assisterende revisjonssjef

Spilrebanken Hedmilrk er en fylkes~pjreb.lnk med ilvde}mgskontorer og fihakrt' 18,w fylkets komrm.mer. 5pareb:wken har en fonaltmngskaplral pj 7.8 milltarder kroner. Banken 11M 535.1n5illte Til var interne revisjonsavdeling i Hamar soker vi assisterende revisjonssjef RevlSJonsordnlngen, Sp,~rt:banken Hedmark er basert pa valgt ChIem revisor 0g en Intern r(.'vi~jonsavdehng som er underlagt aclm dlr,og styret Ekstcrn revisor er Andersens RevlSJonsbyra AlS Bankens Interne revlsjon har til oppgave a: ~ medwke til a utvikle gode og kostnadseffektive kontrollog styringssystemer - bldra til a forebygge og redusere tap -- overvake bankens interne kontroll ~ gjennomfore revl'sjon,w bankens arsoppgjor ~ venflsere okonomisk mformasjon Den Interne revlsjon har et na:rt samarbeid med ekstern revisor og kontrollkomlteen SUllingen onskes fortnnnsvis bcsatt med en statsautonsert revisor. Sokere med hoyere okonomlsk utdannelsc og praksis fra bank eller annen flnanslnstltusjon kan ogsa komme I betraktnlng. lonn elter avtale, fn pensjonsordnlng og gruppellvsfors!knng. N<ermere opplysninger om stillingen kan gis av revisjonssjef Kine Haugan, tlf. 065-27700. Soknad sendes Sparebanken Hedmark, personalkontoret, postboks 203, 2301 Hamar, Innen 31.12. 1990_ Sparebanken _81H11E[)MAIR~ bankrevisoren 1

Den andre delen av samlingen var et styrem te der lokalavdelingene og redakt r av Bankrevisoren deltok. viktig var dette m tet for hovedstyret som er inne i en framtidsdiskusjon om en organisasjonsendreing i NBRF. En endring som tar sike pa en sterkere sammenknytning av var totale organisasjon, med tanke pa og komme "ruermere" alle yare medlemmer uten for mye byrekrati. For at NBRF snarset skal komme i gang med dette er en PR- og utdanningskomite nedsatt. Denne er sammensatt av bade hovedstyre og lokalavdelingene. Vi har som mal at denne komi teen skal ~re pa luften tidlig i det nye aret. S~rdeles Para11elt med dette gar fag1ig utvalg inn i deta~jene med neste ars landskonferanse som f r nevnt gar pa Rica Hell Hotell pa V~rnes. Denne konferansen er nreremer presentert inne i bladet. En ting kan man si med en gang, dette blir en ny og spennende konferanse som skal ~re matnyttig for alle av oss. Dette var noen f roppgj rstanker, jeg vi1 benytte anledningen til a nske alle en god ju1 og et godt nytt ar. Z!t:Lit!:,) ER Off BARE DU SOM LESER BANKREVISOREN? Hvorfor ikke la den sirkulere til andre i banken? 2 bankrevisoren

hmhold i dette nummer Presidenten bar ordet Kredittilsynets rundskriv Verdsettelse av utlan Redakt ren har ordet Visitt i de dype skoger opplegg for revisjon av utekontorene i Den norske Bank Tanker og inntrykk fra dagskonferansen i Oslo Kost-/nytteanalyser av EDB-prosjekter Bankrevisorens Temahefte 1990 Landskonferansen 1991 Nytt fra 0stlandsavdelingen 2. olnslagsside side 4 side 5 side 18 side 19 side 23 side 31 side 33 side 44 side 45 side 46 Inntrykk fra dagskonferansen i NyU fra IIA Bergen side 48 side 51 Nytt fra S rlandet Rye medlemmer InnmeldingsblaDkett til N.B.R.F. Revisor definisjon Hytteturen side 55 side 56 side 57 side 58 side 59 bankrevisoren 3

~ KREDITIILSYNET RUNDSKRIV Tl!syncl for kredntinstitusjoner forslkringssc]skaper og vcrdipapirhandel m.v. NR. 70/90 Forr.bank: 22 Fin: 9 Liv: 9 :ika<le~ L,jn: 3 30. november 1990 Til: Forretningsbanker, Finansieringsforetak, Forsikringsselskaper, Lane- og garantiformidlere FINANSINSTITUSJONSLOVEN 2-2 OG 2-3 - REGLENE EIERBEGRENSNINGS Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstltusjoner 2-2 og 2-3 trer i kraft 31.12 1990. I den forbindelse 0nsker Kredittilsynet a kartlegge og kontrollere aksjonoersltuasjonen i foretak som reguleres av den nevnte bestemmelsen. Kredittilsynet vil be om a fa tilsendt en oversikt over foretakets aksjonierer. Listen skal inneholde en oversikt over samtlige aksjonoerer sam pro 31.22.1990 med en eierandel pa 5 % eller mer. Antall aksjer og % av aksjekapital oppgis. Likt med enkeltaksjonrerer oppgis eiergrupper sam skal konsolideres etter lovens 2-6. Dersom ingen aksjonrerer eller gruppe av aksjon~rer overstiger denne grensen pa 5 %, bes foretaket allikevel returnere skjemaet med paskrift am dette. Skjemaet besvares bare av aksjeselskaper. Oppgave sendes pa skjema inntatt pa baksiden av dette rundskriv. skjemaet er ferdig addressert for vinduskonvolutt, og skal sendes Kredittilsynet innen 15. januar 1991. Bankinspeksjonens Rundskriv nr. 8/1976 som palegger forretningsbanker a sende inn oppgave over utenlandske aksjonrerer samt aksjonrerer sam er aksjeselskaper settes ut av kraft. Sp0rsmal kan rettes til inspekt0r Ole-J0rgen Karlsen. U cj»,j V{)enevl Etter fullmakt Erik Lind Iversen Jl!?L~~~ 4 bankrevisoren

Verdsettelse av utlan -Ian med avtau rentefritak ved Kari Fallmyr sto(((a og Wik INNHOLD: 1. Innledning 2. Vurderingsregler ifolge lovlforskrifter 3. Aktuelle vurderingsalternativ 4. Sanunenhengen mel10m vurderingsalternativene - praktiske eksempler 5. Avslutning bankrevisoren 5

/. INNLEDNING Bankene levda inntil begynnelsen av 1980-arene et naksa problemfritt liv. Kredittvolumet o~ del vis renten val' regu1ert, og norsk n~ringsliv hadde i lange perioder v~rt i kontinuer1ig medvind. Etter hvert som kredittmarkedet ble liberalisert, steg utlanene, og konkurransen i kredittmarkedet ble i lopet av noen fa ar helt endret. Bankene patak seg etter hvert mer risikofylte engasjementer for a opprettholde markedsandeler og lonnsomhet. Dette har igjen fort til at bankene i de senere arene har mdttet UUe store tap pa sine utlan. Kredittilsynet har tatt konsek',rensen av denne situasjon og utarbeidet forskj_-ifter for vurdel-ing av misligiloldte engasjement. Disse forskrifter vil ogsll V<Ere retningsgivende for vurde1'ing av tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement. Da forskriften er knyttet til misligholdssituasjonen, er en rekke problemstillinger i fol-bindelse med tapsvurdering ikke be1'ort. Dette gjelde>r blant annet \7ul-derillgskriterier for l.!ln IH'or det e1' avtalt rentefritak for en ko1'tere el1er lengre periode. Slike avtaler vil forekolmne i sto1'1'e eller mil/dre omfang i de fleste banker. Furderingsp1'insippene for slike engasjement synes a v~re uensa..x.-tede, og bfn- derfor vies bredere oppme.x.-ksomhet. Jeg vil i det folgende se narmere pa aktuelle problemstillinger knyttet til dette. 2. VURDERINGSREGLER I F0LGE LOV/FORSKRIF'l'ER Regnskapsreglene for forretningsbanke.x.- er regulert i aksjeloven, mens tilsvarende regler for sparebanker er regulert i spa1'ebankloven. I de nevnte 10\'er er vurderings1'eglene for fordringe1' ikke pal-a11el1e, og hal' sa1edes fa.tt forskje11ig utfol-ming_ Dessuten hal' sparebank10ven ikke etablert noe skille mellom omlopsmid1er og anleggsmid1er, nar det gjeider vurderingen av fordr inger. Sparebanklovens vurderil1gs1'egel for fordringer; 31, 2. 1edd, 1yder siik: "Fordringer for ovrig!tid ikke oppfo.x.-es med mer enn det belop som anses oppnllelig." 6 bankrevisoren

Grensedragningen mellom omlgpsmidlor og anloggsmidlor or imidlertid nodvendig for vurderingen av hvilke ovrige regler for god regnskapsskikk som kan anvendes nar det gjelder vurdering av fordringer. Dessuten er denne sondringen nodvendig for a kunne anvende en pal.-allel] vurderingsregel for utlan i forretningsbank. Ved avgjarelsen av hvilken vurderingsnorm som er aktuell, ma det legges en fortolkning til grunn som baseres pa god regnskapsskikk. I henhold til GRSU nr. 3 skal varekretslopet danne basis for klassifiseringen. Utbetaling av lan og innhetalinger gjennom avdrag er en del av bankens ordin~re dl:iftssyklus. Utlan i bank ma pj dette gl-unnlag defineres som et omlopsmiddel. Aksjelovens 11-9 flax folgende vurderingsregel for omlopsmidler: "Omlopsmidler ma ikke oppfores hoyere enn den virkelige verdi og ikke 110yere enn anskaffelseskostnadene." For A kunne avgjore om denne formulering har noen parallellitet i forhold til sparebanklovens 31/ 2. ledd/ er" det vurder"illgsnormene "virkelig verdi" og "oppnaelig verdi" som ma klargjores ncermer-e. Aksjelot'ens 11-9/ 2. ledd, llar folgende definisjon av begrepet virkelig verdi: "Som den virkelige verdi av omlopsmidler skal allses salgsverdi etter fradrag for salgskostnadene dersom ikke eiendel ens art eller andre forhold tilsier at det i samsvar med god regnskapsskikk fastsettes en annen verd~." Bestemmelsen i sparebankloven innebierer at usikre fordringer ikke ma vur"deres hayere enn det banken antas a ville fa dekket. Forovrig er begrepet "oppnaelig verdi" ikke definert i loven. Selv am det spraklig sett er forskjell mellom begr-epene "oppnaelig verdi" og "virkelig verdi" / ma det kunne utledes at begrepene har samme innhold ved vurdering av fordringer, da det apenbart er belloy for ensartede vurderingsprinsipper i sparebank og forretningsbank. bankrevisoren 7

Arsoppgjorsforskriftene for forretningsbanker og for sparehanker har be'stemmelser som er para11e11e med henholdsvis aksjeloven og sparebankloven p~ dette punkt. I ~rsoppgj0rsforskriftene fastslas innledningsvis at regnskapet skal settes opp etter god regnskapsskikk. Det er i denne 02-- bindelse interessant ii. se narmere pil. NSRFs anbefaling til god regnskapsskikk for vurdering og presentasjon av kortsiktige fordringer. Anbefa1ingen har folgende uttalelse om begrepet virkelig verdi: "Teoretisk er virkelig verdi av en fordring de fremtidige innbetalinger knyttet til 1ik naverdien av fordringen. I praksis vil det imidlertid ikke v<are aktuelt a diskontere fordringen siden naverdien som of test vii Viere identisk med fordringens pa1ydende verdi." Denne anbefalingen til god regnskapsskikk knytter seg til kortsiktige fordringer. Den formulering som anbefalingen har fatt niir det gjelder sp0rsm.11:1 om eventuell diskontering av fol-dl..-inger l ma ses pa bakgrunn av at anbefalingen nettopp er knyttet til ordringer av kortsiktlg karakter. I sllke situasjoner vil njiverdien sam of test va-re identisk med fordringens palydende. Bankens utlan har pa bakgrunn av en likviditetsbetraktning langsiktig karakter l noe sam aktualiserer behovet for diskontering av fordringene. Jeg vil derfor i det folgende se na-rmere pj! praktiske vurderingsalternativ og gi en beskrivejse av hva vurderingsaltel-nativene innebarer. 3. AKTUELLE VURDERINGSALTERNATIV I et historisk kost regnskap skal omlopsmidler vurderes til anskaffelseskost. Etter forsiktighetsprinsippet skal disse vurderes til virkelig verdi dersom denne verdi er lavere enn anskaffelseskost; laveste verdis prlnsipp. Dette kommer til uttrykk bade i sparebankloven 31 1 2. ledd, og aksjeloven 11-9 1 2. ledd l som angir en nedskrivningsplikt til henholdsvis oppnaellg verdi og virkelig verdi 1 og vi1 saledes inneb<ere laveste verdis prinsipp. De aktuelle vurderingsalternativ er felgende: fordringens palydende verdi 8 bankrevisoren

fordringens oppnaelige verdi (SparebanklovenJ/virkelige verdi (Regnskapsloven) herunder markedsverdi (regnskapsteori) og takstverdi av sikkerheter (Kredittilsynets forskrifter) utgiftsforing av konstatert tap Fordringens palydende verdi er en eksakt verdiangivelse og vii saledes ikke medfare vurderingsproblemer. De avrige aiternativ som er nevnt ovenfor, vii imidlertid matte baseres pa en vurdering. Jeg vii derfor se narmere pa hvordan disse vurderingsal ternati v anvendes i praksis. Fordringens markedsverdi Narkedsverdiprinsippet bygger pa en vurdel-ing av hva fordringen vii yare vel-d ved et eventuelt salg. Narkedsverdien al- en fordring sam eksempelvis el- knyttet til en obligasjon, er avhengig dv foigellde faktorer: risiko for tap avt<11 t iorrentning og markedsrente innlosningstidspunkt Jeg vii illustrere markedsverdivurderingen i en situasjon ilt-or det ikke foreligger tapsrisiko. Dette innebarer at markedsverdien bestenunes av avtalt forrentning, markedsrente og innlosningstidspunkt. Dette er et aktuel t vurderingsprinsipp for sertifikater og omsetningsgjeldsbrev. Eksempel: Omsetningsgjeldsbrev Palydende 4 mill. kr. Nominell rente 9 % p.a. Narkedsl-ente 11 % p.a. Lopetid 1 ar. Rente forfaller ved innlosningstidspunkt. De fremtidige innbetalinger kan beregnes slik: Rente kr 360.000,- Hovedstol 4.000.000,- Totalt kr 4.360.000, Naverdien av de fremtidige innbetalinger utgjor da kr 3.927.928,- (Neddiskonteringsfaktor 11 % p.a.) bankrevisoren 9

I tiiknytning til denne naverdibetraktningen vii det ViEre interessant a se pa hvordan renteelementet er oppbygd. nominelle l.-ente bestar av to hovedelement, realrente og inflasjonsrente. I tillegg blir renten belastet en risikopremie til dekning av fordringens kredittrisiko. Den InfIasjonskomponenten er egentlig et avdrag, fordi dette elementet bare representerer en oppskrivning av lanet med inflasjonsraten. En fordring palydende 4 mill. kroner med inflasjonsrate 4 % p.a. vii gi en oppregulering pa kr 4.000.000 x 4 % = kr 160.000,- pro ar. Et Ian pa kr 4.160.000,- ett ar etter laneopptaket er altsa like mye verd som kr 4.000.000,- pa lanetidspunktet. I v,h-t eksempe1 kan vi beregne den faktiske realrente slik: Narkedsrente 11 % p.a. - Inflasjonsrate 4 % p.a. Realrente 7 % p.a. Omsetningsgje1dsbrevet vil gi et bidrag til dekning av realrenten pa 5 % p.a. (Nominell rente 9 % -;. inflasjonsrate 4 %). Hayeste ti11atte verdiansettelse for vart omsetningsgjeldsbrev vii utgjore kr 3.927.928,-, som vii tilsvare virkelig verdi e11er omsetningsverdi. Dersom vi har tilsvarende tallrelasjoller for et Ianeengasjement, kan det neppe viere forsvarlig a unnlate nedskrivning med den begl.-unnelse at hovedstolen er god. Det vii oppsta et rentetap frem til det tidspunkt hovedstolen innfris eller sikkerhetene realiseres. Dette relltetapet vii redusere verdien av lallet. Det er i en slik situasjon noksa betenkelig ikke a bokfore rentetapet. Dette aktualiseres ytterligere nar fordringen i tillegg har en kr-edittrisiko. Takstverdi av sikkerljeter Ifolge Kredittilsynets forskrifter skal verdi en av et misligiloidt engasjement vurderes hensett til eventuelle sikkerheter enten etter realisasjonstakst eller takst sam "going consern". 10 bankrevisoren Det er imidlertid belloy for en na:rmere

klargjoring av sammenhengen mellom takstverdi og virkelig verdi. Virkelig verdi er som tidligere nevnt, salgsverdien etter fradrag for salgskostnader. Det har v~rt uenighet om hvilket tidspunkt salgsverdien skal knyttes til, balansedagen eller fl-amtidig salgstidspunkt. Norsk RegnskapsStiftelse er av den oppfatning at vurderingen ma ta utgangspunkt i framtidig salgstidspunkt under forutsetning av fortsatt drift. I tillegg til klargjoring av begrepet salgsverdi er det ogsa behov for nzrmere utdyping av hva salgskostnader omfatter. I vurderingsnormen for varelager er salgskostnader definert som salgs- og administrasjonskostnader samt lagringskostnader og renter frem til forventet salgstidspunkt. Det er grunn til.:'i merke seg at renteelementet skal hensyntas_ Ved verdsettelsen av sikkel.-hetene til takstverdi benyttes normalt antatt salgsverdi uten at salgskostnader fratrekkes. Rentel- frem til fol"\rentet salgstidspunkt hensyntas heller ikke. God regnskapsskikk stiller krav om at renter frem til fol"\rentet salgstidspunkt fratrekkes beholdningsverdien ved vurderingen av ukurante yarer. Det er del-for et sporsma1 am tapsutsatte ut1an er overvurdert nar tak5tverdien 1egge5 til grunn, da kostlladene ved fremtidig fundingrente ikke hensyntas. Dette forholdet vii jeg ga na?nnere inn pa undelavsnittet "utgi ftsforing av konstatert tap". I en situasjon hvor en debito1.- er ytet rentef1.-itak pa grunn av manglende betjeningsevne, vii det knytte seg stor usikkerhet til pantets verdi. Det ma derfor utvises stor forsiktighet ved vurderingen. Nar man baserer seg pa verdien ved salg av pantesikkerhetelle pa et fremtidig salgstidspunkt, ma det stilles strellge krav til dokumentasjoll av delllle verdien, 11vi5 nevnte verdi overstiger den salgspris man vii oppna i dagens ma1.-ked. De1.-som det er ytet rentefritak over en periode pa f. eks. 2-3 ar, inneb&rer dette at avkastningsverdien av virksomheten forst forventes a stige langt inn i fremtiden. Ell verdistigning sam forventes pa dette tidspunkt, er sa usikker at bankene ikke ber hensynta dette i sine sikkerhetsanslag. Nar et engasjement er ytet rentefritak, ma det bankrevisoren 11

vurderes om verdien av sikkerhetene ber settes til salgsverdi pa balansedagen i stedet for salgsverdi pa et fremtidig saigstidspunkt, da avkastningsverdien av virksomheten i og med innvilgelse av rentefrihet er forutsatt a v~re lavere pa balansedagen, enn f.eks. 2-3 ar frem i tid. Utgiftsforinq av konstatert tap I en situasjon hvor det er avtalt rentefritak over en peri ode pa f.eks. 3 ar, er det allerede konstatert et fremtidig rente tap for banken. Problemstillingen er da: skal tapet periodiseres over rentefritaksperioden eller skal tapet tas nar det er konstatert? Etter god regnskapsskikk skal et tap tas allerede pa det tidspunkt det er konstatert. Dersom dette prinsipp anvendes, skal tapet bokfores det aret det inngas avtale om rentefritak. La oss illustrere dette ved et eksempel: Fordring palydende kr 1.000.000, Nominell rente 12 % p. a. Rentefritak 3 ar Fundingrente 9 % p.a. Dersom rentetapet ikke bokfores, vii banken fll en kostnad lwyttet til fundingrenten pa kr 90.000,- pr ar i 3 ar, til sammen kr 270.000,-. I rentefritaksperioden blir rente- Jnarginen redusert med dette belop. Dette inneb~rer at tapet ikke tas pa det tidspunkt det er konstatert, men det bllr periodisert over rentefritaksperioden. Det kan neppe v~re i samsvar med god regnskapssklkk a unnlate kostnadsforing av fundingl-enten, som vii Vii2re bankens direkte kostnad knyttet til engasjementet. Ved bokforing av rentetapet knyttet til fundingrenten kan folgende bokforingsrutine anvendes: Resultateffekt lir 1: Beregnet tap pa utlan kr 270.000,. Under forutsetning av at det ikke oppstar ytterligere problemel- med engasjementet i rentefritaksperioden, kan 1/3 av det avsatte rentetap inntektsfores ved utgangen av ar 1 med kr 270.000 : 3 = kr 90.000,- 12 bankrevisoren

Resultateffekt ar 1: Rentemarqin kr 0, Dette fremkommer slik: 1/3 av tapsavsetningen inntektstores Bankens kostnad (tundingrente) Resultatettekt p~ rentemargin kr 90.000, kr 90.000, kr 0,- Tilsvarende rutine kan anvendes tor ar 2 og ar 3. Det kan tilfoyes at tilbakefering av tapsavsetning med 1/3 ikke skal boktores sam renteinntekt, men sam reduksjon av tidligere foretatt tapsavsetning. Regnskapet vii her etter min oppfatning gi korrekt tapsl-apportering, idet tapet blir bokfort pa det tidspunkt det er konstatert og ikke fordelt over rentefritaksperioden. 4. SAMMENHENGEN NELLOf.f VURDERINGSALTERNATIVENE PRAKTISKE EKSEMPLER Foranstaende droftelse angir 4 vurderingsalternativ: Palydende verdi Fordringens markedsverdi Takstverdi av sikkel-heter Utgiftsforing av konstatert tap For a illustrere sammenhengen melloin disse alterllativ kan vi se pa 3 talleksemplel- med ulike verdiel.-. All.e tall i mill.. kroner I II III PJUydende verdi 2,0 2,0 1,5 Naverdi 1,5 1,8 1,4 Sikkerhetens verdi 1,0 1,9 2,0 Fundingrellte (9 % p.a.) 0,18 0,18 0,135 Ad I I en slik situasjon hvor sikkerhetsvurderingen viser at naverdien gir en hoyere verdi enn verdi en pa sikkerhetene, tilsier torsiktighetsprinsippet VUl-deres til sikkerhetens verdi. at engasjementet skal Nar sikkerlletens verdi legges til grunn, inneb.:erer dette en tapsforing pa kr 1.000.000,- (2,0 ~ 1,0). Dersom fundingbankrevisoren 13

renten i rentefritaksperioden tapsferes pa det tidspunkt avtale om rentefritak inngas, vii tapsforingen i tillegg utgjore kr 180.000,-. Det er imidlertid ikke krav am at dette elementet skal hensyntas etter gjeldende forskrifter. Fordringen vii etter dagens regler bli vurdert til kr 1.000.000,-. Ad II I denne situdsjon overstiger sikkerhetens verdi naverdien av fordringen. Dette kan vcere en aktuell situasjon nar det foreligger sikkerheter utenfor noeringen sam f. eks. kausjoner, garantier fra annen bank etc. eller kundens totalengasjement dekkes av flere bankerlkredittinstitusjoner. Hvis dette er situasjonen, kan det forsvares a vurdere fordringen til sikkerhetens verdi. I andre tilfeller hvor det kun er bedriftens egne aktiva sam er stillet sam sikkerhet for engasjementet, knytter det seq star usikkerhet til verdianslagene pa bedriftens eiendeler. Det kan da voere grunn til a reise sporsmal om verdianslagene er realistiske, dersom situasjonen er som beskrevet i alternativ II. Desto lengre perioden for rentefritak er, desto storre usikkerhet er det med hensyn til naverdien av engasjementet. En lang peri ode med rentefritak f.eks. mer enn 112 ar, indikerer star usikkerhet med hensyn til sikkerhetens avkastningsverdi. En rentefritaksperiode pa inntil 112 ar indikerer at det er tro pa at virksomheten vii gi avkastning som ken gi grunnlag for a betjene engasjementet innen rimelig tid, men risikoen for tap er ofte star. Avtalen om rentefritak innebcerer at det er konstatert et rentetap sam bor tas umiddelbart, noe som vii gi en tapsforing pa kr 180.000/ -. Verdsetteise av fordringen til naverdi vii inneboere en tapsforing pa kr 200.000,- (kr 2.000.000 + kr 1.800.000). Naverdien er basert pa en neddiskontering av fordringen til markedsrente, sam er hoyere enn fundingrenten. Derav falger 14 bankrevisoren

at n~verdien normalt ligger lavere enn fordringens palydende fratrukket fundingrente. Forsiktighetsprinsippet tilsier at den laveste verdi legges til grunn. I praksis vi] sikkerhetens verdi legges til grunn sam vurderingsnorm; tapsf0ringen blir da kr 100.000,-. Ad III Dette kan sam nevnt under pkt. II v~re en aktue11 situasjon dersom banken har sikkerhet i Leks. en kausjonserklan-ing. Sikkerhetens verdi overstiger bade naverdi og palydende verdi. De samme betraktninger som er nevnt under punkt II, vii her v~re aktuelle. Da sikkerhetens verdi overstiger palydende, er det ikke kredittrisiko knyttet til dette engasjementet. Etter de opplysninger som fol-eligger r vii banken kunne fa dekning for hovedstol kl- 1.500.000, -. I og med at banken har ytet et rentefritt lan, vi] banken i fremtiden fa en rentekostnad knyttet til funding sam i dette eksemplet er forutsatt a utgjore kr 135.000,- pro ar. Pa det tidspunkt avtale am rentefritak inngas r er det klart at denne fundingkostnad vi] belaste rentemarginen og kan antakelig betraktes sam et konstatert tap som i henhold til forsiktighetsprinsippet skal bokfores umiddelbart. Dette innebarer at fundingrenten tapsfores med kr 135.000, -. Etter gjeldende praksis og regelverk vii en utianssituasjon som dette eksemplet bygger pal' ikke resultere i tapsavsetning. 5. AVSLUTNING De regnskapsmessige losninger som er illustrert ved praktiske eksempler oven for,. representerer et bl-udd pa de regnskapsprinsipper sam hittil er praktisert og som er nedfelt Kredittilsynets forskrift for vurdering av misligholdte engasjement. Etter gjeldende god regnskapsskikk vii det kun bli foretatt tapsforing i de tilfeller sikkerhetens verdi ligger lavere enn fordringens palydende. Dette vil gjelde bade for misligholdte og tapsutsatte, men ikke misligholdte engasjement. bankrevisoren 15

Nar andre eiende1sposter, som f.eks. 1ettomsette1ige verdipapirer og vare1ager, vurderes til det 1aveste av kostpris og virke1ig verdi, er det min oppfatning at ogsa vurderingsprinsippet for ut1an ber gjennomgas n~rmere. Slik forskriften er formu1ert, kan ut1an vurderes til en heyere verdi enn virkelig verdi. For a oppna enhet1ige vurderingsprinsipper for a11e om1opsmidler, ber fundingrentebetraktninger vurderes ved verdsette1se av ut1an. Dette inneb~rer i det minste at fundingrenten for 1an med avta1t rentefritak kostnadsfores for he1e fritaksperioden p<3. det tidspunkt avta1en inngas. Dernest ber det vurderes om antatt tap pa fremtidig fundingrente ogsa ber kostnadsferes pa ovrige tapsutsatte engasjement nar fordringen verdsettes til takstverdi. Dette vi1 i sa fall inneb~re en naverdivurdering av utlansmassen. 16 bankrevisoren

Sitter du ved dataskjerm? Da b0r du pr0ve SCREENGUAR Den komplette dataskjermbeskyttelsen. Reduserer bade det elektrostatiske 09 de sakalte (VLF) langfrekvente vekselfelter. Testet ved SSI, Statens Stralskydd Institutt i Stockholm, 5.9.1990 med bra resultat. Passer til aile skjermer, fra den <dille» til den store Cad-skjermen. Forbedrer skjermens kontraster. Enkel og montere. Fullstendig monteringsanvisning medhllger. Ring vllorj/renoe ytterligere informasjon. aller bestill over: Tlf. 02/38 lli 19 - Fax. 02/97 44 97. eller pro bravo r- -PROTECTION A.S Rosenlundgt. 15-0474 Oslo 4. BESTllLlNGSKUPONG Pris pro stk. kr 690, ekskl. m.v.a. + fraktomkostninger. Navn/firmanavn: Adresse: Postnr./sted: Antall stk.:... Tlf.:......... s, Ign. bankrevisoren 17

REDAKT0REN HAR ORDEr Det er mad en viss vernod man rna konstatere at nak at Ar nermer seg slutten. Det hie kanskje ikke slik du hadde ventet deg? Det ble det i aile fall ikke for bankvesenet Optimistiske utsagn om at na var tapene bokf rt og lysere tider la foran ass ble krydret mad varyre aksjekj p og mer og mindre overraskende fusjoner. Endelig skulle vi lykkes igjen Det gjorde vi ogsa: Vi tok feil, nak en gang Etter hvert som sevja sluttet A stige i bjerkestammene, sluttet ogsa pengene A renne inn i slunkne bankkasser. Tvert i mot Det har hlitt stadig Varra etter hvert som sammeren og h;sten har gatt. I det siste har det vmrt sa ille at det burde ha vmrt innf rt 18 - Ars aldersgrense for iesning av Dagens Nmringsliv. Akk ja, sann A klage er na en gang menneskets vis. Desto hyggeligere er det A kunne presentere nok et nummer av tidsskriftet uten dommedagsoverskrifter, men med en god del leseverdig innhold. Vi i redaksjonen h~per at det vil falle i smak Redaksjonen av dette nummer ble avsluttet 09.12.90. Manusfrist for nummer 1/91 er satt til 01.03.91. Da bar vi plass for ditt innlegg ogsa PA vegne av redaksjonen 9nskes aile lesera og skribenter en riktig god jul og et godt nytt Ar Hed vennlig hilsen njo,.lt. tc'".:y':' ~CU~ 18 bankrevi!.oren

Visitt i de dype skoger Inntrykk fra Bolkesj0konferansen 7990 I forrige nummer av Bankrevisoren hadde vi en forhandsomtale av revisorkonferansen til Sparebankenes Sikringsfonds Revisjonskantor. Bankrevisorens utsendte var sa heldig A v~re eneste representant fra pressen som var til stede. Vi kan derfor. mad enerett for Norge, fortelle leserne hva som her fant sted. Og det var ikke lite! I trad med Revisjonskontorets mangearige tradisjoner var konferansen lagt til naturskj nne omgivelser i beh rig avstand fra hovedstaden. Det rna dog bemerkes at det ikke var noe landsens skolestue vi korn til. Bolkesj~ Hotell blir stadig st9rre og mer gedigent, og kan tilby sine gjester f,rsteklasses service pa aile omrader. I de dype skoger: Bolkesj~ Hotell bankrevisoren 19

Konferansens tema var " God bankskikk - god revisjonsskikk i kredittprosessen. Det faglige ble ivaretatt av revisjonsselskapet Coopers & Lybrand. Herfra stilte herrene Einar Vestby og Bernt R. Petersen sam ansvarlige ledera og koordinatorer. Til a foredra hadde man, naturlig nok, knyttet til seg personer ira eget firma. Dessuten var advokat Knut Ro oppe pa podiet, og det samme var revisjonssjef Franz Bohne i Fokus Bank. Jeg vii ikke fremheve noen spesielt, men det b r bemerkes at dette er mennesker som vet hva de snakker om, bade teoretisk og praktisk. Det siste kan enkelte ganger v~re et savn i konferansesammenbeng. Slik var det ikke her Vi haper for;vrig A kunne offentliggj;re deler av fagstoffet i form av artikler forfattet av foredragsholderne. Det vii vi komme tilbake til. Vi kan for vrig bemerke at i likhet med Bisperadet har de fagansvarlige ikke klart a finne kvalifiserte kvinnelige foredragsholdere. Vi antar det vii endre seg over tid Et knippe foredragsholdere. Fra venstre: Einar Vestby, Geir rnge Lunde, Gunnar Krosby, Knut Ro og Kjell Melhus. 20 bankrevisoren

Sikringsfondet bar mange tradisjoner A ivareta i forbindelse med sine kurs. En av dem er det kulturelle innslaget. Her har man hatt litt av hvert opp gjennom arene. Etter som vi befant oss i Telemark fylke ville vel de fleste ha trodd at megastjernen sputnik var et selvf lgelig valg. Det var han ikke. Vi hle i stedet underholdt av en gruppe folkedansere fra Kongsberg. Heldigvis! Siste kurskveld hadde man lagt opp til festmiddag. ogsa det i trad med de beste tradisjoner. Her var flott oppdekning og mat og drikke av de ypperste merker. Under middagen holdt Reidar Hermansen pa vegne av de tilstedev~rende tale og tok farvel med revisjonssjef Per Christian Roseth i Sparebanken Nordland. Han har gatt over i pensjonistenes rekker etter mange ar i bankrevisjon pa et pa flere mater v~rhardt sted i Norge. Roseth vil bli husket, ikke minst for sine mange finskevitser. Roseth levde bankrevisoren 21

da cgsa opp til sitt rykte og sej:verto en rykende fersk hi storie fra Pekka og Toivonens strabasi se liv. Innholdet var dog av en slik karakter at den ikke kan gjengis pa trykk Revisjonskontorets direkt~r bernerket at de ulike foreninger i bransjen benytter slike anledninger til A dele ut artikkelpriser. I mangel av en slik pris har man i stedet valgt A innstifte en Sirkul~repris. Den gar til det sirkul~re sam i l pet av Aret i s~rlig grad har utmerket seg ved sitt uklare innhold Konkurransen er Apen for aile slags institusjoner, sa sam datasentraler. Kredittilsynet, Skattedirektoratet osv. Sam suveren dommer og enejury redegjorde Leiv Schvingel for hvem sam var nominert, ga smakebiter av innholdet og tildelte under star applaus den f rste sirkulereprisen til Kredittilsynet! Vi vii avrunde pa revisormaner og konkludere med at Arets konferanse f~yer seg pent inn i rekken av vellykkede konferanser arrangert av Sparebankenes Sikringsfonds Revisjonskontor. Vi trenger disse konferansene, bade for det faglige og det sosiale. Det siste er viktigere enn noen sinne, med de foreliggende krav til kostnadsreduksjoner og effektive arbeidsrutiner. Vi haper derfor a kunne m tes igjen neste Ar i elgjakta! 22 bjnkrevisoren ~.J~'0 r= ~=-v

Opplegg for revisjon av utekontorene i den norske bank ved Harald Bergh Den Norske Bank A/S 1. INNLEDNING Som de fieste vet, fusjonerte Bergen Bank og Den norske creditbank den 17. april i ar. Dette medforte en rekke forandringer i jobbtilv~relsen for mange i den nye banken, selvf01gelig ogsa for begge internrevisjonsavdelingene. Problemer oppstod som matte 105e5, men ogsa muligheter til a forme sin fremtidige arbeidsplass dukket opp. Nar det gjelder problemer og hva man her vrere opprnerksom pa i fusjonsprosessen vii jeg henvise til kollega Liv Todnems meget bra artikkel i forrige nummer av Bankrevisoren. bankrevisoren 23