Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)



Like dokumenter
3.7. MESNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

Oversikt over data for kraftverkene i Vinstravassdraget. Kraftverk Fall høyde (m)* Konsesjons år. Slukeevne (m 3 /s) Installasjon (MW)

Foruten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra

Vannkvaliteten i vassdraget er god. ph varierer fra

Vannkvaliteten i vassdraget er bra. Det er ingen forsuringsproblemer i vassdraget. Magasin (HRV) Overflate areal (ha)

3.28 BEGNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

Fangstregistreringer i Vinstervatna

Fangstregistreringer i Slidrefjorden

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1999

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag.

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 1994

vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold

Dato: Til. Fra. Gudbrandsdal Sportsfiskeforening ved styreleder Per Ragnar Seeberg.

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016

Lenaelva. Område og metoder

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2007

Klassifisering på grunnlag av fiskedata

Dokka-Etna (Nordre Land)

Konsekvenser og avbøtende tiltak for ørret i forbindelse med utbygging av små kraftverk

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet /09 Kommunestyret

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2001

Konsekvenser for ørretstammen i Eikeren.

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med Breidalsoverføringen i Øvre Otta, Oppland. Åge Brabrand

Fylkesmannen i Hedmark har ikke funnet grunnlag for å trekke innsigelsen, og NVE har oversendt saken til departementet i brev av

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2000

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Lenaelva. Område og metoder

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Rapport Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2003

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT Stein Johnsen

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn Forsand og Hjelmeland kommuner

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Storørreten i Randsfjorden. Stein Johnsen Atle Rustadbakken

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Biologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanene for Moksavassdraget i Øyer, Oppland fylke.

SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/ Kommunestyret 25/

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

REVISJONSDOKUMENT. Folla-Vindølareguleringen Statkraft Energi AS MARS 2014

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Galbmejohka historikk

TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF

Naturlig rekruttering i Aursjøen: A: Benytter ørret gamle elvestrekninger mellom delmagasiner? B: Vurdering av tiltak i innløpsbekker.

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner Foto: Naturkompetanse

Hunnselva (Vestre Toten)

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1995

Skagerak kraft - søknad om konsesjon for Føssaberge kraftverk - uttalelse

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Det innkalles med dette til fjellstyremøte på Nordre Land rådhus, Dokka, onsdag , kl. 11:30. Det vil bli servert enkel mat i møtet.

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1997

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Fiskeprosjeket

og innlandsfiske ;ia^oratorium for ferskvannsøkologi ZOOLOGISK MUSEUM .gapport nr ISSN X

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2001

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Fisk, økologisk tilstand. Storaurestamme i Seljordsvatn. Fisken i Vallaråi

NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir

Transkript:

3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174 m o. h. I vassdraget er det et kraftverk, Moksa kraftverk (med 2 kraftstasjoner, hvorav 1 er nedlagt), og 4 regulerte magasin, Goppollen, Djupen, Grunnvatnet og Våsjøen, som tilsammen rommer 15 % (8.3 mill. m 3 ) av nedbørfeltets årlige avrenning på 55 mill. m 3. Goppollen er det øverste regulerte vatnet i vassdraget. Fra Goppollen renner vannet ned i Grunnvatnet, hvor også vannet fra Djupen renner ned. Grunnvatnet drenerer til elva Moksa. Ca. 5 km lengre nede får Moksa tilført vannet fra Våsjøen. Ca. 2 km ovenfor utløpet i Lågen ligger inntaksdammen til Kraftstasjonen Moksa 1. Derfra føres driftsvannet 1300 m i rør ned til kraftstasjonen hvor det igjen føres ut i Moksa. Tidligere gikk vannet fra Moksa 1 direkte inn i inntaket til kraftstasjonen Moksa 0 som nå er nedlagt. Hele det gamle Moksa kraftverk ble nedlagt og erstattet med et nytt i 1989. Det nye kraftverket har et inntaksmagasin ca. 2 km ovenfor det eksisterende, med en reguleringshøyde på 4 m. Driftsvannet vil bli ført ut i Moksa ved Stav, som tilfellet er i dag. 3.4.2. REGULERINGENE Regulant er Gudbrandsdal Energi AS. Oversikt over reguleringsmagasin i Moksavassdraget. Magasin Magasin Mo.h. Regulerings Overflate Magasin (HRV) høyde (m) areal (ha) volum Nedbørfelt Areal Tilsig (km 2 ) (mill. (mill. m 3 ) m 3 ) Goppollen 979.10 2.20 119 3.0 5.4 3.6 1988 Djupen 916.85 3.00 57 2.0 6.8 4.5 1988 Grunnvatnet 881.00 1.00 58 0.5 14.9 9.6 1988 Våsjøen 873.75 3.50 75 2.8 11.5 6.7 1988 Oversikt over data for kraftverket i Moksavassdraget. Kraftverk Fallhøyde (m) Slukeevne (m 3 /s) Installasjon (MW) Midlere produksjon (GWh/år) Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988 Konsesjons år Konsesjons år Oversikt over minstevannføringer på elvestrekninger i Moksavassdraget som er berørt av kraftutbygging. Elvestrekning Minstevannføring Periode Vannføring (m 3 /s) Utløp Goppollen 01.01-31.12 * Utløp Djupen 01.01-31.12 * Utløp Grunnvatnet 01.01-31.12 * Utløp Våsjøen 01.01-31.12 * Moksa Kraftverk Nei * Naturlig lavvannsføring.

Oversikt over aktuelle vannmerker i Moksavassdraget, med navn og nr. i NVE s register og kartkoordinater (UTM) (VF = vannføring, MAG = magasinnivå). Lokalitet Nr. (NVE- Koordinater (UTM) Måleparameter HV) Goppollen 1092-13 32V 581 6806 MAG Djupen 1092-14 32V 584 6804 MAG Grunnvatnet 1092-12 32V 581 6804 MAG Våsjøen 1092-11 32V 578 6804 MAG Moksa 1093-12 32V 568 6799 VF 3.4.3. FISK I alle vatnene er det aure og ørekyt. Aurebestanden i Goppollen er tynn. Auren i de andre vatna er av god kvalitet, men i Grunnvatn og Våsjøen er bestanden noe tynn. Storauren bruker nedre deler av Moksa elv. Sik finnes i Goppollen. Fisket i vassdraget administreres av Øyer fjellstyre. Garnfiske og oterfiske er forbeholdt innenbygdsboende, mens sportsfiske er åpent for alle ved kjøp av fiskekort. Det er hjemler for å pålegge fiskeribiologiske undersøkelser i de 4 magasinene og i Moksa elv. Det er bygd fiskerenne på utløpet av Goppollen, Djupen, Grunnvatnet og Våsjøen. Undersøkelser utført i 2002 konkluderer med at de med små forbedringer er fullt ut funksjonelle (Gregersen 2003). Oversikt over fiskearter i Moksavassdraget. Lokalitet Aure Sik Harr Ørekyt Goppollen x x x Djupen x x Grunnvatnet x x Våsjøen x x Moksa x x x Goppollen: Fiskeartene i vatnet er aure, sik og ørekyt. Vatnet er undersøkt gjentatte ganger de siste tiårene i regi av mange aktører (se referanseliste). Aurebestanden er tynn fordi sikbestanden er tett. Det settes årlig ut 5000 en-somrig aure og tilslaget på settefisken er meget bra (Gregersen & Eriksen 2001). I Goppollen er fiskebestanden dominert av sik. Sikbestanden har tidligere vært svært tett og av dårlig kvalitet. Utfisking av sik er utført både med garn og storruse. Viktigste gytebekk før reguleringen var utløpsbekken. I dag gytes det på et par småbekker i vatnet med overraskende god produksjon (Eriksen & Hegge 1995, Gregersen & Eriksen 2001). Det er etablert en fiskerenne på utløpet for å sikre produksjon på utløpet (Gregersen 2003). Djupen: Fiskeartene i vatnet er aure og ørekyt. Vatnet er undersøkt gjentatte ganger de siste tiårene (se referanseliste). Det er gode gyteforhold i Akksjøbekken. Fiskebestanden er god med god vekst og kondisjon. Det settes årlig 1400 en-somrige aure. Tilslaget på settefisken er forholdsvis lavt, særlig blant fisk i fangbar størrelse (Johnsen & Hesthagen 2004), men fiskebestanden har likevel en god tetthet. Grunnvatn: Fiskeartene i vatnet er aure og ørekyt. Vatnet er undersøkt gjentatte ganger de siste tiårene (se referanseliste). Flere gode gytebekker renner inn i vatnet. Det er etablert en fiskerenne på utløpet for å sikre produksjon på utløpet (Gregersen 2003). Bestanden av aure i Grunnvatnet er god med en god vekst og kondisjon. Det settes ikke aure i Grunnvatnet.

Våsjøen: Fiskeartene i vatnet er aure og ørekyt. Vatnet er undersøkt gjentatte ganger de siste tiårene (se referanseliste). Det er bare en liten gytebekk etter at utløpet ble avstengt. Det er etablert en fiskerenne på utløpet for å sikre produksjon på utløpet (Gregersen 2003). Aurebestanden er moderat med god vekst og kondisjon på fisken. Utsettingspålegget er på 3000 ettårige aure. Prøvefiske i 1998 og 2003 viser at tilslaget på settefisken er meget bra (Johnsen & Hesthagen 2004). Tidligere utsettinger av ensomrig aure gav ikke tilfredsstillende resultater. Moksa elv: Lågens fiskefauna bruker nedre del av Moksa, men aure, ørekyt og steinulke dominerer. Elva er undersøkt flere ganger de siste tiårene (se referanseliste). Det ble funnet en meget tynn bestand av ungfisk ved elektrofiske (Gregersen 2002). Det settes i dag 1000 toårig aure av Hunderstamme i elva. Oversikt over fiskeribiologiske undersøkelser utført i Moksavassdraget. Lokalitet Referanse Goppollen Sømme 1947, Løken 1969, Soldal m.fl. 1977, Langeland m.fl. 1980, Saltveit m.fl. 1988, Bjørtuft & Brabrand 1987, Walseng & Halvorsen 1987, Fagrapport 1994, Fagrapport 2000, Gregersen 2003 Djupen Sømme 1947, Løkensgard 1968b, Løken 1969, Soldal m.fl. 1977, Bjørtuft & Brabrand 1987, Walseng & Halvorsen 1987, Fagrapport 1995, Fagrapport 1996, Fagrapport 2003, Gregersen 2003 Grunnvatn Sømme 1947, Løkensgard 1968b, Løken 1969, Soldal m.fl. 1977, Bjørtuft & Brabrand 1987, Walseng & Halvorsen 1987, Fagrapport 1994, Gregersen 2003 Våsjøen Sømme 1947, Løkensgard 1968b, Løken 1969, Soldal m.fl. 1977, Bjørtuft & Brabrand 1987, Walseng & Halvorsen 1987, Fagrapport 1992, Anon 1999, Fagrapport 2003, Gregersen 2003 Moksa elv Gammelsrud 1985, Anon 1999, Kraabøl & Arnekliv 1998, Gregersen 2002 Oversikt over pålegg, og hjemler for å pålegge fiskeribiologiske undersøkelser i Moksavassdraget. Lokalitet Hjemmel for pålegg Siste undersøkelse Utført av Goppollen 2003 Reguleringsprosjekt Djupen 2003 Reguleringsprosjekt Grunnvatnet 2002 Reguleringsprosjekt Våsjøen 2003 Reguleringsprosjekt Moksa elv 2002 Reguleringsprosjekt Oversikt over pålegg, og hjemler for å pålegge utsetting av settefisk i Moksavassdraget. Lokalitet Hjemmel for pålegg Dato Antall Art Type Stamme Tidligere utsetting Goppollen 12.03.2004 5000 Aure 1-somr. Lågens felt Djupen 12.03.2004 1400 Aure 1-somr. Lågens felt Grunnvatnet Våsjøen 12.03.2004 3000 Aure 1-årige Lågens felt Moksa elv 12.03.2004 1000 Aure 2-somrig Hunder

Oversikt over pålegg og hjemler for å pålegge biotoptiltak i Moksavassdraget. Lokalitet Hjemmel Pålegg Siste Fisketrapp Terskler Annet for pålegg gitt Goppollen Djupen Grunnvatnet Våsjøen Moksa elv