UTDANNING TEMA: Jeg vil studere business i utlandet. Alle grunnkurs VG1: stor oversikt. Lisa Blakstad Dahl

HAVNEVIK illustrasjon: mattias adolfsson, ocean Visuals og HaVneVik INFORMASJON FYLKESMAGASINET FOR MØRE OG ROMSDAL NR. 5 2013 Torill Ytreberg, NHO: Bedriftene trenger språkkunnskap Alle grunnkurs VG1: stor oversikt Lisa Blakstad Dahl Jeg vil studere business i utlandet Ole Gunnar Solskjær: Finn ditt talent, og gjør ditt beste TEMA: UTDANNING

Finn ditt talent og gjør ditt beste Møre og Romsdal med utsyn mot verda! SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr 5 2013 Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylkeskommune Ansvarleg redaktør: Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe for denne utgåva: Ove Rødal, Terje Heggem, Ingrid Kvande, Inger Moene, Line Sandøy Hjelle, Trygve Grydeland. Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Framsidemotiv: Lise Blakstad Dahl Foto framside: Espen A. Istad Julie satsar utradisjonelt s.22 Født til fiske s.35 SØKJER KVINNER! Har maskuline arbeidsplassar Vil studere business i utlandet s. 11 Alternativ læring s. 30 Kva vel ungdommen s. 6-7 Passar godt for menn s. 21 Bedriftene trenger språkkunnskap s 36-37 "Skolen skaper nye generasjonar", heiter det. I dette nummeret av Spor har vi sett fokus på moglegheitene som finst i skolefylket Møre og Romsdal. Ungdom som vil lære meir om verda i kring seg har mange spennande alternativ. Ved Armadale Academy utanfor historiske Edinburgh har vi i fleire år hatt elevar frå vårt fylke som har tatt eit heilt skuleår i Skottland, og som har utmerkt seg både fagleg og sosialt på skolen. For den som vil vere her i fylket har vi internasjonale klassar med vekt på kulturforståing. Og innan yrkesfaga har vi kortare og lengre opphold i fleire europeiske land. Ikkje berre det, men ved våre videregåande skolar kan du lære mange av dei mest brukte språka i verda, inkludert kinesisk. Kvifor gjev vi desse tilboda? Som NHO direktør Torill Ytreberg seier i denne utgåva av Spor For bedrifter som jobber internasjonalt eksisterer ikkje landegrenser. Møre og Romsdal er det tredje største eksportfylket i Noreg. Innan fleire næringar er vi verdsleiande, til dømes maritime næring, offshore, møbel og det marine. Vårt næringsliv, men og det offentlege, treng ungdommar som kan språk og har kunnskap om andre kulturar. Med utgangspunkt i Møre og Romsdal er det mange som har heile verda som sin arbeidsplass. Næringslivet og det offentlege treng mange ansatte med høgskuleutdanning, kanskje spesielt innan realfaga, men vi treng og dyktige fagarbeidarar. Gjennom mellom anna samfunnskontrakta arbeider det offentlege og partane i arbeidslivet for å få fleire læreplassar. Møre og Romsdal er eit av dei største lærlingefylka i landet med over 2 000 løpande lærekontraktar, men det skulle gjerne vore endå fleire. Ute ventar spennande arbeidsplassar både i offentleg og privat sektor. Og kvifor ikkje tenke på å velje utradisjonelt? Jentene og gutane i fylket vårt vel fortsatt tradisjonelt, vi vonar at gjennom å presentere moglegheitene vågar fleire å velje annleis. Kven kunne for få år sidan tru at ein kunne leve av å lage app`ar til mobiltelefonar? Nye produkt og nye arbeidsplassar må skapast heile tida. Difor har vi lagt vekt på entreprenørskap og gründerverksemd i den vidaregåande opplæringa. Kanskje går det ungdommar på forskarlinja i dag som kan skape det nye store produktet, eller ungdommar på entreprenørskap og bedriftsutvikling som blir den nye Steve Jobs? Det er vanskeleg å spå om framtida, men spennande blir den heilt sikkert. Til slutt må ein sjølvsagt, i idrettsfylket Møre og Romsdal, nemne idrett- og toppidrettslinjene våre. Møre og Romsdal er eit fantastisk utgangspunkt for alle former for aktivitetar både for oss vanlege trimmarar og for meir ambisiøse idrettsfolk. Tilbodet innan idrett er populært og mangslungent, kanskje er det elevar som går der som vi om nokre få år kan heie på i verdsmeisterskap og olympiske leikar. Og 24. november blir det spelt nok ein cupfinale i fotball med eit lag frå Møre og Romsdal. Ottar Brage Guttelvik, Fylkesrådmann Trykk: s.40-41 Mediatrykk Opplag: 130.000 eks Kontakt: spor@mrfylke.no Finn ditt talent og gjør ditt beste... 6-7 Helstøpt... 9 Studere utenlands i Møre og Romsdal. 24-25 Utdanningstilbud VG1... 28-29 Visste du at Møre og Romsdal fylkeskommune For 100 år sidan: SPOR på nett: www.mrfylke.no/spor Annonsar: Møre og Romsdal Media tlf. 71210560 MILJØMERKET 241 Trykksak 599 ISSN 0809 9340 Språkmektig... 10 Vil studere business i utlandet... 11 Interessert i andre kulturar... 12 Fornøgd med forskarklassen... 13 Ærlig talt: Thomas Nordahl... 14 Kort sagt... 16-17 Klart eg kan!... 20 Passar godt for menn... 21 Alternativ læring... 30 Ærlig talt: Kjell Bjarne Dahl... 31 Blomstrer som dekoratør... 34 Født til fiske... 35 Bedriftene trenger språkkunnskap... 36-37 Marit måtte bli kokk... 38 Satsar på tømraryrket... 39 Kva vel ungdommen... 40-41... har ansvaret for 9400 elevar i dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal, og vel 2200 lærlingar fordelt på 1300 godkjende lærebedrifter i heile fylket.... sin utdanningssektor består av knapt 2000 tilsette fordelt på 23 vidaregåande skolar, 2 fagskolar og med ein sentraladministrasjon med om lag 50 tilsette som har ansvar for drift, administrasjon og utvikling av sektoren. nyttar om lag 1,7 milliard kroner av det samla årsbudsjettet i 2012 på utdanningssektoren. tilbyr alle elevar som startar i den vidaregåande skolen gratis læremiddel og eigen pc eller støtte til kjøp av pc Då Romsdal Amtsting kom saman i mai 1912 hadde tinget 130 saker til handsaming. Ei av desse sakene var sak nr. 89 - Melding um Møre folkehøgskole for skoleaaret 1911-1912 til Romsdal Amtskolestyre.I beretning om Møre folkehøgskoles virksomhet for skoleaaret 1911-1912 stod det mellom anna:skolen slutta som vanleg med framsyning av handarbeidet og det skriftlege arbeidet og ei up-pvisning av gymnastik baade for gutar og gjentor. Ungdomen er svært glad i gymnastikken, og det er vel mykje gymnastikken aa takka at dei held seg so friske og sterke og tek til baade i vegt og bystevid de, endaa skolearbeidet oftast verkar umvendt paa landsungdom. Kjelde: Fylkeshistorie for Møre og Romsdal 2, 1835-1920. Julie satsar utradisjonelt... 22 Kort sagt... 42-43 Vil bli journalist... 23 På polsk... 46-47 2 3

0324-04 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Massimo Leardini Det spiller ingen rolle om du bare skal på en kort kjøretur hvis du ikke kommer tilbake. FOTO: MARIUS BECK DAHLE Kollisjon i 50 km/t tilsvarer et fall på 10 meter Usikret person i baksetet er til stor fare for de foran, og kan selv bli skadet eller drept Airbag er et supplement til bilbelte - ikke en erstatning Husk bilbelte! vegvesen.no/bilbelte Møreaksen et samlet fylke! Velkommen til Moldebadet TINDEKRAFT HyTTE BIlleg hyttestraum hytteavtalen er ein gunstig spotavtale, du betalar det same som vi kjøper straumen for på Nord- Pool + kr 1,- pr. dag. avtalen krev at du også vel ein straumavtale til huset ditt. e-postfaktura eller efaktura må nyttast som betalingsmåte. Møreaksen er et veiprosjekt som vil gjøre det mulig å reise fergefritt mellom Kristiansund, Molde og Ålesund. Knyttes nærmere I denne aksen er det stor næringsaktivitet. Møreaksen vil samle Møre og Romsdal og knytte nye spennende bånd mellom ulike næringsklynger. Sunnmøre knyttes nærmere gassetableringene på Aukra, engineeringmiljøet i Romsdal knyttes nærmere det maritime miljøet på Sunnmøre og det sterke oljemiljøet i Kristiansund knyttes nærmere de solide klyngene sør i fylket. Bare for å nevne noe. Full fremdrift Statens Vegvesen går inn for traseen som vises på bildet over, Møre og Romsdal fylkeskommune prioriterer Møreaksen øverst, prosjektet er nevnt i forslaget til Nasjonal Transportplan 2014-2023 og forarbeidet til kommunedelplan er i gang. Det er med andre ord full fremdrift i arbeidet med Møreaksen. Her er idrettsbasseng, velværebasseng, boblebad, strømkanal, badstue, familiesklie og spiralsklie og tilbud om sunn og velsmakende mat hos Café Moldebadet. Vi har topp moderne fasiliteter, og har lagt til rette for alle brukergrupper. Vi ønsker alle et hyggelig opphold på Moldebadet! litt ferie hver dag Innkjøpspris på straum + kr 1,- pr. dag El-sertifikatavgifta kjem i tillegg Inga binding Ikkje fakturagebyr Bestill på tussa.no eller på tlf. 70 04 63 00 Følg utviklingen på www.moreaksen.no Åpent: Mandag 14-20 Tirsdag - fredag 11-20 Lørdag - søndag 10-18 Morgensvøm: Tirsdag og torsdag 6.30-8.30 Tel: 71 11 19 80 moldebadet.no 4 5

Finn ditt talent og gjør ditt beste Det er oppfordringen fra Ole Gunnar Solskjær. Selv har han fulgt sine drømmer og lyktes med det. Men ikke alle er like heldige, og som trener for unge fotballspillere føler Solskjær et ansvar for å oppmuntre spillerne til å tenke på utdanning. Tekst: Ingrid Kvande Foto:Molde FK Med 366 kamper og 126 mål for Manchester United, og en trenerkarriere etter at tiden som spiller var over, har det meste tilsynelatende gått etter planen for MFK-manager Ole Gunnar Solskjær. Men selv han var usikker på hva han skulle velge da han var ferdig med ungdomsskolen. Jeg gikk naturfaglinja på Atlanten videregående skole i Kristiansund. Jeg valgte allmenn fordi jeg ikke visste helt hva jeg ville. Etterpå har jeg tatt noen kurs på BI - jeg er nok litt mer tallmann. Hva om du skulle hatt en jobb utenom fotballen? Hvis jeg skulle jobbet med noe helt annet enn fotball, hadde jeg sikkert sittet inne på et kontor og holdt på med regnskap vært revisor eller regnskapsfører. Hva sier du dersom barna dine vil satse på fotballen? Alle tre liker fotball, og som barn flest lurer de på hvorfor de må på skolen. Jeg sier at de må følge sine ønsker og drømmer, og gjøre sitt beste hele tiden. Jeg tenker som så, at blir det fotball, så blir det fotball. Vi som vokser opp her går som oftest videregående uansett i England dropper de ut av skolen tidligere hvis de velger å gå for fotballen. Anbefaler du fotballspillere å gå skole ved siden av? Ja, uten tvil. Ikke alle kan bli fotballproffer og tjene masse penger. På spøk pleier jeg å si til spillerne: dere vil ikke ende opp som meg, og å ha ansvaret for alle dere! Men alvorlig snakket: Det er et begrenset antall jobber innen fotballen, så vi anbefaler og oppfordrer til utdanning ved siden av. Vi satser på det også, blant annet har vi en avtale med Høyskolen i Molde. Jeg kaller det backskole, for forsvarsspillerne Knut-Olav Rindarøy, Kristoffer Vatshaug Paulsen og Martin Linnes har gått der denne sesongen. Jeg tror også det er sunt å ha noe annet å tenke på. Selvfølgelig kan du alltid trene mer og satse mer på fotballen, men det er fin avkobling å ha 2-3 timer hver dag der du konsentrerer deg om andre ting. Det er begrenset hvor mange playstation og fifaspill du kan spille også. Føler du et ansvar for å påvirke spillerne? Ja. Når du er tidlig i tjueårene er det lett å tenke på kun fotball, å bli for fotballfokusert. Jeg tror det er lettere for dem å velge skole dersom vi som trenere påvirker dem positivt. Men samtidig har vi selvsagt spillere på veldig høyt nivå her, og de har mulighet til å bli proffer og tjene penger. Men det går ikke for alle. Man kan bli skadet, og da er man nødt til å ha noe annet å falle tilbake på. Er det vanskelig å kombinere skole og toppfotball? Det er umulig å ta et studium i samme tempo som andre. Derfor må det legges til rette, og her har vi et godt samarbeid med Høgskolen i Molde. Vi er jo mye borte på treningsleire, vi spiller kamper og vi har også trening på formiddagen. Spillerne er tross alt aktive ennå, men dersom de kan bruke flere år på utdanningen, bør de gjøre det. Da har de noe å falle tilbake på den dagen fotballkarrieren er over. Når det gjelder videregående har vi også et godt tilbud. Spillerne tar førsteåret på vanlig tid, og 2. og 3. året på tre år. Da kan de trene på formiddagen, og dette er kjempegreier. Nesten hele juniorlaget går toppidrettsklassen, og gjør det på denne måten. Dersom man skal være fotballspiller må man ha et visst antall timer trening, og ved å fordele to skoleår på tre år får talentene våre er en stor mulighet. Da har de det de trenger. Har du et tips til ungdom som skal velge skole og yrke? Man må velge det man har lyst til, og gjøre sitt beste. Det er kanskje lett å si for en som har fulgt drømmene sine. Men jeg tror det er viktig at man tar et valg i livet. Alle har et talent. Tidlig skolen blir du satt i bås hvis du er flink i det og det. Og er du ikke flink i matte, har du helt sikkert et annet talent. Finn talentet, interessen og følg det! Det blir det suksess av. SPILLERKARRIERE 1990: debuterte for Clausenengen som 17-åring. 1994: til Molde FK 1996-2007: Manchester United TRENERKARRIERE 2007: trener i Manchester United, med Uniteds spisser som spesielt arbeidsområde. 2008: UEFA B-lisens UEFA A-lisens og Pro-lisens kurs. 2008/09: Hovedansvaret for reservelaget til Manchester United. 2011: startet som hovedtrener i Molde Fotballklubb (MFK). 6 7

VI HAR IKKE BARE LANDETS BESTE LOGISTIKKUTDANNINGER Hos oss kan du ta Bachelor, Master og Doktorgrad i Logistikk. Vi har også studier i Sykepleie, Vernepleie, Økonomi, Idrett, Juss og Samfunnsfag og IT. Søknadfrist 15. april www.himolde.no Ny direkterute Ny direkterute fra 1. september fra 1. september MOLDE KØBENHAVN MOLDE KØBENHAVN Fra 1. september fl yr vi hver fredag og søndag direkte fra Molde til København, med gode videreforbindelser til resten av verden. Bestill hele reisen på wideroe.no og sjekk inn bagasjen helt frem. Fra Du 1. opptjener september alltid fl yr EuroBonus vi hver fredag poeng og søndag på våre direkte utenlandsruter. fra Molde til København, med gode videreforbindelser til resten av verden. Bestill hele reisen på wideroe.no og sjekk inn bagasjen helt frem. Du Velkommen opptjener om alltid bord! EuroBonus Bestill på poeng wideroe.no på våre utenlandsruter. Velkommen om bord! Bestill på wideroe.no Hele Norge. Hele tiden. Hele Norge. Hele tiden. FOTO: SVERRE HJØRNEVIK FOTO: SVERRE HJØRNEVIK Helstøpt! Tekst: Ingrid Kvande 27-årige Barbro Auestad jobbar på støyperiet på aluminiumsverket på Sunndalsøra, Hydro Sunndal. Der har jo jobba i ni år, og trivst godt. Kort utdanning Eg ville ha ei kort og effektiv utdanning slik at eg kunne komme meg fort ut i arbeid. Det var også viktig for meg med ei yrkesretning med gode, stabile framtidsutsikter, seier Auestad. Ho bur på Ålvundeidet, og byrja på Sunndal vidaregåande i heimkommunen i 2002 på det utdanningsprogrammet som den gongen heitte kjemi/prosess. Etter to år på skolebenken var ho klar for å ta fatt på lærlingperioden som skulle leie fram til fagbrev. Foto: Privat Lærling i heimkommunen Hydro Sunndal er ei hjørnesteinsverksemd i kommunen. Verket, som verksemda heiter på folkemunne, er det største og mest moderne anlegget for produksjon av primæraluminium i Europa, med ein produksjon på meir enn 400.000 tonn i året. Her er det også aktivitet innan forsking og utvikling. Men det å jobbe i Sunndal var ikkje noko Auestad hadde tenkt spesielt på då ho valde utdanningsprogram. Tek ikkje med jobben heim Då eg var ferdig med to år på vidaregåande søkte eg lærlingplass fleire stader, og eit av tilboda om lærlingplass kom frå Hydro her i Sunndal. Då var det eigentleg heilt greitt. Sidan har eg blitt her, og eg er kjempefornøgd med yrkesvalet. Eg likar å sjå at eg har gjort noko konkret i løpet av ein arbeidsdag. Ein annen fordel er at når eg dreg heim etter arbeid, har eg verkeleg fri. For meg er det ikkje mogleg å ta med meg jobben heim, forklarar Auestad. Variert i industrien Verksarbeidaren har vore medlem i det sentrale ungdomsutvalet til Industri Energi sidan 2010, så på den måten er ho engasjert i jobben også utanom den ordinære arbeidstida. Auestad fortel at det er varierte arbeidsplassar i industrien i dag, og meiner at dette er noko som passar for mange. Den tradisjonelle tungindustrien er ikkje nødvendigvis tung lenger, og ein gjer mykje forskjellig både på Hydro og andre plassar. Men Utdanninga var kort og effektiv, jobben er konkret og det går ikkje an å ta den med seg heim. Når det i tillegg er hektiske dagar og godt miljø, er Barbro Auestad fornøgd med yrkesvalet. dersom er ein er av den kreative typen, eller kanskje helst vil vere i omsorgsbransjen passar det sjølvsagt ikkje, seier Auestad som fortel om hektiske arbeidsdagar og godt miljø. Ho trekkjer også fram ein annan fordel ved arbeidet sitt. For meg er det enkelt å gå på jobb. Her treng ein ikkje pynte seg før ein går på skift ein kan heller dusje og vere klar til å gjere det ein vil etterpå. Det likar eg. Teknikk og industriell produksjon Dersom du vel å gå Teknikk og industriell produksjon, kan du ta mange forskjellige fag- og sveinebrev og bli mellom anna industrimekanikar, matros, anleggsmaskinmekanikar, landbruksmaskinmekanikar, billakkerar, bilskadereparatør, boreoperatør, bilmekanikar lette/tunge kjøretøy, motormann, industrisnikkar, industrirøyrleggjar, sveisar og platearbeidar. Du kan og ta eit påbyggingsår som gir generell studiekompetanse. 8 9

Språkmektig Rabea har kinesisk som valfag. Ho kan kjenne att rundt hundre teikn no, men det er lett å gløyme eit strek når det skal skrivast på lydspråk. Det kan gi alvorlege konsekvensar. Tekst: Ingrid Kvande Ordet som i pinyin (metoden ein brukar når ein skal overføre kinesiske teikn til lydskrift) skrives ma, kan bety både mor (ma), hamp (má), hest (ma) og å skjenne (mà), avhengig av kor ein legg trykket i uttalen. Og dersom ordet står til slutt i setninga utan aksent, blir det eit spørsmål, så ein må være nøye, seier Rabea Pantelatos. Ho er elev ved Ålesund videregående skole, og hadde i fjor to dobbeltimar med kinesisk i veka. Det begynte svært enkelt. Vi brukte mykje tid på å lære oss dei fire tonane i det kinesiske språket, litt om kulturen og så skulle vi kunne presentere oss sjølv på kinesisk. Det er litt meir krevjande no, men eg trivest framleis med det. I år må vi bruke litt meir variasjon i språket, og det er sjølvsagt viktig at vi uttalar orda rett. Elevane har i år ein dobbeltime og ein enkelttime kinesisk i veka. I tillegg har dei ein fagdag kvar 8. veke. På ein slik dag blir det heile åtte timar kinesisk. Vi har hatt ein fagfag så langt i år, og då hadde vi mat som tema. Vi lagde kinesisk mat, og lærte ord knytt til mat. Når det er så mange timar i eit strekk, gjeld det at læraren gjer det spennande, og det har gått bra. Rabea har tysk som morsmål. Difor hadde ho fått nok språkfag om ho tok tysk som privatist, men ho valde likevel kinesisk fordi det verka spennande. I sommarferien reiste ho til og med på ein ti dagar lang summarcamp i Kina! Ho var den einaste frå Ålesund og den yngste frå Norge. Dette var eit tilbod til alle som hadde kinesisk valfag eller framandspråk. Ideen med å reise til Kina var å bli kjent med kulturen, og å bruke det språket vi hadde lært. Det var eit spennande opphald. Mellom anna fekk vi prøve thai chi, fekk språkundervisning av kinesiske lærarar og lærte kalligrafi. Vi budde på eit studentområde - det einaste dumme var at vi ikkje fekk tildelt fadrar eller mentorar, slik at det blei mykje opp til oss sjølv om vi skulle ta kontakt med andre. Sjølv om Rabea kan fleire språk, og er interessert i det, er det likevel realfag ho satsar mest på. Eg er litt usikker på kva eg vil jobbe med, men et trur eg vil gå vidare med medisin eller psykologi. Men eg ser ikkje bort frå at kinesisk kan bli nyttig likevel. Foto: Espen A. Istad STUDIEFØREBUANDE UTDANNINGSPROGRAM På Studiespesialisering vel ein mellom formgivingsfag (ved nokre skolar), realfag og språk, samfunnsfag og økonomi frå andre året. Alle som fullfører og består tre år oppnår generell studiekompetanse og får høve til vidare studium ved høgskolar og universitet. For å oppnå spesiell studiekompetanse må du velje realfag, fullføre og bestå tre år og ha nødvendig fordjuping i minst to programfag (matematikk, fysikk, kjemi, biologi, informasjonsteknologi, teknologi og forskingslære, geofag). Skolane tilbyr undervisning i forskjellige fag. Du treng spesiell studiekompetanse for å bli for eksempel lege, tannlege, ingeniør og arkitekt. Spesielle tilbod innanfor studiespesialisering: Entreprenørskap og bedriftsutvikling Fokus på internasjonalisering International Baccalaureate frå vg2 Forskarlinje Toppidrett Å vere god i spansk trur eg vil bli ein fordel, seier Lisa Blakstad Dahl. På samfunnsfaglina har ho hatt entreprenørskap og bedriftsutvikling, samt marknadsføring og leiing, og ho vil gå vidare i den retninga. Tekst: Ingrid Kvande Lisa Blakstad Dahl (18) går tredje året ved Atlanten videregående skole i Kristiansund. Der tek ho samfunnsfaglina, med Spansk 3 som valfag. Det er fire elevar som har Spansk 3, og dei har ein time i veka med lærar, og fire timar der dei jobbar aleine med ulike innleveringsoppgåver, med grammatikk etc eit felles opplegg med elevar frå heile fylket. Ein må vere svært strukturert, for ein blir sittande mykje aleine. Eg føler opplegget er krevjande, sjølv om vi når som helst kan sende mail til fylkeslæraren, og også kan spørje vår eigen lærar når vi møtest den eine timen. Samtidig er dette ein smakebit på studielivet, og opplegget fungerer bra så lenge ein er motivert. Merkantil retning I første klasse hadde Lisa faga entreprenørskap og bedriftsutvikling som programfag, og marknadsføring og leiing i fjor. Desse faga var noko det kjentest naturleg for henne å ta, og som ho vil gå vidare med når ho er ferdig med vidaregåande. Plana er å dra til London neste år og studere business der, og eg vurderer å ta business-spansk som eit av faga. Ettersom eg har Spansk 3 som grunnlag er det muleg, og eg trur det vil vere ein stor fordel å kunne snakke spansk flytande når eg kjem ut i arbeidslivet. Bustad i Spania At Lisa valte å spesialisere seg i nettopp spansk er ikkje tilfeldig. Foto: Espen A. Istad Eg har alltid vore interessert i spansk. Familien min har eit feriehus i Spania, og eg tykkjer difor det er praktisk å kunne språket. No klarar eg å ha samtalar med folk der nede, og det er artig å forstå kva som blir sagt på nyheitene. Det er likevel utfordrande at spanjolane snakkar så fort. At pratetempoet er høgt i Spania, merkar vi også når vi har lytteprøvar i klasserommet. Vi må høyre innslaga fleire gonger for å få med oss alt som blir sagt, men det blir betre jo meir vi øvar. Vil studere business i utlandet STUDIEFØREBUANDE UTDANNINGSPROGRAM Musikk, dans og drama gir generell studiekompetanse og høve til vidare studium ved høgskolar og universitet og du kan ta på deg instruktørjobbar innanfor ditt område spesielt overfor barn. Avhengig av tilbodet ved skolen kan du velje fordjuping innan dans, drama og musikk. Idrettsfag gir generell studiekompetanse og høve til vidare studium ved høgskolar og universitet. I tillegg gir det grunnlag for å ta på seg trenarjobbar innafor idretts- og friluftsliv, spesielt innafor barneidrett. Fag ein kan fordjupe seg i, varierer frå skole til skole. 10 11

Johannes Bigset Leira (18) går tredje året ved Fagerlia videregående skole i Ålesund. Han har vald studiespesialisering Internasjonal klasse. Interessert i andre kulturar Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad Det å oppleve nye kulturar, var nok ein viktig grunn til at eg valde dette programmet. Det får vi ved at vi reiser til skoler i utlandet som Fagerlia samarbeider med. Både første og andre året var vi ute om lag ei veke, og då budde vi heime hos elevar på dei andre skolene. Seinare kom dei på besøk til oss i ei veke, fortel Johannes. Første året er fokuset på Skandinavia og Norden, og elevane i Johannes sin klasse besøkte Vesterås i Sverige og Tallin i Estland. Andre året konsentrerer ein seg om område lenger sør i Europa, og for Johannes og klassekameratane sitt tilfelle, var det Budapest i Ungarn som blei besøkt. Budde med svenske På desse turane lærte vi mykje om kulturen i landet. Ein ting er det programmet som skolen la opp til, med museumsbesøk etc, men vel så viktig var det at vi budde heime hos andre elevar. Det å bu som gjest hos ein utanlandsk familie er lærerikt, men også krevjande. Johannes tykkjer han var heldig. Då vi var på tur første året budde eg hos ein svensk elev, og det er klart at vi er meir lik svenskane på mange måtar. Estlenderane og ungararane var ikkje like flink i engelsk som oss, og dermed blir det ikkje den same kontakten. Vi forsto kvarandre, men det blei ikkje helt det same. Vi møter også folk som ikkje er like godt stilt som oss. Ved å ta dette utdanningsprogrammet finn ein ut slikt vi lærer om skikk og bruk, økonomisk situasjon, kultur etc i landet vi skal besøke. Internasjonalisering ein time i veka Det er i valfaget Internasjonalisering at desse områda er tema, og det blir undervist i dette faget ein time i veka. Vi hadde Internasjonalisering i første og andre klasse, og då lærte vi om landet vi skulle til, og forberedte oss til besøka vi skulle ha. Vi prøvde å orientere oss litt i verdsbildet også, men fokuset var først og fremst knytt opp mot turane, seier Johannes. Ikkje meir framandspråk Sjølv om utdanningsprogrammet heiter Internasjonalisering, er det ikkje meir språkfag her enn på andre program. Men noko av undervisninga skjer på engelsk. No på tredjeåret er delar av religionsundervisninga på engelsk. Dette er såkalla bilingual undervisning, og det vil stå på vitnemålet at vi har hatt det. Eg hadde engelsk førsteåret og spansk første og andre året, men i år har eg ikkje anna framandspråk. I staden har eg realfag som programfag, og det er fullt mogleg sjølv om ein går i denne klassen. Godt læringsmiljø Johannes fortel at det er tre gongar så mange jenter som gutar som går Internasjonalisering, og programmet er populært. Sidan det berre er ein klasse med Internasjonalisering, må ein ha gode karakterar for å kome inn. Derfor er det kanskje meir motiverte elevar her, etter mi meining er det i alle fall godt læringsmiljø, og eg er glad for at eg valde dette, seier Johannes. Fornøgd med forskarklassen Ei ekstra dose realfag og motiverte medelevar var viktig då Benedikte Fiskergaard Ytterli skulle velje vidaregåande skole. Tekst: Ingrid Kvande Benedikte Fiskergaard Ytterli gjekk ut av ungdomsskolen i vår, og har no akkurat starta på vidaregåande. For henne blei det forskarlinja ved Fagerlia videregående skole i Ålesund. Grunnen til at eg valte dette, er at eg får litt ekstra realfag. Matte og naturfag er nemleg favorittfaga mine. Eg blei også fortalt at det ville vere bra karaktersnitt i denne klassen, noko som tyder på at dei andre elevane også ville vere interessert i å stå på litt ekstra. Og det har vist seg å stemme. Det er ein engasjert klasse, og miljøet er svært godt. Vi er 28 elevar, 18 gutar og 10 jenter, og det står folk på venteliste, fortel Benedikte. Meir utdanning 16-åringen frå Ålesund trur ho kjem til å ta meir utdanning, men har ikkje bestemt seg for kva enno. Foto: Espen A. Istad I klassen er det enkelte som har plana klar, og eg høyrer folk snakkar om Handelshøgskolen eller NTNU, men eg har tre år på å bestemme meg. Med dette utdanningsprogrammet har eg i alle fall alle moglegheiter etterpå, så får vi sjå kva eg går for. Teknologi- og forskingslære? Eit val skal ho ta allereie i haust. Då skal ho bestemme seg for kva fagområde ho skal fordjupe seg i. Etter haustferien skal vi velje programfag og det er to moglegheiter; anten teknologi og forskingslære eller marknadsførings-/økonomifag. I teknologi og forskingslære samarbeider skolen med Rolls Royce på Norsk Maritimt Kompetansesenter og Høgskolen i Ålesund. I marknadsførings-/økonomifag er det Sparebanken Møre som er samarbeidspartnar, og det er lagt opp slik at det blir undervisning hos desse, og ikkje berre i klasserommet, fortel Benedikte. Fagdagar Før elevane vel programfag der dei besøker samarbeids-bedriftene og snakkar med folk som jobbar der. Vi har allereie vore på Rolls Royce, og fått omvisning og informasjon om kva dei driv med. Mellom anna fekk vi sjå dei ulike simulatorane som dei har. Vi var også på Høgskolen i Ålesund, og der snakka vi med ein sivilingeniør. Seinare skal vi til Sparebanken Møre og få meir innblikk i kva dei gjer på. Desse fagdagane skal gjere det lettare å velje. Eg trur eg allereie har bestemt meg for teknologi og forskingslære det verkar svært spennande. 12 13

Foto: Høgskolen i Hedmark Ærlig talt Utdanningens betydning Thomas Nordahl Professor Thomas Nordahl er leder for Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning, et pedagogisk forskningssenter på Hamar. Utdanningssystemet skal bidra til at vårt demokratiske velferdssamfunn føres videre, og til at det enkelte barn og ungdom utvikles som menneske. Dette innebærer at alle barn og unge i prinsippet bør få utnyttet eller realisert hele sitt potensial for læring og utvikling i skolen. De bør møte en skole med et hensiktsmessig læringsmiljø og en god og differensiert undervisning. Elevenes skal treffe lærere som møter dem med respekt og forståelse, og alle elever skal inkluderes inn i et felleskap der de kan oppleve vennskap og utvikle seg godt sosialt. Dette er særlig viktig i dag fordi vi aldri tidligere har vært i en situasjon der kvaliteten på utdanningssystemet har vært så avgjørende for barn og unges framtid som nå. Skole og opplæring har en intensjon som går ut over det elevene skal lære skolefag i øyeblikket. Det vil si at skolen skal bidra til noe i framtid for den enkelte og for samfunnet. For det enkelte individ handler det om at de kunnskapene og ferdighetene som tilegnes i skolen skal være et grunnlag for deltagelse i arbeidslivet og bidra til at den enkelte også blir i stand til å ta vare på seg selv og andre på en best mulig måte Vi kan si at det du lærer eller ikke lærer i skolen er avgjørende for hvordan det videre liv blir. Det gjelder både videre utdanning, arbeidsliv og helse. Dagens forskning viser at sammenhengen mellom skolegang og det framtidige liv er viktigere enn før. Elevenes læringsutbytte fra grunnskolen er for eksempel den faktoren som i størst grad forklarer hvorfor elever ikke oppnår studie- eller yrkeskompetanse gjennom videregående opplæring. Går du av grunnskolen med dårligere enn karakteren tre i snitt så er sannsynligheten for å klare videregående bare omlag 15 %. Dette understreker at det er avgjørende at alle barn fra 1. klasse møter god undervisning og at foreldre følger opp skolegangen. Videre vet vi at av de elevene som ikke klarer videregående opplæring går omtrent 20 % direkte inn i NAV, og mange av disse blir relativt raskt uføretrygdet. Av de som fullfører videregående opplæring med studie-eller yrkeskompetanse er det bare 2-3 % som trenger hjelp og støtte fra NAV. Dette er etter min mening tall som burde spore til aktiv innsats fra både elever, foreldre og lærere. Denne betydningen av utdanning har også en sammenheng med at hverdagen til barn og unge i dag foregår i pedagogiske institusjoner som skole og barnehage. Dette gjelder fra du er ett til du blir nitten år, og stort sett dreier det seg om hele og ganske lange dager. Det innebærer at samarbeidet med foreldrene også er viktigere enn noen gang. Et godt samarbeid mellom foreldre og lærere skaper sammenheng og forbindelse i barn og unges liv. Foreldre har generelt stor tillit til de pedagogiske samfunnsinstitusjonene, dette gjelder både barnehage og skole. Dette kan føre til at foreldrene ønsker å overlate mest mulig av oppdragelsesoppgavene til skolen. En travel hverdag i moderne barnefamilier kan forsterke dette ønsket. De diskusjonene vi har hatt om frukt på skolen, skolemat, heldagsskole, leksehjelp og så videre, kan blant annet forstås i lys av dette. En slik tilnærming til barnas skolegang kan føre til liten grad av involvering fra foreldrenes side. Den vil også føre til at hvis det oppstår misnøye med barnas skoletilværelse, vil det ses på som skolens ansvar å ordne opp i dette. Dette er ikke en heldig utvikling. Skal skolen lykkes med sitt oppdrag må foreldrene involvere seg aktivt i egne barns skolegang. Skole og hjem bør ta et fellesansvar der foreldrene blir hørt og får medvirkning i skolen. Men dette samarbeidet innebærer også at foreldre må følge opp skolegang hver dag. Barn har rett og plikt til grunnskole, og denne plikten har konsekvenser for foreldrenes rolle. Den tendensen vi ser at stadig flere foreldre tar barna ut av skolen for å dra på ferie er en dårlig måte å følge opp skolegang på. Det implisitte budskapet er at ferie er viktigere enn skole, og det budskapet bør vi ikke overføre til barn og unge som er så avhengig av det de lærer i skolen. I forhold til fritidsaktiviteter bør også skolen ha førsteprioritet. Fotballtrening bør ikke være viktigere enn lekser, og det er fullt mulig å delta aktivt i fritidstilbud og samtidig følge opp skolen godt. Det vi kan være ganske sikre på er at dagens barn må leve av skolegangen sin, og at svært få kommer til å leve av fritidsaktiviteter. Sunndal vidaregåande skole Utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon Høgskole- og universitetsutdanning i samarbeid med studiesenteret.no Ein tydeleg medspelar til samfunnsutviklinga i Sunndalsregionen Spjelkavik vidaregåande skule International Baccalaureate Ønsker du en spennende fremtid? Satser du internasjonalt? Da er IB noe for deg. Velg IB på Spjelkavik vgs! Vi er den eneste IB-skolen i Møre og Romsdal fylke. www.spjelkavik.vgs.no DRØMMER DU OM Å BLI FRISØR? Å være frisør er gøy, sosialt og skapende. Ønsker du å ha en jobb der ingen dag er lik og du ser resultater av eget innsats umiddelbart? Som frisør har du mulighet til å jobbe med mennesker, og hjelpe andre med å få frem det beste i seg selv. Etter bare 5 1/2 måned på Cancam skolen kan du begynne å jobbe som lønnet lærling. Se cancamskolen.no for søknadsskjema og informasjon. Studiestart: januar og august. FØLG OSS PÅ FACE- BOOK! Cancam skolen as, Kirkegata 15 6004 Ålesund soknad@cancamskolen.no tlf 951 70 784/ 977 26 077 14 15

Kort sagt Internasjonalt prosjekt ved Ulstein vgs UVS er no med på sitt tredje Comenius-prosjekt, eit internasjonaliseringsprogram i regi av EU. Det aktuelle prosjektet heiter Waterborne Identities og handlar om vassressursar. Plassert ved kysten har skolen mykje å bidra med i eit slikt prosjekt. Skolen samarbeider med ein bulgarsk, ein spansk, ein tysk og ein tyrkisk skole. Sist skoleår gjesta skolen Tyrkia og Bulgaria. Dette skoleåret kjem ein delegasjon på besøk til Ulsteinvik og i april 2014 går turen til Tyskland. Molde vgs er Miljøfyrtårn-sertifisert Molde videregående skole vart i sommar miljøsertifisert av Molde kommune og har no eit godkjent system for å handtere og oppfylle visse krav innanfor alt frå arbeidsmiljø og innkjøp til energibruk og avfall. Erfaringar frå andre skular er at miljøsertifiseringa fører til fokus på optimal bruk av ressursar og dermed reduserte kostnader til bl.a. oppvarming, avfallshandtering og transport. Men i første omgang vil innsatsen ved Molde vg skole gå på å involvere elevane i miljøarbeidet gjennom undervisninga i samfunns- og realfaga. På bildet ser vi sertifisør Svein Kvakland som overrekkjer miljøfyrtårnbeviset til skolen sin ansvarlege for helse, miljø og sikkerheit, avdelingsleiar Kirsti Moe Oterhals. Vil ha landslinje i tilkomstteknikk og fjellsport Rauma videregående skole på Åndalsnes jobber for å opprette en landslinje i tilkomstteknikk og fjellsport. Landslinjen er et 3-årig utdanningsløp hvor elever fra hele landet søker på lik linje. I tillegg til formell kompetanse innen tilkomstteknikk og fjellsport, får elevene generell studiekompetanse og fordypning i matematikk og fysikk. Utdanningsutvalget i Fylkeskommunen har enstemmig vedtatt å sende inn søknad til Kunnskapsdepartementet om opprettelsen av landslinjen. Hvorfor må en peis være hvit? Interiørelevene ved Borgund vgs ble ved skolestart utfordret av Nordpeis ved P. D. Stafseth til å gi farge og/eller dekor til peismodellen "Estoril", laget i betong og vanligvis hvitmalt. Etter omvisning og introduksjon hos P. D. Stafseth, utarbeidet elevene skisser og fikk tilbakemelding med kommentarer fra Nordpeis' industridesigner Ingvild Wassbotten Mørk. Så ble det bygd modeller i skala 1:5 med utførlig design, hvorav 3 ble valgt til å bygges i full målestokk Gratis digitale læremiddel Fylkesstatistikk 2013 Kor mange bur i Møre og Romsdal og kvifor aukar folketalet? Kva Fylkeskommunane tilbyr på nettsida www.ndla.no gratis digitale er årsakene til at det er fleire menn enn kvinner i fylket? Korleis er læremiddel for vidaregåande opplæring i mange fag. Her finn du sysselsettinga i Møre og Romsdal? Er Møre og Romsdal eit indus- og tips og råd til korleis lage presentasjonar, samskrivingsverkty og opplæring i digital kompetanse. Ein finn også yrkesrelevante ressursar i matematikk, engelsk og norsk. Dette skal gjere faga så aktuelle som mogleg for elevane, og er inndelt etter yrkesområde. Foreslå din kandidat til Årets forbilde Kjenner du en person som gjør en viktig innsats for barn og unge? En person med innvandrerbakgrunn som er et godt forbilde? Nå kan du foreslå din kandidat til prisen Årets forbilde. Send inn ditt forslag til postmottak@bld.dep.no. Innen 25. trifylke? Korleis er utdanningsnivået til innbyggjarane? Dette og meir er skildra i Fylkesstatistikk 2013, som er fylkes kommunen sin statistikkpublikasjon og gir eit innblikk i sentrale utviklingstrekk i Møre og Romsdal. Du finn publikasjonen på www.mrfylke.no/fylkesstatistikk oktober. Prisvinneren mottar 50.000 kroner som skal gå til Har du ein god kandidat til Miljøprisen 2013? Miljøprisen blir tildelt for særleg verdfullt arbeid for biomangfaldet, berekraftig utvikling, fornybar energi, eller mot forureining og klimagassutslepp. Prisen kan gå til enkeltpersonar, skoleklassar, organisasjonar, institusjonar, bedrifter, kommunar eller andre som har gjort ein særleg god innsats for miljøet i Møre og Romsdal. Forslaget må innehalde ei enkel skildring av kandidaten/kandidatane, og ei grunngjeving for nominasjonen. Send forslag til: miljo@mrfylke.no. virksomheten hun eller han er engasjert i. Barn trenger voksne som ser dem og tar dem på alvor. Gode rollemodeller kan gjøre en forskjell for barn og unge og motivere dem til å tro på seg selv, sa barneminister Inga Marte Thorkildsen da prisen ble delt ut. Ifjor vant Herbie Skarbie Kawuma for sitt sterke engasjement og evne til å engasjere og motivere barn og unge. Rusplan klar for vidaregåande skular i Møre og Romsdal Kompetansesenter rus - Midt-Norge har i samarbeid med Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune og representantar fra sju vidaregåande skular utarbeidd ei felles handlingsplan for rusarbeid i skulane. I haust startar arbeidet med å integrere plana på ein god måte ved den enkelte skole. Dei sju skulane som har vore med i arbeidsgruppa skal vere pilotar. Målet er at alle dei 23 vidaregåande skulane i fylket skal få opplæring og ta plana i bruk. Invitasjon til Idédugnad for trafikksikker russetid Statens vegvesen har fått i oppdrag fra Fylkestrafikktryggingsutvalget (FTU) å arrangere en samling om trafikksikkerhet for russ. Samling for russen blir i år delt i to. Onsdag 13. november i Molde for Nordmøre og Romsdal, og tirsdag 19. november i Ålesund for Sunnmøre. Inviterte er representanter fra russestyre, skoleledelse og representanter fra etater og organisasjoner som arbeider med trafikksikkerhet. Idédugnaden vil legge vekt på utveksling av kunnskap og erfaringer om trafikksikkerhet, samt russens ideer og ønsker. 16 17

STUDIEPROGRAM: ULSTEIN VIDAREGÅANDE SKULE Rom for alle blikk for den enkelte Tingvoll vidaregåande skole ST: EL: ID: SS: TAF: PB: Studiespesialisering Elektrofag Idrettsfag Service og samferdsel / IKT Servicefag Tekniske allmenne fag Påbygging generell studiekompetanse Utdanningsprogram Idrettsfag Studiespesialisering Byggfag Elektro Helse og oppvekst Media og kommunikasjon Påbygging Enda bedre! Utvidet med vinhus og større spisestue for små grupper med store oppgaver 15 dobbeltrom Spisestuer med plass til 50 personer Spa-avdeling Vinhus i portugisisk utførelse Konferanseavdeling/auditorium/ kino for 30 personer Totalt 1100 m² ULSTEIN VGS - EIN SKULE FOR LÆRING OG OPPLEVINGAR Besøk www.ulstein.vgs.no, eller ring 700 18 300 for meir informasjon. Du fi nn oss på Facebook www.tingvoll.vgs.no E-post: tingvoll.vgs@mrfylke.no Tlf: 71 53 29 00 Romsdal Romsdal Videregående skole Videregående skole Ro og kvalitet! Bjorli Låve er en høystandard-opplevelse uten at det koster mer enn hva du betaler på et hotell. Egner seg til store og mindre grupper, bedrifter og organisasjoner til venneselskap og andre private feiringer. Men først og fremst til alle som synes det er bedre med mye hygge for få enn litt hygge for mange! ROMSDAL VGS - Sammen skaper vi framtida! ROMSDAL Vårt mål er VGS å være - Sammen best når det skaper gjelder vi framtida! kvalitet, kreativitet og kultur for Vårt læring mål - en er skole å være som best gjør når deg det ettertraktet gjelder kvalitet, og kvalifisert kreativitet for og framtida. kultur for Vi læring har også - voksenopplæring skole som gjør deg og kurs ettertraktet til deg som og kvalifisert vil litt mer, for og framtida. har lyst til Vi har å kombinere også voksenopplæring jobb med etter- og og kurs videreutdanning! til deg som vil litt mer, og har lyst til å kombinere jobb med etter- og videreutdanning! romsdal.vgs.no romsdal.vgs.no Julebord på Bjorli Låve? Ta kontakt for tilbud. BJORLI LÅVE, 2669 BJORLI Telefon: 977 68 158 E-post: post@bjorlilaave.no www.bjorlilaave.no 18 19

Live Talleraas liker å arrangere og organisere ting. Drømmen er å starte eiga bedrift, og vidaregåande skole med Service og samferdsel er første steg på vegen. SERVICE OG SAMFERDSEL Dersom du vel å gå Service og samferdsel kan du til dømes bli IKT-servicemedarbeidar, vektar, logistikkoperatør, yrkessjåfør, reiselivsmedarbeidar, resepsjonsist, kontor- og administrasjonsmedarbeidar eller salsmedarbeidar. Du kan og ta eit påbyggingsår som gir generell studiekompetanse. Det finst tilbod i Service og samferdsel - Innovasjon og ledelse ved Romsdal vidaregåande skole. Klart eg kan! Tekst: Tekst og foto: Ingrid Kvande I august begynte Live Talleraas som lærling hos Maxbo i Ålesund, og her skal ho vere i to år. Frå kontorplassen rett ved inngangen på butikken, vekslar ho mellom å gjere kontorarbeid og ta seg av kundar. Når lærlingperioden er over, har ho fagbrev i kontor- og administrasjonsfag. Eg hadde jobba på Maxbo tidlegare, og ville gjerne attende hit som lærling. Her visste eg at det var godt miljø, og det er viktig når ein skal vere her i to år. Mentoren min er kjent med opplæringssystemet, og det er også ein fordel. Eg er kjempefornøgd med å vere her, fortel Live. Lærer om service Ho begynte på Ålesund videregåande skole for to år sidan, og valde då Service og samferdsel. Eg tok dette utdanningsprogrammet fordi eg bestandig har likt matte og økonomi, og så har eg alltid hatt lyst til å starte eiga bedrift. Første året handla det mykje om å lære seg kva som er service, og korleis ein yter det. Vi fekk også kjapp innføring i økonomi, forretningsplan og liknande, fortel Live. Salg, service og sikkerhet Etter første året kan ein velje mellom tre liner. Live fortel at dei fleste gutane valde Transport og logistikk, men sjølv valde ho Salg, service og sikkerhet. Sjølv om utdanningsprogrammet legg opp til to år med skole og to år praksis som lærling, var det dei færraste elevane som gjorde det på den måten. Dei aller fleste i klassen min droppa lærlingperiode og moglegheit for fagbrev, og er i staden i gong med eit påbyggingsår slik at dei får studiekompetanse. Studiekompetanse som privatist Sjølv gjer Live det litt annleis. Etter to år som lærling vil ho få fagbrev som kontor- og admin-istrasjonsmedarbeidar. Samtidig skal ho gå meir skole, og ho har funne fram bøkene. Eg har lyst til å studere vidare, og i løpet av lærlingperioden kjem eg til å ta dei faga eg treng for å få studiekompetanse som privatist. Med fagbrev i botn treng eg berre norsk, matte, naturfag og historie. Eg har meldt meg opp til eksamen i matte. Det er allereie no i november, og tida går fort! Kva det skal bli av vidare studiar er enno ikkje bestemt. Eg reknar med å ha bestemt meg etter at lærlingperioden og kanskje ei lita jordomsegling er over. På sikt er drømmen å starte eiga bedrift, så får vi sjå kva det blir til slutt. Passar godt for menn Det seier Martin Alonso Krogsæther om det å arbeide med barn og unge. Dei siste åra har han vore både i barnehage og på barneskole, og er i dag stipendiat på folkehøgskole HELSE- OG OPPVEKSTFAG Dersom du går Helse- og oppvekstfag, kan du bli helsefagarbeidar, ambulansearbeidar, barne- og ungdomsarbeidar, fotterapeut, ortopediteknikar, apotekteknikar, helsesekretær, tannhelsesekretær eller hudpleiar. Du kan og ta eit påbyggingsår som gir generell studiekompetanse. Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad Då eg var liten drøymde eg om å bli ferjemann, og i niandeklasse hadde eg faktisk praksisveke på ferja. Men då søskenbarnet mitt fekk barn, merka eg at eg var svært glad i å leike med dei. Og då eg hadde praksis i barnehage, fann eg ut kva eg ville, seier Martin Alonso Krogsæther, som har fagbrev i barne- og ungdomsarbeid. Stipendiat på folkehøgskole 21-åringen er i dag stipendiat på Høgtun Folkehøgskole, noko han stortrivest med. Det er litt rart å bestemme over dei som er like gamle som seg sjølv, men det er eit lærerikt år - eg får verkeleg leiartrening, seier Krogsæther. Det er til saman åtte stipendiatar fordelt på ulike liner ved Høgtun Folkehøgskole. Krogsæther er stipendiat på linja for idrett og ballsport. Jobben min er å være ansvarleg for at skolemiljøet er bra, og eg dreg i gong aktivitetar på fritida. Eg skal ordne mest muleg av det sosiale, og kvar fredag har vi til dømes kafe. Eg er ikkje med på så mange timar, men det hender eg er assistent for læraren. Lærling i barnehage og skole Etter to år på vidaregåande var Martin lærling på Fosna barnehage i Kristiansund og på Dalabrekka barneskole i Kristiansund. Det siste året var han også instruktør på idrettsskolen i Kristiansund eit tilbod for dei frå første til fjerde klasse. Eg stortrivdes som lærling. Eg fekk bekrefta at eg elskar å halde på med barn og ungdom; at yrkesvegen passa meg svært bra. Det er interessant å vere rollemodell for andre, og så tykkjer eg at barn er positive - det er givande. I denne jobben har ein også ein uforutsigbar kvardag der ingen dag er lik. Barn er forskjellige, og det blir ei utfordring i seg sjølv, seier Krogsæther. Vil dere sunt forbilde Den sporty barne- og ungdomsarbeidaren fortel at det stod mellom idrett og helse/sosial då han skulle velge vidaregåande. Sjølv om han ikkje valde idrett, er sunnheit og fysisk aktivitet verdiar han gjerne vil formidle til barn og unge. Kanskje blir det i ungdomsskolen i framtida. Krogsæther meiner at det å vere mann i dette yrket også gir nokre kvalitetar i seg sjølv. Det er ikkje så mange menn i skoleverket, og det meiner eg er synd. Dette yrket passar svært godt for menn, og eg trur menn trengs. Eg merkar at det er lett å bli ein helt blant ungane, og eg vil gjerne være ein god rollemodell for dei. Eg vil vere eit sunt forbilde, seier Krogsæther. 20 21

Som ungdomsskole-elev fekk Julie Tverli hospitere ved Romsdal vidaregåande skole. Der fann ho faget ho likte aller best, automatisering. Julie satsar utradisjonelt ELEKTRO Dette utdanningsprogrammet gir mulegheit for mange forskjellige fagbrev som til dømes, automatikar, tavlemontør, dataelektronikar, produksjonselektronikar, telekommunikasjonsmontør, elektrikar, elektroreparatør, heismontør, signalmontør, togelektrikar, flymekanikar, romteknolog, kulde- og varmepumpemontør. Som for alle dei andre yrkesfaglege programma kan ein ta eit påbyggingsår som gir generell studiekompetanse. Tekst: Ove Rødal Foto: Espen A. Istad Elektroavdelinga ved Romsdal videregående skole har 132 elevar. Julie frå Bolsøya er ei av 15 jenter, og den einaste i sin klasse, VG3 Automatisering. Klassen har 12 elevar. Elektrofaga trekkjer til seg stadig fleire jenter. Det er med å balansere miljøet. Åtte jenter starta på VG1 i haust. Valet til Julie var ikkje tilfeldig. Jentene har ofte ein klar plan og retning for utdanninga dei tek. Automatisering er eit spanande fag som pregar all moderne industri, med gode framtidsmoglegheiter. Eg veit eg får ein sikker jobb. Men det er eit krevjande studium, og mykje nytt å sette seg inn i. For meg er det gøy og det gjer meg ikkje noko å sitte timesvis heime og jobbe med faget, seier den blide 18-åringen. Ho kunne godt tenkt seg fleire jenter i klassen, for faget passer like godt for jenter som gutar. Samstundes skryt ho av gutane i klassen. God interesse for faget og evne til å jobbe i team er avgjerande for å lukkast. Julie fullfører den teoretiske delen av studiet til våren. Etterpå ventar halvanna år som lærling. Ho veit ikkje kor ho hamnar enno, men på favorittlista står både Statoil, Nyhamna og Brunvoll. Først på nyåret veit eg kor eg får plass, seier Julie, som ikkje legg skjul på at ein del venninner stussa på yrkesvalet. Sjølv er 18-åringen heilt sikker på at ho har satsa rett. Ho reknar med å jobbe ei stund etter lærlingeperioden, og syslar med tankar om å studere vidare seinare og bli ingeniør. Over 40 elevar søkte på dei 12 plassane på VG2 Automatisering. Det kravde eit høgt karaktersnitt. Dei heldige elevane kan sjå fram til godt betalte jobbar offshore og på land, ofte i store bedrifter. Medan Automatisering går over tre skoleår og læretid på eitt og eit halvt år, har dei andre programfaga to år på skole og ei læretid på to og eit halvt år. Mange satsar seinare på eit ingeniørløp. Med sin teoretiske og praktiske bakgrunn er dei ekstra attraktive studentar, seier avdelingsleiar Martin Lyngstad. Tekst og foto: Ove Rødal Eg møtte aldri Ole, men han er ei stor inspirasjonskjelde. Mor har snakka mykje om han. Eg trur eg har litt av same evnene som bestefar min. 18-åringen er i gang med siste året på Medium og kommunikasjon ved Molde videregående skole og vurderer sterkt å satse på journalistyrket. Gjennom skoleåra har ho fått innblikk i dei ulike sider av mediebransjen, og eit godt grunnlag for rett val når ho skal studere vidare. No veit Ragnhild-Marie kva yrke ho kan tenke seg og kva ho ikkje vil velje! Eg har lært veldig mykje, seier den sympatiske eleven, som karakteriserer seg som ei teoretisk jente som likar pugging, matte, naturfag og historie, men har og stor sans for å skrive, ta bilde, analysere film og lage grafiske produkt. Foto er spanande, men ein må vere veldig god for å kunne leve av det. Filmanalyse har vist meg kor mykje arbeid som ligg bak det å lage ein god film! Ragnhild-Marie meiner at medier og kommunikasjonslinja er hardare enn folk trur. Det er mykje å fokusere på. Eg gjer mitt beste. 3.året er kanskje det eg vil kalle mitt år, med meir teori enn dei to første åra, seier Ragnhild-Marie. Ho skryt av avdelingsleiar Tone Syltebø og staben hennar for ei godt oppdatert utdanning og vektlegging på kritisk journalistisk tenking. Og snart blir det journalistutdanning i Volda? Volda er kanskje for nært. Oslo eller utlandet er meir aktuelt. Men før eg studerer vidare, har eg lyst til å jobbe eitt år i utlandet, med løver i Afrika eller i ein barneleir i India. Eg trur det er viktig å få meir praktisk kunnskap «i sekken». I tillegg til journalistikk har den komande russejenta stor interesse for både idéhistorie og filosofi. Ho har lyst til å arbeide i utlandet etter studiane, helst med kulturstoff, og kanskje lage krigsreportasjar. Eg veit det kan vere skummelt, men eg trur det vil vere aktuelt etter kvart! Avdelingsleiar Tone Syltebø fortel at Medium og kommunikasjon ved Molde vidaregåande skole har 120 plassar, 45 på VG1 og VG 2 og 30 på VG3. Tilbodet kom i 2002, den gong ved Romsdal videregående skole, frå 2006 i utvida utgåve ved Molde videregående skole. Mange har film eller foto som hovudinteresse etter utprøving som 10-klassingar og når dei byrjar på Medier og kommunikasjon, men dette endrar seg utover i studieløpet. Vil bli journalist Med den kjende Adresseavisen-journalist Ole Reistad som bestefar har Ragnhild-Marie Nerheim frå Tresfjord ei god arv for å satse på mediefag som yrkesveg. MEDIUM OG KOMMUNIKASJON Dei aller fleste som går Medium og kommunikasjon tek eit påbyggingsår som gir generell studie- kompetanse. Dersom du vel å gå Medium og kommunikasjon kan du og ta fagbrev som fotograf eller mediegrafikar eller få yrkeskompetanse som mediedesignar. 22 23

Studere utanlands i Møre og Romsdal? Utvekslingsprogram Høgskolane i Møre og Romsdal har mange utvekslingsprogram. Dei viktigaste er: nn LLP-Erasmus er EUs program for samarbeid innanfor høgare utdanning. Utvekslingsopphald gjennom dette programmet kan vare 3 12 månader, normalt 1 semester. Studentane får støtte frå Lånekassen i tillegg til Erasmus-stipend. EUROPA Finland, Sverige, Estland, Island, Grønland, Tyskland, Tsjekkia, Italia, Portugal, Slovakia, Latvia, Østerrike, Belgia, Nederland, Sveits, Danmark, England, Færøyane, Irland, Kroatia, Litauen, Polen, Romania, Russland, Spania, Ungarn nn Nordplus er Nordisk ministerråd sitt samarbeidsprogram for fagleg nettverkssamarbeid og utveksling av lærarar og studentar. Det inkluderer alle nordiske land og landområde, samt dei baltiske landa. Eit Nordplus-opphold kan vare i mindre enn 3 månader og kan vere reine praksisopphald. Studentane får Nordplus-stipend i tillegg til reisestøtte. Studentane får du også vanleg studiefinansiering frå Lånekassen. http://www.nordplusonline.org/ USA, CANADA AFRIKA Kenya, Namibia, Malawi, Sør-Afrika, Etiopia ASIA Thailand, Kina, India, Japan nn Leonardo da Vinci er EUs program for yrkes- og profesjonsutdanningar. Norge deltek gjennom EØS. Gjennom Leonardo kan du som student søke om stipend til å ta ein praksisperiode i eit europeisk land. Praksisopphaldet må vere på mellom tre og tolv månader. Du har rett på vanleg støtte frå Lånekassen mens du er ute i praksis. AUSTRALIA NEW ZEALAND Draumen om å oppleve verda kan godt starte på skolebenken i Møre og Romsdal. Både vidaregåande og ikkje minst høgskolane samarbeider med utdanningsinstitusjonar i ei lang rekkje land, som gjer at studentane kan ta delar av utdanninga i utlandet. Videregående: elevutveksling i Skottland: Møre og Romsdal fylkeskommune har ein utvekslingsavtale med Armadale Academy utanfor Edinburgh. Elevar i Vg2 i utdanningsprogram for studiespesialisering tek andre året i utlandet og kjem attende til treåret på vidaregåande skole i Norge. Det er Haram vidaregåande skole som administrerer ordninga. Elevane søkjer inntak på vanleg måte gjennom fylket sine inntaksrutiner i VIGO. I tillegg blir søkjarane intervjua på engelsk før dei får melding om skoleplass. I løpet av skoleåret får elevane oppfølging i norsk og historie med lærarar frå Haram vidaregående skole. Dette skoleåret er det 14 elevar frå Møre og Romsdal som gjennomfører dette programmet. 24 25

KUNNSKAP MANGFOLD TRIVSEL Vi har 850 elever innenfor følgende utdanningsprogram: Studiespesialisering Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med følgende tilbud: Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Formgivingsfag Toppidrett (fire år) Internasjonal Forskerlinje med realfag eller økonomi Musikk/Dans/Drama Som eneste videregående skole i fylket tilbyr vi treårig utdanning både i: Musikk Dans Drama Helse- og oppvekstfag Vg1 Helse- og oppvekstfag Vg2 Helsearbeiderfag Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 Ambulansefag Påbygging til generell studiekompetanse Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse 30 timer Vg4 Påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse 23 timer Spesialpedagogisk tilbud i små grupper Gangstøvikvegen 6009 Ålesund Tel: 70 11 22 00 E-post: fagerlia.vgs@mrfylke.no fagerlia.vgs.no Design: synnove@kreatoriet.no Studiespesialisering, Vg1, Vg2 og Vg3 samt Studiespesialisering, Vg1, Vg2 og Vg3 samt Påbygging til generell studiekompetanse Studiespesialisering, Påbygging til generell Vg1, studiekompetanse Vg2 og Vg3 samt Påbygging til generell studiekompetanse Vg1 Elektrofag i samarbeid med lokale bedrifter, Vg1 Elektrofag i samarbeid med lokale bedrifter, Vg2 Elenergi Vg1 Vg2 Elektrofag Elenergi i samarbeid med lokale bedrifter, Vg2 Automatisering Vg2 Vg2 Elenergi Automatisering Vg2 Automatisering Vg1 Restaurant og matfag, Vg1 Restaurant og matfag, Vg2 Kokk og servitørfag Vg1 Vg2 Restaurant Kokk og servitørfag og matfag, Vg2 Kokk og servitørfag Vg1 Helse og oppvekstfag Vg1 Helse og oppvekstfag Vg2 Barne og ungdomsarbeiderfag Vg1 Vg2 Helse Barne og og oppvekstfag ungdomsarbeiderfag Vg2 Helsearbeiderfag Vg2 Vg2 Barne Helsearbeiderfag og ungdomsarbeiderfag Vg2 Helsearbeiderfag Vg1 Teknikk og industriell produksjon, Vg1 Teknikk og industriell produksjon, Vg2 Kjøretøy, i samarbeid med lokale bedrifter Vg1 Vg2 Teknikk Kjøretøy, og i samarbeid industriell med produksjon, lokale bedrifter Vg2 Transport og logistikk, i samarbeid med lokale Vg2 Vg2 Kjøretøy, Transport i samarbeid og logistikk, med i lokale samarbeid bedrifter med lokale bedrifter Vg2 *Vg1 Transport bedrifter Helse og oppvekstfag, og logistikk, og i samarbeid begge Vg2 retningene med lokale i samarbeid bedrifter med lokale bedrifter og kommune. Vg1 Service og samferdsel, TAF Vg1 Service og samferdsel, TAF 4-årig utdannelse som gir både yrkes og Vg1 4-årig Service utdannelse og samferdsel, som gir både TAF yrkes og Studiekompetanse 4-årig Studiekompetanse utdannelse som gir både yrkes og Studiekompetanse For mer informasjon se vår hjemmeside For mer informasjon se vår hjemmeside www.rauma.vgs.no For mer informasjon www.rauma.vgs.no se vår hjemmeside www.rauma.vgs.no START TUREN PÅ START VIGRA TUREN PÅ START TUREN PÅ VIGRA VIGRA 26 INTERNASJONALE RUTEFLY RUTEFLY INTERNASJONALE RUTEFLY DESTINASJON DESTINASJON FLYSELSKAP FLYSELSKAP FLYSELSKAP DAG DAG DAG Alicante Alicante Norwegian Norwegian Lørdag Lørdag Alicante Norwegian Lørdag Amsterdam Amsterdam KLM KLM 2 daglige 2 daglige Gdansk Amsterdam Gdansk Wizz AirKLM Wizz AirTirs./Tors./Lør. 2 daglige Tirs./Tors./Lør. København Gdansk København SAS Wizz Air SAS Daglig untatt lørdag Tirs./Tors./Lør. Daglig untatt lørdag Las København Palmas Las Palmas Norwegian SAS Norwegian Tirsdag Daglig untatt Tirsdaglørdag London London Norwegian Norwegian Fred./Mand. Fred./Mand. Las Palmas Norwegian Tirsdag Nice (fra 5/6-14) Nice (fra 5/6-14) Flynonstop Flynonstop Torsd./Sønd. For Torsd./Sønd. bestilling gå inn på flyselskapenes Fred./Sønd. og turoperatørens skapenes og turoperatørens For bestilling gå inn på flysel- London Norwegian Fred./Mand. Riga Riga Air Baltic Air BalticFred./Sønd. Vilnius Nice (fra 5/6-14) Vilnius Wizz AirFlynonstop Wizz AirOnsd./Sønd. Torsd./Sønd. nettsider, Onsd./Sønd. eller kontakt For bestilling nettsider, eller gå kontakt inn på flyselskapenes St. Riga Gallen - Alpene (fra 1/2-14) St. Gallen - Alpene Flynonstop (fra Air 1/2-14) Baltic Flynonstop Lørdag Fred./Sønd. ditt Lørdag reisebyrå. ditt reisebyrå. og turoperatørens Vilnius Wizz Air Onsd./Sønd. nettsider, eller kontakt CHARTERVINTER St. Gallen - Alpene (fra CHARTERVINTER 2013/2014 1/2-14) Flynonstop 2013/2014 Lørdag ditt reisebyrå. DESTINASJON DESTINASJON TUROPERATØR TUROPERATØR DAG DAG Gran Canaria Gran Canaria Apollo/Ving/Star Tour Apollo/Ving/Star Lørdag Tour Lørdag Tenerife CHARTERVINTER Tenerife 2013/2014 Ving/Star Tour Ving/Star Søndag Tour Søndag Antalya DESTINASJON Antalya Detur TUROPERATØR Detur Søndag DAG Søndag Gran Canaria Tenerife Antalya Apollo/Ving/Star Tour Ving/Star Tour Detur Lørdag Søndag Søndag Kva vil du bli? Snekkar? Kokk? Ingeniør? Lærar? Helsefagarbeidar? Ungdomsskoleelevane skal snart velje videregåande utdanning. Her er oversikt over dei utdanningsprogramma som blir tilbydd i Møre og Romsdal, samt over skulane som tilbyr dei aktuelle programma. 27

Utdanning Bygg- og anleggsteknikk Borgund vidaregåande skole Fræna vidaregåande skole Herøy vidaregåande skule Kristiansund videregående skole Romsdal videregående skole Sunndal vidaregåande skole Surnadal vidaregåande skole Tingvoll vidaregåande skole Ørsta vidaregåande skule Design og handverk Borgund vidaregåande skole Kristiansund videregående skole Romsdal videregående skole Sykkylven vidaregåande skule Ørsta vidaregåande skule Nyttige webadresser: www.vigo.no www.vilbli.no www.minid.difi.no Utdanningstilbod Vg1 Elektrofag Medium og kommunikasjon Borgund vidaregåande skole Kristiansund videregående skole Haram vidaregåande skule Molde videregående skole Kristiansund videregående skole Tingvoll vidaregåande skole Rauma videregående skole Volda vidaregåande skule Romsdal videregående skole Ålesund videregående skole Sunndal vidaregåande skole Surnadal vidaregåande skole Privatskolar Sykkylven vidaregåande skole Akademiet videregående skole, Molde Tingvoll vidaregåande skole Akademiet videregående skole, Ålesund Ulstein vidaregåande skule Ørsta vidaregåande skule Musikk, dans og drama Med dans: Fagerlia videregående skole Med drama: Fagerlia videregående skole Med musikk: Atlanten videregående skole Fagerlia videregående skole Molde videregående skole Volda vidaregåande skule Helse og oppvekstfag Borgund vidaregåande skole Fagerlia videregående skole Fræna vidaregåande skole Haram vidaregåande skule Herøy vidaregåande skule Avd. Vanylven Herøy vidaregåande skule Kristiansund videregående skole Rauma videregående skole Romsdal videregående skole Stranda vidaregåande skule Sunndal vidaregåande skole Surnadal vidaregåande skole Sykkylven vidaregåande skule Tingvoll vidaregåande skole Ørsta vidaregåande skule Naturbruk Fræna vidaregåande skole Gjermundnes vidaregåande skule Herøy vidaregåande skule Ålesund videregående skole Restaurant og matfag Borgund vidaregåande skole Fræna vidaregåande skole Herøy vidaregåande skule Kristiansund videregående skole Rauma videregående skole Stranda vidaregåande skule Ørsta vidaregåande skule Service og samferdsel Kristiansund videregående skole Romsdal videregående skole Ulstein vidaregåande skule Volda vidaregåande skule Ålesund videregående skole Privatskolar Akademiet videregående skole, Ålesund Service og samferdsel med entreprenørskap Romsdal videregående skole Teknikk og industriell produksjon Borgund vidaregåande skole Fræna vidaregåande skole Gjermundnes vidaregåande skule Haram vidaregåande skule Herøy vidaregåande skule Avd. Vanylven Herøy vidaregåande skule Kristiansund videregående skole Rauma videregående skole Romsdal videregående skole Stranda vidaregåande skule Sunndal vidaregåande skole Surnadal vidaregåande skole Sykkylven vidaregåande skule Ørsta vidaregåande skule Ålesund videregående skole Studiespesialisering Atlanten videregående skole Fagerlia videregående skole Fræna vidaregåande skole Haram vidaregåande skule Herøy vidaregåande skule Avd. Vanylven Molde videregående skole Rauma videregående skole Spjelkavik videregående skole Stranda vidaregåande skule Sunndal vidaregåande skole Surnadal vidaregåande skole Sykkylven vidaregåande skule Tingvoll vidaregåande skole Ulstein vidaregåande skule Volda vidaregåande skule Ålesund videregående skole Tøndergård skole og ressurssenter Privatskolar Akademiet videregående skole Molde Akademiet videregående skole Ålesund Vestborg vidaregåande skule Studiespesialisering med forskerlinje Fagerlia videregående skole Idrettsfag Atlanten videregående skole Romsdal videregående skole Stranda vidaregåande skule Tingvoll vidaregåande skole Ulstein vidaregåande skule Ålesund videregående skole Studiespesialisering med fokus på internasjonalisering Fagerlia videregående skole Fræna vidaregåande skole Spjelkavik videregående skole Privatskolar Akademiet videregående skole Molde Akademiet videregående skole Ålesund Studiespesialisering med entreprenørskap og bedriftsutvikling Atlanten videregående skole Ålesund videregående skole Studiespesialisering med formgjevingsfag Fagerlia videregående skole Kristiansund videregående skole Molde videregående skole Studiespesialisering med toppidrett Fagerlia videregående skole Kontakt skolen for meir informasjon. (Molde vgs tek inn til eit 3-årig løp frå Vg2.) Fannefjord vidaregåande skole gir opplæring til ungdom med psykiske, sosiale og emosjonelle vanskar, innan mange ulike utdanningsprogram. Kontakt skolen for informasjon og søknad. Bygg- og anleggsteknikk med yrkes- og studiekompetanse (YSK), 4-årig Romsdal videregående skole Elektrofag med yrkes- og studiekompetanse (YSK) 4-årig Haram vidaregåande skule Teknikk og industriell produksjon med yrkes- og studiekomp. (YSK), 4-årig Haram vidaregåande skule Kristiansund videregående skole Romsdal videregående skole Ulstein vidaregåande skule Viktige datoar 1. februar Søknadsfrist for søkjarar med fortrinnsrett. Søknadsfrist for formidling til læreplass for lærekandidatar. 1. mars Søknadsfrist for inntak til vidaregåande skole og formidling til læreplass. 2. mars 1. juli Du kan legge inn førehandssvar på vigo.no Pass på at du har PIN-kodar til MinID i god tid før søknadsfristen. 8. juli Du får svar på 1. gongs inntak 15. juli Svarfrist 1. gongs inntak 5. august Du får svar på 2. gongs inntak 8. august Svarfrist 2. gongs inntak 18. august Skolestart Det kan bli endringar i tilbodet ved den enkelte skole. Oversikt over tilbod blir fortløpande oppdatert i vigo.no og vilbli.no. 28 29

Ærlig talt Å fullføre. Fikk ny sjanse Flere veier til målet Har ikke ungdomsskole, er lærling Tobias bruker en alternativ læringsarena med et mer praktisk fokus i opplæringen for å nå sine mål: fagbrev som tømrer. Tekst og foto: Kjell Bjarne Dahl Tobias Strøm (16) har ikke vært innom ungdomskolen i Kristiansund. Rett fra barneskolen fikk han tilbud om plass i «Levende Vågen», en alternativ læringsarena i kommunal regi. Oppholdet her har forandret meg mye, og jeg kan ikke forestille meg et bedre opplegg, sier Tobias. I løpet av tre år har han vært med på mange byggeprosjekter. Det siste året har han bygd en modell av en klippfiskbrygge, som skal brukes til lekestue for en barnehage. Et naust ved badeplassen Lasken er restaurert, og Vågen har fått ei ny flytebrygge. Han har også bygd en kjøpmannsdisk til en barnehage og stereohøgtalere til seg selv. Alle som jobber her er fantastiske, og jeg vil mye heller være her og jobbe praktisk enn å slite ræva av meg på en skolebenk, sier Tobias ærlig. Han er den som har vært lengst i Levende Vågen, og han har tatt mye ansvar når nye ungdommer har kommet til både med omvisning og opplæring. Det er alltid en voksen tilstede når det er opplæring på maskinene. Ingen slippes løs på farlige maskiner før de har kontroll, og vi har ikke hatt ulykker så lenge jeg har vært her, sier Tobias. Han er nå i gang med læretida innen tømrerfaget, og han satser på å ha fagbrev om 4-5 år. John Johannesen er faglærer i tømrerfaget, og har vært Tobias sin mentor siden han startet i «Levende Vågen». Tobias virker fornøyd som lærling hos oss: Han har hatt en stadig stigende formkurve, og han liker virkelig å arbeide med treverk. Han har stort potensiale til å bli en veldig dyktig fagmann, og jeg ser for meg et videre løp for ham som båtbygger ved museet i Valsøyfjorden, sier Johannesen. For å nå målet sitt har Tobias også teoriundervisning en dag i uka. Ved å ta fagbrev på denne alternative måten, er Tobias litt av en pioner, og veiviser for andre ungdommer. Så vidt jeg vet, vil han være den første etter innføring av 13 år «obligatorisk» skolegang, som tar fagbrev uten å ha vært på skolen etter barneskolen, sier Johannesen. Levende Vågen er godkjent som lærebedrift i tømrerfaget, og Tobias sin læreplass blir finansiert av Utdanningsavdelingen og NAV. Tekst og foto: Kjell Bjarne Dahl Kjell Kristian Holmen (26) har fra tidligere et grunnkurs innenfor byggfag. Oppholdet på et videregående kurs innenfor rørfag ble kortvarig. Kjell droppet ut av skolen i 2006, og mye rundt ham var da turbulent. Gjennom oppfølgingstjenesten fikk han etter hvert en praksisplass i firmaet til Geir Vikan. Etter to år i tiltaket ble Kjell fast ansatt, og det foreligger nå planer om å ta over deler av firmaet. Jeg har lært mye siden jeg begynte hos Geir ; Montering av bilglass og solavskjerming, understellsbehandling med Tectyl, snekring og oppussing, stropping og løfting innenfor transportfaget, demontering og montering av mekanisk utstyr og montering av dekk. Jeg har mange kursbevis som gjør seg godt på CV-en, sier Holmen. I tillegg har jeg personlig forbedret meg på mange områder. Jeg har skjønt at for mye festing ikke lar seg kombinere med fast arbeid. Holmen har opplevd mye mobbing, spesielt i grunnskolen, og fant seg aldri til rette i klasserommet. Gi meg ikke ei bok, men sett meg til praktisk arbeid, det er slik jeg lærer. Jeg føler også at jeg er roligere nå, og mye mer strukturert enn før, sier 26-åringen som har funnet seg godt til rette på jobb. Jeg er stolt når jeg kan fortelle kundene om hvor viktig det er å ta vare på bilen, at polering og understellsbehandling forlenger levetiden og senker utgiftene til bilhold. Når det gjelder bilglass og reperasjon av steinsprutskader, er jeg i Formel 1- klasse, smiler Holmen. Geir Vikan har vært Kjell Kristian sin mentor i snart sju år, og han beskriver gutten som en med talent for mange typer håndverk. Han lærer fort, liker å jobbe og har tatt de fleste utfordringene på strak arm, roser Vikan. Selv liker han rollen som mentor, og er glad for å kunne følge opp en ungdom over lengre tid. Kjell var nok en større utfordring tidligere, nå går alt på skinner og er nesten kjedelig. Det har blitt mye kjeft, men også mye moro. Jeg er som Fantomet: streng men rettferdig. Det er viktig med en balanse mellom å sette grenser og gi klapp på skuldra. Foto: Omar Sejnæs Kjell Bjarne Dahl Har vært lærer og rådgiver ved Kristiansund videregående skole i snart 27 år. Er initiativtaker til «Levende Vågen», en alternativ opplæringsarena. Hvert år er det 30 % av ungdommene som ikke fullfører videregående skole. For Kristiansund betyr det ca. 90 ungdommer i hvert årskull, i Møre og Romsdal er det ca. 900 som ikke fullfører. Fylket vil spare millioner på at unge fullfører videregående opplæring. Vi får færre unge uføre, flere blir i mindre grad synlige på sosialstatistikken og kriminalstatistikken, Jeg har vært lærer og rådgiver ved Kristiansund videregående skole i snart 27 år. Lenge har jeg stilt meg spørsmålet om det er en realistisk målsetting at alle våre ungdommer skal kunne gjennomføre 13 år opplæring på skolebenken. Jeg har sett et stort behov for å møte mange elever med et annet opplæringsløp, mer basert på praksis og deltakelse i arbeidslivet, enn det den videregående skolen, og for så vidt ungdomskolen, i dag kan tilby. Skal vi stoppe frafallet, er en mindre teoritung opplæring, en absolutt nødvendighet. Det er derfor alternative opplæringsveier er viktige tiltak. Målet må være å etablere ordninger som kan møte alle ungdommene der de faktisk er, ikke der skolen ønsker de er. Tidligere hadde ungdom flere alternativer etter fylte 15 år. Industriarbeidsplasser stod klare, og mange dro til sjøs. Her ble unge sosialisert inn i arbeidslivet og lærte etter hvert også et yrke gjennom det som nå kalles «mesterlære». Begge disse veiene er på mange måter stengt for ungdommen i dag, og det er lite annet å gjøre enn å søke videregående skole. Jeg tror et viktig grep må bli å etablere «etterligninger» av slike tidligere opplæring/sosialiseringsløp. For mange går veien dit gjennom praktisk arbeid med kvalifisert oppfølging. Som et resultat av en slik tanke kom en alternativ opplæringsarena på plass i Kristiansund. «Levende Vågen» ville møte ungdommer som falt ut av skolen, som ikke var klar for arbeidslivet, og som ikke helt skjønte nødvendigheten av å stå opp om morran. «Levende Vågen» ble en slik arena, og møter i dag 10-15 ungdommer hvert år på en slik måte at en ny inngang til skole/arbeidsliv blir lettere. «Levende Vågen», som samarbeider tett med Nordmøre museum, ligger nå under Atlanten u-skole og er et alternativt tilbud til ungdom mellom 13 og19 år. En kommunal videreutvikling av dette tiltaket er en absolutt nødvendighet for at flere ungdommer i Kristiansund skal kunne fullføre et opplæringsløp, og er ett av tre konkrete tiltak som kan bidra til å redusere frafallet i videregående skole. Reduserer vi det med 1/3, betyr det 30 flere i Kristiansund som fullfører et opplæringsløp i hvert kull. Når vi samtidig vet at unge som fullfører videregående skole sjeldnere blir uføretrygdet og blir mindre synlige på kriminalitetsstatistikken, er det vanskelig å tenke seg en mer lønnsom investering kommunen og lokalsamfunnet kan gjøre. 30 31

FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 3 2011 Vi må sikre tiltak for turistane. 1 Kjekt at 16-åringar får stemme. Eg vil ha meir praktisk skole. Eg vil ha heildagsskole. SKAPANDE STOLT OG SKAPANDE Haram vidaregåande skule ønskjer at elevane skal nå måla sine. Våre tilsette arbeider for gode resultat og eit positivt læringsmiljø. Vi er kjent for samarbeidet mellom skule, kommune og næringsliv, og har gjennom dette samarbeidet gjort det mogleg å etablere nye utdanningsprogram og nye arbeidsmåtar. Skulen ønskjer å arbeide framtidsretta, der elevane får evne og vilje til å arbeide i team for å oppnå best mogleg resultat. Dette skjer gjennom samarbeid både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Haram vidaregåande skule har mange ulike programområde, og kan frå hausten 2013 tilby følgjande: Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 Realfag Språk, samfunnsfag og Haram vidaregåande skule ønskjer at elevane skal nå økonomi, måla sine. Vg2 Våre Utdanningstilbod tilsette arbeider i Skottland for gode resultat og eit positivt læringsmiljø. Vi er kjent for samarbeidet mellom skule, Helse- og oppvekstfag Vg1 Helse- og oppvekstfag, Vg2 Barne- og ungdomsarbeidarfag, Vg2 Helsearbeidarfag kommune og næringsliv, og har gjennom dette samarbeidet gjort det mogleg å etablere nye utdanningsprogram og nye arbeidsmåtar. Skulen ønskjer å arbeide framtidsretta, der elevane får evne og vilje Teknikk til å arbeide og industriell i team produksjon for å oppnå Vg1 best mogleg Teknikk resultat. og industriell Dette produksjon skjer gjennom samarbeid både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vg2 Industriteknologi Haram vidaregåande skule har mange ulike programområde, Tekniske og allmenne kan frå fag hausten 2013 4-årig tilby eller følgjande: 4,5-årig utdanning (du oppnår fagbrev, samt (TAF-elektro/TAF-TIP) generell og spesiell studiekompetanse) Studiespesialisering Elektrofag Vg1, Vg2 og Vg3 Realfag Vg1 Språk, Elektrofag, samfunnsfag Vg2 Elenergi, og økonomi, Vg2 Utdanningstilbod Vg2 Kuldei Skottland og varmepumpeteknikk Helse- og oppvekstfag Påbygging Vg1 Helse- og oppvekstfag, Vg3 Generell Vg2 Barnestudiekompetanse og ungdomsarbeidarfag, Vg2 Helsearbeidarfag Teknikk og industriell produksjon Vg1 Teknikk og industriell produksjon Skulen har godt miljø og kantine i særklasse. Som elev ved Haram vidaregåande skule vert Vg2 Industriteknologi du respektert for den du er, og du får vere med å skape di eiga framtid. Tekniske og allmenne fag 4-årig eller 4,5-årig utdanning (du oppnår fagbrev, samt (TAF-elektro/TAF-TIP) generell og spesiell studiekompetanse) Haram vidaregåande skule, Skuleråsa 10, 6270 BRATTVÅG Elektrofag Vg1 Tlf. +47 Elektrofag, 70 20 96 Vg2 00. Fax Elenergi, +47 70 20 96 01 E-post: Vg2 haram.vgs@mrfylke.no Kulde- og varmepumpeteknikk www.haram.vgs.no Påbygging Vg3 Generell studiekompetanse Haram vidaregåande skule Vg2 Kulde- og varmepumpeteknikk Ein tydeleg medspelar til samfunnsutviklinga i Sunndalsregionen Kulde- og varmepumpeteknikken er ein sentral del av kvardagen og vedkjem alle. Produksjon, transport og lagring av næringsmiddel, komfort- og datakjøling er typiske områder der kuldeteknikken står sentralt. Varmepumpeteknikk er globalt viktig med omsyn til miljømessig utnytting av elektrisk energi. Programfaga skal medverke til å dekke samfunnet sitt behov for kompetanse i kulde- og varmepumpeteknikk. Haram vidaregåande skule er ein av dei einaste skulane mellom Stavanger og Trondheim som tilbyr slik utdanning. Utdanninga gir gode sjansar for å få jobb på land eller sjø. Utdanninga ved Haram vidaregåande skule er praktisk retta, der deler av utdanninga vil gå føre seg i bedrifter i reelle jobbsituasjonar. Aktiviteter for familien HVER FREDAG 17.00 18.00: Vanngymnastikk i idrettsbassenget 18.00 19.30: Saturn er oppe, vannpolokamper og andre overraskelser. Aktiviteter for barn i familiebassenget. Softis/ slush kr 20,- Skulen har godt miljø og kantine i særklasse. Som elev ved Haram vidaregåande skule vert du respektert for den du er, og du får vere med å skape di eiga framtid. Haram vidaregåande skule, Skuleråsa 10, 6270 BRATTVÅG Tlf. +47 70 20 96 00. Fax +47 70 20 96 01 E-post: haram.vgs@mrfylke.no www.haram.vgs.no Skuleråsa 10, 6270 Brattvåg. Tlf: 70 20 96 00, E-post: haram.vgs@mrfylke.no, www.haram.vgs.no Åpent: Man 14-20 tir - fre 11-20 lør - søn 10-18 Tel: (+47) 71 11 19 80 www.moldebadet.no Årets bedriftsjulegåve? Opptur Geirangerfjorden tek deg med på 93 fotturar kring dei tre verdsarvfjordane, Tafjorden, Sunnylvsfjorden og Geirangerfjorden, og dekker såleis store delar av dei makelause turområda på indre Sunnmøre. Bestilling: booking@verdsarvfjord.no Fraktfritt ved bestilling av meir enn 10 ex. -50% Rein Design Har du lyst på eit skuleår i Skottland? Kr 199,- Før 398,- Vg2 i Skottland ved Armadale Academy i Edinburgh, er eit av undervisningstilboda til Møre og Romsdal fylkeskommune, som kan søkjast av elevar busett i Møre og Romsdal fylke. Søkjarane må vere elevar på Vg1 studiespesialisering, og skuleåret tel som Vg2 i dette utdanningsprogrammet. Etter året i utlandet kjem elevane tilbake til norsk vidaregåande skule, og går inn i Vg3. Tilbodet vert administrert av Haram vidaregåande skule. Studietilbodet i Skottland har ein norsk kursleiar som vil stå for kontakten med Armadale Academy og oppfølginga av elevane. Elles vil kontaktlæraren ved Armadale Academy stå til disposisjon for dei norske elevane. Kursleiar held dessutan kontinuerleg kontakt med elevane pr. e-post og telefon. Elevane vil bu med vertsfamiliar under opphaldet. Tenk framtidsretta, vel eit år i Skottland Søknadsfrist: 1. mars 2013 2014 For meir informasjon; sjå www.haram.vgs.no eller kontakt Haram vidaregåande skule på telefon 70 20 96 00 eller e-post: haram.vgs@mrfylke.no Utdanningstilbodet vert finansiert av Møre og Romsdal fylkeskommune og Statens Lånekasse for utdanning. Du søkjer på vanleg måte gjennom fellesinntaket innan 1. mars. Elevane søkjer på VIGO, 15010 Haram vidaregåande skule, på enten Realfag med opplæring i utlandet STREA 2 UT-- eller Språk, samfunnsfag og økonomi med opplæring i utlandet STSSA 2 UT-- (sjå informasjon frå Møre og Romsdal fylkeskommune, Vidaregåande opplæring tilbod i skole 2014-2015 2013 2014 sidene 4 og 7). I tillegg skal elevane fylle ut eit eige søknadsskjema i VIGO. Dette skal leverast til rektor på eigen skule, som sender det vidare til Haram vidaregåande skule. Skjemaet vil vere tilgjengeleg i god tid før fristen. Inntaket vert gjort av Inntakskontoret i samarbeid med Haram vidaregåande skule. I samband med inntaket vil elevane bli kalla inn til eit intervju som går føre seg på engelsk. En nasjonal reklamekanal Gjennom samarbeidsavtaler med selskaper som Avinor, Bastø Fosen, Fjord1 og Norled kan Reklameservice tilby annonsering på visningssteder med totalt over 50 millioner besøkende pr. år. ) 8 71 20 19 00 www.reklameservice.no SKILT OG DEKOR SKJERMLØSNINGER FOTO MONTERING PROSJEKTERING UTFORMING ARENAREKLAME FERGEREKLAME FLYPLASSREKLAME P-HUSREKLAME TERMINALREKLAME Tlf: 70 26 38 10 www.verdsarvfjord.no tlf. 57 83 22 20 selja@selja.no www.selja.no Annonsere? Fylkesmagasinet Spor blir utgjeve av Møre og Romsdal fylkeskommune, og er eit magasin for alle som bur og arbeider i Møre og Romsdal. Magasinet inneheld stoff frå heile fylket. Målgruppa for Fylkesmagasinet Spor er Møre og Romsdalingar fra 16 år og oppover. Blir distribuert til alle husstandar og bedrifter i Møre og Romsdal 121.000 i opplag Kontakt MR Media - Telefon: 71 21 05 60 FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 1 2011 FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 3 2012 Skredvarslaren Gründerkultur Det er ditt val bruk stemmeretten! 32 33

Tekst: Freddy Kongsberg Foto: Espen A. Istad Jeg må holde på med noe kreativt. Slik har jeg vært hele livet. Jeg må bruke hendene mine, forteller en smilende 26-åring. Hun er mamma til fem år gamle Elias og det er ikke første gang Miriam er elev ved Ørsta videregående. Før reformen gikk hun tre år på tegning, form og farge. Blomstrer som dekoratør Etter videregående tok hun et år på Haugetun Folkehøgskole med tema destinasjon Latin-Amerika, engelsk årsstudium på Universitetet i Agder, et år med kunst- og håndverk på høgskolen i Volda samt et påbegynt årsstudium i historie samme sted. Jeg har både ambisjoner og en drøm om å bli lærer i estetiske fag, men det blir for krevende å kombinere morsrollen og en lærerutdanning akkurat nå. Etter å ha tenkt litt frem og tilbake på å skaffe meg et yrke, fikk jeg en aha-opplevelse. Blomsterdekoratør var svaret, forteller den eldste Miriam Lianes (26) er klassens eldste elev, men blomstrer på Ørsta videregående og stortrives på blomsterdekoratørlinja som er fylkets eneste. Tekst: Freddy Kongsberg Foto: Espen A. Istad Det kunne vel nesten ikke bli noe annet, sier 16-åringen Oddbjørn om sitt linjevalg. I Oddbjørns familie har det alltid handlet om fiske, fiskeri, fangst, sydvester, kvoter, hav og båter. Han er sjette generasjon som kommer til å skaffe seg et levebrød nær knyttet til sjøen og havet. Om noen år vil han kanskje også følge i sin fars og søskens fotspor og bli styrmann. Jeg tenker på fiske og fiskeri som et evigva- Født til fiske Oddbjørn Kristiansen Myrvågnes fra Tjørvåg trives som fisken i vannet på Naturbruk-linja på Herøy videregående skole på Søre Sunnmøre. Der skal 16-åringen hale i land et fagbrev som fisker. av klassens 13 elever. rende yrke og levevei. Olje- og offshorevirksom- Dermed bar det tilbake til Ørsta videregående heten vil engang ta slutt, mener Oddbjørn. skole. Hun angrer ikke på noen av sine tidligere 16-åringen er allerede ansatt på en fiskebåt. veivalg, men er glad hun nå har tatt en yrkesav- For et halvt år siden kjøpte Oddbjørns pappa en gjørelse. Sitt fremtidige yrkesvalg synes hun så sjark og ansatte sønnen. Neste tur skal gå til Lo- langt er en inntertier. foten og Røst for far og sønn. Jeg stortrives på denne linja og føler på ingen Med min oppvekst føler jeg meg hjemme på måte at jeg har tatt et skritt tilbake. Det er alltid naturbruk. Det er mye praktisk lærling ved siden godt å ha med seg kunnskap som en ballast i livet. av de teoretiske fagene. Det trives jeg godt med. Etter et år på VG2, skal jeg skaffe meg en lærling- Jeg må vel være så ærlig å si at jeg etter ungdoms- plass. Etter to år som lærling kan jeg ta fagbrevet skolen har mer sans for den praktiske biten enn som blomsterdekoratør, forteller Miriam. den teoretiske når det gjelder utdanning. Før man kan søke på blomsterdekoratørlinja Men også en kommende fisker må ha med seg må man gå et år på VG1 Design og håndverk. noe teori i ballasten. På VG1 Naturbruk i Herøy Et yrke med høy lønn har aldri vært en moti- har elevene blant annet engelsk, praktisk og teo- vasjon for Miriam. Mye viktigere er at hun kan retisk mattematikk, naturfag og norsk i tillegg holde på med noe kreativt som hun trives med. til naturbasert marin aktivitet og marin produk- Det å skape, forme og lage noe med hendene sjon. ligger til familien og jeg har fått det fra begge Vi har blant annet drevet mye med krab- sider. Farmor Inglaug har alltid vært kreativ og beteiner og rensket krabbene. Det har gitt noen dyktig og har malt mange flotte kunstmalerier. kroner til klassens reisekasse, forteller Oddbjørn. Mormor Hedvig har holdt på med treskjæring, Fra VG1 Naturbruk skal Oddbjørn velge VG2 veving og mye annet håndarbeid. Fiske og fangst. Da forsvinner mattematikken av 26 år er ingen alder, men hun tenkte på det de teoretiske fagene, og mye vil handle om drift som en utfordring i forhold til sine medelever før av fartøy, fangst og redskap. skolestart. Men ifølge Miriam har det gått strå- De aller fleste elevene har erfaring fra og lende og problemfritt. har drevet litt med fangst og fiske, men vi har Hun er imponert over nivået og ikke minst også noen som er uten en slik erfaring, forteller lærerkreftene på Ørsta videregående og blomsterdekoratørlinja. Som elev betyr det så mye å ha flinke lærere, sier Miriam. Blomsterlinja på Ørsta vgs har etablert et samarbeid med den Nederlandske skolen AOC de Groene Welle i byen Zwolle. Elevene fra blomsterlinja i Ørsta har anledning til å få tre ukers praksis i Nederland gjennom samarbeidet med skolen. En slik praksis gir nye spennende faglige impulser og et møte med nye mennesker. DESIGN OG HANDVERK Dette utdanningsprogrammet gir høve til å få svært mange forskjellige fag- og sveinebrev som til dømes aktivitør, frisør, blomsterdekoratør, sølvsmed, kjole- og draktsyar, møbeltapetserar, møbelsnikkar og skomakar. Du kan også gå tre år på skole og bli interiørkonsulent eller utstillingsdesignar. Som for alle dei andre yrkesfaglege programma kan ein ta eit påbyggingsår som gir generell studiekompetanse. Oddbjørn. Så langt er han svært godt fornøyd med undervisningen. Om det skulle være noe han hadde ønsket seg, så måtte det være at skolen og klassen disponerte en egen båt. Men stort sett synes han undervisningen så langt har vært matnyttig. Etter to år på videregående blir det to år som lærling. Deretter kan jeg ta fagbrevet som fisker. Så får tiden vise om jeg etter hvert vil gå videre på høgskole med tanke på å utdanne meg til styrmann, sier Oddbjørn Kristiansen Myrvågnes. NATURBRUK Det finst både grønt (land-/skogbruk) og blått (marint) naturbruk. Dersom du vel å gå Naturbruk kan du for eksempel bli gartnar, anleggsgartnar, driftsoperatør i idrettsanlegg, hestefaglært, skogsoperatør, fiskar eller fagarbeidar i akvakultur. Du kan og ta eit påbyggingsår som gir generell studiekompetanse. 34 35

Bedriftene trenger språkkunnskap Tekst og foto: Ingrid Kvande Regiondirektør i NHO, Torill Ytreberg, mener skolen er en viktig premissleverandør. Den må gi elevene den kunnskapen næringslivet i Møre og Romsdal trenger - et fylke som er landets tredje største på eksport. Vi er avhengig av gode rådgivere i skolen. Vi ser at yrkesrettledning blir forsømt i forhold til andre oppgaver, som f. eks å ta seg av elever med særskilte behov. Derfor må skoleeierne satse mer på rådgivningsfunksjonen. Dersom rådgiverne skal ha muligheten til å gjøre jobben skikkelig, må de ha nok tid og kunnskap. Kanskje er det til og med andre enn lærerne som skal gjøre dette. Hva med noen fra næringslivet, foreslår Ytreberg. Vær realistisk NHO-sjefen mener det er viktig at ungdom har drømmer, men det er best om de er realistiske. Ungdom blir veldig påvirket av det som skjer i tv-ruta og i sosiale medier. Det er lett å drømme om å være en del av dette, men kanskje skal ikke disse drømmene styre utdanningsvalget la de heller være et krydder i fritida! I showbiz og media er nåløyet veldig trangt, og det er kun et fåtall som kan ha dette som yrke. Her må rådgiverne gi ungdommene et realistisk bilde av verden, slik at de ikke velger feil. Folk til jobbene Ytreberg mener man heller må påvirke elevene til å velge en utdannelse slik at vi får nok folk der vi har jobber i dag. Vi har noen veldig sterke næringer i Møre og Romsdal. Vi er, og ønsker å være, verdensledende innenfor maritim næring, offshore og det marine. På landsbasis er vi det tredje største eksportfylket, og vi ser også nye muligheter innenfor petroleum ved ilandføringa på Nyhamna. Disse næringene, samt underleverandørene, trenger folk. For å løse behovet trenger vi først og fremst gode fagarbeidere, og vi må satse på realfagene som også inkluderer kjemi/prosess og økonomi. I dag har vi mange arbeidsinnvandrere. Når de returnerer til hjemlandet og det kommer til å skje kan det bli stor mangel på fagarbeidere, og derfor må vi utdanne egne folk for å fylle opp gapet. Urovekkende at språk velges vekk Søkertallene til videregående skole viser at ungdom velger vekk språkfagene, noe Ytreberg mener er bekymringsfullt. Svært få valgte annet fremmedspråk enn tysk, fransk og spansk som f. eks russisk og kinesisk. Språk- og kulturkunnskap er en viktig premiss for å kunne samarbeide, og den som har slik kunnskap i tillegg til sitt fagområde vil bli foretrukket arbeidskraft, tror Ytreberg. Vi skal huske at Kina er en stor verdensøkonomi større enn USA. Men tysk, fransk og engelsk er selvsagt også viktig. Tyskere og franskmenn er ikke like gode i engelsk som oss, og ettersom spesielt Tyskland er en god handelspartner for oss, er det viktig at tyskkunnskapen opprettholdes. Landegrenser eksisterer ikke I stedet for å velge vekk språk, ser Ytreberg gjerne at man begynner enda tidligere med både engelsk og ekstra fremmedspråk i skolen. Korrespondanse foregår ofte på landets eget språk, og da må vi ha kompetanse. Norge er et bittelite land, men vi er en del av et stort fellesskap. For bedrifter som jobber internasjonalt eksisterer ikke landegrenser. Språk- og kulturforståelse er avgjørende for at vi skal klare oss i konkurransen, og det finnes eksempler på at kontrakter har gått i vasken på grunn av mangel på dette. Mer relevante valgfag NHO-direktøren har registrert at valgfagene er tilbake i ungdomsskolen, men hun skulle ønske at de var mer relevante. Valgfag bør i større grad støtte opp under basisfagene, og ikke dreie seg så mye om fritidsaktiviteter. I år valgte 37 % fysisk aktivitet og helse som valgfag. Det er vel og bra å være fysisk aktiv, men det har ikke så mye med skolefag å gjøre. Hva elevene velger, handler selvsagt om tilbudet også, og dersom det er få lærere som kan undervise i fag som f. eks Internasjonalt samarbeid, blir det lite plasser på slike valgfag. Finne sin vei tidligere Ytreberg mener mer relevante valgfag kan hjelpe elevene til å finne ut hva de ønsker å jobbe med på et tidligere stadium. Vi må få elevene inn på rett vei så tidlig som mulig, og allerede på ungdomsskolen kan de begynne å finne ut hva de er gode til. For når det gjelder yrkesvalg, må man vite hva man mestrer, og finne noe man kan trives med. Man skal tross alt utdanne seg til noe man skal jobbe med og leve av i 40 år. Må kjenne næringslivet Som direktør i NHO kjenner Ytreberg næringslivet i Møre og Romsdal svært godt. Hun mener at også lærerne må sette seg inn i dette. Da kan de gi elevene de beste rådene. Det er massevis av spennende jobber i Møre og Romsdal som mange ungdommer ikke kjenner til. Derfor kreves det at lærerne vet hva som foregår i Møre og Romsdal at de vet hva vi egentlig lever av. De må være samfunnsengasjert på vegne av elevene må vi forvente det. For det er dyrt for elevene å velge feil, både for samfunnet og ved at ungdom risikerer å bruke opp studieretten sin. Skolen viktigste leverandør Ytreberg mener også at vi har gjort det vanskelig for ungdommene, ved at de har fått så mange valgmuligheter. Hun mener det er behov for større koordinering mellom kommuner og fylkeskommunen mhp hva man tilbyr, og at tilbudene må stemme overens med behovet i samfunnet. Det handler om fremtidig verdiskaping, det som er basis for velferden vår. Skolen er den viktigste leverandøren til næringslivet. Det er der grunnlaget for framtida legges, for det vi skal skape, for den veksten vi ønsker. 36 37

Tekst og foto: Ove Rødal 17-åringen frå Åndalsnes stortrivst på Restaurant- og matfaglina på Rauma vidaregåande skole, og er no godt i gang med VG2 Kokk- og servitørfag. Eg skal bli kokk, det er det ingen tvil om. Det var ingen tilfeldigheit at eg søkte på Restaurant og matfag, seier Marit med eit smil. Først på nyåret tek ho valet om lærlingplass. På litt sikt ser ho for seg jobb på ein kjend restaurant i ein større by. Ho satsar på å nå så langt som råd innan kokkeyrket, og er ikkje skremt av det ho har sett av matprogram i fjernsyn. Der kan det gå hardt for seg. Når det er TV skal det vere underhaldning og nokon tenkjer kanskje at dette ikkje er noko for meg. Men eg vert ikkje stressa av å ha mykje å gjere. Eg liker å ha press på meg. Då yter eg meir. Tekst og foto: Ove Rødal Marit liker å sette sitt personlege preg på rettane Kontorarbeid er ikkje noko for meg, smiler ho lagar på skolen, men aldri før lærarane har gjeve tømrarlærlingen hos Dale Bruk. I november vil sitt samtykke. Ho er oppteke av at alle detaljar skal ho ta fagbrev etter to år på skolebenken og to år passe. som lærling. Vi har veldig flinke faglærarar og god undervis- Eg har ein far innan bygg- og anleggsbran- ning. Eg har lært mykje sidan eg byrja på skolen, seier sjen og alltid hatt lyst til å bli tømrar. Vi var fire Marit. Ho synest det er kjekt at mange gutar vil bli jenter som starta på VG 1 Bygg- og anleggsteknikk kokkar og servitørar. ved Fræna vidaregåande skole. No er eg einaste Det er bra med ei god blanding av begge kjønn, jenta attende, dei andre har slutta, seier Lill Iren. meiner ho. Hos Dale Bruk er det som venta mannfolka Dersom ho sjølv var gjest er ho ikkje i tvil om kva som dominerer innan tømrarfaget. Men 20-årin- ho helst vil ha servert gen trivst utruleg godt, og har lyst til å halde Då måtte det bli ein god kjøtrett, helst av storfe fram hos byggfirmaet i Elnesvågen. seier Marit, som då Spor var på besøk, laga ein rett av Eg får god oppfølging av flinke kollegaer og varmrøkt kylling, kremet kantarell, stekte nøttepote- bedrifta og er ikkje redd for å spørje når eg er i ter og rødvinsgastrix. tvil om noko. Eg har ikkje inngått kontrakt enno, Avdelingsleiar Ole Tommy Ødegård fortel at VG1 og V2 har 32 elevar, men at kapasiteten er større. To byskolar, i Ålesund og Kristiansund, har og Restaurant- og matfag, og ein del ungdom søkjer seg dit. Men framleis har den tradisjonsrike kokke- og servitørutdanninga på Åndalsnes eit sers godt renommé. Skolen samarbeider tett med bransjen gjennom «Vi rører saman», der representantar for samarbeidsbedrifter vitjar Marit måtte bli kokk men har fått tilbod om fast jobb. Lill Iren kombinerer læringejobben med å vere mamma til ein liten gut på to år. Ho har også god erfaring som boksar, med verdsmeister Henriette Birkeland Kitel som mentor. Etter ei stemnepause satsar ho på ein aktiv karriere igjen etter jul. Eg er godt trent og det er nyttig i jobben som tømrar. Eg liker å ta i eit tak og har funne mine metodar for å klare dei fysiske utfordringane. Satsar på tømraryrket Åndalsnes og knyter kontakt med elevane i Men sidan det er eit yrke med mykje løfting pas- eit trygt miljø for dei unge. Mange vel desse bedriftene når dei skal vere lærling. Marit Bolme vart fødd til å bli kokk! Ikkje berre var ho interessert i matlaging frå ho var lita. Både ei søster, to søskenbarn, ein onkel og ei bestemor valde mat som yrkesveg. sar det kanskje ikkje for alle. Ho har kjøpt hus på Eide og gjort ein del arbeid på det sjølv. Neste oppgåve er garasje og der vil ho gjere det meste på eiga hand. Så det har sine fordelar å vere tømrar! Lill Iren Dyrhaug Ness frå Eide liker fysisk arbeid og varierte oppgåver. Avdelingsleiar Alf Pettersen og fagleiar Lars John Øyen ved Fræna vidaregåande skole seier at elevane kan velje over 30 ulike yrkesretningar ut frå VG 1 Bygg- og anleggsteknikk, mellom anna som tømrar, betongfagarbeidar, industrimalar, isolatør, murar, møbelsnekkar, orgelbyggar, rørleggar, steinfagarbeidar, stilasbyggar, taktekkar, BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK RESTAURANT- OG MATFAG Dersom du vel å gå Restaurant- og matfag kan du bli til dømes institusjonskokk, kokk, servitør, bakar, konditor, pølsemakar og slaktar. Du kan og ta eit påbyggingsår som gir generell studiekompetanse. treskjærar og veg- og anleggsarbeider. Elevane har og mulegheiter for å få studiekompetanse. Tilbodet har hatt god søkning siste åra og er litt motstraums andre skolar i fylket, utan at Pettersen og Øyen har ei god forklaring på trenden. Vi har gode lærebedrifter å tilby etter VG 1 og VG 2, og elevane er etterspurde. Ikkje berre til jobbar på land, men og i oljesektoren, seier dei to. Dette utdanningsprogrammet gir mulegheit for mange forskjellige fag- og sveinebrev som til dømes anleggsmaskinførar, murar, stillasbyggjar, tømrar, feiar, røyrleggjar, asfaltør, banemontør, veg- og anleggsfagarbeidar og betongfagarbeidar. Ein kan ta eit påbyggingsår som gir generell studiekompetanse. 38 39