BOKN KOMMUNE KOMMUNEPLAN FOR BOKN 2010-2022. UTKAST TIL PLANPROGRAM. HØYRINGSPERIODE 7. JULI 15. SEPTEMBER 2009.

BOKN KOMMUNE KOMMUNEPLAN FOR BOKN 2010-2022. UTKAST TIL PLANPROGRAM. HØYRINGSPERIODE 7. JULI 15. SEPTEMBER 2009.

Føreord Dette planprogrammet er utarbeidd i samband med rullering av kommuneplanens areal- og samfunnsdel. Gjeldande kommuneplan blei vedteke av kommunestyret i Bokn den 11.10.05. Rulleringsarbeidet blei starta hausten 2008 med fleire dagskonferansar for politikarane i Bokn. Planprogrammet bygger på innspel frå desse samlingane der kommunestyret på førehand blei utfordra i høve til fleire viktige spørsmål som gjeld kommunen sine vegval inn i framtida. I planprosessen har den nye forskrifta til plan- og bygningslova om konsekvensutredning blitt satt i verk, og i overgangsfasen frå gamal til ny forskrift, blei det krav om planprogram. Planprogrammet skal gje ei avklaring på rammer og føresetnadar og ei kort skildring av kva tema og områder planen skal omfatte, og kva problemstillingar som vil bli handsama. Planprogrammet, og innspela til dette, dannar grunnlaget for det komande forslaget til kommuneplan og skal vera eit verktøy for å sikra ein ryddig og effektiv prosess. Planprogrammet blir sendt på høyring til aktuell offentleg mynde, interesseorganisasjonar og privatpersonar og blir også lagt ut til offentleg ettersyn. Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen skal gje fråsegn til programmet. Ordføraren meinar det har vore ein god og konstruktiv prosess i samband med utarbeiding av dette planprogrammet. Både politisk og administrativt har det vore brei og god deltaking, og med dette har ein også sikra ei naudsynt forankring til kommunen sin mest sentrale plan i åra som kjem. Med ynskje om eit godt engasjement og samarbeid i planprosessen. Kyrre Lindanger Ordførar Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram. Side 1

Side 2 Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram.

INNHALD 1 REVISJON AV KOMMUNEPLANEN FOR BOKN... 5 1.1 Kva er kommuneplanen for Bokn?... 5 1.2 Kva er eit planprogram?... 5 1.3 Kven arbeider med revisjon av kommuneplanen?... 6 1.4 Korleis skjer arbeidet?... 6 1.5 Ver aktiv i planarbeidet!... 6 2 RAMMER FOR PLANARBEIDET... 7 2.1 Nasjonale og regionale planar og retningslinjer... 7 2.2 Gjeldande fylkesdelplanar med betydning for Bokn... 11 2.3 Sektorvise planar i Bokn med betydning for kommuneplanen... 11 3 SATSINGSOMRÅDE I KOMMUNEPLANEN... 12 3.1 Folkehelse... 12 3.2 Befolkning... 13 3.3 Landbruk og anna næringsliv... 15 3.4 Universell utforming... 17 4 ANDRE VIKTIGE TEMA... 18 4.1 Beredskap, risiko og sårbarheit... 18 4.2 Friluftsliv, kulturminne og naturvern...18 4.3 Klima... 19 4.4 Barn og unge... 20 4.5 Kultur og organisasjonar... 21 4.6 Samferdsel og infrastruktur... 21 4.7 Interkommunalt samarbeid... 23 4.8 Økonomi... 23 5 KOMMUNEPLANEN SIN AREALDEL... 24 5.1 Bruk og vern av strandsona... 24 5.2 Bustadbygging... 25 5.3 Hytter, naust og båtplasser... 26 5.4 Næringsområde... 28 5.5 Landbruksområde (LNF)... 29 5.6 Sentrumsutvikling i Føresvik og Alvestad... 30 VEDLEGG: OPPSUMMERING AV POLITISK IDÉMØTE 28. JANUAR 2009.... 31 Gjeldande plan... 31 Samfunnsdelen... 31 Arealdelen... 32 Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram. Side 3

Side 4 Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram.

1 REVISJON AV KOMMUNEPLANEN FOR BOKN 1.1 Kva er kommuneplanen for Bokn? Ein kommuneplan er ein plan som skal leggja til rette for ei ynskja utvikling i kommunen ved å setja felles, overordna mål og rammer for alt kommunen arbeider med, og for forvaltninga av areala i kommunen. Kommuneplanen skal også ivareta nasjonale og regionale mål og retningslinjer, og det skal gjerast politiske prioriteringar for korleis ein ynskjer å nå måla kommunen set seg. Kommuneplanen inneheld i hovudsak ein samfunnsdel med handlingsdel og ein arealdel. I samfunnsdelen ser ein på kva utfordringar kommunen som samfunn og som organisasjon står ovafor, og kva strategiar ein bør ha for møta desse. Dei politiske vala som blir tatt ved utarbeiding av samfunnsdelen legg rammer for dei ulike etatane i kommunen, og for andre offentlege organ og private. Arealdelen inneheld eit plankart med planbeskriving, bestemmelser og retningslinjer. Arealdelen skal visa kva konsekvenser kommunen sine strategiar får når det gjeld arealbruken i kommunen. Arealdelen gir rammer og vilkår for kva byggjetiltak som kan godkjennast i kommunen. Figur 1.1. Utsnitt over området Alvestad Føresvik frå arealdelen i gjeldande kommuneplan. Kommuneplanen skal ha eit langsiktig tidsperspektiv (vanlegvis omtrent 12 år), slik at ein kan setja i verk tiltak på eit tidleg stadium, og for å sikra forutseibarheit. Samstundes skal det lagast ein handlingsdel som viser aktuelle tiltak i den første delen av perioden (minst fire år). Handlingsdelen skal også forankrast i økonomiplanen. Kommunestyret har vedtatt å gå i gong med å revidera kommuneplanen for Bokn. Revisjonsarbeidet byggjer på den gjeldande kommuneplanen for Bokn og det tilhøyrende politiske programmet, mellom anna visjonen og prosjektet Kjekt på Bokn. Arbeidet vil pågå store deler av 2009 og 2010, og vil involvera alle verksemder i kommunen og forhåpentlegvis mange av kommunen sine innbyggjarar. 1.2 Kva er eit planprogram? Planprogrammet er oppskrifta for arbeidet med revisjon av kommuneplanen. Før ein startar arbeidet med sjølve kommuneplanen, skal det lagast eit planprogram. Planprogrammet skal beskriva kva emneområde kommunen ynskjer å leggja vekt på i kommuneplanen, og kva utfordringar ein vil arbeida med eller treng meir kunnskap om. I tillegg skal det vera med ei beskriving av korleis ein vil organisera arbeidet og syta for å trekkja med dei som blir mest berørt av planen. For å sikra at ein i planprogrammet har fått med seg dei viktigaste utfordringane og politikk-områda det er nødvendig å ta stilling til, skal både innbyggjarar, grunneigarar, organisasjonar og offentlege etatar ha høve til å koma med kommentarar før planprogrammet blir vedtatt i kommunestyret. Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram. Side 5

1.3 Kven arbeider med revisjon av kommuneplanen? Det er kommunestyret i Bokn som har det øverste ansvaret for revisjon av kommuneplanen og som skal behandla både planprogrammet, og seinare sjølve kommuneplanen. Undervegs i arbeidet er det formannskapet som har den politiske leiinga. Frå administrasjonen deltar både rådmannen og leiarane av dei enkelte seksjonane. Teknisk sjef og kommuneplanleggar fungerar som sekretariat. 1.4 Korleis skjer arbeidet? Kommunestyret i Bokn starta opp arbeidet med revisjon av kommuneplanen alt i 2008, då dei vitja Suldal kommune. Deretter har det vore eit idémøte, der politikarane kom med innspel til revisjonsarbeidet på ei rekke emne. Ei samanstilling av desse innspela ligg som vedlegg til planprogrammet. Det har også vore møte med fylkesmannen og fylkeskommunen, der dei regionale etatane har formidla ein del føringar frå nasjonalt/regionalt hald. Utkast til planprogrammet blei behandla i formannsskapet og kommunestyret juni 2009, og blir sendt på høyring sommaren 2009 med frist for uttale 15. september. Deretter skal uttalane vurderast og planprogrammet redigerast, før det blir forventa å bli endeleg vedtatt i desember 2009. Arbeidet med forslag til ny kommuneplan vil truleg gå fram til sommaren 2010. Deretter skal også planforslaget sendast på høyring, og innbyggjarar, grunneigarar, organisasjoner og offentlege etatar skal på nytt få koma med kommentarar. Endeleg godkjenning meiner ein først kan skje i førstninga av 2011. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 2009 Politisk diskusjon. Utarbeiding av forslag til planprogram Kommunestyret (planprogram 1. gang) Høyring planprogram Møter med offentlege etatar, bearbeiding av Kommunestyret (planprogram endeleg) 2010 Utarbeiding av forslag til kommuneplan. Informasjonsmøter, arbeidsgrupper. Formannsskapet (kommune-plan Høyring planforslag Bearbeiding planforslag. Formannsskapet (kommune-plan 2. 1. gong) gong) 2011 Kommunestyret (kommune-plan endeleg) Figur 1.2. Antatt framdriftsplan for arbeidet med revisjon av kommuneplanen. 1.5 Ver aktiv i planarbeidet! Alle innbyggjarar, grunneigarar, lag og organisasjoner har høve til å koma med sine meiningar i arbeidet med kommuneplanen både når det gjeld små og større saker. For at planen skal leggja eit godt grunnlag for kommunen sine prioriteringar framover, er det avgjerande med innspel og idéar. Både planprogram og seinare planforslag vil bli sendt til lag og organisasjonar i kommunen med ein frist for uttale, og desse høyringsperiodane vil også bli annonsert i aviser og på kommunen sine heimesider. I tillegg vil det bli arrangert informasjonsmøter undervegs i arbeidet (blir planlagt våren 2010). Utanom desse periodane kan innspel når som helst leverast til administrasjonen i kommunen. Tidspunkt Informasjon Annonsering Juli-sept. 2009 Høyring planprogram Brev til lag/foreningar. Brev til offentlege etatar. Annonsering aviser/heimesider. Vår/høst 2009 Oppstart av planarbeid Møter med offentlege etatar. Vår 2010 Informasjonsmøter Brev til lag/foreningar. Annonsering aviser/heimesider. Juli-sept. 2010 Høyring av planforslag Brev til lag/foreningar. Brev til offentlege etatar. Annonsering aviser/heimesider. Figur 1.3. Periodar med spesiell annonsering og ønske om innspill til arbeidet med kommuneplanen. Side 6 Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram.

2 RAMMER FOR PLANARBEIDET Ulike nasjonale og regionale planar og retningslinjer har betydning for kommuneplanen for Bokn. Nedanfor er dei mest vesentlege av desse nemnde, og korleis dei på ulikt vis legg rammer for planarbeidet. 2.1 Nasjonale og regionale planar og retningslinjer 2.1.1 Planlegging I fylgje plan- og bygningslova, skal kommunen si planleggjing: Fremja berekraftig utvikling Bidra til å samordning av forvaltningsnivå Sikra åpenheit, forutseibarheit og medverknad Leggja vekt på langsiktige løysingar Ivareta prinsippet om universell utforming, omsynet til barn og unge sine oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivnaden. Samfunns- og arealplanlegginga skal vera integrert, slik at arealdelen byggjer på den samfunnsutvikling og dei strategiar som blir lagde til grunn i samfunnsdelen. I arbeidet med arealdelen skal planlegginga av arealbruk/utbyggingsmønster og infrastruktur/transportløysingar bli sett i samanheng, jf. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Føremålet er å oppnå korte avstandar i forhold til daglege gjeremål, klare grenser mellom bebygde område og LNF-område, samla naturinngrep, auka konsentrasjonen av utbygging i by- og tettstadsområder, og tilretteleggja for kollektiv transport m.v. Vidare skal tettstader leggja vekt på god utforming av tettstaden, miljøvenleg transport og gode, tilgjengelege utearealer (stortingsmeldinga om regjeringa sin miljøvernpolitikk). Ved bustadar/skular/barnehagar skal det vera godt tilgjenge til trygg ferdsel og leik i ein samanhengande grønnstruktur med gode samband til omkringligjande naturområde. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet legg rammer både for arealbruk og infrastruktur i regionen. Planen legg opp til at bygging i stor grad blir lokalisert til sentrumsnære areale i sentre, og på areale med liten konflikt i forhold til verneinteresser. Det blir sett krav om ivaretaking av nære friområde, og nettverk av gang- og sykkelvegar og turstiar, til og innafor byggeområda. Vidare er det gitt retningslinjer om ei klarare grense mellom utbyggingsområde og LNF-område, ivaretaking av natur-, kultur- og estetiske verdiar, parkeringsdekning for sykkel, utnytting av potensialet for bygging innafor eksisterande tettstadsstruktur, og om vurdering av energikjelder og energiberar i utbyggingsområde. Figur 2.1. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet blei vedtatt i 2004. Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram. Side 7

2.1.2 Folkehelse Med folkehelse meinest summen av alle de forhold som bidrar til å fremja eller hemma god helse i befolkninga. Dette omfattar mellom anna fylgjande forhold: Bustadforhold Økonomisk tryggleik Skule- og arbeidsmulegheit Hjelp etter behov Sosial tilknyting Ytre miljø Levevanar Folkehelse er derfor eit langt vidare begrep enn det tradisjonelle medisinske helse-begrepet som gjerne har lagt størst vekt på fråvere av sjukdom. Ved bruken av folkehelse-begrepet, ynskjer ein å få fram at god helse er avhengig av både medisinske, ernæringsmessige, fysiske og sosiale faktorar. Skal ein arbeida for god helse i befolkninga, er det viktig å sjå alle desse faktorane i samanheng. Folkehelsearbeidet bør derfor vera sektorovergripande og ein generell tilnærmingsmåte i forvaltninga. Avgjerder som har betydning for befolkninga si helse tas ofte utanfor helsesektoren (plan/forvaltning, skule/barnehage, sosiale tenester, næring m.v.), slik at eit velfungerande folkehelsearbeid vil vera avhengig av brei forankring i heile kommunen. Som ein illustrasjon, snakkar en gjerne om 10-90-regelen, basert på at det anslagsvis berre er 10 % av folks helseproblem som helsesektoren kan handtere åleine. Dei resterande 90 % må løysast utanfor helsetenesta ved at folk oppnår ein betre livsstil, og ved ein generell betring av livsvilkår. St.meld. 16 (2002-2003), kalla Folkehelsemeldinga trekkjer fram målsetjingane om: Fleire år med god helse i befolkninga. Redusera helseforskjellar mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. For å nå desse måla, blir det tilrådd å satsa på å gi folk forutsetningar for å ta ansvar for eiga helse, byggja alliansar, fokusera på førebygging innan helsetenestene, og utvikla ny kunnskap. Det nasjonale samarbeidsprosjektet Helse i Plan fokuserar på betydninga av å forankra folkehelsearbeidet i kommunen sine plan- og styringsdokument, og knyta arbeidet opp mot bruk av plan- og bygningslova. Prosjektet er ikkje fullført, men det ligg alt føre ein veiledar og anna materiale som har overføringsverdi til Bokn. Regjeringa har varsla at ein i juni 2009 vil leggja fram ei stortingsmelding om Samhandlingsreformen. Dette er ein stor reform innan helsesektoren, som skal tre i kraft frå 2012. Reformen inneber at lokalt nivå blir gitt eit langt større ansvar for helsearbeidet enn i dag, blant anna når det gjeld spesialisttenester. For at kommunane skal kunna påta seg slike oppgåver, vil det vera nødvendig med ulike samarbeidsformer. Samtidig vil det føra til at kommunane i større grad vil ha økonomiske fordeler av eit godt folkehelsearbeid, for på den måten å motvirka dei stadig aukande utgiftene i helsesektoren. Fylkeskommunen sin Handlingsplan for folkehelse 2006-2010 peikar på fleire delmål der kommunane har ei viktig rolle i gjennomføringa. Delmåla er vidare konkretisert gjennom strategiar. Figur 2.2. St.meld. 47 (2008-2009) blei lagt fram 19. juni 2009 og inneber at kommunane får større ansvar for helsearbeidet. Side 8 Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram.

Hovedmål Medvirka til å betra levekåra for heile befolkninga med den hensikt å skapa ei god fysisk og psykisk helse Delmål Redusera helseforskjellane i befolkninga Fylket må ha eit høgverdig tilbod innan somatisk og psykiatrisk helsevesen, barnehagar og eldreomsorg. Gjera sunne val til enkle val ta ansvar for eiga helse Befolkningena si helse og trivsel skal vera eit hovudomsyn i all samfunnsplanlegging, både regionalt og kommunalt Fysisk aktivitet for alle kvar dag Auka aktivitet blant prioriterte målgrupper Få fleire til å vera meir fysisk aktive for betre folkehelse og livskvalitet Figur 2.3. Hovudmål og delmål i fylkeskommunens Handlingsplan for folkehelse 2006-2010. 2.1.3 Tilgjenge for alle Krav om universell utforming av bygningar, område, tenester m.m. blir i stadig større grad ein del av nasjonal politikk. Ivaretaking av universell utforming er nå kome inn i føremålsbestemmelsen til plan- og bygningslova, i teknisk forskrift, og det har kome ei eiga diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Figur 2.4. Universell utforming inneber å finna løysingar som i størst muleg grad er muleg å nytta for alle. Bilde: Fylkesdelplan for universell utforming. Teknisk forskrift har fått reglar om utearealer, tilkomstforhold, utforming av byggverk, tekniske hjelpemidlar og kommunikasjonsvegar, mens diskriminerings- og tilgjengelighetslova slår fast at bestemmelsar, handlingar eller unnlatingar som fører til at personar med nedsett funksjonsevne stillest dårlegare enn andre, er forbode. Offentleg verksemd, og privat verksemd retta mot allmennheita, har vidare ei plikt til å arbeida aktivt for at verksemda skal kunna nyttast av flest muleg. Dette omfattar både bygningar, andre fysiske omgjevnader, uteområde, transport, teknologi m.v. I barnehage, skule/utdanning, arbeidssituasjon og helse- og sosialtenester, er det plikt til individuell tilrettelegging. Fylkeskommunen har vedtatt ein Fylkesdelplan for universell utforming med retningslinjer for offentleg forvaltning og private aktørar på emneområda kunnskap og kompetanse, bygg og anlegg, uteområder/friluftsliv/reiseliv, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og samferdsel. I den enkelte kommune er det krav til at personar med nedsatt funksjonsevne skal representerast i beslutningsprosessane gjennom eit eige råd, eller på annan måte. 2.1.4 Barn og unge Eit av hovudføremåla i plan- og bygningslova er å ivareta omsynet til barn og unge sine oppvekstvilkår. I utarbeiding og behandling av planar, er det i ny plan- og bygningslov eit krav at ein skal sikra aktiv medverknad frå barn og unge, jf. også FNs barnekonvensjon. Det er i tillegg utarbeidd eigne Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging, som skal bidra til å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling og gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. Retningslinjene set kvalitetskrav til areale og anlegg som blir brukt av barn og unge og at det skal vera tilstrekkeleg tilgang på slike område. Ved omdisponering av leikeområde, blir det stilt krav til fullverdige erstatningsareale. Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram. Side 9

Figur 2.5. I Bokn er det gjennomført ei registrering av barn sine leikeområde kalla barnetråkkregistrering. Bildet viser leikeområde i Alvestadkroken sommar (grønn) og vinter (raud). 2.1.5 Eldre Tilsvarande som for personar med nedsett funksjonsevne, skal også eldre i kommune og fylkeskommune vera representerte i beslutningsprosessane gjennom eige råd. 2.1.6 Landbruk Betydninga av å ivareta den beste landbruksjorda blir påpeika stadig kraftigare frå nasjonale styresmakter. Det er et nasjonalt resultatmål at den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010 (st.meld. nr 21 (2004-2005)). For å oppnå dette, blir kommunane oppforda til å utarbeida ein strategi for å ta vare på viktig dyrka og dyrkbar jord og foreta avgrensing av kjerneområder for jordbruk og kulturlandskap. Også i lovverket er det åpna for å ta omsyn til viktige landbruksområde på ein sterkere måte først gjennom hensynssoner i kommune- og reguleringsplanar, men det har også vore utgreidd mulegheit for å kunna gi varig, juridisk vern av matjord i spesielle område såkalte jordvernområde. Med bakgrunn i landbruksområda sin produksjonsverdi, storleik på område, grad av samanhengande struktur, driftsmessige forhold og verdi som grøntområde/landskapselement, har for øvrig fylkesmannen på eit overordna nivå vurdert landbruksareale på vestsida av Austre Bokn, omkring Våga, området Føresvik-Alvestad-Boknaberg, området Vatnaland- Sunnaland-Grønnestad, og Lauplandsområdet som kjerneområder for landbruk i kommunen. Figur 2.6. Kjerneområder for landbruk, basert på vurdering frå regionale myndigheter. Side 10 Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram.

2.1.7 Strandsone og kystsone Den nye plan- og bygningslova vidarefører forbodet i 100-metersbeltet mot gjennomføring av alle typer tiltak som er omfatta av lova (med unntak av fasadeendringar). Omsynet til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser skal setjast først. Mulegheitene til å gi dispensasjon kan sjå ut til å vera stramma noko inn, ved at det blir sett krav til at fordelene ved å gi dispensasjon (må) være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ei av dei sentrale retningslinjene i Fylkesdelplanen for kystsonen i Rogaland, omfattar mulegheita for ei meir lokalt tilpassa strandsoneforvaltning. For å oppnå dette, blir det krevd at kommunen skal gjennomføra en helhetlig og konkret kartlegging av 100-metersbeltet med hensyn til naturverdier, tilgjengelighet og inngrepsgrad. Dette skal gjøres i samarbeid med regionale og statlige myndigheter. Som ledd i soneringa, skal kommunane kartleggja naturverdiar, tilgjenge og inngrepsgrad. Fylkesmannen har nyleg presisert at det blir forventa ei slik sonering før det kan påreknast løyver til nye tiltak i strandsona. 2.1.8 Natur og miljø Natur- og miljøkvalitetar i Bokn er registrert i samband med kommunen si naturtypekartlegging, og fylkesdelplanane for Haugalandet og for friluftsliv/idrett/naturvern/kulturvern (FINK). I planlegginga blir det forutsett at kommunen tar omsyn til verdiane og interessene som er knytta til desse områda. 2.1.9 Kulturminner Hovudmåla for kulturminnepolitikken er at: mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurser og grunnlag for kunnskap, oppleving og verdiskaping eit representativt utval av kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig breidd skal gis varig vern gjennom fredning. 2.2 Gjeldande fylkesdelplanar med betydning for Bokn Fylkesplan for Rogaland 2006-2009. Handlingsplan for folkehelse 2006-2010. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet. Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland. Fylkesdleplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK). Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland. Fylkesdelplan for universell utforming. Fylkesdelplan for samferdsel 2008-2019. Fylkesdelplan for E39 Kyststamvegen Boknafjordkryssingen. Fylkesdelplan for energi og klima (utkast). 2.3 Sektorvise planar i Bokn med betydning for kommuneplanen Gjeldande kommuneplan med arealdel. Landbruksplan. Vassdragsplan. Helseplan (under utarbeiding). Kystsoneplan. Registreringar av naturtyper, kulturminner (SEFRAK) og barnetråkk. Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram. Side 11

3 SATSINGSOMRÅDE I KOMMUNEPLANEN 3.1 Folkehelse For å kunna gjera korrekte prioriteringar når sjølve kommuneplanen skal utarbeidast, er det viktig at kommunen sit på god kunnskap om helsetilstanden i kommunen og dei faktorar som er med på å påverka helsa. Handlingsplan for folkehelse i Rogaland viser til forholdsvis høg levealder og høg score på levekårsfaktorar i fylket. Pr i dag har ein imidlertid ikkje detaljert kunnskap om helsetilstanden i Bokn samanlikna med fylket for øvrig. Ei slik oversikt kan ein delvis få ved å nytta seg av kartleggingsverktøyet Kommunehelseprofiler, som er eit samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet, Statistisk Sentralbyrå og Sosial- og helsedirektoratet. Bruk av et slikt kartleggingsverktøy kan med fordel supplerast gjennom ein brei folkehelseundersøking av befolkninga. Føremåla med ei slik undersøking kan vera: Kartleggja befolkninga sin livsstil og generelle helsetilstand Kartleggja befolkninga sine ynskje og tankar om kva Bokn kommune bør satsa på i framtida. Bidra til auka brukarmedverking og ei positiv oppleving av medansvar for eiga helse. Figur 3.1. Både medisinske, ernæringsmessige, fysiske og sosiale faktorar er viktige for god helse. Rogaland har av Sosial- og Helsedirektoratet fått status som partnerskapsfylke innafor folkehelsearbeid. Fylkeskommunen skal vera ein samarbeidspartnar for kommunane, og det er også muleg å søkja om støtte til lokale prosjekt. Karmøy kommune har for eksempel fått støtte til å tilsetja ein eigen folkehelsekoordinator som jobbar sektorovergripande. Visjonen Kjekt på Bokn sprang ut av arbeidet med forrige revisjon av kommuneplanen for Bokn. Visjonen bygde på fylgjande verdiar: Eit samfunn der innbyggjarane er engasjerte og tar ansvar Gjera ein innsats for bygda utan at ein må ha betalt for det Vilje til å delta Skapa naturlege samlingsplassar der ein kan Eit samfunn der ein bryr seg om kvarandre treffa kvarandre Utfordra kvarandre til å delta i aktivitetar i bygda Eit samfunn som stiller seg bak og støttar den som har mot Dugnad/samarbeid for å skapa noko positivt saman Det blei etablert eit prosjekt med tre arbeidsgrupper innafor områda Ta naturen i bruk, Helse- og trivselsfremjande tiltak og Etablering av nye arbeidsplasser. Både visjonen Kjekt på Bokn, verdiane den byggjer på, og arbeidet i dei tre arbeidsgruppene er svært relevante innafor ei brei forståing av folkehelse. Prosjektet har mottatt regional støtte, og det er tilsett ein prosjektleder i halv stilling. Side 12 Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram.

Utfordringar/program: Det er ynskjeleg å gjennomføra ei brei folkehelseundersøking på Bokn som grunnlag for det vidare arbeidet med folkehelse i kommunen. Undersøkinga bør omfatta både medisinske, ernæringsmessige, fysiske og sosiale faktorar. Vidare i kommuneplanarbeidet bør det arbeidast med formulering av ein visjon for kommunen sitt folkehelsearbeid og langsiktige mål og strategiar. Fylgjande moment er eksempel som det er viktig å arbeida vidare med: - Ivareta helseomsyn i all planlegging - Enkelt i kvardagen å ta gode val for eiga helse - Redusera helseforskjellar - Spesielt fokus på sunne vanar for barn og unge - Bumiljø som fremmar aktivitet og trivsel - Gode rutinar for tverrfagleg samarbeid i kommunen - Fremja god helse og trivsel i arbeidslivet Kommunen må jobba vidare med å danna forpliktande partnarskap for folkehelse, både vertikalt (partnarskap med fylke og stat) og horisontalt (lokalt med frivillige organisasjonar, skule, barnehagar, frivillige lag og foreningar og næringsliv i folkehelsearbeidet). Det bør vurderast om det er muleg å avsetja konkrete ressursar til eit slikt arbeid, eventuelt også søkja ekstern finansiering. 3.2 Befolkning Befolkninga i Bokn har hatt ein forholdsmessig stor auke dei siste åra, fra 753 i 1999 til 823 i 2008, noko som tilsvarar ein auke på 9,3 %. I 2009 gjekk imidlertid innbyggjartalet ned igjen til 811. Det er i stor grad innflytting og utflytting som avgjer befolkningsutviklinga, og som har gitt ei ujamn utvikling frå år til år, mens fødselsoverskot og netto innvandring er meir stabilt. Netto innflytting har dei siste 10 åra variert mellom -25 og 26. Fødselsoverskotet har lege mellom -4 og 14, mens netto innvandring har vore mellom -4 og 7. 40 30 20 10 0-10 -20-30 1999 2001 2003 2005 2007 Befolkningsendring Fødselsoverskot Nettoinnflytting Nettoinnvandring Figur 3.2. Årleg befolkningsendring på Bokn (rød kurve), og samvariasjon med fødselsoverskot, nettoinnflytting og nettoinnvandring. Statistisk Sentralbyrå har utarbeidd prognosar for befolkningsutviklinga, basert på ulike kriterier for fruktbarheit, dødeligheit, netto innvandring, og innanlands innflytting. Siste prognose b anslår ei befolkning i Bokn fram mot 2022 på mellom 835 (alt. MMM0) og 953 (alt. HHMH). I det vidare er det valt å leggja alternativ MMMH til grunn for berekning av behov for bustadar m.v. Dette alternativet gir ei befolkning på 937 personer i 2022. Dette er vurdert å vera eit høgt, men ikkje urealistisk anslag for befolkningsutviklinga i Bokn ut frå korleis utviklinga har vore dei seinere år. Alternativet er basert på ei middels utvikling med omsyn til fruktbarheit og dødelegheit, men ei forholdsmessig høg tilflytting til kommunen. Med tanke på komande etablering av T-forbindelsen og Haugaland Næringspark, som vil gjera det enklare for dei som ynskjer å bu i Bokn og pendla til arbeid i andre kommunar, blir det vurdert som realistisk at det vil halda fram å vera ei forholdsvis høg tilflytting til Bokn. Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram. Side 13

950 925 900 875 850 825 800 775 750 1999 2004 2009 2014 2019 Befolkning MMMM HHMH MMML MMMH MMM0 Figur 3.3. Befolkning i Bokn 1999-2009, og prognosar frå Statistisk Sentralbyrå for utviklinga fram til 2022. Samstundes med befolkningsauken dei siste ti åra (1999-2009), har det vore ei endring av befolkningssamansetjinga i Bokn ved at aldersgruppa 20-34 år har blitt ein god del redusert (både prosentmessig og i faktiske tal), samstundes som antalet godt vaksne har (55-67 år) auka. Aldersgruppa 20-34 år har i mange år utgjort ca 20 % av befolkninga, men har etter 2001 falle til eit nivå rundt 15 %. Andelen godt vaksne har auka frå ca 12 til ca 15 %. Det har vore visse endringar også i andre aldersgrupper, men der har endringane vore mindre i omfang, eller utviklinga har vore meir ujamn. Når det gjeld prognosar for ulike aldersgrupper fram mot 2022, er desse basert på dagens aldersfordeling i befolkninga, gjennomsnittleg fødsels- og dødsrater, og ei forholdsvis høg innflytting. I Bokn er imidlertid befolkninga såpass liten, og flyttemønsteret annleis enn det som er gjennomsnittleg. Det er derfor stor usikkerheit knytta til prognosane for dei yngre aldersgruppene. Når det gjeld dei øvre aldersgruppene, viser prognosane eit aukande antal pensjonistar (67-79 år) og eit ganske stabilt antall eldre over 80 år. 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 år 1-5år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-34 år 35-44 år 45-54 år 55-67 år 67-79 år 80+ 0 % 1999 2004 2009 2014 2019 Figur 3.4. Utvikling av befolkningsstrukturen i Bokn 1999-2009 (fordeling på aldersgrupper), og prognose for vidare utvikling fram mot 2022 (alternativ MMMH). Bokn kommune har ein lågare andel innbyggjarar i aldersgruppa 25-34 år enn gjennomsnittet for landet for øvrig. Sjølv om det er forskjellar frå årskull til årskull, er det likevel ein tydelig tendens at ein del unge flyttar ut i samband med studier/arbeid/etablering. Ein nøkkelfaktor når det gjeld å oppretthalda og auka befolkninga, er derfor å leggja til rette for at unge frå Bokn ynskjer å bli buande og/eller flytta tilbake til Bokn etter utdanning. I ein slik samanheng er det fleire forhold som er viktige, blant anna relevant arbeid innan akseptabel avstand (gjerne for to), tilgjengelege/attraktive bustadar/bustadtomter og omgjevnad, tilknyting og kontakt, sosialt miljø og aktivitetar m.v. Dei same forholda vil også vera viktige for å tiltrekkja seg heilt nye innbyggjarar. Andelen barn og unge i skulealder, og vaksne/eldre over ca 65 år, er for øvrig noko høgare enn landsgjennomsnittet. Side 14 Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram.

10 % 8 % 6 % 4 % 2 % Bokn Norge 0 % 0-4 år 5-9 år 10-14 år 15-19 år 20-24 år 25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år 45-49 år 50-54 år 55-59 år 60-64 år 65-69 år 70-74 år 75-79 år 80-84 år 85-89 år 90 år og eldre Figur 3.5. Fordeling av befolkninga i Bokn på 5-årsgrupper (2009), og samanlikna med befolkninga nasjonalt. Utfordringar/program: Det er ynskjeleg å gjera ei nærare kartlegging av flyttestraumane til og frå Bokn, slik at ein får betre kunnskap om kven som flyttar, når dei flyttar (aldersgruppe), og kvifor dei flyttar. Det bør sjåast spesielt på kva suksesskriteriar som gjer at unge blir buande/flyttar tilbake til Bokn, og som gjer at folk frå andre kommunar vel å flytta hit. Undersøkinga kan forhåpentlegvis danna grunnlag for ein meir målretta innsats med omsyn til profilering, kontakt, tilrettelegging m.v. ovafor aktuelle grupper. Kommunen ser det som viktig å halda fram arbeidet med marknadsføring av regionen og å styrka både regionen og kommunen sitt omdømme. Det er og viktig å arbeida for å synleggjera mulegheiter i den lokale og regionale arbeidsmarknaden ovafor unge, med tanke på deira val av utdanning. Det er nødvendig å sikra at kommunen kan yta nødvendige tenester i form av barnehage, skule, omsorgsbustad og sjukeheim ovafor dei aldersgruppene som har behov for dette. For desse gruppene må befolkningsutviklinga fylgjast jamnleg. 3.3 Landbruk og anna næringsliv Bokn kommune har ei låg registrert arbeidsløyse. Ved utgangen av mars 2009 var arbeidsløysa på 1,0 %, mot 2,7 % nasjonalt. I 2007 var det registrert 413 arbeidstakarar busette i Bokn, kor drygt halvparten hadde arbeid i eigen kommune. Ca 30 % av arbeidstakarane busette i kommunen pendlar til andre kommunar på Haugalandet (først og fremst Tysvær og Haugesund), mens nærare 20 % har arbeid andre stader (inkl. sokkelen og firmaer med adresse utanfor Haugalandet). Ca 90 personar pendlar til arbeid på Bokn frå Tysvær, Haugesund, Karmøy og andre kommunar. Innbyggjarane i Bokn har arbeid innafor ei rekke ulike næringar. Størst er sysselsettinga innafor næringsgruppene helse-/sosialtenester, sjøtransport, jordbruk, bygg og anlegg og utvinning av råolje og naturgass. Innafor næringsgruppene helse-/sosialtenester, detaljhandel og olje-/gassverksemd har det dei seinere åra vore ei auka sysselsetting blant kommunen sine innbyggjarar. Samstundes har det vore ein markant nedgang i antal registrerte arbeidstakarar innan jordbruk frå 2000 til 2007 (-47 %). Talet omfattar berre personar som har hovudinntektskjelde frå landbruket. I tillegg kjem dei som driv gard ved sida av anna arbeid, og der landbruket likevel kan vera betydningsfullt for husstanden si samla inntekt. I same periode har det vore ein nedgang i antal registrerte bruk med jordbruksareal i drift frå 63 til 50, noko som blant anna skuldast innføring av nye reglar for minsteomsetjing for å oppnå produksjonstilskot. Omfanget av dyrka mark har imidlertid vore stabilt i perioden, slik at utviklinga i liten grad har ført til nedleggingar. Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram. Side 15

Personar som bur på Bokn (2007) Antal arbeidstakarar Andel Endring 2000-2007 Personar som jobbar på Bokn (2007) Antal arbeidstakarar Endring 2000-2007 Andel Helse- og sosialtenester 69 17 % 23 % 84 28 % 24 % Sjøtransport 38 9 % 12 % 28 9 % -3 % Bygge- og anleggsverksemd 29 7 % 0 % 9 3 % -40 % Jordbruk, jakt og viltstell 28 7 % -47 % 18 6 % -53 % Utvinning av råolje og naturgass 28 7 % 33 % 0 0 % Detaljhandel og reparasjon av varer 26 6 % 37 % 11 4 % -15 % Fiske og fangst 24 6 % 9 % 30 10 % -6 % Undervisning 24 6 % -8 % 30 10 % 0 % Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 22 5 % -12 % 20 7 % 0 % Gummivare- og plastindustri 20 5 % 5 % 30 10 % 25 % Andre næringar 105 25 % -1 % 39 13 % -22 % SUM 413 100 % 1 % 299 100 % -8 % Figur 3.6. Arbeidstakarar som bur på Bokn, fordelt på dei største hovudnæringsgruppene (første kolonner). Tilsvarande tal for antal arbeidstakarar som arbeider på Bokn (siste kolonner). Når det gjeld arbeidsplassar lokalisert i kommunen, er det flest arbeidsplassar innafor helse- og sosialtenester (84 personar). Deretter fylgjer fiske og fangst, undervisning, gummivare- og plastindustri, sjøtransport, offentleg administrasjon og jordbruk. Antalet arbeidsplassar innafor helse/sosial og plastindustri har auka sterkast, mens antalet arbeidsplassar innafor landbruk, bygg/anlegg og andre næringar er mest redusert. Det er viktig for kommunen at bedrifter som er etablerte i kommunen har høve til å utvikla seg på sine område. Kommunen kan bidra eit stykke på veg til dette gjennom arealforvaltning, strategisk næringsarbeid, landbruksforvaltning, forvaltning av tilskotsordningar m.v. Bokn kommune har saman med kommunane Haugesund, Tysvær og Utsira etablert Haugaland Vekst IKS som i dag er kommunen sitt næringsapparat. Bokn har tidlegare deltatt i etablering av industriområdet Haugaland Næringspark på Gismarvik saman med Haugesund, Karmøy og Tysvær. Dette er nå overtatt av Haugaland Kraft AS. Bokn kommune sine interesser i dette industriområdet blir nå ivaretatt gjennom kommunen sine eigarinteresser i Haugaland Kraft AS. Utfordringar/program: Landbruket i Bokn er viktig for å oppretthalda lokal sysselsetjing og busetjing, ivareta landskap og miljøkvalitetar, og i forhold til ringvirkningar for andre næringar. Det er derfor viktig for kommunen å bidra til å halda oppe eit aktivt landbruk i kommunen. Det er behov for å sjå nærare på utviklinga som har skjedd innafor landbruket i kommunen dei senare åra m.o.t. antal sysselsette og aktive bruk, utvikling innan produksjon, og kva fylgjer dette eventuelt bør få for arealforvaltning og annan virkemiddelbruk på landbruksområdet. Det er ynskjeleg å bidra med å auka kostnadseffektiviteten innafor landbruket gjennom å tilretteleggja for samarbeidsløysingar på ulike område. Bokn kommune ynskjer å støtta eksisterande næringsliv gjennom utarbeiding av planar, tilrettelegging av infrastruktur og bruk av økonomiske virkemidlar gjennom næringsfondet. På regionalt nivå vil ein vidareføra og utvikla kommunen si rolle og engasjement i næringslivssamarbeidet på Haugalandet. Side 16 Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram.

3.4 Universell utforming Bokn kommune er ein oversiktleg kommune med eit avgrensa antal funksjonar, fellesområde og bygg retta mot allmennheita. Samstundes har kommunen ein høgare andel barn og eldre enn gjennomsnittet grupper som gjerne har høgare krav til tilrettelegging og intuitiv forståing enn yngre vaksne. Det burde derfor liggja til rette på Bokn for å kunna oppnå ein høg grad av framkomelegheit og enkel bruk i samfunnet både av bygg retta mot allmennheita, av felles uteområde, infrastruktur m.v. Utfordringar/program: I kommuneplanarbeidet skal det sjåast nærare på korleis ein i forvaltninga best kan sikra at ein i nye byggeområde oppnår universell utforming av bygg retta mot allmennheita, alle fellesområde, og ein nødvendig/tilfredsstillande del av private bustadar. Som ei oppfylgjing av kommuneplanen bør det gjennomførast ei kartlegging av eksisterande offentlige verksemder på Bokn og private verksemder retta mot allmennheita, for eventuelt å avdekke potensiale for forbetra tilgjenge og enklare bruk, og krav til tiltak. Kartlegginga bør omfatta både bygg, fysiske omgjevnader inne og ute, og andre relevante funksjonar. Det bør også gjennomførast ei tilsvarande kartlegging av sentrale og allment tilgjengelege uteområde, for å sikra at heile, eller viktige deler av områda, er allment tilgjengelege. Figur 3.7. Når bygningar, infrastruktur og funksjonar er tilrettelagt på ein slik måte at dei kan nyttast av alle, gir det ein stor gevinst i form av auka trivsel, helse og likeverd i befolkninga. Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram. Side 17

4 ANDRE VIKTIGE TEMA 4.1 Beredskap, risiko og sårbarheit I Bokn kommune eksisterar det fleire planar innafor beredskapsområdet: Kriseplan Plan for oljevernberedskap (interkommunalt samarbeid) Felles brannberedskapsplan for EP II ledningen Helseberedskapsplan Smittevernplan Plan for handtering av pandemiar I tillegg er det under utarbeiding ein overordna ROS-analyse for heile kommunen, som skal implementerast i kommunen sin kriseplan/beredskapsplan. Bokn kommune har gjennomført enkelte samlingar og kurs på beredskapsområdet, i tillegg til fylkesmannen sine tilsyn og øvingar. Utover dette har imidlertid ikkje beredskapsarbeidet dagleg fokus i kommunen, og samfunnssikkerheit har så langt i liten grad prega det politiske arbeidet. Etter ny plan- og bygningslov, skal det gjennomførast Risiko- og sårberhetsanalyser (ROS-analyser) for alle nye byggeområde i kommuneplanen sin arealdel. I den grad det ikkje ligg føre kunnskap om risiko knytta til byggeområde i gjeldande plan, vil det vera viktig for kommunen at desse blir analyserte på eit tilfredsstillande nivå. Utfordringar/program: Overordna beredskapsplan, som er under utarbeiding, bør utarbeidast gjennom prosessar som sikrar brei medverknad og forankring i kommunen. Det er ynskjelig at medverknaden og forankringa skjer både på administrativt nivå og på politisk nivå. Spørsmål om samfunnssikkerheit bør fylgja som ein raud tråd i all planlegging og utføring i kommunen. For å sikra dette, er det ynskjeleg å innføra beredskaps- og sikkerheitsarbeid som eige politikkområde.. Vidare er det nødvendig at heile organisasjonen har kjennskap til bruk av ROSanalyser for kartlegging av risiko, og det må gjennomførast interne øvingar. Risikoforhold knytta til byggeområde bør kartleggast i tråd med veiledaren Samfunnssikkerhet i arealplanlegging frå Direktoratets for samfunnssikkerhet og beredskap, med spesielt fokus på nye byggeområde i arealdelen. 4.2 Friluftsliv, kulturminne og naturvern Tilgang til grøne område for dagleg bruk er viktig med tanke på folkehelse heilt frå læring av motorikk blant dei minste, for fysisk utfolding og utforsking av nærmiljøet blant barn og unge, og for rekreasjon og oppleving blant vaksne. Bokn er ein kommune som har mange friluftsområde for ulik bruk både på/ved sjøen og i utmarka, og samanlikna med andre kommunar, har Bokn store grøne arealer. Omfanget av friområde nær busetnaden, tilrettelagde område og turvegar/turstiar, har imidlertid vore noko mindre. Med tanke på læring av gode vanar blant dei minste, og utsette grupper eller grupper med redusert funksjonsevne, er gjerne dei nære områda dei viktigaste. Etter at Kjekt på Bokn -prosjektet blei starta opp, har det vore arbeidd ein del med tilrettelegging av nærområde blant anna med turvegar frå Føresvik, mellom Føresvik og Alvestad, og med utvikling av friområdet ved Alvestad. I 2007 blei det gjennomført ei barnetråkkregistrering, der elevane ved skulen teikna på kart og beskreiv kva område dei brukte til ulike aktivitetar. Materialet er digitalisert og vil bli nytta i arbeidet med kommuneplanen sin arealdel. Side 18 Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram.

Bokn er rikt på kulturminne som fortel om tidlegare tiders levesett, og særleg i sjønære område og langs skipsleia. Enkelte kulturminne er gjennom åra blitt redusert i omfang, men blant anna langs deler av Boknasundet utgjer kulturminnene framleis ein viktig del av landskapsbiletet. Dei fleste av desse ligg i landbruksområde som blir nytta til beiting. Kommunen har gjennomført registrering av biologisk mangfald i form av naturtyper og planter. Det er imidlertid ikkje registrert dyre- og fugleliv, og heller ikkje biologisk mangfald knytta til vassdrag og sjø. Omsynet til biologisk mangfald i planlegginga er så langt opplevd å ha hatt forholdsvis låg prioritet. Politisk har ein også vore engsteleg for at kjennskap til biologisk mangfald kan hindra ei ynskt utbygging. Figur 4.1. På Bokn fins det fleire trua plante- og dyrearter. Bilete: Miljøverndepartementet/Countdown 2010. Utfordringar/program: Omsyn til område frå barnetråkkregistrering og dei viktigaste friluftsområda og kjende kulturminne nær tett busetnad, forutset ein avklart gjennom eit arbeid med sonering av strandsona (sjå pkt. 5.1). Eventuelt vidare behov for tilrettelegging eller omsyntaking til verdifulle område nær busetnaden må også sjåast i samanheng med utvikling av bustadområde og andre byggeområde. Det fins forholdsvis liten kunnskap om nyare tids kulturminne i kommunen, utover det som ligg i SEFRAK-registreringane. Det er derfor ynskjeleg med ei heving av dette feltet, for eksempel gjennom utarbeiding av ein kulturminneplan. Omsyntaking til kjende og viktige forekomstar av biologisk mangfald må vurderast gjennom bruk av planføremål og andre føringar i kommuneplanen. I løpet av planperioden skal videreførast registreringa av biologisk mangfald, med fokus på vassdrag og fugle- og dyreliv. 4.3 Klima Bokn, Sveio og Etne kommunar har starta opp eit felles prosjekt med utarbeiding av klima- og energiplan. Klima- og energiplanen vil utgjera ein del av kommuneplanen. Utfordringar/program: Kartleggja energiforbruk og klimagassutslepp. Setja opp konkrete utsleppsreduserande mål og ein handlingsplan for realisering av tiltaka. Leggja grunnlag for redusert energiforbruk og auka energisikkerheit. Det må gjennomførast ei kartlegging av mulege konsekvenser og hendingar (ROS) som fylgje av forventa endringar i klimaet (vær, vind, vasstand). Kunnskapen vil danna grunnlag for å vurdera nødvendige tilpassingar i kommunen si planlegging, herunder beredskapsplanlegging. Kommuneplan for Bokn 2010-2022. Utkast til planprogram. Side 19