Driftsgranskingane 2018 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NIBIO

Like dokumenter
Driftsgranskingar 2010

Driftsgranskingar 2013

DRIFTSGRANSKINGAR 2014

Driftsgranskingar 2012

Driftsgranskingar 2011

Driftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember Eva Øvren Torbjørn Haukås

Driftsgranskingar 2009

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Utvikling i lønsemd i fruktproduksjon Fruktdagane i Ulvik fredag 31. januar 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland

ØKONOMIEN I JORDBRUKET I AGDER FYLKA OG ROGALAND 2016

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Økonomien i jordbruket i Rogaland og Agder-fylka

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2008

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2011

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Økonomien i jordbruket på Vestlandet 2015

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2007

NOTAT Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2009

Økonomien i jordbruket i Agder fylka og Rogaland

Driftsøkonomien i landbruket

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, Ola Flaten

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Ujevn utvikling for bøndene på Østlandet

ØKONOMIEN I JORBRUKET PÅ VESTLANDET 2016

ØKONOMIEN I JORDBRUKET I AGDER FYLKA OG ROGALAND 2015

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2012

Driftsøkonomien i landbruket

Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2010

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Driftsøkonomien i landbruket

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

Utbyggingsbruk i Hordaland

Økonomien i jordbruket på Vestlandet 2017

Økonomien i robotmelking

VERDISKAPING I LANDBRUK OG LANDBRUKSBASERT VERKSEMD I SOGN OG FJORDANE. Loen 4. november 2015 Heidi Knutsen

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Faktorar som påverkar produktiviteten i kjøt- og mjølkeproduksjon

Økonomien i jordbruket. Troms Bondelag Øyvind Hansen

Utbyggingsbruk i Hordaland

Lønnsomheten på store mjølkebruk

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk Tabellsamling Notat

INVESTERINGER I LANDBRUKET

Driftsgranskingar i jord- og skogbruk Rekneskapsresultat 2007

Driftsgranskingar i jord- og skogbruk

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge

Driftsgranskingar i jord- og skogbruk. Rekneskapsresultat 2017

Transport på kryss og tvers innan driftseiningar i jordbruket

Driftsgranskingar i jord- og skogbruk

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

ØKONOMIEN I LANDBRUKET I TRØNDELAG 2014

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2017

Økonomien i landbruket i Trøndelag 2015

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012

Driftsgranskingar i jord- og skogbruk

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing Landbruksmelding for Trøndelag

Driftsgranskingar i jord- og skogbruk Rekneskapsresultat 2012

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2016

Økonomien i jordbruket på Østlandet i 2015

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2015

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Driftsgranskinger i jord- og skogbruk Regnskapsresultater 2006

Økonomien i landbruket i Trøndelag 2016

Sogn og Fjordane Bondelag

Hva betyr landbruket for byene? Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk og verdiskapingens betydning for bykommunene

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

TINE Mjølkonomi. Brukstype. Fjøstype. Driftsform 61

Driftsgranskingar i jord- og skogbruk Rekneskapsresultat 2008

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES

Landbruket i Sogn og Fjordane og Hordaland - Felles utfordringar og moglegheiter

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

Transkript:

Driftsgranskingane 2018 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NIBIO Seminar NIBIO 5. desember 2019 Foto: NIBIO

Agenda Kort om undersøkinga Resultat og trendar i jordbruket Totaløkonomi Oppsummering Foto: NIBIO

Driftsgranskingar i jord- og skogbruk Norges vel 1924-25 NLI 1947-48 Rekneskapsstatistikk 916 bruk og tilfeldig trekte frå LD sin database blant dei som søkjer produksjonstilskot Alle landsdelar, bruksstorleikar og dei største produksjonane presenterte Frivillig deltaking, 5-10 % vert skifta ut kvart år Her av 120 i skogbruksgranskingane NILF 1986 NIBIO 2017

Formål Vise resultat og utvikling i økonomiske tilhøve på bruk der inntekter frå jordbruk har eit vesentleg omfang Gi grunnlag for samanlikningar med annan nasjonal og internasjonal statistikk Skaffe grunnlag for forsking og utgreiing, rådgjeving og undervisning, underlag for offentleg politikk og forvaltning og grunnlag for rekne ut samfunnsmessig verdiskaping i landbruket

Sommaren 2018 var fantastisk for solhungrige nordmenn Foto: Therese Alice Sanne

Foto: NIBIO Avling

Kornavling, avvik fra normalår siste 5 år gjennomsnitt

Grovfôr, avvik fra normalår siste 5 år gjennomsnitt

Hovudtal jordbruk i 2018 Nedgang i jordbruksinntekt til kr 287 500 (- 11 % nominelt) per årsverk Korrigert for inntektsverknad av jordbruksfrådrag: Kr 320 500 ( - 10 %) Viktigaste funn: Tørke i aust og sør, varierande vekstvilkår i resten av landet Prisnedgang på mange viktige produkt Auke i produksjonsinntekter på 4 % (volum) Kostnadsauke på 8 % Høgt investeringsnivå, auke på 60 prosent frå 2017 Gjeldsauke på 12 %, eigenkapitalprosent ned 2 prosentpoeng Foto: NIBIO

Jordbruksinntekt (vederlag til alt arbeid og eigenkapital per årsverk)

Produksjonsinntekter 2017 2018

Variable kostnader nominelle kroner

Faste kostnader nominelle kroner

Lønsutvikling diverse yrke, nominelle kroner

Foto: Hilde Olsen, NIBIO Regionar

Utvikling i vederlag til arbeid og EK i faste 2018 kroner

Foto: Oskar Puschmann, NIBIO Produksjonar

Vederlag til arbeid og egenkapital, 2018-kroner, ensidige driftsformer

Vederlag til arbeid og egenkapital, 2018-kroner, kombinerte driftsformer

Vederlag til arbeid og egenkapital, 2018-kroner, fjørfe og korn

Vederlag til alt arbeid og egenkapital, 2018 kroner, frukt og grønt

Variasjon i driftsoverskot, 15-30 årskyr, Vestlandet

Mjølkeproduksjon, omfang og produktivitet 2008-2018 2008 2013 2018 Areal daa 341 353 442 Årskyr 20,3 24,6 29,6 Mjølk per årsku 7 062 7 385 7 879 Mjølk omsett liter 128 969 165 330 212 788 Årsverk 1,87 1,96 2,01 Omsett mjølk/årsverk 68 949 84 451 105 623

Foto: Erling Fløistad, NIBIO Storleik

Vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk, storleiksgrupper

Resultat på mjølkebruk etter storleik

Resultat korn ulike storleiksgrupper

Resultat korn region

Foto: Lely Mjølkerobot

Robotmjølking og andre mjølkesystem Med robot 2016 Med robot 2017 Med robot 2018 Utan robot 2018 Tal bruk 77 84 104 29 Årskyr 42,8 43,4 44,0 43,8 Areal, daa 524 566 578 648 Levert mjølk, liter 323 336 317 805 329 720 311 561 Mjølkekvote, liter 333 750 336 093 366 644 330 004 Yting 8 254 8 046 8 221 7 785 Kg kjøt per årsku 192 227 231 230 Innsett kapital 8 493 315 8 647 334 9 147 900 7 414 419 Arbeidstimar i alt per årsku 89 94 93 100

Robotmjølking utvikling i vederlag, 2014 2018

Resultat økologiske mjølkebruk 2009 2018, faste kr

Tilleggsnæringar Næring utanom jord- og skogbruk som er basert på brukets ressursar Omsetning over kr 20 000 Inndelt i: Utleige av areal og bygningar Maskinkjøring Vareproduksjon/ foredling Utmarksnæring Landbruksrelatert reiseliv (turisme) Anna tenesteyting Anna biologisk produksjon Foto: NIBIO

Deltakarar med tilleggsnæring 2018, prosent med omsetning og prosent med omsetning over kr 20 000

Driftsoverskot per time tilleggsnæring

Foto: NIBIO Skatt

Jordbruksfrådrag Verknad påverkar ikkje nokon av resultatmåla i driftsgranskingane Maksimalt frådrag var kr 166 400 i 2018 For å få maksimalt frådrag må næringsinntekt vere over kr 334 300 Andre frådrag kan redusere verknad av jordbruksfrådrag Jordbruksfrådraget var kr 133 300 i gjennomsnitt for 2018 (- 700) Høgast i Nord-Noreg, lågast på Austlandet 8 % av bruka hadde 0 i jordbruksfrådrag (+ 1 prosentpoeng.) 56 % av bruka hadde fullt frådrag (- 3 prosentpoeng)

Inntektsverknad av jordbruksfrådrag Nedgang i inntektsverknad i 2018: Landet: Kr 33 000 per årsverk ( - 100) Austlandet flatbygder: Kr 40 000 per årsverk (+ 300) Jæren: Kr 28 600 per årsverk ( + 600) Korn: Kr 73 700 per årsverk ( - 7 400) Ku/svin: Kr 24 600 per årsverk ( - 600) Små skilnader mellom storleiksgrupper Foto: NIBIO

Jordbruksfrådrag driftsformer

Foto: NIBIO Skog

Driftsresultat i gardsskogbruket per m3

Gardsskogbruket i 2018 Avverking auka frå 386 m3 til 436 m3 per skogeigedom, dette tilsvarer 118 % av balansekvantum (107 % i 2017) Driftsoverskot per skogeigedom auka frå kr 37 100 til kr 81 900 frå 2017 til 2018 Driftsoverskot per m3 auka frå kr 96 til kr 188 per m3 Tømmerpris auka litt frå kr 332 per m3 til kr 396 per m3 Reduserte nettokostnader til skogkultur Stadig større del av avverking utført av entreprenør, 93 % i 2018 mot 75 % i 2006 og 60 % i 2002 Foto: NIBIO

Foto: Erling Fløistad, NIBIO Totaløkonomi

Nettoinvestering i jordbruket siste ti-åra

Nettoinvestering etter storleik på bruket

Nettoinvesteringar regionar, 2002-2018 Fordeling nettoinvestering 2018 Austl.fl. Austl. ab. Jæren Agder/ Rog. ab. Vestlandet Tr.lag fl. Tr.lag ab. Nord-Noreg Landet Areal 30 421 30 720 30 547 27 729 43 112 16 960 15 038 14 358 28 491 Bygning 172 171 169 271 25 306 31 293 32 345 44 236 254 901 94 789 106 455 Maskin 59 192 31 428 28 981-10 307 41 131 61 056 82 346 43 481 42 243 Kvote 5 702 19 289 61 045 7 093 43 020 8 546 68 235 19 489 25 956 Sum 267 486 250 708 145 879 55 808 159 608 130 798 420 520 172 117 203 145

Gjeld per bruk 2009 2018, faste 2018 kr

Gjeldsprosent 2009 2018

Nettoinntekt Nettoinntekt er sum av all inntening med frådrag for gjeldsrenter og kår I gjennomsnitt for alle var nettoinntekta kr 945 600 ( -8 000 ) Høgast på Austlandets andre bygder med kr 1 083 500 (+11 %), lågast i Nord - Noreg kr 814 000 (+2 %) Størst for dei største og minste bruka Foto: NIBIO

Samansetning av inntekt siste ti år

Oppsummering Jordbruksinntekta ned med 11 prosent Avlingssvikt og lågare prisar viktige årsaker Nedgang for dei fleste driftsformene, mest for korn Auke for frukt og bær Investeringsnivået er framleis høgt og auka med 60 prosent frå 2017 Effektivisering, volumauke per bruk og uendra timebruk Auke i produksjonsinntekter ( 4 %) Kostnadsauke ( 8 %) Gjeldsauke på 12 %, gjeldsprosent opp 2 prosentpoeng Foto: NIBIO

NIBIO_no NIBIO.no NIBIO_no Takk for oss! www.nibio.no Foto: NIBIO