Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh
Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur Nye krav og forventninger
Befolkningsvekst Oslo Høy :+56 % i 2030 Middels: +36% Lav: +18%
Fjordbyen Byutvikling
Groruddalen Skisse med prosjekter under utvikling i Grorrudalen 2012 (lll. PBE)
Klimaendringer
Vann og avløpssystemene i Oslo må være så robuste og så fleksible at en klarer opprettholde funksjonen/levere gode tjenester selv i en tid med store endringer og mye usikkerhet
Nye krav og forventninger Sikkerhet og beredskap Vannforskriften Badevannkvalitet Fokus på bærekraft/energiforbruk
Vannforsyning KVU vannforsyning ny kilde og nye behandlingsanlegg Risiko og sårbarhet Lekkasjer Vannforbruk
Produksjon (mill. m3/år) 200 180 Behovsanalyse Fremtidig utvikling - vannbehov Historisk produksjon Middels befolkningsvekst 160 Høy befolkningsvekst 140 120 100 80 1980 2000 År 2020 2040 2060 Konstant lekkasje i m3/år, dvs. red. lekkasjeandel Ingen enkle løsninger for redusert vannforbruk
http://www.osloby.no/nyheter/oslo-torster-etter-mer-drikkevann-6955048.html
Nytt vannforsyningssystem for Oslo under planlegging VB 100% Furulund VB 50% VB 50% Trosterud 12 Fleksibel mht: Fremtidig bosettingsmønster Forstrekningsbehov på nettet øst/vest Evnt fremtidig VB fra øst Glomma/Øyeren Muliggjør frigjøring av Maridalsvannet og Dausjøen som kilde
Avløpshåndtering Nytt (utvidelse) renseanlegg- Risikoledninger Klimatilpassede ledningsnett Lokal overvannshåndtering Gjenåpning av elver og bekker Flomveier Revidert hovedplan avløp og vannmiljø (2013-2030)
En betydelig befolkningsøkning - behov for å utvide rensekapasitet
Overbelastning, særlig på organisk stoff 157 dager i 2012 var KOF belastning over max døgn belastning Høyt kjemikalieforbruk for å klare rensekrav med høy belastning Klarte i 2012 rensekravene på N og P Bekkelaget RA i dag
Midgardsormen renere vann i Bjørvika og Akerselva
Overvannshåndtering Oslo skal ha en overvannshåndtering som ved hjelp av åpne og lokale løsninger: Møter klimautfordringene og minimerer skader og ulemper på mennesker, bygninger, eiendom og infrastruktur Ivaretar miljøet og sikrer god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene Bruker overvann som ressurs i bylandskapet
Tverretatlig samarbeid En viktig del av VAVs strategiarbeid Inviterte til forprosjekt våren 2012 Samarbeid mellom BYM, EBY, PBE og VAV Rapport ferdig februar 2013
Separatsystem/fellessystem Nye ledninger separatsystem Bytransformasjonsområder separatsystemer (overvann håndteres lokalt, flomveier planlegges, felleskulverter for teknisk infrastruktur vurderes) Overvannstiltak bebygde områder: o avløpssoner med høy prioritet o frakoble takvann o omlegging til lokale løsninger Separeres dersom det samtidig er kapasitetsproblemer, overløp og/eller et fornyelsesbehov på ledninger nedstrøms
Ledningstiltak (kapasitet, klima, ROS) Vurdere helhetlig rehabilitering ved lekkasjer fra enkeltledninger Unngå prosjekter hvor eneste kriterium er å redusere totale fremmedvannsmengder, men: o fjerne feilkoblinger o fjerne bekkelukkinger på AF-nettet o tette lekkasjer på vannlednings- og avløpsnettet Klimafaktor på dimensjonerende nedbør på 1,5 Fornyelsestakt: 1,4 % i gjennomsnitt siste 10 år No-dig (hvis ikke separering eller utskifting av vannledninger)
Fornyelsesbehov i forhold til mål? Hvilke fremtidige mål skal en sette i Hovedplan? A. Maks 10 % i tilstandsklasse 5?: 1,5 % B. Maks 1 % i tilstandsklasse 5?: 2,5 % Ca 1,5 % fornyelse nødvendig frem til år 2030 Ca 2,5 % fornyelse nødvendig frem til år 2030
Aldrende infrastruktur Fornyes det nok ledninger? 22
Nye krav og forventninger Sikkerhet og beredskap Vannforskriften Badevannkvalitet Fokus på bærekraft/energiforbruk
Sikkerhet versus åpenhet "Skjermingsverdige objekter" og Sikkerhetsloven
Sørger for rent og sikkert drikkevann Leskurkampanje uke 12
Vannforskriften Alt overflatevann skal ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Forvaltningsplan og tiltaksprogram 2015
Gjenåpning av bekkelukkinger Elvestrekninger bør gjenåpnes for å få god økologisk tilstand Finner forurensningen lettere Motvirker rask vannføring og oversvømmelser Bevaring av kantvegetasjon Økologi Renseeffekt Erosjonssikring Fordrøyning Tiltak for å nå målet om God økologisk og kjemisk tilstand
Skal VAV sørge for badevann i fjorden?
Bærekraftig utvikling av Oslo kommune Øke gjenvinning av energi og redusere drivhusgass-utslipp fra VAV-systemer Biogass anlegget på Bekkelaget renseanlegg Voldsløkkatunnelen - Gjenvinning av energi fra vannforsyningssystemet
Hvorfor delta: FoU prosjekter Utvikle ny kunnskap og bygge opp kompetanse Bygge opp omdømme Støtte norsk VA-sektor/forskningsmiljø
prosjektnavn periode prosjektmål VAV ansvarlig - samarbeidspartnere PREPARED 2010-2014 Gjøre VA enhetene mer robuste ifht klimaendringsutfordringer på VA-anleggene Frode Hult VAV Sintef, Aquateam TRUST 2011-2015 Hvordan kan VA systemene tilpasse seg en framtidig utvikling (klima, befolkning, urbanisering med mer) Hvordan få til bærekraftig håndtering samtidig med effektivisering og knappe ressurser Jadranka Milina VAV SINTEF, NTNU m.fl. SMS i VAV 2011-2014 Øke effektivitet og sikkerhet i overvåkning og kontroll av VA systemer. To delt, forfall på ledningsnettet og IKT-sikkerhet DIVA 2012-2015 Digital VA-forvaltning utvikle verktøy for fornyelses-planlegging for norske kommuner Arnhild Krogh og Harald Rishovd VAV SINTEF Arnhild Krogh Water quality tools 2012-2015 Fremskaffe ny kunnskap og verktøy for å kvantifisere forurensningspotensialet fra ulike tilførselskilder til Indre Oslofjord. Hovedfokus på hygienisk badevannskvalitet, men inkluderer også enkelte miljøgifter Anna Lena Beschorner og Frode Hult VAV Niva, Colifast
Takk for oppmerksomheten