95/7 Rapporter Reports Jan-Erik Lystad Camping i Norge 984-994 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo- Kongsvinger 995
Standardtegn i tabeller Symbols in Tables Tall kan ikke forekomme Category not applicable Oppgave mangler Data not available Oppgave mangler foreløpig Data not yet available Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication Null Nil Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit av den brukte enheten employed Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit av den brukte enheten employed Foreløpige tall Provisional or preliminary figure Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue Symbol 0 0,0 ISBN 82-537-470-7 ISSN 0806-2056 Emnegruppe 0.2 Transport og kommunikasjon Emneord Campinghytter Campingplasser Campingvogner Gjestenes nasjonalitet Overnattingsmønster Turisme Design: Enzo Finger Design Trykk: Falch Hurtigtrykk
Sammendrag Jan-Erik Lystad Camping i Norge. 984-994 Rapporter 95/7 Statistisk sentralbyrå 995 Denne rapporten beskriver campingtrafikkens betydning for sommerturismen i Norge, og utviklingen i campingovernattingene i perioden 984-994. Utviklingen både på innenlandsmarkedet og utenlandsmarkedet analyseres og sammenliknes. Det er lagt stor vekt på å beskrive betydningen og utviklingen for de enkelte utenlandsmarkedene. Campingturismens betydning og utvikling sammenliknes med turismen til hotellene i Norge, og utviklingen i Norge sammenliknes med campingtrafikken i de andre nordiske land. Gjennom hele rapporten er det lagt vekt på gi regionale perspektiver. Dessuten beskrives campingnæringens kapasitet og kapasitetsutnytting, og det er gitt en skisse av næringens Økonomi. Resultatene viser at den samlede trafikken ved campingplassene har vokst lite de siste ti årene. Utviklingen kan deles inn i tre faser. Fram til 987 var det en periode med stagnasjon og nedgang. Dere tter var det gode år med vekst fram til 990. Perioden ble imidlertid avslu ttet med ny stagnasjon og nedgang i årene fram til 994. 994 var det da bare 3 prosent flere overnattinger enn i 984. Hovedmønsteret viser at innenlandsmarkedet har stagnert og sviktet, mens trafikken fra utlandet i store deler av perioden har vokst sterkt. Særlig har veksten vært sterk på det tyske markedet, og turismen fra Tyskland har fått en dominerende stilling for campingplassene i de fleste fylker. Den samlede trafikkutviklingen har væ rt bedre ved hotellene enn ved campingplassene i perioden. Det skyldes særlig at hotellene har gjort det godt på innenlandsmarkedet. Også på utenlandsmarkedet har imidlertid veksten væ rt noe sterkere for hotellene enn for campingplassene. Rapporten viser at campingplassene betyr mye for sommerturismen målt e tter tallet på overnattinger. Beregninger viser imidlertid at campingnæringen har liten sysselse tting og liten omsetning. Analysen bygger på campingstatistikken utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. Dessuten er det gjort en del tilleggsberegninger i forbindelse med denne rapporten. Datagrunnlag og beregninger er beskrevet i et eget kapittel. Emneord: Campinghytter, campingplasser, campingvogner, gjestenes nasjonalitet, overnattingsmønster, turisme Prosjektstøtte: Arbeidet med denne rapporten er finansiert av Nærings- og energidepartementet. 3
Abstract Jan-Erik Lystad Camping in Norway. 984-994 Reports 95/7 Statistics Norway 995 This report describes the importance of the camping sector for the summer tourism in Norway, and gives a description of the traffic at the camping sites for the years 984-994. The development both on the domestic market and on the foreign markets is analysed and compared. Emphasis is put on describing the importance and developments on the separate foreign markets. The camping tourism is compared to the hotel tourism in Norway and comparisons are also made with the camping tourism in the other Nordic countries. Throughout the report regional perspectives are given. Furthermore, the capacity and the utilization of capacity of the camping sector are analysed, and a short description of the economy of the industry is given. According to the results, the last decade has produced only a very moderate growth in the total traffic to the camping sites. The development can be considered in three main phases. For the years 984-987 there was decline and stagnation. Thereafter, the years 988-990 produced increasing traffic. However, the concluding years of the period again brought decline and stagnation. Thus, the total number of guest-nights increased only with 3 per cent over the decade. The main pattern is one of stagnation and decrease on the domestic market, while the foreign markets have grown considerably for most of the decade. Growth has been particularly strong on the German market, and the camping tourism from Germany has gained a dominating position for most of the counties. From 984 to 994 the growth in the total traffic has been stronger for the hotels than for the camping sites. A solid increase in hotel tourism on the domestic market is the main reason for this. However, the foreign markets have given a stronger growth for the hotels as well. The report concludes that the camping sites are important for the summer tourism measured by the number of guest-nights. According to the estimates made, however, both employment and turnover in the camping industry are rather small. The report is based on the camping statistics produced by Statistics Norway. However, some additional estimates have been made for this analysis. The statistical sources used and estimates made are described in chapter 0. Key words: Camping huts, camping sites, camping caravans, nationality of the guests, type of accomodation, tourism Finance: The production of the report has been financed by the Ministry of Industry and Energy. 4
Rapporter 95/7 Camping i Norge. 984-994 Innholdsregister. Bakgrunn og formål, 7. Bakgrunn 7.2 Formål 7.3 Begrensninger 8.4 Opplegg 8 2. Oversyn 9 2. Hovedtrekk 984-94 9 2.2 Campingovernattingenes betydning 0 2.3 Camping og hoteller. Utvikling 984-94 2.4 Noen lengre tidsperspektiver 2 3. Kapasitet og kapasitetsutnytting 7 3. Kapasitet 7 3.2 Kapasitetsutnytting 20 3.3 Kapasitetsutnytting for campinghytter og hotellrom 2 4. Overnattingsmåte 25 4. Oversyn 25 4.2 Månedsmønster 26 4.3 Fylkesmønster 27 4.4 Campingvogn på fast kontrakt 28 5. Gjestenes nasjonalitet 3 5. Utviklingslinjer 984-94 3 5.2 Noen lengre perspektiver 32 5.3 Campingplasser og hoteller 33 6. De viktigste markeder 37 6. Tyskland 37 6.2 Sverige 4 6.3 Nederland 45 6.4 Danmark 49 7. Fylke 53 7. Betydning og utvikling i fylker og landsdeler 53 7.2 Camping og hoteller 55 8. Nordiske perspektiver 6 8. Om datagrunnlaget 6 8.2 Oversyn 62 8.2. Norge og resten av Norden 62 8.2.2 De enkelte nordiske land 63 8.3 De viktigste markeder 64 8.4 Camping i eget land eller i nordisk naboland 66 9. Økonomi 7 9. Statistikkgrunnlag 7 9.2. Sysselsetting 72 9.3 Omsetning 72 9.4 Regnskapsstatistikk 74 0. Kilder og datagrunnlag 77 0. Løpende statistikk 988-93 77 0.2 Årene 984-88 77 0.3 Årene 970-83 78 0.4 Camping på fast sesongkontrakt. 988-994 79 0.5 Regionale inndelinger 79 0.6 Hotellstatistikk 970-94 79 Tidligere utkommet på emneområdet 80 5
Camping i Norge. 984-994 Rapporter 95/7 Tabellregister Tabell 2. Overnattinger etter overnattingsform. Mai-september. 984-94. 000 overnattinger 5 Tabell 2.2 Campingplasser og hoteller. Overnattinger etter måned. 994. 000 overnattinger 5 Tabell 3. Tallet på campingplasser. Fylke. 988-94 23 Tabell 3.2 Tallet på campinghytter. Fylke. Juli. 988-94 23 Tabell 3.3 Tallet på campinghytter. Fylke. 988-94 24 Tabell 3.4 Kapasitetsutnytting for campinghytter. Fylke. Juli. 988-94 24 Tabell 4. Campingplasser. Overna ttinger i campinghytte mv. Fylke. 984-94. 000 overnattinger... 30 Tabell 4.2 Campingplasser. Overnattinger i telt og campingvogn. Fylke. 984-94. 000 overna ttinger. 30 Tabell 5. Campingplasser. Overna ttinger etter gjestenes nasjonalitet. 976-94. 000 overna ttinger.. 35 Tabell 6.. Tyske campingovernattinger. Fylke. 984-94. 000 overnattinger 40 Tabell 6.2. Svenske campingovernattinger. Fylke. 984-94. 000 overnattinger 44 Tabell 6.3. Nederlandske campingovernattinger. Fylke. 984-94. 000 overnattinger 48 Tabell 6.4. Danske campingovernattinger. Fylke. 984-94. 000 overnattinger 52 Tabell 7. Campingplasser. Overna ttinger i alt. Fylke. 984-94. 000 overnattinger 58 Tabell 7.2 Norske campingovernattinger. Fylke. 984-94. 000 overnattinger 58 Tabell 7.3 Utenlandske campingovernattinger. Fylke. 984-94. 000 overnattinger 59 Tabell 8. Campingovernattinger i de nordiske land etter gjestenes nasjonalitet. 984-94. 000 overnattinger 69 Tabell 9. Campingplasser i bedriftsregisteret. Tallet på plasser, sysselsetting og omsetning. 985-92 Tabell 9.2 Campingplasser. Regnskapsstall, 986-92. Mill. kr 75 75 6
Rapporter 95/7 Camping i Norge. 984-994. Bakgrunn og formål. Bakgrunn Camping betyr svært mye for sommerturismen i Norge. Allikevel er det gjort få analyser av campingnæringen. Når reiselivet vurderes er det som regel hotellene som står i fokus. Dette har delvis hatt sammenheng med det tilgjengelige datagrunnlaget. Selv om Statistisk sentralbyrå har utarbeidet statistikk over campingturismen siden 968, har statistikken lenge vært svak. De 20 første årene omfattet statistikken bare de plassene som faktisk sendte inn overnattingsoppgaver. Det ble ikke beregnet tall for de plassene som ikke svarte. Fordi svarinngangen stort sett var lav og dessuten varierte fra år til år, medførte dette at statistikken ikke var sammenliknbar over tid. Dermed har det væ rt vanskelig å vurdere utviklingen av campingtrafikken gjennom denne perioden. Nå er datagrunnlaget blitt bedre. I 988 ble det bygget opp et register over campingplassene som inneholdt opplysninger om plassenes kapasitet og åpningstid. Dette har gjort det mulig å beregne overnattingstall også for de plassene som ikke sender inn oppgave over virksomheten. Dermed kan en fra 988 også beregne sammenliknbare totaltall for campingtrafikken fra år til år. For 988 utarbeidet Statistisk sentralbyrå overnattingsstatistikk for alle registrerte campingplasser for månedene mai-september. Fra 989 blir det imidlertid bare laget statistikk for (store) plasser med en kapasitet på minst 8 hytter eller utleierom. De store plassene har imidlertid rundt 80 prosent av alle overnattingene. Fordi de store plassene ble skilt ut også i 988, er det på dette grunnlag mulig å danne seg et godt bilde av utviklingen i campingtrafikken fra 988. Dessuten har Statistisk sentralbyrå også beregnet sammenliknbar campingstatistikk for årene tilbake til 984. Denne statistikken ble gitt ut i Statistisk ukehefte nr. 24, 990. Dermed er mulig å vurdere utviklingen i campingovemattingene for hele perioden 984-94 på et noenlunde ensartet grunnlag. Analysen i denne rapporten tar utgangspunkt i dette statistikkgrunnlaget. Statistikken for årene 984-87 er imidlertid regnet om til samme nivå som for årene 988-94. Dessuten er det gjort noen enkle beregninger som også beskriver hovedtrekkene ved utviklingen for årene tilbake til 970. Datagrunnlag og beregningsmåter er nærmere beskrevet i kapittel 0..2 Formål Formålet med rapporten er å beskrive campingovernattingenes betydning for sommerturismen, og utviklingen i campingtrafikken i perioden 984-94. Selv om hovedvekten er lagt på perioden 984-94, er det imidlertid gjort forsøk på å se disse årene i et noe lengre tidsperspektiv tilbake til 970. Gjennom hele rapporten er det lagt vekt på å gi regionale beskrivelser for fylker og landsdeler. Dermed kan rapporten gi et rammeverk også for mer grundige regionale analyser. Hensikten her er å beskrive, ikke å forklare. En detaljert besk rivelse er imidlertid et nødvendig grunnlag også for årsaksforklaringer. Kapittel 2 gir et oversyn over campingturismens betydning sammenliknet med andre overnattingsformer. Noen hovedtrekk ved utviklingen i campingtrafikken beskrives. Dessuten sammenliknes utviklingen ved campingplassene med utviklingen i hotellturismen i samme periode. Kapittel 3 gir en beskrivelse av campingplassenes kapasitet og kapasitetsutnytting. Kapasitet og tilbud er et viktig grunnlag for å forstå utviklingen i trafikken. Vi vil se at både campingtilbudet og kapasitetsutnyttingen varierer mye mellom fylker og landsdeler. Kapittel 4 beskriver campingturismens fordeling på overnattingsmåter. Bruk av campingvogn har i perioden erstattet teltovernattinger. Dessuten har campingplassene etter hvert bygget opp en stor kapasitet også for innendørs overnattinger. På denne bakgrunn skal vi se at det har skjedd store endringer i campingturismens fordeling på overnattingsmåte gjennom pe rioden. Kapittel 5 gir et oversyn over den utenlandske campingturismens fordeling etter gjestenes nasjonalitet og 7
Camping i Norge. 984-994 Rapporter 95/7 hvordan utviklingen på de ulike markedene har vært gjennom perioden. Dessuten vurderes campingturismens betydning og utvikling opp mot hotellturismen for de forskjellige utenlandsmarkeder. Vi skal se at utviklingen har variert mye for de ulike markedene, og at utviklingen delvis har vært forskjellig for campingplasser og hoteller. Kapittel 6 gir en nærmere beskrivelse av utviklingen for de utenlandsmarkedene som er viktigst for campingplassene. Vi ser hvilken betydning og utvikling disse utenlandsmarkedene har hatt i landsdeler og fylker. Igjen er det gjort sammenlikninger mellom campingplasser og hoteller. Kapittel 7 summerer opp noen hovedtrekk ved utviklingen i fylker og landsdeler. Vi skal se at det har vært stor forskjell mellom landsdelene, og det er mulig å finne både vinnere og tapere i kampen om campinggjestene i denne perioden. Dessverre kan utviklingen på regionalt nivå bare beskrives tilbake til 984. Kapittel 8 setter utviklingen ved de norske campingplassene inn i et nordisk perspektiv. På de utenlandske markedene konkurrerer Norge med de nordiske nabolandene. Hensikten er å belyse hvordan de norske campingplassene har hevdet seg i denne konkurransen. Dessuten er det av interesse å se hvordan utviklingen på det norske innenlandsmarkedet har vært i forhold til hjemmemarkedene i resten av Norden. Kapittelet vil vise at utviklingen i Norge på viktige punkter har vært forskjellig fra utviklingen i de andre nordiske landene siden 984. Kapittel 9 belyser campingnæringens økonomi. Dette gjøres på grunnlag av opplysningene i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister og gjennom en regnskapsstatistikk for de største campingplassene. Statistikkgrunnlaget er begrenset, men kan brukes til å gi et grovt bilde av næringens økonomiske struktur. Dessuten er det gitt noen regneeksempler som kan illustrere næringens samlede sysselsetting og omsetning..3 Begrensninger Som en vil se av kapittel 0, er det en viss usikkerhet knyttet til statistikkgrunnlaget. Selv om de mer detalje rte resultatene derfor må brukes med varsomhet, antas det allikevel at statistikken gir et riktig bilde av hovedtrekkene ved utviklingen. Som grunnlag for tolkningen av de utviklingslinjer som besk rives i rapporten, er det imidlertid viktig å være oppmerksom på enkelte mer generelle begrensninger ved datagrunnlaget. Fra og med 988 har campingstatistikken omfattet månedene mai-september. Tidligere dekket statistikken bare månedene juni-august. På den annen side dekker statistikken fra 988 bare store plasser (med minst 8 campinghytter). For 988 ble det imidle rtid hentet inn statistikk for alle plasser for månedene mai-september. Dette har gitt grunnlag for å lage omregningsfaktorer mellom statistikkomfanget i de to pe riodene. Dette er brukt for å regne om statistikken for 984-87 til samme nivå som for årene 988-94. Beregningsmåter og forutsetninger er nærmere beskrevet i kapittel 0. Selv om hovedtyngden av campingoversattingene fortsatt skjer om sommeren, har også vintercamping etter hvert fått en økende utbredelse i en del områder (særlig på det indre Østlandet). Foreløpig finnes det imidle rtid ingen statistikk som belyser vintercampingens betydning. Denne rapporten dekker derfor bare sommerens campingvirksomhet. Overnattinger i campingvogn på fast sesongkontrakt er ikke tatt med i det tallgrunnlaget som rapporten bygger på. Dette er en betydningsfull svakhet. Vi vet at utleie av vognplasser på sesongkontrakt betyr mye for mange campingplasser. Dette innebærer at den samlede tu rismen ved campingplassene er en del større enn det som går fram her. Stort sett er det nordmenn som benytter faste sesongkontrakter. Dermed er det de norske overnattingene som vil være undervurde rt i materialet. Også utviklingen i den norske trafikken hadde sett annerledes ut dersom camping på fast kontrakt hadde vært med i statistikken. Siden 970 har det vært en meget klar vekst i denne utleieformen. Dessuten har denne utleieformen svæ rt ulik betydning i de forskjellige fylker og regioner. Resultatene i rapporten må tolkes i lys av dette. I avsnitt 4.4 er imidlertid omfang og utvikling i camping på fast sesongkontrakt kommente rt særskilt på grunnlag av grove omfangsberegninger. Camping utenfor registrerte campingplasser har også en viss betydning i mange områder. Disse overnattingene er selvsagt ikke dekket i denne rapporten..4 Opplegg Resultatene i rapporten er illustrert med figurer. Kommentarene er i stor grad skrevet på grunnlag av innholdet i figurene. Også for leseren vil det nok derfor være viktig å lese tekst og figurer parallelt. Til slutt i hvert kapittel er imidlertid de viktigste resultatene også gitt i tabellform. Her vil man finne tallgrunnlaget for figurene. Selv om rapporten også bruker resultater fra hotellstatistikken, omfatter tabelldelen sto rt sett bare tall for campingplassene. Tallgrunnlaget for hotellene finnes i Statistisk sentralbyrås årlige publikasjon NOS Reiselivsstatistikk og i publikasjonen Norsk hotellnæring 950-990 som er gitt ut av Statistisk sentralbyrå i se rien Sosiale og Økonomiske studier nr. 77, 992. 8
Rapporter 95/7 Camping i Norge. 984-994 2. Oversyn Hensikten med dette kapitlet er å gi et oversyn over campingturismens betydning og utvikling. Punkt 2. skisserer noen hovedtrekk ved utviklingen i årene fra 984 til 994. I punkt 2.2 beskrives campingtrafikkens betydning i forhold til andre overnattingsformer. Figur 2. Campingplasser. Overnattinger for nordmenn og utlendinger. 984-94 Utviklingen i campingovernattingene er i punkt 2.3 sammenliknet med utviklingen ved hotellene for perioden 984-94. Til slutt er det forsøkt å sette de siste årenes utvikling inn i et noe lengre tidsperspektiv. Punkt 2.4 skisserer utviklingen i campingturismen tilbake til 970 og sammenlikner med hotellenes utvikling i samme periode. Det hovedmønsteret som kommer fram i dette kapitlet vil også tjene som et rammeverk for den mer detaljerte beskrivelsen som gis i resten av rapporten. 4000000----- 3000000` ---- 2000000----- 000000----- 84'85 86 87 88 89 90 9 92 93 94 Norge Utland l Figur 2.2 Campingplasser. Overnattinger for nordmenn og utlendinger. 984-94. Indeks 984=00.......... 84 85 86 87 88 89 90 9 92 93 94 2. Hovedtrekk 984-94 I 994 ble det i månedene mai-september registrert 4,7 millioner overnattinger ved campingplassene. Nordmenn hadde 2,5 millioner overnattinger og stod for 53 prosent av trafikken. Med 2,2 millioner overnattinger stod utlendingene dermed for 47 prosent av den samlede turismen ved norske campingplasser sommeren 994. Figur 2. og 2.2 viser hvordan utviklingen har vært over perioden 984-94. På grunnlag av utviklingen i den samlede trafikken kan perioden deles inn i tre faser. Første fase går fra 984 til 987. Da var det stagnasjon og nedgang. Andre fase omfatter årene 988-990. I denne perioden var det til dels sterk oppgang. Siste fase omfatter årene etter 990. Da har det igjen væ rt stagnasjon og nedgang. Fra 984 til 987 ble trafikken redusert med til sammen 90 000 overnattinger eller 4,2 prosent. Denne trafikksvikten ble imidlertid innhentet igjen alt i 988, og veksten fortsatte i de to påfølgende år. I 990 var det 700 000 flere overnattinger enn i 987. Det var en oppgang på 6,0 prosent. Trafikken i 990 lå også,2 prosent høyere enn i 984. I siste del av perioden gikk imidlertid deler av denne framgangen tapt igjen. I 994 var det nesten 360 000 færre overnattinger enn i 990. Nedgangen var på 8,2 prosent. For hele perioden samlet har det således vært bare en liten oppgang i trafikken ved campingplassene. I 994 var det 52 000 (+3,3 prosent) flere overnattinger enn i 984. Det gir en gjennomsnittlig årlig vekst på bare 0,3 prosent. Den sterkeste oppgangen 9
Camping i Norge. 984-994 Rapporter 95/7 kom i 990 og i 988 med en vekst på hhv. 7,8 og 5, prosent. Den sterkeste nedgangen kom i 992 og i 987 med svikt på hhv. 4,9 prosent og 2,9 prosent i den samlede trafikken. 994 gav en nedgang på 2,2 prosent. Nedgangen i årene 984-87 rammet både det innenlandske og det utenlandske markedet, og med nesten lik styrke. Deretter var det sterk oppgang i trafikken fra utlandet, men også en viss vekst på innenlandsmarkedet. Stagnasjonen i slutten av perioden skyldes svikt i den norske trafikken, mens utenlandstrafikken, med unntak av 994, også da fortsatte å vokse. Figur 2.2 viser dermed at utviklingen i perioden har vært svakest på innenlandsmarkedet. Fra 984 til 987 ble den norske trafikken redusert med 4,6 prosent. Oppgangen i 988 og 989 var svak, mens 990 gav en sterkere vekst på 5,8 prosent. Samlet var det 7,8 prosent flere norske overnattinger i 990 enn i 987 og 2,8 Figur 2.3 Kommersielle overnattinger etter overnattingsform. Mai-september 994. Prosent prosent flere enn i 984. Etter 990 er imidlertid denne gevinsten gått tapt igjen. 99 og 992 gav en nedgang på hhv. 2,7 og 9,4 prosent, mens 993 gav en ny nedgang på 4,5 prosent. Selv om 994 gav en forsiktig vekst på 0,7 prosent, var det i 994 dermed 2,8 prosent færre norske overnattinger ved campingplassene enn i 984. Den utenlandske trafikken gikk svakt ned med 3,4 prosent fra 984 til 987. I neste treårsperiode kom det imidlertid en meget sterk vekst, og det var i 990 nesten 30 prosent flere utenlandske overnattinger ved campingplassene enn i 987. Størst var oppgangen i 988 og 990, med hhv. nesten 3 og nesten prosent. Samlet vekst var det også i siste del av perioden, men tempoet var svakere, og 994 gav det første året med nedgang siden 987. Fra 990 til 994 økte den utenlandske trafikken med til sammen 4,3 prosent. I perioden samlet er det således utenlandsmarkedet som har gitt de sterkeste vekstimpulsene. I 994 hadde campingplassene 3 prosent flere utenlandske overnattinger enn i 984. Denne utviklingen har medført at andelen norske overnattinger er betydelig redusert i perioden. I 984 hadde nordmennene 63, prosent av den samlede trafikken. I 994 var andelen redusert til 53,3 prosent. Figur 2.4 Campingplasser og hoteller. Overnattinger etter måned. 994. 000 overnattinger 2500-2000- 500-000- 500- Mai Juli September Juni August E Camping bid Hotell ferie Hotell yrke I 2.2 Campingovernattingenes betydning Figur 2.3 viser hva campingtrafikken (ved store plasser, se kapittel 0) betydde i forhold til andre kommersielle overnattingsformer sommeren 994 (mai-september). Som vi ser utgjorde disse campingovernattingene nesten 36 prosent av alle de kommersielle overnattingene. Hotellovernattinger med formål ferie/fritid hadde litt større betydning med en andel på drøyt 39 prosent. Kurs/konferanse og andre yrkesopphold betyr imidlertid mye for hotellene også i sommersesongen. Disse overnattingene hadde en andel på nesten 20 prosent av den samlede trafikken. Andre overnattingsformer betyr forholdsvis lite. Norske Vandrerhjem, Norsk Hytteferie og Den Norske Turistforening hadde tilsammen 5,4 prosent av de registrerte kommersielle ove rnattingene sommeren 994. Erfaringene fra 988 viser imidlertid at statistikken for de store campingplassene omfatter bare omtrent 80 prosent av den samlede trafikken ved landets campingplasser. Om vi regner med at det samme gjaldt i 994, ville campingplassene ha en andel på om lag 40 prosent av den samlede trafikken i sommermånedene. Dermed var trafikken ved campingplassene større enn ferie- /fritidstrafikken ved hotellene. Figur 2.4 sammenlikner campingovernattinger og hotellovernattinger for sommermånedene mai-september. For det første ser vi at praktisk talt halvdelen (48,8 0
Rapporter 95/7 Camping i Norge. 984-994 prosent) av campingovernattingene skjer i juli. I denne måneden var det flere overnattinger ved de store campingplassene enn ved hotellene. I juni og august var det hotellene som totalt sett hadde flest overnattinger. I disse månedene var allikevel trafikken ved de store campingplassene fortsatt nesten like stor som trafikken med formål ferie/fritid ved hotellene. Derimot ser vi at campingovernattingene betyr mye mindre i mai og september. I disse månedene, og særlig i september, var det større ferie/fritidstrafikk ved hotellene enn ved campingplassene. I tillegg hadde hotellene da også et enda større antall ove rnattinger med yrkesmessig formål. Campingovemattingene har altså størst betydning midt på sommeren, både absolutt og i forhold til hotellene. Campingplassene har imidlertid en god del ove rnattinger i campingvogn på fast kontrakt. Disse ove rnattingene er som påpekt i avsnitt ikke med i denne sammenlikningen. Den samlede betydningen av campinovernattingene er derfor større enn det som framgår av figur 2.4. Omfanget av faste kontrakter er kort beskrevet i avsnitt 4.4. Målt etter antall overnattinger ser vi altså at camping er svært viktig for de kommersielle ferie/fritidsovernattingene i sommersesongen. Camping er imidle rtid en "billig" overnattingsform, i den forstand at man betaler lite for den enkelte overnatting. Til tross for at hotellene har færre overnattinger enn campingplassene, er det derfor hotellovernattingene som er viktigst om betydningen måles på grunnlag av omsetningens verdi. Dette kan illustreres med et regneeksempel. På campingplassene er det vanlig å betale pr. enhetsdøgn. I 994 var det ifølge statistikken 894 000 enhetsdøgn i telt og campingvogn og 656 000 enhetsdøgn i campinghytte ved de store plassene. Vi kan anta at hvert døgn i telt/vogn ble betalt med kr 25 og hvert døgn i hytte med kr 250 i gjennomsnitt. Dette gir i så fall campingplassene Figur 2.5 Campingplasser og hoteller. Overnattinger i alt. Mai-sept. 984-94 9000000 8000000-7000000- 6000000- - -j ^ _^_ ^+ ^,...^^^ ^.,. ^. 5000000-3000000- 4000000-2000000- 000(Ø 0 7 T 84 85 86 87 88 89 90 9 92 93 94 --^- Camping - ' Hotell I ^ samlede overnattingsinntekter i månedene mai-september på om lag 275 milioner kroner. Vi kan anta at hotellovernattingene med formål ferie/fritid i samme periode ble betalt med kr. 300 i gjennomsnitt pr. overnatting. Dette gir hotellene en inntekt på om lag 550 millioner kroner i mai-september bare av romutleie til overnattinger med ferie/fritid som formål. Målt etter Økonomiske kriterier får derfor campingovernattingene liten betydning i forhold til hotellene. Dette gjelder også om vi legger til campingplassenes inntekter av sesongkontrakter. Campingnæringens økonomi er noe nærmere belyst i kapittel 9. En mer fullstendig vurdering av den økonomiske betydningen til de to overnattingsformene ville kreve at man i tillegg trakk inn også de inntektene som skapes utenom selve overnattingene (servering, varehandel mv.) Disse vurderingene skal vi imidle rtid ikke forfølge her. Man bør likevel ha i tankene de økonomiske forholdene også når overnattingene ved campingplasser og hoteller sammenliknes seinere i rapporten. 2.3 Camping og hoteller. Utvikling 984-94 I figur 2.5, 2.6 og 2.7 sammenliknes trafikkutviklingen for campingplasser og hoteller for årene 984-94. Utviklingstendensene for de to overnattingsformene har i perioden vært til dels svært forskjellige. Samlet for perioden har hotellene hatt den sterkeste oppgangen med 37 prosent mot campingplassenes 3 prosent. Mens campingplassene hadde en nedgang i den innenlandske trafikken på 3 prosent, var det ved hotellene en oppgang på 29 prosent i de norske overnattingene. I perioden under ett økte trafikken fra utlandet sterkt både ved hotellene og campingplassene. Veksten var på 3 prosent for camping og 49 prosent for hoteller. Det var altså særlig svikten på innenlandsmarkedet som gjorde at campingplassene samlet kom dårligst ut av perioden. Forskjellene er også tydelige om vi ser på bevegelsene innen perioden. Campingovernattingenes nedgang fram til 987 finner vi ikke igjen for hotellene. De hadde 6 prosent flere overnattinger i 987 enn i 984. Mens campingtrafikken økte med 6 prosent fra 987 til 990, hadde hotellene en vekst på bare snaut 2 prosent. Bildet var omvendt igjen i siste del av pe rioden. Fra 990 til 994 økte hotelltrafikken med 26 prosent samtidig som campingtrafikken ble redusert med 7 prosent. Som hovedmønster er det således slik at campingplassene har hatt gode år i de perioder da hotellene har opplevd stagnasjon. Siden 984 er det faktisk bare 990 som har vært et godt år for både campingplassene og hotellene samtidig. Dette hovedmønsteret gjelder også om vi ser _ på den innenlandske trafikken. Mens den norske
Camping i Norge. 984-994 Rapporter 95/7 Figur 2.6 Campingplasser og hoteller. Norske overnattinger. Mai-september 984-94 6000000 4000000-3000000- 2000000-000000- 3500000 ^^ 's -r --. o........... 84 85 86 87 88 89 90 9 92 93 94 I A-- Camping Hotell I Figur 2.7 Campingplasser og hoteller. Utenlandske overnattinger. Mai-sept. 984-94 _ O N % ^^'^^,^ 0...... 84. 85. 86. 87 88 89. 90 9 92 93 94 ^ Camping Hotell I I campingtrafikken sviktet med 5 prosent fra 984 til 987, Økte trafikken ved hotellene med prosent. Mens hotelltrafikken økte bare svakt (+ prosent) fra 987 til 990, var det vekst på 8 prosent ved campingplassene. Mot slutten av perioden sviktet det norske markedet med 5 prosent for campingplassene samtidig som hotellene hadde en vekst på 4 prosent. For den utenlandske trafikken har samvariasjonen mellom camping og hotell vært større. Fra 984 til 987 var det nedgang for begge næringer, med 2 prosent for hotellene og med 3 prosent for campingplassene. Mens utenlandsmarkedene vokste sterkt med 30 prosent for campingplassene fra 987 til 990 var det imidlertid en samlet oppgang på bare 2 prosent for hotellene i disse årene. Deretter slakket veksten av for campingplassene samtidig som den skjøt sterkere fart for hotellene. Mens oppgangen fra 990 til 994 var på forsiktige 4 prosent i campingtrafikken, var den på hele 48 prosent for hotelltrafikken. Vi ser imidlertid at, etter en stagnasjon rundt midten av 980-årene, har begge overnattingsformer hatt til dels sterk vekst i utenlandstrafikken i den følgende perioden. Veksten kom tidligst igang ved campingplassene, og der var oppgangen størst fram til 990. For hotellene kom veksten noe seinere, og har vært sterkest i årene etter 990. Perioden ble avsluttet med en overraskende svikt i utenlandstrafikken på 5 prosent for campingplassene i 994, mens hotellene hadde en vekst på 0 prosent sommeren 994. Når man sammenlikner utviklingen for utlendingene ved hotellene og campingplassene, bør man imidlertid være klar over at hotellene har mange gjester fra land som er ubetydelige som campingmarkeder. Det gjelder særlig ikke-europeiske land, med USA som det vktigste. De ulike utviklingstendensene for utlendingene ved campingplasser og hoteller må delvis ses på denne bakgrunn. Figur 2.8 Campingplasser. Overnattinger fordelt på nordmenn og utlendinger. 970-94. 000 overnattinger. 6000 5000000-3000000- 2500000-2000000- 500000-000000- 500000-5000- 4000-3000---- 2000---- 000---- 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 I MI Norge Utland I 2.4 Noen lengre tidsperspektiver Figur 2.8 og 2.9 setter de siste års tendenser for campingplassene i perspektiv mot utviklingen tilbake til 970. Vi ser at den samlede trafikken ved campingplassene økte sterkt fram til 976. I 976 var det 37 prosent flere overnattinger enn i 970. Veksten var jevn for både nordmenn og utlendinger. Bare 974 gav et tilbakeslag som rammet både det norske og det utenlandske markedet. Etter 976 kom det imidlertid en lang periode med nedgang i den samlede trafikken som varte helt fram til 987. Det året var det bare 5 prosent flere overnattinger enn i 970. Oppgangen i pe rioden 987-990 kom således som et brudd på en langvarig nedgangstendens. Figur 2.9 viser at det er den norske trafikken som har blitt rammet av nedgang siden siste halvdel av 970- årene. De norske overnattingene lå drøyt prosent lavere 2
Rapporter 95/7 Camping i Norge. 984-994 200 00-80 8000 5000- Figur 2.9 Campingplasser. Overnattinger fordelt etter nordmenn og utlendinger. 970-94. Indeks 970=00....... 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 Ialt - - - - Norge Utland I Figur 2.0 Campingplasser og hoteller. Overnattinger i alt. Mai-sept. 970-94. 000 overnattinger 4000- - 5000 Y i I irs0 4.-marn0. ^ I 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 Camping ' Hotell l Figur 2. Campingplasser og hoteller. Norske overnattinger. Mai-sept. 970-94. 000 overnattinger 4000- ri,4_^'` 3000'.----- -----^ y -- - ^ i 994 enn i 970. Nedgangen siden 970-tallet må imidlertid ses i sammenheng med overgangen til bruk av campingvogn på faste sesongkontrakter i denne perioden. Vi kan antyde at det de siste årene har vært mellom en halv million og en million norske overnattinger på fast kontrakt. (Se avsnitt 4.4). Korrigerer vi for dette, vil det kanskje være riktig å si at den norske trafikken i 994 var på nesten samme nivå som i siste halvdel av 970- årene. I så fall vil også den samlede campingtrafikken ha vært større enn det registrerte toppnivået i 976. For den utenlandske trafikken har utviklingen delvis vært annerledes. Veksten var sterk også på utenlandsmarkedet fram til 976. Deretter var det noen år med nedgang, før vi fikk en periode med et noenlunde stabilt nivå helt fram til midten av 980-årene. De siste årenes sterke oppgang i trafikken fra utlandet markerer således et klart brudd på en lang periode med stabilitet og stagnasjon. Vi merker oss at det aldri har vært flere utenlandske ove rnattinger ved campingplassene enn i 993. Perioden under ett har utlendingenes andel av campingtrafikken økt sterkt. I 970 utgjorde de 34 prosent av de samlede overnattingene. I 994 var andelen oppe i 47 prosent. Figur 2.0, 2. og 2.2 sammenlikner utviklingen for campingplasser og hoteller for årene 970-94. Figur 2.0 viser at utviklingen i den samlede trafikken har vært svært forskjellig for campingplasser og hoteller i denne perioden. Mens campingplassene hadde sterk vekst fram til 976, var det i disse årene bare liten oppgang for hotellene. Derimot hadde hotellene sterk framgang i campingplassenes nedgangsperiode fram til midten av 980-årene. Samlet har det for campingplassene vært en økning på 24 prosent siden 970, mens hotellene har hatt en oppgang på 75 prosent. Figur 2. viser at disse forskjellene særlig skyldes utviklingen på innenlandsmarkedet. Ved hotellene økte den norske trafikken jevnt og sterkt fra 970 og fram til midten av 980-årene. Selv om også campingplassene hadde oppgang fram til siste halvdel av 970-årene, har altså resten av perioden i hovedsak vært preget av nedgang. For perioden under ett har det vært en økning i de norske hotellovernattingene på 95 prosent, mens campingovemattingene har blitt redusert med prosent. Selv om vi antar at camping på fast kontrakt har økt sterkt, og i 994 kanskje utgjorde nesten million overnattinger (jf. avsnitt 4.4), står det fast at hotellene har hatt den klart beste utviklingen på innenlandsmarkedet i denne perioden. 80-60- 40-20- 7000-6000- 3000-2000- 000-2000- 000-0 r T r r - 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 I Camping ' Hotell - 3
Camping i Norge. 984-994 Rapporter 95/7 Figur 2.2 Campingplasser og hoteller. Utenlandske overnattinger. Mai-sept. 970-94. 000 overnattinger. 4000 3500-3000- 2500` 2000-500---- 000` 500- ^ 5,06000% o 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 I - h Camping Hotell 92 94 Figur 2.2 viser hvordan den utenlandske trafikken har utviklet seg i samme periode. Det var særlig i begynnelsen av perioden at utviklingen var forskjellig ved campingplassene og hotellene. De utenlandske campingovernattingene økte sterkt fra 970 til 976. I samme periode var det tendens til nedgang i trafikken til hotellene. Deretter var det for begge overnattingsformer stabilitet og stagnasjon i ti år fram til 987. (For hotellene med unntak av toppåret 985). Som vi har sett har det deretter vært vekst for både camping og hotell, men størst for hotellene. I perioden siden 970 under e tt har dermed veksten i trafikken fra utlandet vært størst ved campingpl assene. Der var det 73 prosent flere utenlandske overnattinger i 994 enn i 970. For hotellene har oppgangen vært på 59 prosent i samme periode. De tilbakegående tallene for hotelltrafikken er hentet fra publikasjonen Norsk hotellnæring 950-990 (Sosiale og Økonomiske Studier nr. 77, 992). 4
Rapporter 95/7 Camping i Norge. 984-994 Tabell 2.. Overnattinger etter overnattingsform. Mai-september. 984-994. 000 overnattinger 984 985 986 987 988 989 990 99 992 993 994 Campingplasser I alt 4562 4554 4504 4372 4595 4707 5072 5070 4822 489 475 Norge 2879 2868 2877 2746 2763 2798 296 2880 26 2494 252 Utland 683 686 627 626 833 909 2 289 222 2325 2202 Hoteller Ialt 5753 6328 5974 62 5926 5966 629 6682 752 7520 7867 Norge 3540 3893 393 3946 3880 388 3997 4224 4369 4520 4573 Utland 224 2435 2043 275 2046 248 2223 2457 2782 3000 3295 Ferie/fri 3645 3665 3586 3725 394 4286 462 4973 577 Yrke/kurs 255 2277 2242 263 2227 2305 2454 2464 2586 Tabell 2.2. Campingplasser og hoteller. Overnattinger etter måned. 994. 000 overnattinger I alt Mai Juni Juli August September Campingplasser I alt 475 207 873 2303 50 83 Norge 252 40 397 37 535 23 Utland 2202 66 475 986 65 60 Hoteller I alt 7867 9 738 2269 788 6 Norge 4573 629 906 55 993 890 Utland 3295 282 833 4 794 27 Ferie/fri 577 392 04 945 224 5 Yrke/kurs 2586 500 623 305 533 625 5
Rapporter 95/7 Camping i Norge. 984-994 3. Kapasitet og kapasitetsutnytting Dette avsnittet skal gi en oversikt over campingplassenes kapasitet og kapasitetsutnytting. Beskrivelsen bygger på den løpende statistikken. Denne omfatter som påpekt tidligere bare campingplasser med en innekapasitet på minst 8 campinghytter/rom. Denne avgrensningen påvirker selvsagt det bildet som tegnes her. Som man vil se har statistikken i hele perioden omfattet i underkant av 800 plasser. Vi vet imidlertid at i tillegg til disse, er også mange små plasser i drift. I 988 ble det registre rt 544 slike mindre campingplasser. Det kan være grunn til å tro at antallet små plasser har ligget på noenlunde samme nivå i perioden fram til 994. Vi vet i hvert fall at det samlede antallet plasser lå på drøyt 300 helt fra midten av 970-årene og fram til 988. De små plassene har imidlertid en forholdsvis liten del av campingnæringens samlede kapasitet. I 988 hadde de til sammen om lag 2 00 campinghytter. Det utgjorde bare 4 prosent av den samlede hyttekapasiteten. Betydningen av de små plassene varierer noe mellom fylkene. Størst andel av hyttekapasiteten hadde de i Telemark med 27 prosent i 988. Beskrivelsen i dette avsnittet fanger således inn hovedtyngden av hyttekapasiteten. En bør imidlertid ha omfangsbegrensingen i minne når man bruker de konkrete tallene. Det er her valgt å beskrive kapasiteten bare i hytter, rom mv. I tillegg har selvsagt campingplassene en betydelig Figur 3. Tallet på campingplasser. 988-994 kapasitet i oppstillingsplasser for telt og campingvogn/- bil. Det sier seg selv at dette er en vanskelig målbar størrelse. Ofte vil campingvertene bare ha mulighet for å anslå et omtrentlig antall. Denne kapasiteten er derfor holdt utenfor beskrivelsen. Det kan nevnes at i 988 ble tallet på oppstillingsplasser oppgitt til drøyt 2 000 og antallet strømuttak for vogn/bil oppgitt til nesten 35 000. Disse tallene omfattet både store og små campingplasser. 3. Kapasitet I løpet av sommersesongen 994 var det 768 store campingplasser i drift. Figur 3. viser at tallet på plasser har endret seg lite siden slutten av 980- årene, men det har vært en viss nedgang siden 99. Det ser også ut til at det samlede antallet campingplasser har vært noenlunde stabilt helt siden midten av 970-årene. Hva som har skjedd av nyetable ringer og nedleggelser gjennom perioden gir campingstatistikken imidlertid ikke opplysninger om. Figur 3.2 viser hvor mange plasser som var åpne i de forskjellige sommermånedene i 994. Med bare tilfeldige unntak er alle plassene åpne i juli. Storparten av plassene holder åpent også i juni og august. De rimot var bare litt over halvparten åpne i mai og september. Figur 3.2 Campingplasser åpne etter måned. 994 7
Camping i Norge. 984-994 Rapporter 95/7 Figur 3.3 Tallet på campingplasser. Fylke. 994 Finnmark.. Trom Nordlav N-Trøn, S-Trønd Møre/ Sogn/Fj. Hordalan Rogalan V-Agder A-Agder Telemarl^ Vestfol, Buskerud Opplan Hedmark Oslo! Akershus, Østfold. 0 20 40 60 80 00 20 Figur 3.3 viser hvordan campingplassene i 994 fordelte seg på fylker. Flest plasser var det i Oppland. Der var det campingplasser i drift i løpet av sommeren. Dernest fulgte Nordland med 85 plasser. Videre ser vi at Figur 3.4 Kapasitet i hytter. 988-994 det få plasser i Østfold med 4 og i Vest-Agder og Rogaland med 8 registre rte store plasser i 994. Utleie av campinghytter og rom har blitt en stadig viktigere del av campingplassenes virksomhet. Kapittel 4 vil da også vise at andelen overnattinger som skjer i campinghytter mv. har økt jevnt både på 970- og 980- tallet. Her skal vi se på struktur og utvikling av hyttekapasiteten ved campingplassene i perioden 988-94. Til sammen var det sommeren 994 tilgjengelig nesten 3 00 campinghytter, rom mv. ved campingplassene. Figur 3.4 viser at det var en svak utvidelse av kapasiteten fra 988 til 99 (+6,5 prosent). Deretter har kapasiteten blitt redusert noe. I 994 var det dermed bare 4,0 prosent flere campinghytter enn i 988. Figur 3.5 viser den tilgjengelige kapasiteten etter måned. Igjen ser vi at stort sett hele kapasiteten var tilgjengelig i månedene juni-august. I mai var 6 prosent av hyttene åpne og i september 58 prosent. Det var en tendens til at de plassene som holdt åpent i mai og juni hadde noe flere campinghytter enn gjennomsnittet. Plassene som var tilgjengelige i mai hadde gjennomsnittlig 8,9 campinghytter og de som var åpne i september hadde gjennomsnittlig 8,6 hytter. Til sammenlikning hadde de plassene som var åpne i juli 7, campinghytter i gjennomsnitt. Figur 3.6 viser hvordan hyttekapasiteten fordelte seg på fylker. Campingplassene i Oppland hadde 949 campinghytter i 994 og var dermed også det fylket som hadde den største innekapasiteten i landet. Nordland fylkene Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal hadde rundt 65 registrerte campingplasser, mens Buskerud og Hedmark fulgte med drøyt 50. Færrest plasser var det i Oslo og Akershus med 3 i begge fylker. Dessuten var Figur 3.5 Campinghytter åpne etter måned. 994 Figur 3.6 Tallet på campinghytter. Fylke. 994 Finnmark. Trom Nordland N-Trøn, S-Trønd INIMMEIMMI Møre/ Sogn/Fj. HordalancOMININNIM Rogalan V-Agder^^ A-Agder Telemar. Vestfol Buskerud Opplan Hedmark Oslo. Akershus] Ø stfold 0 400 800 I 200 600 2000 8
Rapporter 957 Camping i Norge. 984-994 Figur 3.7 Campinghytter. Kapasitetsendring. Fylke. 988-994 Finnmark. Troms, Nordland, N-Trøm] S-Trond Møre/R Sogn/Fj, Hordaland Rogaland V-Agder. A-Agder. Telemark Vestfold. Buskerud Oppland. Hedmark Oslo. Akershus. Østfold -00-50 0 50 00 50 200 Figur 3.8 Campinghytter pr. plass. Fylke. 994 Finnmark. Troen Nordlan N-Tron S-Trond Møre/ Sogn/Fj. Hordalancl Rogalan V-Agder A-Agder Telemar Vestfol Buskerud Opplan Hedmark Oslo. Akershus Østfold 0 5 0 5 20 Figur 3.9 Overnattinger pr. campingplass. Fylke. 994 Finnmark Trom Nordland N-Trønd S-Tron Møre/ Sogn/FjfillIMMINI Hordaland Rogaland., V-Agder A-Agder Telemar Vestfol Buskeru Oppland Hedmar Oslo Akershus Østfold 0 5000 0000 5000 20000 2500 7500 2500 7500 22500 25 fulgte etter Oppland og hadde 547 campinghytter. Dernest var innekapasiteten størst i Møre og Romsdal med 964 enheter. Også Hedmark og Sogn og Fjordane hadde en betydelig hyttekapasitet med drøyt 900 hytter i 994. På den annen side ser vi at Akershus bare hadde en ubetydelig kapasitet i campinghytter. Likeledes var Østfold, Vestfold og Rogaland små mht. campinghytter, med færre enn 400 hytter i alle fylker. Figur 3.7 viser hvordan kapasiteten har endret seg i fylkene mellom 988 og 994. Tre fylker nord i landet skiller seg ut med stor tilvekst. Det er Nordland, Finnmark og Nord-Trøndelag. I Nordland har det vært en tilvekst på 7 hytter siden 988. Det er en kapasitetsvekst på 2 prosent. I Finnmark har hyttekapasiteten vokst med 63 enheter eller 27 prosent. I Nord-Trøndelag har det vært en økning på 9 hytter siden 988 og det utgjør en vekst på 9 prosent. På den annen side skiller tre andre fylker seg ut med en forholdsvis sterk reduksjon i kapasiteten. Det er innlandsfylkene Hedmark, Oppland og Buskerud. I Hedmark var det 00 færre hytter i 994 enn i 988. I Oppland har nedgangen vært på 97 enheter, mens det i Buskerud har vært en nedgang på 96 hytter i samme periode. For Oppland var kapasitetsreduksjonen på 5 prosent, mens den både i Hedmark og Buskerud var på rundt 0 prosent. Utenom disse fylkene var det bare 3 andre fylker som hadde færre hytter i 994 enn i 988. Samlet var det av fylkene som økte sin hyttekapasitet fra 988. Man kan merke seg at de fleste fylker med svært få campinghytter i begynnelsen av perioden hadde en relativt sett betydelig tilvekst fram til 994. Det gjaldt Vestfold, Agderfylkene og Rogaland. Det var til dels stor forskjell på størrelsen av plassene fylkene imellom. Gjennomsnittlig var det 7,0 campinghytter ved hver campingplass på landsbasis i 994. Figur 3.8. viser hvor mange hytter det var pr. plass i de forskjellige fylkene. Vest-Agder og Finnmark hadde flest hytter pr. campingplass med 24 i Vest-Agder og nesten 23 i Finnmark. Deretter følger Sør-Trøndelag med 2 hytter pr. plass. Færrest hytter pr. plass var det i Akershus og Vestfold med 2-3 i begge fylker. Figur 3.9 viser hvor mange overnattinger det var pr. plass i gjennomsnitt for månedene mai-september i 994. På landsbasis var det gjennomsnittlig 6 00 overnattinger pr. plass i disse månedene. Noen fylker hadde et gjennomsnitt langt over dette. Plassene i Oslo var størst og hadde hele 7 000 overnattinger pr. campingplass. Oslo ble etterfulgt av Vest-Agder med 22 00 overnattinger pr. plass. Godt over landsgjennomsnittet lå også Aust-Agder med 8 800 og Vestfold med 7 500 overnattinger pr. plass. Færrest overnattinger pr. campingplass var det i Akershus med snaut 2 400 og i Troms med 3 300. Figur 3.2 viser imidlertid at hele av fylkene hadde mellom 4 000 og 6 000 ove rnattinger pr. campingplass. 9
Camping i Norge. 984-994 Rapporter 95/7 Figur 3.0 Campinghytter. Kapasitetsutnytting. 988-94. Prosent 3.2 Kapasitetsutnytting Kapasitetsutnyttingen for campinghyttene var i sesongen mai-september 994 på 39,4 prosent i gjennomsnitt. Figur 3.0 viser at utnyttingsgraden sto rt sett har holdt seg stabil rundt 40 prosent helt siden 988. Figur 3. viser imidlertid at kapasitetsutnyttingen varierer sterkt mellom månedene. Desidert høyest er utnyttingsgraden i juli. I juli 994 var gjennomsnittsbelegget for campinghyttene på 69,5 prosent. For august var kapasitetsutnyttingen på 40,6 prosent, mens den i juni var på 35,5 prosent. I utkanten av sesongen synker imidle rtid kapasitetsutnyttingen sterkt. I mai var bare 4,3 prosent av hyttene belagt, mens utnyttingsgraden i september var på 7,5 prosent. Figur 3. Campinghytter. Kapasitetsutnytting. Måned. 994 Figur 3.2 viser hvordan kapasitetsutnyttingen var på sesongbasis for fylkene. Rogaland hadde den høyeste kapasitetsutnyttingen med 55,7 prosent. I Sogn og Fjordane og Hordaland var utnyttingsgraden også godt over landsgjennomsnittet med drøyt 48 prosent i begge fylkene. Også i Agderfylkene lå kapasitetsutnyttingen høyere enn gjennomsnittet med 44 prosent i Vest-Agder og 45 prosent i Aust-Agder. Lavest var utnyttingsgraden for hyttene i Akershus med 7 prosent. Lav var utnyttingsgraden også i Nord-Trøndelag med 30 prosent og i Hedmark og Troms med 33 prosent. Figur 3.3 viser hvordan kapasitetsutnyttingen har endret seg i fylkene fra 988 til 994. End ringene er vist i prosentpoeng. Størst forbedring av kapasitetsutnyttingen har det vært i Østfold og Rogaland. Der var utnyttingsgraden av hyttene 2 prosentpoeng høyere i 994 enn i 988. Sterkest nedgang i utnyttingsgraden har det vært i Nord-Trøndelag med 3 prosentpoeng og i Akershus med 2 prosentpoeng i pe rioden. Selv om endringene i hytteutnyttingen har vært små på landsbasis, ser vi altså at det har vært til dels betydelig forskjell i utviklingen mellom fylkene. Figur 3.2 Campinghytter. Kapasitetsutnytting. Fylke. 994 Figur 3.3 Campinghytter. Kapasitetsutnytting. Endring 988/94. Prosentpoeng Finnmark Tro Nordlan N-Tron ^ S-Trond MØr Sogn/Fj. ; Hordalan ; Rogalan V-Agder A-Agder Telemar.. Vestfol Buskerud Opplan Hedmark Oslo. Akershus Østfold 0 0 20 30 40 50 Finnmark, Troms Nordland, N-Trond S-Trond MØreIR. Sogn/9, Hordaland Rogaland V-Agder. A-Agder, Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo. Akershus. Østfold -5-0-5 0 5 0 5 20
Rapporter 95/7 Camping i Norge. 984-994 Figur 3.4 Kapasitetsutnytting. Campinghytter og hotellrom. Mai-sept. 988-94. Prosent Figur 3.5 Kapasitetsutnytting. Campinghytter og hotellrom. Måned. 994. Prosent I Nord-Trøndelag ble stor vekst i kapasiteten (se figur 3.7) kombinert med sterk reduksjon i kapasitetsutnyttingen. I dette fylket har det således vært et sterkt misforhold mellom kapasitetsutbyggingen (+9 prosent) og trafikkutviklingen (-5 prosent) siden slutten av 980-årene. Det samme gjelder Sør-Trøndelag og Vestfold. Hyttekapasiteten økte forholdsvis sterkt (med 2 prosent i Vestfold og 0 prosent i Sør-Trøndelag) samtidig som trafikken til hyttene gikk ned (med 5 prosent i begge fylker). Dermed gikk kapasitetsutnyttingen merkbart ned (med 9 prosent i Vestfold og med 7 prosent i Sør-Trøndelag). Nordland derimot, som hadde den største kapasitetsveksten i landet, kunne notere en sterk vekst også i trafikken til hyttene (+25 prosent). Dermed økte kapasitetsutnyttingen her med 5 prosentpoeng. Også i de to fylkene som hadde den sterkeste veksten i kapasitetsutnyttingen, var de bakenforliggende faktorene forskjellige. I Østfold ble kapasiteten redusert (med 3 prosent), mens hyttetrafikken allikevel vokste med 28 prosent. I Rogaland skapte en trafikkvekst på nesten 70 prosent økt utnyttingsgrad til tross for at også hyttekapasiteten økte sterkt (+22 prosent). På den annen side viste figur 3.7 at hyttekapasiteten både i Oppland og Hedmark ble redusert fra 988 (hhv. med 5 og 0 prosent). Selv om også hytteovernattingene gikk noe ned (-5 prosent og -8 prosent), sørget dette for at kapasitetsutnyttingen fram til 994 økte med om lag prosentpoeng i begge fylker. I Buskerud ble også kapasiteten redusert (- prosent), men her var trafikkutviklingen så svak (-8 prosent) at utnyttingsgraden allikevel gikk ned (-3 prosentpoeng). Figur 3.6 Kapasitetsutnytting. Campinghytter og hotellrom. Juli. 988-994. Prosent 90 3.3 Kapasitetsutnytting for campinghy tter og hotellrom Det kan ha interesse å sammenlikne kapasitetsutnyttingen for campinghytter og hotellrom. Ser vi på sommersesongen mai-september under ett } lå utnyttingsgraden for campinghyttene 8 prosentpoeng lavere enn for hotellene i 994. Figur 3.4 viser at campinghyttene har hatt fra 0 til 5 prosentpoeng lavere utnyttingsgrad enn hotellene også i alle andre år siden 988. Fra 988 til 990 ble romutnyttingen for hotellene svakt redusert mens det var en viss oppgang for campinghyttene. Fra 990 til 994 gikk romutnyttingen ved hotellene jevnt opp mens det stort sett var stabilitet ved campingplassene. 80-70- 60-50- 40-30- 20-0- 988 989 990 99 992 993 994 Hotell Camping For sommersesongen sett under ett er det altså hotellene som har den høyeste romutnyttingen. Figur 3.5 sammenlikner imidlertid kapasitetsutnyttingen mellom hyttene og hotellrommene måned for måned sommeren 994. Her ser vi at i juli hadde campinghyttene høyere utnyttingsgrad enn hotellene, mens den var klart lavere i alle andre måneder. På den ene siden har dette sammenheng med at campingtrafikken er sterkt konsentrert til juli. På den andre siden har det sammenheng med at hotellene særlig i mai og september har en betydelig andel yrkesmessig trafikk. 2