighet, først og fremst hos smågriser, samt luftveissjukdommer hos smågris og slaktegris. Sjukdommen spres lett med direktekontakt mellom griser eller indirekte via mennesker, transportbiler eller redskap. Viruset kan også spres via luft. Åtte besetninger slaktet Per 8. august var PRRS diagnostisert i åtte svenske besetninger. Alle, så nær som én, lå i Skåne. Det første tilfellet ble bekreftet 6. juli. Det hittil siste tilfellet ble bekreftet den 17. juli. Alle besetningene er slaktet ned, og ingen av dem var avlsbesetninger. I begynnelsen av august var til sammen er mer enn 300 gårder undersøkt. Smittekilder er ennå ikke identifisert. Både ScanPig og Norsvin stanset ytterligere import av sæd fra Sverige da meldingen kom. Begge importbesetningene tar nå sæd fra Norsvinsenteret. Ikke import PRRS er utbredt i det meste av Europa inkludert Danmark og i verden for øvrig, men har aldri tidligere vært påvist i Sverige, Norge, Finland eller Island. Norsvin følger situasjonen i Sverige tett. Det er ikke planlagt import av yorkshire- eller hampshiresæd fra Sverige til ALVORLIG: PRRS er en svært smittsom grisesjukdom som kan gi store tap. Økt dødelighet hos smågriser er ett av problemene. Denne krabaten er imidlertid frisk og fri for PRRS-virus. [Foto: TM] Norge de nærmeste ukene. Hampshireog yorkshireråner på Norsvins seminstasjon, som er oppformert via sæd fra Sverige, er testet to ganger for PRRS og har vært 18 uker i karantene før inntak på seminstasjonen. Bruksbesetninger Virussjukdommen ble påvist i Sverige i forbindelse med rutinemessig prøvetaking som del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for svinesjukdommer. Sjukdommen ble først påvist i en besetning med kombinertproduksjon i Skåne. Det ble iverksatt prøvetaking i åtte store nabobesetninger som følge av påvisningen, og det har vist seg at en av disse besetningene også er rammet. Begge besetningene som er rammet er bruksbesetninger. Det er satt i gang et omfattende utredningsarbeid i Sverige med prøvetaking i flere besetninger, samt blodprøver av griser til slakt for å undersøke om smitten kan finnes i flere svinebesetninger. For mer informasjon om situasjonen i Sverige, se www.sva.se eller www.svdhv.org Norsvin oppfordrer alle til å utvise forsiktighet med kontakt med dyr generelt og svinebesetninger spesielt ved feriebesøk i utlandet. Det samme gjelder ved besøk fra utlandet i Norge og ved egen hjemkomst fra utlandet. Nytt studiehefte om forebyggende helsearbeid Helsetjenesten for svin fyller 20 år i år (!). Det markeres blant annet ved at forebyggende helsearbeid blir tema for høstens studiehefte for svineprodusenter. Mona Gjestvang Helsetjenesten for svin Felles målrettet innsats i tjue år har ført til at den norske svinepopulasjonen har et eksepsjonelt lite antall smittsomme sjukdommer, noe som har sendt oss helt i verdenstoppen for svinehelse. Foruten å bidra til god økonomi for norske produsenter, har god helsestatus bidratt til å gjøre norsk gris attraktiv på det internasjonale markedet. Men man skal være varsom med å hvile for lenge på laurbærene. Med stadig større besetninger og mer intensiv drift, ser vi nå en økende forekomst av produksjonsrelaterte sjukdommer som tidligere var mindre fremtredende. I tillegg er sjukdomspresset på norskegrensa stadig økende, noe sjukdomsutbruddene i våre naboland de siste månedene er gode eksempler på. Derfor er forebyggende helsearbeid minst like aktuelt nå som i 1987! Studieheftet er utarbeidet i samarbeid mellom Helsetjenesten for svin og Norsvins fagavdeling, og både kjente og ukjente personer har bidratt. Det vil bestå av fire hovedkapitler: 1. infeksjonsmedisin Om de fleste typer smittestoffer, hvor de kommer fra, hvordan de spres og hvordan de oppformeres. Kapitlet vil også omtale antibiotika, hvordan det virker, hvorfor noen antibiotika bare virker på visse typer bakterier, hvordan antibiotikaresistens utvikles, og hvorfor dette er så farlig for både folk og dyr. 2. Smittebeskyttelse: Hindre spredning av smittestoffer. Om de ulike former for smittebeskyttelse (nasjonal, regional, lokal og intern), og hvorfor det er så viktig i forebyggende helsearbeid å overholde smittebeskyttelse, ikke minst å beskytte egen besetning mot innslep av smittestoff. 3. Hygiene: Hindre oppformering av smittestoff. Med gode rutiner for renhold og hygiene holdes smittestoffene i sjakk, og oppblomstring av sjukdommer forhindres. Store deler av kapitlet er skrevet av en erfaren dansk spesialist på om- 12 svin 6/2007
h e l s e MAGRE GRISERYGGER: At enkelte slaktegriser i kull som er rammet av PMWS har en svekket tilvekst, kan sees med det blotte øyet. Grisen nest lengst til høyre kommer ikke til å oppnå ei bra slaktevekt, tror Ulf Sturesson. PMWS hverdag for svenske svineprodusenter rådet, og vil inneholde mye nytt innenfor området vask, desinfeksjon og opptørking. 4. immunitet: Øke grisenes motstandskraft. Utgangspunktet er ungpurka, og betydningen av omgivelser, miljø og innsatsfaktorer for å bygge henne opp fra tidlig alder til å bli en godt voksen, solid, fruktbar og holdbar purke. I tillegg forklares prinsipper for vaksinasjon, sjukdommene man bør vaksinere mot, og hva som kan føre til at vaksinasjon ikke alltid virker. Studieheftet er planlagt å være klar for utsendelse omkring 15. oktober, og vil være beregnet på studiering uten lærer. Heftepris er kr 220,- og hefter bestilles hos Bygdefolkets studieforbund. Som å bli rammet av pesten. Slik beskriver svenskene oppstandelsen da de første bruksbesetningene ble rammet av PMWS i 2004. I dag har mer enn 120 besetninger i Sverige fått sykdommen. Tekst og foto: Berit Metlid, s verige Svenske svineprodusenter har respekt for PMWS, men de vet at den kan bekjempes, sier statsveterinær Per Wallgren ved det svenske Veterinærinstituttet. Slaktesvinprodusent Ulf Sturesson på Öland fikk konstatert PMWS i desember 2005. Halvannet år tidligere hadde han fullført utbyggingen av svineproduksjonen til dagens 2300 slaktegrisplasser. Optimismen var på topp hos den ølandske bonden, som driver intensiv planteproduksjon på 4000 dekar med korn og flere spesialproduksjoner. Grisen, som i dag omsetter for drøyt seks millioner kroner, startet han med i 1998 fordi han trengte gjødsla og fordi han mente det var en fin måte å foredle kornet på. Fordobla produksjonen Resultatene var det ikke noe å si på, konstaterer Sturesson mens han titter i gamle oversikter over produksjonsresultat på gårdskontoret. Med en tilvekst på over 900 gram per dag og en dødelighet på Forts. neste side UTBYGGING PÅ IS: Lysten til å bygge ut videre er dempet etter at vi ble rammet av PMWS, sier Ulf Sturesson, slaktegrisprodusent med 2300 slaktegrisplasser på Öland. svin 6/2007 13
h e l s e SPYTTER I NEVENE: De besetningene som får PMWS er store, intensive og det er dyktige produsenten som har noe de gjør feil, sier statsveterinær og professor i svinesykdommer, Per Wallgren. [Foto: My Laurell] 0,5 prosent lå han i tetskiktet i svensk svinekjøttproduksjon. Derfor bestemte han seg for å fordoble produksjonen i 2004. Utvidelsen førte til at han også kunne hente smågris hos én produsent i stedet for tre og dermed redusere smittepresset. De kjøpte til og med en egen traktortrukket, danskbygd, toetasjes trailer for transporten av smågrisene mellom de to gårdene. Så gikk det noen måneder, griser begynte å skrante og mange fikk lungebetennelse. Dødeligheten økte og Ulf Sturesson begynte å ane uråd. Etter ytterligere noen måneder, på tampen av 2005, konkluderte obduksjoner med at PMWS i grisehuset var et faktum. I dag pendler dødeligheten mellom to og seks prosent. Den verst måneden døde 6,4 prosent av grisene. Det var i desember i fjor, forteller Ulf Sturesson oppgitt. Kan bekjempes Men ifølge Per Wallgren, professor i grisesykdommer, og statsveterinær ved Statens Veterinärmedicinska Anstalt (SVA), er du ikke dømt for evig om du har fått PMWS. Sykdommen kan bekjempes og den kan forsvinne. For de første besetningene som fikk sykdommen var det ikke moro. Det var som å bli rammet av pesten, forteller Wallgren. Dette var i starten av 2004. Siden har situasjonen, slik Wallgren uttrykker det, normalisert seg. Folk har fått et naturlig forhold til sykdommen. Av Sveriges 123 ETTER AVVENNING: Smågrisene hos Kent Nilsson ved Annelövsgrisen i Skåne blir rammet av PMWS først noen uker etter avvenning. Når grisene er ti til elleve uker gamle begynner de å skrante. besetninger med PMWS har 30 besetninger blitt friskmeldte. Tidligere førte utbrudd av PMWS til uro og katastrofelignende tilstander. I dag sier de som får sykdommen «ok, nå har vi også fått den», de spytter i nevene og setter i gang tiltak for å forbedre produksjonen. Den store skrekken er ikke der lenger, sier han. Store gårder overrepresentert Ifølge Per Wallgren er sykdomsutbruddene tydelig knyttet til størrelsen på besetningen. I besetninger som har mer enn 100 purker har 13 prosent fått PMWS. I besetninger som har mindre enn 50 purker er sykdomsutbruddene på to promille. Han forteller at alle besetninger som er rammet har ett eller annet form for problem med den daglige drifta, enten det er andre sykdommer som luftveis- eller diarésykdommer, de har managementproblemer, har for dårlige lokaler eller er i en utbyggingsfase. Dette er gode, men svært intensive besetninger, påpeker han. Stor i Skåne Nøyaktig to år etter at Kent Nilsson og Bengt Hellerström kjøpte den konkursrammede gården Videlund i Skåne i mars 2004, fikk de konstatert PMWS. Griser ble syke, veterinær ble koblet inn, griser ble obdusert og sykdommen konstatert. Vi hørte jo at flere og flere fikk det, så vi var vel nesten innstilt på at vi også skulle få det, sier Nilsson avslappet. Han forteller at grisene begynte å skrante fem til seks uker etter avvenning. Sykdommen førte til at dødeligheten, som tidligere lå på halvannen til to prosent, steg til fire og fem prosent. Tilveksten ble også svekket, men noen tall på det har ikke Nilsson å by på. Vi har gamle og dårlige tilvekstfjøs så tilveksten er ikke særlig høy uansett, sier han. Da de overtok gården og innlemmet den i Annelövsgrisen, som de to kom- 14 svin 6/2007
h e l s e panjongene har drevet siden 2002, tømte de noen av bygningene og bomma igjen. Bygningene var for gamle og umoderne. Det opprinnelige purketallet på 1 300 ble redusert til dagens 950. Kent Nilsson forteller at om sommeren går det bedre i tilvekstavdelingene, grisene har det varmt og trives bedre. Men når det blir høst og vinter igjen, blir problemet større, påpeker han. En tredjedel av de 22 000 slaktegrisene som fødes på gården fôrer de opp selv, resten selges til en annen gård. Noen problemer med PMWS i slaktesvinproduksjonen har de imidlertid ikke hatt. Med sine 950 purker og en årlig omsetning på drøyt 15 millioner kroner er Annelövsgrisen en av Sveriges største svineproduksjonsbesetninger. Kent Nilsson synes det er logisk at det mest er store besetningene som rammes mest av PMWS. Der er det jo mer mennesker som rører seg og mer transporter, påpeker Nilsson, som ikke har noen teori om hvor smitten kommer fra. Uklar smittevei For smitteveiene i Sverige så vel som andre land er uklare. Hvorfor PMWS kom og hvordan den sprer seg er fortsatt i det blå. De første utbruddene kom i nettopp Skåne og fortsatt ligger nesten femti prosent av alle PMWS-rammede besetninger i Skåne. Siden har PMWS spredd seg nordover til Mälardalen, Värmland og Västerbotten. Wallgren påpeker at Sverige ikke er så hardt rammet av følgene av PMWS som andre land, ettersom Sverige har en høy helsestatus. I dag har svenskene full fokus på bekjempning. Wallgren sier at det handler om å forebygge. Rette feil i produksjonen enten det er å få orden på management eller se til å bli kvitt andre sykdommer. Der de har kommet til rette med dyreflyt og sykdommer, har de også kommet til rette med PMWS, sier Wallgren. Han forteller at sykdomskampen over tid har endret karakter fra fokus bare på smågrisproduksjonen til også å følge opp tilvekst og dødelighet hos slaktegrisene. Viktige tiltak er å ikke flytte griser bakover i systemet, og se til at de minste grisene i kullene får vokse seg til før gruppene blir levert rundt 25 kilo tunge til slaktesvinprodusenten. Strikte rutiner skal følges konsekvent, og besetninger med korte omløp får rådet å øke omløpstidene for å sikre at det er nok tid til vask og desinfeksjon mellom puljene. Besetninger med korte omløp er overrepresentert blant besetningene med PMWS. Bygge ut eller ikke? På Öland kjemper Ulf Sturesson på Öland mot effekten av viruset hver eneste dag. Tidligere forsøkte han alltid å øke fôrtildelingen når troene sto tomme. I dag gjør han tvert imot. Han reduserer fôrtildelingen med én gang han ser det blir stående fôr i troene. Ved å ikke presse grisene så hardt og være ekstra nøye med rutinene i fjøset håper han på å dempe effekten av smitten og minimalisere antallet utbrudd. Han har lært seg å ikke flytte lette griser bakover til yngre grupper og blande kull. Han har også installert en fuktspreder som tar bort støv og forbedrer miljøet hos grisene, og som desinfiserer huset mellom innsetta. Ulf Sturesson innrømmer at lysten til å fortsette som slaktesvinprodusent ble dempet da produksjonen hans ble rammet av sykdommen. De tidligere planene om å bygge ut videre er foreløpig lagt på is. I Skåne planlegger duoen Nilsson og Hellerström et nytt tilvekstfjøs som skal være innflyttingsklart i løpet av neste år. Da setter de kroken på dørene på fjøsa fra 1977, som er trekkfulle og der alle varmekabler i gulvene ikke er helt inntakt. Et nytt fjøs skal gi bedre miljø for tilvekstgrisene slik at de kan holde seg friskere. Like vel sier Kent Nilsson han ikke tror de blir kvitt PMWS. forts. neste side BLI BEDRE: Den eneste måten å håndterte PMWS på er å hele tiden skape bedre forutsetninger for grisene, sier Kent Nilsson, deleier i en av Sveriges største svineproduksjonsbesetninger, Annlövsgrisen i Skåne. TÅKA LETTER: Ulf Sturesson har installert en fuktspreder som skal forbedre hygienen og skape et bedre miljø i grisehuset. svin 6/2007 15
h e l s e FAKTA om PMWS: POPPER OPP IGJEN: Bengt Hellertröm (øverst) og Kent Nilsson tror ikke at de blir kvitt PMWS hos sine 950 purker. Sykdommen kan forsvinne for så å poppe opp igjen. Den eneste måten å håndtere sykdommen på er å bli bedre og bedre, skape bedre forutsetninger for dyrene, sier han. Vi har hatt nysesyke og dysenteri tidligere, noe som ikke er uvanlig. Rett som det var ble det borte. Nå har vi PMWS. Noen besetninger har det, de blir fri det, men så poppet det opp igjen. Om tre år får vi sikkert noe annet og da kommer vi ikke til å synes at PMWS er noe å bekymre seg for, sier Kent Nilsson. Virussykdom: PMWS* er et syndrom eller et sjukdomskompleks forårsaket av flere samvirkende faktorer knyttet til grisens miljø og helsesituasjon. En forutsetning for at PMWS skal utvikles er forekomsten av et virus, Porcint Circovirus 2 (PCV2). Stort økonomisk tap: Syndromet ble første gang beskrevet i Canada i 1991 og har siden spredd seg over hele verden. PMWS er en produksjonssjukdom som kan gi store økonomiske tap i form av markert høyere dødelighet på avvent gris, mer problemer med andre sykdommer og lavere tilvelst. Ukjent «agens X»: Når syndromet slår til utløses det trolig av andre infeksjoner i besetningen eller faktorer som stresser grisene og svekker grisenes immunforsvar. Ekspertene spekulerer i om det kan finnes en spesifikk ennå ikke kjent infeksjon («agens X») som drar i gang syndromet. Antistoffer i Skandinavia: Den skandinaviske halvøya er i en særstilling når det gjelder PMWS. Antistoffer av PCV2 er imidlertid registrert i 80 til 100 prosent av besetningene i både Norge, Sverige og Finland siden starten av 1990-tallet. Norge og Finland: I Norge ble PMWS konstatert i to bruksbesetninger i 2003. Besetningene ble sanert. PMWS er ikke diagnostisert i Finland, men i 2006 ble det påvist PMWS i smågris som ble sendt fra Finland for oppfôring i Sverige. 123 svenske besetninger: I Sverige ble PMWS først påvist ved en teststasjon i 2003, deretter i en bruksbesetning i 2004. Innen utgangen av 2004 hadde PMWS spredd seg til 16 besetninger. Ett år etter var antallet 41 besetninger. Ved utgangen av 2006 var det konstatert PMWS i 123 besetninger i Sverige. I dag er 30 av de 123 besetningene friskmeldte. I Sverige er dødeligheten som en følge av PMWS lavere enn i andre land. Fram til i sommer kan det ha sammenheng med fraværet av virussjukdommen PRRS**. Land som også har PRRS har større problemer med PMWS. *) PMWS står for Postweaning Multisystemic Wasting Syndrome. **) PRRS står for Porcine Reproductive and Respiratory Syndrome og fører til problemer med luftveier og reproduksjon. Olav Eik-Nes: Må ikke skade avlsframgangen IKKE LAMME AVLEN: I Sverige må de leve med PMWS og prøve og håndtere dette samtidig som de ser til at det skjer en avlsutvikling. Vi må ikke få en langvarig lammelse av yorkshire-avlen, sier avls- og seminsjef Olav Eik-Nes i Norsvin. For oss er det viktig at PMWS-situasjonen i Sverige blir håndtert på en slik måte at avlssamarbeidet ikke blir skadelidende, sier Norsvins avls- og seminsjef, Olav Eik-Nes. Ifølge Eik-Nes er det fra norsk side aller viktigste at svenskene klarer å leve med sjukdommen samtidig som avlssamarbeidet går videre, og der det skjer en avlsframgang som gjør at Norsvin får et konkurransedyktig avlsmateriale. Det er også helt avgjørende at kontrollen av den importerte sæden til Norge fungerer. Synes du svensken håndterer PMWS på en god måte ut i fra vårt perspektiv? Ut i fra den kunnskapen som finnes i dag, der vi vet at det er vanskelig å reversere sykdommen, synes vi det, sier Eik-Nes. Da PMWS begynte å spre seg i svenske bruksbesetninger fra slutten av 2005 ble det satt i gang en helsefaglig risikovurdering av PMWS i Sverige i forhold til import av genetisk materiale til Norge. Utredningen konkluderte med at ved å ta en del forholdsregler var det mulig å videreføre avlsamarbeidet som tenkt, forteller Eik-Nes. Utbruddene av PMWS i Sverige førte til at importene av genetisk materiale fra Sverige ble ett år forsinket. Importen av Yorskshire- og Hampshire-semin startet i desember 2006. All sæd som blir tatt inn til Norge blir kontrollert for PCV2-viruset før det blir sendt til Norge. Sæden blir deretter fraktet til de to norske avlsbesetningene som skal ta imot sæden fra Sverige. Før Yorkshire- og Hampshire-rånene fra besetningene blir sendt til Norsvin, står de i karantene i 18 uker på avlsstasjonen på Smestad i Akershus. Skulle det oppstå noe i den besetningen i Sverige sæden er importert fra, kan vi følge opp dette før rånen kommer til semin, påpeker Eik-Nes. 16 svin 6/2007
h e l s e Mona Solum Gjestvang: Følger situasjonen nøye Vi har et bra utgangspunkt for å unngå PMWS, men det finnes ingen garanti for at vi ikke skal få sykdommen igjen, sier lederen for Helsetjenesten for svin, Mona Solum Gjestvang. Etter at to norske besetninger ble rammet av PMWS i 2003, følger Helsetjenesten for svin situasjonen i norske besetninger med argusøyne. Å undersøke om griser i aktuell alder for å få PMWS (fra avvenning til en til to måneder etter avvenning) kan ha symptom som ligner PMWS er blitt en rutine. I fjor undersøkte Helsetjenesten 29 foredlingsbesetninger og rundt ti bruksbesetninger med tanke på PMWS. Griser ble avlivet og sendt til obduksjon. Obduksjonene viste at grisene ikke hadde noen organforandringer som stemmer med PMWS. Helsetejenesten ønsker nå å ha et konstant fokus på mulig forekomst av PMWS i avls- og bruksbesetninger. Vi oppfordrer produsentene om å sende inn til obduksjon døde griser i aktuell alder som de mistenker kan ha hatt PMWS, sier Solum Gjestvang. De må i så fall sende inn tre til fem døde griser som har vært typiske i forhold til det som har vært problemet i besetningen. Dersom innsendingen er forhåndsavtalt, betaler Helsetjenesten for obduksjonene, men produsenten må betale eller besørge transporten selv. Er det et tidsspørsmål før PMWS blir en normalsituasjon for oss? Jeg håper ikke det, men faren er overhengende. Derfor er det viktig at alle tar ansvar og tar forholdsregler når det gjelder smittebeskyttelse, at de ivaretar god hygiene og et godt miljø i grisehuset og at de ikke «overbefolker» bingene. Hun påpeker at i Norge har vi et godt utgangspunkt for å holde sykdommen unna fordi vi har ryddige systemer blant annet når det gjelder livdyromsetning og helsekontroll i de livdyrselgende besetningene. Dessuten har vi færre sykdommer enn svenskene, og bedre helsetilstand tilsier at vi har et bedre utgangspunkt. Samtidig vet vi fra andre land at også høyhelsebesetninger kan få det. Så vi har ingen garanti, sier hun. At PMWS kan relateres til dyretetthet og at sykdommen i Sverige i stor grad rammer store besetninger mener Gjestvang ikke må bli en sovepute. Vi må ikke lene oss tilbake og tro at vi med våre små besetninger, ikke kan få PMWS. Selv om besetningene i Norge er små sammenlignet med Sverige har vi like store puljer med samme antall dyr per pulje, påpeker hun. Da det ble dokumentert PMWS i to besetninger sommeren 2003 besluttet næringen at besetningene skulle saneres INGEN SOVEPUTE: Vi må ikke lene oss tilbake og tro at vi med våre små besetninger, ikke kan få PMWS. Selv om besetningene i Norge er små sammenlignet med Sverige, har vi like store puljer med samme antall dyr, sier lederen for Helsetjenesten for svin, Mona Solum Gjestvang. ved utslakting. Skulle sykdommen påvises i Norge igjen regner ikke Gjestvang med at det blir noen sanering. For det første er sanering en kostbar affære. For det andre er det ikke dokumentert at sanering kan forhindre videre smittespredning. Dette er heller ikke en sykdom som står på noen liste der det offentlige betaler kostnaden for sanering. I så fall er det produsenten selv som må ta det, og det er ikke realistisk. Krever bedøvelse ved kastrering Organisasjonen for supermarkeder i Nederland, CBL, kunngjorde i sommer at supermarkedene i organisasjonen vil slutte å selge svinekjøtt fra griser som ikke har vært kastrert under bedøvelse. Beslutningen gjelder fra 2009. I en pressemeldineg skriver CBL at det er «out of time to make piglets suffer like this». Forslaget støttes av det nederlandske dyrepartiet, som har to plasser i det nederlandske parlamentet. CBL vil også stille visse krav til bærekraftig og ansvarlig avliving av fisk. www.norsvin.no Abonnér på Svin Landets eneste fagblad for svineproduksjon bladet med sidekvalitet svin 6/2007 17