Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller Anders Barstad, Gruppe for demografi og levekårsforskning, Statistisk sentralbyrå
Måling av levekårsforskjeller og hvor det er best å bo Overlappende, men ikke identiske spørsmål Hvor det er best å bo : Oppmerksomheten rettes mot egenskaper ved miljøet i en kommune/bosted, slik som arbeidsmarked, boligmarked og tjenestetilbud Levekårsforskjeller: Oppmerksomhet både mot egenskaper ved personer og ved miljø
Eksempler på indekser for hvor det er best å bo Fokus magasin, Sverige: Rangerer kommunene etter 30 indikatorer, på alt fra andel millionærer til alkoholrelaterte dødsfall, takseringsverdier for småhus (teller negativt), serveringstillatelser og utgifter til eldreomsorg (inspirasjon for DNindeksen) Money magazine, USA: Finner Best places to live, basert på en trinnvis utvelgelse. Indikatorer som utdanningsnivå, kriminalitet, bokostnader, skilsmisserater, værforhold, kunst- og fritidstilbud med mer inngår
DN-indeksen: Hvor er det best å bo 29 indikatorer, fordelt på tre hovedområder/delindekser: Personlige ressurser (helse, materielle levekår, familiesituasjon) Kommunale tjenestetilbud og service Fysisk, økonomisk og sosialt miljø (arbeidsledighet, likestilling, boligpriser, kriminalitet, naturgoder, forurensning fra veitrafikk, valgdeltakelse, foreningsaktivitet, netto innflytting, nyetableringer av foretak)
Eksempel på en levekårsindeks: Indeks for levekårsproblemer 2008 Sosialhjelpstilfeller 16 år og over per 100 innbyggere 16 år og over Dødelighet, standardisert, per 100 000 innb. Uførepensjonister 18-49 år Attføringspengetilfeller per 1000 innb. 16-66 år Arbeidsledige og deltakere på tiltak per 100 25-66 år Mottakere av overgangsstønad per 100 kvinner 20-39 år
Metode Kommuner og bydeler delt i 10 like store grupper (deciler) for hver indikator (verdi fra 1 til 10) Samleindeksen: Den gjennomsnittlige verdien på de 6 indikatorene, fra 1 (tilhører de 10 prosent best stilte) til 10 (de 10 prosent dårligst stilte)
Viktige valg som må gjøres ved måling av levekårsforskjeller Enkeltindikatorer eller indeks? Fokus på dårlige levekår eller levekårene i sin fulle bredde? Indirekte eller direkte indikatorer? Kort eller lang tidsperiode? Hvilke geografiske områder skal sammenlignes? Størrelse.
Noen generelle tolkningsproblemer Problemene med bruken av administrative data (uførepensjon, sosialhjelp med mer) Eks: Sosialhjelpsbruk påvirkes av behov, men også holdninger, sosiale nettverk, administrativ praksis Problemet med selektiv flytting
Noen problemer i tolkning og utarbeidelse av levekårsindekser Er alle viktige dimensjoner ved begrepene med? Hvordan standardisere? Eplene og pærene må gjøres sammenlignbare Vanligst metode: rangere kommunene på hver indikator Problem: Forskjeller kan lett overdrives. Hvordan vekte, sammenveie indikatorene? Vanligst: Uvektet gjennomsnitt av rangeringene Problem: I hvilken grad er det rimelig å si at gode levekår ifølge en indikator veier opp for dårlige levekår ifølge en annen?
Problemer med indekser forts Eksempler: En kommune med høy dødelighet (skåre 10 indeks for levekårsproblemer) har få enslige forsørgere (skåre 1) og få attføringstilfeller (skåre 1). Gjennomsnitt =4. Er dette rimelig? Fokusindeksen: Er det rimelig at mange serveringstillatelser virker utjevnende på antallet alkoholrelaterte dødsfall? Stigmatiseringsproblemet: Bidrar indeksene til fruktbare debatter, eller stigmatiseres enkeltkommuner på sviktende grunnlag?
En sofistikert levekårsindeks: Index of Multiple Deprivation 2004 Vekt Inntekt 22.5 Sysselsetting 22.5 Helse og uførhet 13.5 Utdanning og ferdigheter 13.5 Bolig og tjenester 9.3 Fysisk miljø 9.3 Kriminalitet 9.3
Avslutning Komplekst og vanskelig felt, spesielt bruken av indekser Bør vi i det hele tatt utarbeide enkle indekser av typen indeks for levekårsproblemer? For mye vold på virkeligheten? Er det mulig å gi meningsfulle svar på spørsmålet om hvor det er best å bo?
Resultater Indeks for levekårsproblemer Kommuner med færrest problemer Sandøy, M. og R. Sola, Rogaland Rennesøy, Rogaland Stranda, M. og R. Aukra, M. og R. Kommuner med flest problemer Hasvik, Finnmark Vardø, Finnmark Båtsfjord, Finnmark Lebesby, Finnmark Nordkapp, Finnmark
Indekskonstruksjon DN 1. Personlige ressurser Fysisk og psykisk helse (uførepensjon, sykepengetilfeller, dødelighet) Materielle levekår (bruttoinntekt, bruttoformue, sosialhjelpstilfeller) Familiesituasjon (enslige stønadsmottakere, skilte og separerte, ikke i parforhold)
Indekskonstruksjon DN forts. 2. Økonomisk, fysisk og sosialt miljø: Arbeidsmarked (arbeidsløshet) Likestilling (SSBs likestillingsindeks) Boligmarked (kvadratmeterpris eneboliger) Trygghet (anmeldte lovbrudd, totalt og i forhold til voldsforbrytelser) Fysisk miljø (sykkel/gangveier/turstier, utslipp av NOx og svevestøv fra veitrafikk) Sosialt miljø (valgdeltakelse, antall lag som mottar kommunale driftstilskudd, netto innflytting, nyetableringer av foretak)
Indekskonstruksjon DN forts 3. Kommunale tjenestetilbud og service: Driftsutgifter aktivitetstilbud for barn og unge, per innbygger 6-18 år Andel barn i barnehageplass Elever per undervisningsårsverk i grunnskolen Årsverk av helsepersonell Pleie- og omsorgstjenesten, indeks for forholdet tjenester og behov ( Hjulet ) Andel plasser i brukertilpasset enerom Behandlingstid i byggesaker Vurderinger av kommunal service (Forbrukerrapporten)
Resultater DN-indeksen Beste kommuner Luster, S. og Fj. Leikanger, S. og Fj. Forsand, Rogaland Suldal, Rogaland Masfjorden, Hordaland Dårligste kommuner Vågan, Nordland Moss, Østfold Sarpsborg, Østfold Arendal, Aust-Agder Kongsvinger, Hedmark
Livskvalitet hvor er folk lykkeligst? Så godt som ingen forskjell by og land Fylker (Norsk Monitor 1985-2005): Høyest lykkenivå i Vestfold, Rogaland, Akershus og Agder Lavest lykkenivå Sogn og Fjordane, Hedmark, Nordland Små forskjeller som halveres ved kontroll for inntektsforskjeller