BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2000
|
|
- Guttorm Flemming Dahlen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2000 Ref.: Anon Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 2000, 12 s. + vedlegg.
2 INNHOLD 1 INNLEDNING STYRINGSGRUPPEN PERSONELL VIRKSOMHETEN I Undersøkelser Settefiskvurderinger Tiltak Oppfølging av gjennomførte tiltak Elve- og bekkeregistreringer Sopproblemer i Gudbrandsdalslågen Begna Fangstregistreringer Dokka og Randsfjorden Mjøsa Rapporter utarbeidet av prosjektet i Utgitte rapporter i 2000 som prosjektet har medvirket i / støttet REGNSKAP FOR ARBEIDSPLAN FOR Undersøkelser Settefiskvurderinger Tiltak Begna Oppfølging av tidligere gjennomførte tiltak Bekke- og elveregistreringer Oppsummering av resultatene i fra undersøkelsene i Dokkfløy Fangstregistreringer med oppsummering Dokka Mjøsa Gudbrandsdalslågen BUDSJETT VEDLEGG
3 1 INNLEDNING Prosjektet "Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland" er et samarbeid mellom Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægnavassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjords Regulering, Direktoratet for naturforvaltning, miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oppland og to fjelloppsynsmenn oppnevnt av fylkesmannen som representanter for rettighetshaverne. Prosjektet startet og er en alternativ organisering og drift av fiskeribiologiske etterundersøkelser i regulerte vassdrag i Oppland fylke. Hensikten med prosjektet er å samordne driften av de fiskeribiologiske etterundersøkelsene i fylket samt å følge opp undersøkelser med tiltak, for å få en bedre utnyttelse av de ressurser som brukes til fisketiltak i regulerte vassdrag. Prosjektet inkluderer dessuten hele Mjøsa i forståelse med fylkesmennene i Hedmark og Oslo/Akershus. Årsmeldingen gir oversikt over prosjektets og styringsgruppens aktiviteter i 2000, med budsjett og regnskap. I tillegg til årsmeldingen utgis en fagrapport som mer inngående presenterer resultatene fra de enkelte undersøkelser. For noen undersøkelser er det også utgitt egne rapporter. Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oppland har det faglige ansvaret for prosjektet. Styringsgruppa har det administrative ansvaret. Prosjektet er finansiert av Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægnavassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjords Regulering og fylkesmannen i Oppland. 3
4 2 STYRINGSGRUPPEN Styringsgruppen har i 2000 bestått av: Jon Arne Eie, Glommens og Laagens Brukseierforening (formann) Øyvind Eidsgård, Foreningen til Bægnavassdragets Regulering Reidar Gran, Fjelloppsyn i Øystre Slidre Ola Hegge, Fylkesmannen i Oppland Finn Hellebergshaugen, Fjelloppsyn i Fron Ole Sevaldrud, Foreningen til Randsfjords Regulering Jon Tyldum, Oppland Energiverk Frank Hansen, Vannkraft Øst as (Glommen og Laagens Brukseierforening) Kristen Rustad, NJFF-Oppland Reidar Grande, Direktoratet for naturforvaltning, har deltatt som observatør. Styringsgruppen hadde i møter: 14. mars, 20. juni og 25. november, og en befaring i Vinstravassdraget ( juni). Møtene er avholdt hos Fylkesmannen i Oppland, Statens hus, Lillehammer og på Haugseter, Øystre Slidre 3 PERSONELL Heidi Eriksen har vært engasjert som prosjektleder i 70 % stilling. Finn Gregersen, Sven Sandodden og Øystein Skurdal, har vært engasjert i forbindelse med feltarbeid og bearbeiding av materiale. 4
5 4 VIRKSOMHETEN I Undersøkelser Det har vært gjennomført ordinære etterundersøkelser i Flyvatn (Vestre Slidre), Veslevatn (Vestre Slidre), Goppollen (Øyer) og Begna (Sør-Aurdal). I Randselva (Jevnaker) er det samlet inn fisk fra lokale fiskere. Bakgrunnen for denne undersøkelsen er at det hevdes at fiskebestanden har blitt redusert. I Hølsa er det gjennomført et prøvefiske i forkant av byggingen av terskler. Undersøkelsene blir rapportert i prosjektets fagrapport. Undersøkelsene av vannføringens betydning for Hunderørretens bruk av gyteområdet i Gudbrandsalslågen måtte avbrytes på grunn av stor vannføring. Disse bør fullføres i år I Ottaelva i Vågå kommune er det foretatt en registrering av viktige områder for fisk. Disse vil bli rapportert i en egen rapport. 4.2 Settefiskvurderinger Det arbeides med å utarbeide en enkel folder som tar for seg hvordan settefisken bør behandles ved utsetting. Denne folderen skal i første rekke henvende seg til de lokale medhjelperene en har med ved utsettingene. Arbeidet med denne vil bli fullført i I forbindelse med alle pålagte utsettinger av fisk, blir det fylt ut rapportskjema som gir fylkesmannen opplysninger om fiskens kvalitet, om utkjøring og spredning. Disse skjemaene er gjennomgått, og ved behov er det gitt rettledning der det er uheldige forhold i forbindelse med utsettingen. 4.3 Tiltak I Hølsa i Vinstravassdraget er det bygd terskler i utløpet av to loner for å skape bedre forhold for aure og fiskere. Tiltak planlagt i Rjupa og Senda, to tilløpselver til Vinsteren (Øystre Slidre), er utsatt til neste år. I Tisleia har det vært to befaringer for å se på muligheten for biotopforbedrende tiltak. NVE vil utarbeide et forprosjekt i løpet av våren 2001, mens evt. tiltak tidligst vil kunne gjennomføres i I Vismunda var det planlagt å se på muligheten for å samle vannet i et smalere løp, samt lage terskler/kulper for gi mer variasjon i elveforholdene. En gjennomføring av slike tiltak vil være et stort prosjekt, og er foreløpig utsatt. 4.4 Oppfølging av gjennomførte tiltak Som en oppfølging av tidligere gjennomførte tiltak ble det foretatt en elfiskeregistrering i avløpskanalen ved Helin (Vang, Vestre Slidre). Det var også planlagt elfiskeregistreringer i to bekker i Sandvasslia (Nord Fron og Øystre Slidre) og i Krokutbekken (Tesse i Lom) for å følge opp gjennomførte tiltak, men disse måtte utgå på grunn av høy vannføring. 4.5 Elve- og bekkeregistreringer I Veslevatn (Vestre Slidre) ble mulighetene for naturlig rekruttering i tilløpsbekkene undersøkt samtidig med prøvefisket i vatnet. 5
6 Det var planlagt en undersøkelse av tilløpsbekker til Tesse, men denne måtte utgå på grunn av høy vannføring. 4.6 Sopproblemer i Gudbrandsdalslågen Fra og med høsten 1996 har det vært store problemer med sopp på gytefisk av aure og sik i Mjøsa og Lågen. I den forbindelse ble det nedsatt en ekspertgruppe som skal prøve å finne årsaken til problemene, og det har blitt gjennomført en rekke undersøkelser. Prosjektet har vært behjelpelig med å samle inn materiale fra Øyangen i Vinstravassdraget, Gudbrandsdalslågen ved Harpefossen og Fåberg, samt Mjøsa. Det har også blitt gjennomført registreringer av sopputbedelse på aure som har gått opp fisketrappa. 4.7 Begna Eid kraftverk ble satt i drift i 2000, og dermed også fisketrappa. Prosjektet har vært med å utarbeide et opplegg for registrering og merking av oppgangsfisk. Det skulle utarbeides en informasjonstavle i tilknytning til kraftverket. Denne er ennå ikke ferdig, men vil trolig bli fullført i Prosjektet vil være behjelpelig med det fiskefaglige. 4.8 Fangstregistreringer Det er i 2000 gjennomført fangstregistreringer i 12 lokaliteter; Aursjoen (Skjåk) Tesse (Lom) Bygdin (Vang) Land) Vinsteren (Øystre Slidre) Vangsmjøsa (Vang) Slidrefjorden (Vestre Slidre) Tyin (Vang) Tisleifjorden (Nord-Aurdal, Gol) Randsfjorden (Jevnaker, Gran, Søndre Land, Nordre Dokka elv (Nordre Land) Mjøsa (Lilleh., Gjøvik, Østre Toten + Hedmark/Akershus) Dokkfløyvatn (Gausdal og Nordre Land) Fangstregistreringene i Tesse og Aursjoen er gjennomført av T. Hesthagen (NINA), mens fangstregistreringene i Vinsteren er gjennomført av Øystre Slidre Fjellstyre. Registreringene i Dokka og Randsfjorden inngikk fram til og med 1995 i de konsesjonspålagte etterundersøkelsene i Dokkavassdraget. Registreringene er imidlertid videreført av prosjektet, og har også blitt gjennomført i Resultater fra fangstregistreringene blir presentert i fagrapporten. 4.9 Dokka og Randsfjorden I perioden 1988 til 1997 har OE vært pålagt å følge utviklingen av ungaurebestanden i Dokka ved elektrofiskeundersøkelser som et ledd i prosessen for å fastsette endelig manøvreringsreglement. Fra og med 1998 er pålegget opphørt og prosjektet viderefører disse undersøkelsene som en overvåkning av vassdraget. Resultatene fra årets undersøkelse vil bli rapportert i fagrapporten. I Randsfjorden har en de siste årene hatt innsamling av sik fra faste lokale fiskere. Disse har ikke fisket i år, og en har derfor ikke kunnet få inn sikmateriale Mjøsa Prosjektet har som tidligere år samlet inn og bearbeidet fangststatistikk og materiale fra lokale fiskere. 6
7 4.11 Rapporter utarbeidet av prosjektet i 2000 Eriksen, H Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland - Fagrapport Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 3/2000, 37 s Utgitte rapporter i 2000 som prosjektet har medvirket i / støttet. Larsen, B. M Utbredelse og bestandsstatus for elvemusling Margaritifera margaritifera i Dokka/Etna, Oppland. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen, Rapp. nr 4/00, 16 s. Larsen, B. M Utbredelse og bestandsstatus for elvemusling Margaritifera margaritifera i Begna, Oppland. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen, Rapp. nr 5/00, 19 s. 7
8 5 REGNSKAP FOR 2000 Budsjettet for prosjektet var i 2000 på kr Fra 1999 ble det overført kr ,99, dette er kr ,48 mer enn forutsatt i årsmelding for 1999, og skyldes en feilføring i fylkesmannens regnskap. Totalt forbruk i 2000 var kr ,40, noe som gir en forskjell i forhold til budsjett på kr På grunn av mindre forbruk en antatt ble bare kr mot kr budsjettert innkalt fra regulantene. Totalt til rådighet hadde en da kr ,99. Dette gir en saldo pr på kr ,59, som overføres til I forhold til budsjettet er det avvik av betydning på noen poster. Av posten «Trykking» er bare kr brukt. Dette fordi den planlagte folderen om utsetting av fisk ikke ble ferdig i Den vil bli trykt i Tiltakene i tilløpsbekkene til Vinsteren måtte utsettes til år AKKUMULERT FORBRUK DISPONIBLE MIDLER FOR 2000 Overført fra Glommen og Laagens brukseierforening Foreningen til Begnavassdragets regulering Oppland Energiverk Foreningen til Randsfjords regulering FM Totalt TOTALT FORBRUK I SALDO AKKUMULERT FORBRUK I posten lønn ligger de fleste utgifter knyttet til prosjektets undersøkelser og betydelige utgifter knyttet til tiltak. Fordeling av forbruk i 2000 i forhold til budsjettet: Regnskap Budsjett Forbruk Avvik fra budsjett Totalt lønn (inkl arb.avg.) Reise Kontorhold (kontor, telefon, porto, kopiering etc.) Trykking (rapporter brosjyrer, mm.) Utstyr (garn, prøveutstyr, merking, mm.) Tiltak i tilløpsbekker til Vinsteren Tiltak i Hølsa Tiltak for harr i tilløpselv Mjøsa Tiltaksmidler Sopp undersøkelser Lågen Styringsgruppa Fangstjournaler Diverse driftsutgifter Uforutsett (til styrets disposisjon) Sum
9 6 ARBEIDSPLAN FOR Undersøkelser. Otrøvatn, Vang Dokkfløymagasinet Øyangen - Steinbusjøen Øyangen ved Beito Mørstadfjorden Gudbrandsdalslågen - Hunderfossen (Øyer, Lillehammer, Ringebu) Otrøvatnet øverst i Begnavassdraget har en god bestand av aure av flott kvalitet. Vatnet har et utsettingspålegg på 2800 ensomrig aure, men en er usikker på hvor godt tilslaget på disse er, og hvilken betydning utsettingen har for fisken i vatnet. Det bør derfor foretas et prøvefiske i I Dokkfløymagasinet er det ønskelig å følge utviklingen i vatnet for løpende å vurdere behovet for utsetting av aure, samt å følge ev. endringer i sik- og abborbestanden. I tillegg er det satt i gang et forsøk for å se på om ulik utsettingsmetode har noen effekt på overlevelsen av settefisken. Magasinet bør derfor prøvefiskes annet hvert år også i de kommende årene. I Øyangen - Steinbusjøen foreligger det et utsettingspålegg på tosomrig aure. En vet imidlertid lite om tilslaget av disse, og det bør derfor foretas et prøvefiske. I Øyangen ved Beito foreligger et utsettingspålegg på ensomrig aure som en skjønnsforutsetning. Vatnet ble sist prøvefisket i 1993, og hadde da en bra aurebestand. Settefisken hadde imidlertid ikke vært merket forut for prøvefisket, og det var vanskelig å si noe om tilslaget. Nå mener grunneierlaget at det kan være for mye fisk i vatnet, og det bør derfor prøvefiskes på nytt for å se på situasjonen. I Mørstadfjorden foreligger det et utsettingspålegg på 700 ensomrig. En vet imidlertid lite om tilslaget av disse, og det bør derfor foretas et prøvefiske for å kontrollere det. Observasjoner av gytende aure ved jernbanebrua nedenfor Hunderfossen kan tyde på at ved en moderat vannføringsøkning i forhold til minstevannføringen gyter auren på et større område enn ved en minstevannføring på 1,8 m 3 /s. I gytetida på høsten ønsker en derfor å manipulere med vannføringen for å få nærmere klarhet i dette. Dette forsøket var planlagt gjennomført i 2000, men måtte avbrytes pga stor vannføring. Forsøket bør gjenopptas i Settefiskvurderinger. I forbindelse med alle pålagte utsettinger av fisk skal det fylles ut et rapportskjema som gir fylkesmannen opplysninger om fiskens kvalitet, om utkjøring og spredning. Utfra disse opplysningene vil vi kunne gi rettledning der det er uheldige forhold i forbindelse med utsettingen. 6.3 Tiltak Vinsteren Øystre Slidre fjellstyre har sammen med prosjektleder avdekket behov for tiltak som kan bedre den naturlige rekrutteringen i tre tilløpsbekker/elver til Vinsteren. 9
10 Nordre Rjupa har to løp, og i det ene har det i regi av prosjektet og Øystre Slidre fjellstyre tidligere blitt fjernet et vandringshinder, i tillegg til at løpet har blitt justert noe på flere punkter. Tiltaket ser ut til å ha hatt en god effekt, og det er nå en bra bestand av ungfisk på tidligere utilgjengelige områder. I det andre løpet er det mulig å fjerne tre vandringshinder ved hjelp av utpigging, og her vil en kunne gjøre tilgjengelig ca. 200 m bra gytestrekning. I Senda er gyting i år med lav vannføring kun tilgjengelig ca. 50 m opp fra utløpet. Ovenfor vandringshinderet har en imidlertid lange strekninger med gode gytemuligheter. Her kan passeringsmulighetene bedres betraktelig ved hjelp av utpigging. Tisleia I Tisleia er vannføringen sommerstid kraftig redusert på grunn av regulering. Dette var tidligere, og er stedvis den dag i dag ei svært god fiskeelv. På enkelte strekninger nederst i elva er imidlertid forholdene svært ensartede med få gode oppvekst- og leveområder for aure. I 2000 har det vært avholdt flere befaringer sammen med kommunen, NVE, FBR og rettighetshavere, og en har kommet fram til at det kan det være mulig å lage kulper og større variasjon i elva. NVE vil utarbeide grove skisser og aktuelle tiltak, samt et kostnadsoverslag. Dette vil bli sendt ut på høring til kommunene og fylkesmannen i løpet av vinteren Fullstendige planer vil måtte utarbeides i 2001, slik at tiltakene tidligst kan gjennomføres i Begna Det skal utarbeides en informasjonstavle i tilknytning til Eid Kraftverk. Denne skal inneholde info om kraftverket, fiskebestand etc. Prosjektet kan være behjelpelig med det fiskefaglige. 6.5 Oppfølging av tidligere gjennomførte tiltak De siste årene er det gjort en rekke tiltak i tilløpsbekker til reguleringsmagasin. I 2000 skulle det gjennomføres elfiskeregistreringer i enkelte lokaliteter for å se om tiltakene har hatt noen effekt. På grunn av stor vannføring høsten 2000 måtte undersøkelsene utsettes til år De aktuelle lokalitetene er bekkene i Sandvasslia (Nord Fron og Øystre Slidre) og Krokutbekken (Tesse i Lom). 6.6 Bekke- og elveregistreringer I tilløpsbekken til Tesse, Krokutbekken, ble det i 1998 fjernet et vandringshinder. I år 2000 skulle det foretas undersøkelser for å sjekke effekten av tiltakene, samt undersøkelser også i andre tilløpsbekker til Tesse for å se om tiltak kan gjennomføres. På grunn av stor vannføring høsten 2000 måtte undersøkelsene utsettes til år I Lomsdalselva er det nå bygget en fisketrapp. Justeringer av denne vil bli gjort sommeren For å se om gytefisk bruker trappa bør det høsten 2001 foretas en undersøkelse med elektrisk fiskeapparat, evt oppgangsfelle. 6.7 Oppsummering av resultatene i fra undersøkelsene i Dokkfløy I prosjektperioden har en fulgt utviklingen i Dokkfløymagasinet, og disse resultatene har vært rapportert årlig i prosjektets årlige fagrapport. Det er nå ønskelig å foreta en mer helhetlig vurdering av resultatene fra undersøkelsene og skrive en mer utfyllende rapport. 10
11 6.8 Fangstregistreringer med oppsummering Det tas sikte på å følge opp de faste lokalitetene for fangstregistreringer. Spesielt skal det jobbes med å få flere journalførere i Randsfjorden. Registreringene i Aursjoen og Tesse vil bli utført av NINA. Bygdin (Vang) Slidrefjorden (V. Slidre) Kaldfj. / Øyvatn (N. og S. Fron, Ø. slidre) Strandefjorden (N. Aurdal) Dokkfløy (Gausdal og N. Land) Tisleifjorden (N. Aurdal) Dokka / Randsfjorden Aursjoen (Skjåk) Vangsmjøsa (Vang) Tesse (Lom) Vinsteren (Ø. Slidre) Olstappen (Nord Fron) Tyin (Vang) Tisleia (Nord Aurdal) I prosjektperioden har det årlig vært samlet inn fangstjournaler fra disse lokalitetene. Disse er rapportert årlig i prosjektets årlige fagrapport. Etter snart 10 år med innsamlinger er det nå tid for en sammenstilling av dataene og en mer utfyllende rapportering. 6.9 Dokka Siden 1988 har det årlig vært foretatt fangstregistreringer av fisket etter sik og aure i Dokka og Randsfjorden. Undersøkelsene har omfattet elektrofiskeregistreringer av ungaurebestanden i Dokka, føring av fangstjournaler, flyregistrering av flytegarn og prøvetaking av fisk fra fiskernes fangster. Disse undersøkelsene har fram t.o.m inngått i de konsesjonspålagte etterundersøkelsene i forbindelse med reguleringen av Dokkavassdraget, men fortsetter nå på frivillig basis i regi av prosjektet Mjøsa Det vil i 2000 som tidligere bli samlet inn og bearbeidet fangststatistikk og materiale fra lokale fiskere. Overvåkning av lågåsil- og sikbestanden vil fortsette som tidligere Gudbrandsdalslågen Oppgangen av aure i fisketrappa ved Hunderfossen vil bli overvåket som tidligere. Det vil også bli gjennomført ungfiskregistrering på ulike stasjoner på minstevannstrekingen. Fra og med høsten 1996 har en hatt store problemer med sopp på gytefisk av aure og sik i Mjøsa og Lågen. Det er nå nedsatt en ekspertgruppe som skal prøve å finne ut årsaken til problemene. Dette krever en del prøvetaking av vannprøver og fisk, noe prosjektet kan være behjelpelig med. 11
12 7 BUDSJETT Lønn Lønn Arbeidsgiveravgift 14.1 % Ev. lønnsjusteringer Totalt lønn Reise Kontorhold (kontor, telefon, porto, kopiering, forbruksmateriell etc.) Trykking (rapporter brosjyrer, mm.) Utstyr (garn, prøveutstyr, merking, mm.) Tiltak i tilløpsbekker til Vinsteren Sopp undersøkelser Lågen Styringsgruppa Fangstjournaler Diverse driftsutgifter Uforutsett (til styrets disposisjon) Sum Finansiering Overført fra Regulanter FM Totalt Lillehammer 21. februar 2001 Jon Arne Eie (formann) Øyvind Eidsgård (sign.) Reidar Gran (sign.) Finn Hellebergshaugen (sign.) Ole Sevaldrud (sign.) Frank Hansen (sign.) Jon Tyldum (sign.) Ola Hegge (sign.) Kristen Rustad (sign.) Heidi Eriksen (sekr.) 12
13 8 VEDLEGG 13
BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1999
BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1999 Ref.: Anon. 2000. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 1999, 13 s. + vedlegg. INNHOLD side
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND
ÅRSMELDING 2008 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND
ÅRSMELDING 2010 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND
ÅRSMELDING 2013 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2001
BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2001 Ref.: Anon. 2002. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 2001, 12 s + vedlegg. INNHOLD 1 INNLEDNING
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1998
BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1998 Ref.: Anon. 1999. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 1998, 12 s. + vedlegg. 2 INNHOLD
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND
ÅRSMELDING 2014 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND
ÅRSMELDING 2005 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND
ÅRSMELDING 2004 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2003
BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2003 Ref.: Anon. 2004. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 2003, 11 s + vedlegg. 1 INNHOLD 1
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND
ÅRSMELDING 2015 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1997
BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1997 Ref.: Anon. 1997. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 1997, 13 s. + vedlegg. 2 INNHOLD
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1995
BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1995 Ref.: Anon. 1996. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 1995, 12 s. + vedlegg. 2 INNHOLD
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1994
BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1994 Ref.: Anon. 1995. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 1994, 11 s. + vedlegg. 2 INNHOLD
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1996
BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1996 Ref.: Anon. 1996. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 1996, 12 s. + vedlegg. 2 INNHOLD
DetaljerOversikt over data for kraftverkene i Vinstravassdraget. Kraftverk Fall høyde (m)* Konsesjons år. Slukeevne (m 3 /s) Installasjon (MW)
3.2. VINSTRAVASSDRAGET 3.2.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det 120 km lange Vinstravassdraget (Fig. 3) ligger i kommunene Vang, Øystre Slidre, Vågå, Nord-Fron, Sør-Fron og Gausdal. 76 % av det 1.380 km 2 store
DetaljerFangstregistreringer i Slidrefjorden
Fangstregistreringer i Slidrefjorden Slidrefjorden (innsjønr. 516, 366 m o.h., 1 250 ha) ligger i Begnavassdraget i Vestre Slidre og Vang kommune og er regulert 3,5 m. Konsesjon for reguleringen ble gitt
DetaljerFangstregistreringer i Dokkfløymagasinet
Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt
Detaljer3.28 BEGNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE
3.28 BEGNAVASSDRAGET 3.28.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Begna, (Fig. 21) ligger i kommunene Vang, Vestre-Slidre, Nord Aurdal og Sør Aurdal, Oppland fylke, og i Ringerike kommune, Buskerud fylke. I Oppland fylke
DetaljerFangstregistreringer i Vinstervatna
Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.
DetaljerVannkvaliteten i vassdraget er god. ph varierer fra
3.26 ØYSTRE SLIDRE VASSDRAGET 3.26.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 55 km lange Øystre-Slidrevassdraget (Fig. 19) ligger i kommunene Vang, Øystre-Slidre, Vestre-Slidre og Nord Aurdal. Storparten av det
DetaljerEnergi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)
3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 1994
BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 1994 HEIDI ERIKSEN OG OLA HEGGE FYLKESMANNEN I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT 1, 1995. Ref.: Eriksen, H. og Hegge, O. 1995.
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 1997
BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 1997 HEIDI ERIKSEN, OLE ROGER LINDÅS OG OLA HEGGE FYLKESMANNEN I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT, 1998. Ref.: Eriksen, H., Lindås,
DetaljerDokka-Etna (Nordre Land)
Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Oppland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Oppland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
Detaljer3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE
3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Oppland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Oppland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Oppland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Oppland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Oppland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Oppland. En måned
Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Oppland. En måned
Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall
DetaljerBefolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)
Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) MMMM i 2026 Hedmark (%) Oppland (%) Elverum 11,2 Lunner 10,1 Hamar 8,0 Gjøvik 9,1 Stange 7,9 Lillehammer 9,0 Sør-Odal 7,7 Gran 7,9 Tynset 6,7
DetaljerVannkvaliteten i vassdraget er bra. Det er ingen forsuringsproblemer i vassdraget. Magasin (HRV) Overflate areal (ha)
3.1. OTTAVASSDRAGET 3.1.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE OG REGULERING Det 130 km lange Ottavassdraget (Otta ned til samløp med Lågen) (Fig. 2) ligger i kommunene Skjåk, Lom, Vågå og Sel. Ca. 80 % av det 4200 km
DetaljerFangstregistreringer i regulerte vassdrag i Oppland Rapport 5/09 Petter Torgersen & Finn Gregersen
MILJØVERNAVDELINGEN BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Fangstregistreringer i regulerte vassdrag i Oppland Rapport 5/09 Petter Torgersen & Finn Gregersen www.fylkesmannen.no/oppland
DetaljerForuten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra
3.32 TAFJORDVASSDRAGET 3.32.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Tafjordvassdraget (Fig. 23) ligger i Skjåk kommune, Oppland fylke og i Nordal og Stranda kommuner, Møre og Romsdal fylke. I Oppland fylke er det 5 regulerte
DetaljerDokka-Etna BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie
MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Dokka-Etna Overvåking 2017 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2
DetaljerGudbrandsdalslågen BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Lågen v/langteinlaget
MILJØVERNAVDELINGEN Lågen v/langteinlaget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Gudbrandsdalslågen Overvåking 2018 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Innledning... 2 Fisketrapp...
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
DetaljerBilag 9. Oversikt over gjennomførte utredninger
Bilag 9 Oversikt over gjennomførte utredninger Åbjøras regulering, dvs. Ølsjøen/Bløytjern, Tisleifjord, Storevatn og Helin. Ingeniør Johan Kincks redegjørelse av 5. juni 1947, til Drammensvassdragets Fellesfløtningsforening.
DetaljerHadelandsvassdragene. Område og metoder
Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerFORELØPIG VURDERING. Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen
FORELØPIG VURDERING Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen FRAMTIDAS KOMMUNE Sterke velferdskommuner Aktive samfunnsutviklere Medspillere for verdiskaping FRAMTIDAS KOMMUNE Makta reelt hos
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2005. Stein Johnsen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 2/06 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2005 Stein Johnsen BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG
DetaljerHadelandsvassdragene. Område og metoder
Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),
DetaljerKommunenes forhold til energiverkene
NOTAT Dato: 06.02.14 Kommunenes forhold til energiverkene Til Fra Fylkesmannen i Oppland Gunner Myhren 1. Konsesjonsrettslige forhold 1.1 Konsesjonslover De viktigste lovene i denne sammenheng er industrikonsesjonsloven
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2004. Stein Johnsen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 7/05 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2004 Stein Johnsen BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG
DetaljerGlommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen
Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,
DetaljerKommunereform i Oppland. Eli Blakstad, fagdirektør hos Fylkesmannen i Oppland
Kommunereform i Oppland Eli Blakstad, fagdirektør hos Fylkesmannen i Oppland Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie. Gudbrandsdalslågen. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie Gudbrandsdalslågen Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Fisketrapp... 4 Ungfiskregistrering... 7 Vurdering...
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2002
BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 22 Finn Gregersen FYLKESMANNEN I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT 1, 23 Ref.: Gregersen F. 23. Bedre bruk av fiskeressursene i
DetaljerOptimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret
Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Fremtida for Hunderørretstammen Seminar ved Breiseth hotell, 26. mars 2009 av Morten Kraabøl (NINA / NTNU) Jon Museth (NINA) 1 Kart
DetaljerFagrapport 2011 Gaute Thomassen & Ingrid Ebne
MILJØVERNAVDELINGEN BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Fagrapport 2011 Gaute Thomassen & Ingrid Ebne www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG
DetaljerUndervisningspersonell uten godkjent utdanning
Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Bakgrunn Tallene fra GSI bekymrer: Utdanningsorganisasjonene i Oppland GNIST-partnerskapet Utdanningsdirektøren/Fylkesmannen «Brekkstang» for profesjonsrettet
DetaljerPåvirkninger eksempler på arter/rovfugl som krever hensyn ved tiltak og dispensasjoner i skogområder
Påvirkninger eksempler på arter/rovfugl som krever hensyn ved tiltak og dispensasjoner i skogområder Hønsehauk 2011: kun 36 % av kjente lokaliteter gått ut av bruk 2014: hekking kun ved 25% av kjente lok
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...
DetaljerSøknad om midlertidig manøvreringsreglement for Hunderfossen kraftverk Tilbakemelding til NVE etter høringsrunden
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 - Majorstua 0301 OSLO Deres referanse Saksbehandler Vår referanse Dato Runar Myhrer Rueslåtten 16/00390-16 25.03.2017 Søknad om midlertidig manøvreringsreglement
DetaljerAnalyse av kommunal landbruksforvaltning
Analyse av kommunal landbruksforvaltning Simen Pedersen Lillehammer den 12. mars 2014 Agenda Kort om oppdraget fra LMD Kommunenes landbruksoppgaver Spørreundersøkelsen KOSTRA-føring av landbruksutgifter
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2009
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 1/2010 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2009 Petter Torgersen & Gaute Thomassen BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE
DetaljerVarsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner
Vår dato: 27.03.2017 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater ifølge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden
DetaljerKommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh.
Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. OPPLAND Januar - August 2012 Aar 2012 Fylke 05 Oppland KommuneStørrelseKategori (Alle) Kostnad Opphold Rel. kostnad Rel. opphold Kr/
DetaljerStatistikk 2016/2017 og Regionale planer
Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting
DetaljerGytebekkene og elvene i Mjøsa
MILJØVERNAVDELINGEN Gytebekkene og elvene i Mjøsa 6/2009 Finn Gregersen www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for
DetaljerFordeling av somatiske helsetjenester innad i Sykehuset Innlandets opptaksområde
Fordeling av somatiske helsetjenester innad i Sykehuset Innlandets opptaksområde Terje P. Hagen 1 og Jon Magnussen 2 1 Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, UiO 2 Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
DetaljerMiddagselva kraftverk i Sørreisa kommune
Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.
DetaljerInnspill til politikere og beslutningstakere i forbindelse med KS strategikonferansene fra NSF Oppland
Innspill til politikere og beslutningstakere i forbindelse med KS strategikonferansene fra NSF Oppland Sykepleiermangel Norge mangler 5900 sykepleiere og spesialsykepleiere. Det er en kraftig økning fra
DetaljerFysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver
Bildebredden må være 23,4cm Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver www.fylkesmannen.no/oppland Bakgrunn Lovkrav Status i Oppland Organisering og innhold Fysisk aktivitet Bakgrunn
DetaljerHistorikk og forvaltningsansvar
Miljøvernavdeligen Historikk og forvaltningsansvar Kort om historikk utsetting i Oslo og Akershus Bakgrunn for gjeldene fiskekultiveringsplan 1996 Gjeldene regler fiskeutsett Ansvarsfordeling mellom Fylkesmannen
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 1998
BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 1998 HEIDI ERIKSEN OG STEIN INGE WIEN FYLKESMANNEN I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT 4, 1999. Ref.: Eriksen, H. og Wien, S. I.
DetaljerNVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen
Til NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen 16.02.2017 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Fra: Storørret Norge v/ Tore Solbakken tore.solbakken@storørretnorge.no 2630 Ringebu Gudbrandsdal Sportsfiskeforening
DetaljerHva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?
Skarv i innlandet, Hunderfossen 10.10.2018 Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Jon Museth Innvandringshistorikk etter siste istid gir stor variasjon i fiskesamfunnet Vestlige innvandrere (laks,
DetaljerFylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer
Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Wibeke Børresen Gropen 8.12.17 Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting og næringsutvikling Muligheter
DetaljerEndringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Oppland
Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Oppland Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom
DetaljerHunnselva (Vestre Toten)
Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er
DetaljerHøring av revisjonsdokument for regulering av Einunna, Fundinmagasinet mv.
NVE Konsesjonsavdelingen Oslo Folldal 30.04.2019 Høring av revisjonsdokument for regulering av Einunna, Fundinmagasinet mv. Viser til brev høring av revisjonsdokument 17.01.19. Folldal fjellstyre ønsker
DetaljerOvervåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009
Rapport 5-2010 Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 1; 2010 Skien 27. september 2010 Side 2 av 6 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger
DetaljerREVISJON AV REGULERING AV SAVALEN, FUNDINMAGASINET MV. OG FOR DELVIS OVERFØRING AV GLOMMA TIL RENDALEN HØRINGSUTTALELSE FRA RENDALEN KOMMUNE
REVISJON AV REGULERING AV SAVALEN, FUNDINMAGASINET MV. OG FOR DELVIS OVERFØRING AV GLOMMA TIL RENDALEN HØRINGSUTTALELSE FRA RENDALEN KOMMUNE Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 19/170 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson
DetaljerFagrapport 2010 Petter Torgersen & Ingrid Ebne
MILJØVERNAVDELINGEN BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Fagrapport 2010 Petter Torgersen & Ingrid Ebne www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG
DetaljerMiljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no
Miljø og vannkraft fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag www.statkraft.no fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag Vår visjon er å være ledende i Europa innen miljøvennlig
DetaljerMålestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling
Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS
DetaljerVegliste /65 MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger Oktober Oppland. Foto: Steinar Svensbakken
Vegliste 2018 / MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger Oktober 2018 Oppland www.vegvesen.no/veglister Foto: Steinar Svensbakken VEGLISTE, MOBILKRAN ER / - TILLATT LAST Oppland fylke Innledning Vegliste
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE. Mellom Oppland fylkeskommune v/fylkesarkivet i Oppland og Lunner kommune
SAMARBEIDSAVTALE Mellom Oppland fylkeskommune v/fylkesarkivet i Oppland og Lunner kommune Oppgaver Følgende oppgaver legges til fylkesarkivet: Fjernarkiv/arkivdepot. Fylkesarkivet delegeres oppgaver som
DetaljerUni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi
Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad
NOTAT OPPDRAG E6 Ranheim - Værnes OPPDRAGSNUMMER 13713001 TIL Hilde Marie Prestvik og Grete Ørsnes OPPDRAGSLEDER Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO 15.01.2015 KOPI TIL
DetaljerVegliste /65 MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. Oppla nd. Foto: Jarle Wæhler
Vegliste 2018 / MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger Oppla nd April 2018 w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter Foto: Jarle Wæhler VEGLISTE, MOBILKRAN ER / - TILLATT LAST Oppland fylke Innledning Vegliste
DetaljerOPPLAND FYLKESKOMMUNE
OPPLAND FYLKESKOMMUNE Kirgegt. 76, Serviceboks, 2626 Lillehammer Tlf. 612 89 000 Telefaks: 612 89 495 Fagenheter i sentraladministrasjonen Rådmannsledelsen Rådmannsledelsens rådgivergruppe Arkiv IKT Innkjøp
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 1996
BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 1996 OLE ROGER LINDÅS, HEIDI ERIKSEN OG OLA HEGGE FYLKESMANNEN I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT, 1997. Ref.: Lindås, O. R.,
DetaljerSaksframlegg. Saksbehandler: Sigbjørn Strand KOMMUNALT VILTFOND - VILT OG FISKESTELLMIDLER 2014
Saksframlegg Ark.: K40 Lnr.: 2936/14 Arkivsaksnr.: 14/49-5 Saksbehandler: Sigbjørn Strand KOMMUNALT VILTFOND - VILT OG FISKESTELLMIDLER 2014 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Søknad
DetaljerEl-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune
El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer
DetaljerSTYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen
Sakliste - tilleggssak Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen 10.05.2013 09.00 Møtet starter med befaring kl 10.00 i Espedalen jfr. Sak 20/13 SAKER TIL
DetaljerVegliste MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober Foto: Tonje Tjernet
Vegliste 2017 MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober 2017 Oppland www.vegvesen.no/veglister Foto: Tonje Tjernet VEGLISTE, MODULVOGNTOG - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Oppland fylke Innledning
Detaljer