HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006 samarbeid mellom institutt for elektro og institutt for sykepleie (TISO) 2010 Høgskolestyret vedtar å satse på omsorgsteknologi 2011 Oppstart av videreutdanning i omsorgsteknologi for helsepersonell (15 studiepoeng) 2011 Åpning av Omsorgsteknologilaben 2012 Oppstart forskningsprosjekt i Lindås 2012 Kull 2 Videreutdanning i omsorgsteknologi for helsepersonell Velferdsteknologi/Omsorgsteknologi Teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. (Kilde: Innovasjon i omsorg) Bruk av begreper Velferdsteknologi et sekkebegrep Trygghets og sikkerhetsteknologi o Trygghetsalarmer, o Overvåkningsalarmer (sensorer) Kompensasjons- og velværeteknologi o Forflytningshjelpemidler (heis, krykker, robotdrakter) o Omgivelseskontroll (Lys, temperatur, kaffetrakter, TV, video) Teknologi for sosial kontakt o Videokommunikasjon Teknologi for behandling og pleie Journalsystemer Medisineringsautomat Bruk av begreper Velferdsteknologi Teknologi som alle bruker for å opprettholde sin hverdag? Omsorgsteknologi Teknologi brukt for å øke den enkeltes trygghet og sikkerhet slik at de kan fortsette sitt liv i egen bolig. Helseteknologi Teknologi brukt for å samhandle med lege og sykehus, eks ved fjernkontroll av blodtrykk, puls etc, KOLS-koffert? Smarthusteknologi Styring av lys og varme mm. Hvorfor skal man klare seg selv? Mennesket ønsker å være uavhengig Ønsker å styre hverdagen selv Ønsker å bestemme over eget liv Er en selvfølge Opprettholder aktivitet og fysisk funksjon Opprettholder kognitiv funksjon Opprettholde egenverd Trygghet? 1
Fremtidsbilder Kilde: DAMWAD, 2011:2 Betydelig økning i antall eldre med demens Mange fortsetter å bo hjemme selv med stor funksjonssvikt Har behov for en helt annen oppfølging og omsorg enn personer som kan ta ansvar for seg selv St.meld.nr.25 Fram mot 2035 forventes en underdekning på nesten 57000 helsefagarbeidere og 28000 sykepleiere, størstedelen i de kommunale helse og omsorgstjenestene Kilde: Helsedirektoratets Fagrapport Velferdsteknologi 2012 Fremtidens helseutfordringer Økende antall eldre Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Behov for bedre oppfølging St.meld.nr.25 Kilde:SSB (2006 MMMM St.meld.nr.25 2
Fremtidsbilder Fremtidsbilder «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag. Sees, gripes og brukes mulighetene, er en helt annen framtid mulig!» (Kåre Hagen) Kilde: NoU 2011:11 Side 24 Nasjonale føringer St.meld 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015): «( ) et mål at helse- og omsorgstjenester gis så nær pasientens eller brukerens hjem som mulig.» St.meld 47 Samhandlingsreformen (2008-2009) «( ) alle systemer og tjenester rettes inn mot hjelp slik at den enkelte selv kan mestre sitt liv eller gjenopprette funksjoner/egenmestring i størst mulig grad.» Nasjonale føringer St.meld 25 Mestring, muligheter og mening (2005-2006) «( ) klare forventninger til en aktiv deltakelse, i stedet for tilbaketrekking spesielt i forhold til en voksende seniorbefolkning med økte ressurser, både helsemessig, utdanningsmessig og økonomisk Aldring Livet setter spor. Større individuelle forskjeller blant eldre enn i noen annen befolkningsgruppe. - forventer å bruke teknologi 3
og lever lenger - har god helse med sine sykdommer - har god utdanning -har god økonomi -søker oppdatert -bruker mer penger -helseinformasjon på Internett! på eget velvære 4
Fremtidens eldre vil forvente en omsorg som er individuelt tilpasset deres behov og som gir størst mulig grad av uavhengighet. -ønsker å opprettholde sin livsstil! St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Norsk studie har sammenliknet verdier, holdninger og adferd blant dagens middelaldrende og eldre Konklusjon: Morgendagens eldre vil bli mer kravstore og mindre beskjedne enn dagens eldre er Slagsvold & Solem 2006. Hvordan vil eldre bo? 50% ønsker private tilrettelagte boliger 40% ønsker et kommunalt omsorgstilbud Stor interesse for fellesskapsløsninger, både fra private og offentlige tilbydere 6% ønsker å flytte til sykehjem St.meld.nr.25 Smarthusteknologi Sensorteknologi installert i boliger som brukes til å overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier OMSORGSTEKNOLOGI 5
Et utvalg av omsorgsteknologi: Trygghetsalarm Fuktsensor Omsorgsteknologi uten samhandling Til alarmsentral i Ørebro Alarmsnor bad Dørsensor Sensorteknologi som fungerer uten aktiv samhandling Fallsensor Trygghetsalarm Teknologi som krever samhandling Brannvarsler Styringsenhet Teknologi for hjemmemonitorering (Helseteknologi) Fuktsensor Lysdimmer Bevegelses sensorer Trykksensor Omsorgsteknologilab ved HiB Kompleksitet På av (2 tilstander) På/på på/av av/på av/av (4 tilstander) På/på/på på/på/av på/av/på på/av/av av/på/på av/på/av av/av/på av/av/av (8 tilstander) Våre ti sensorer gir 2 10 =1024 tilstander til enhver tid Tilstand 763 Tilstand 123 Tilstand 417 Teknologi som fungerer uten aktiv samhandling Flere sensorer Kommuniserer med hverandre i nettverk Skreddersys for den enkelte bruker Våker over beboer overvåkning? Tilstand 12 Hva er det som skjer? Tid HiBs OMSORGSTEKNOLOGILAB STUE SOV BAD ENTRE SPIS KJØKKEN GANG 6
Sammenhenger OMSORGSTEKNOLOGILAB: Fallforebygging Kognitiv svikt STUE SOV BAD ENTRE Fall Ensomhet SPIS KJØKKEN GANG Erfaringer fra Skottland: Brukere har fått: Temperaturstyring Varsling av oversvømmelse/lekkasje Falldetektor Bevegelsesdetektor Sensor for inngangskontroll Erfaringer : 93% føler seg tryggere hjemme 82% er blitt mindre redde og mindre stresset 70% føler at de har blitt mer uavhengige 60% har fått høyere livskvalitet 70% av pårørende: mindre stressende med ansvar for sykt familiemedlem Juridiske utfordringer Lovverket ikke tilpasset dagens teknologi Tilpasning av lovverk går tregt, teknologiutvikling går raskt Etiske utfordringer Etiske konsekvenser vurderes i hvert tilfelle Vurderinger: bruk av teknologi mot andre tiltak LINDÅSPROSJEKTET 7
Hovedmål Kommunesektoren utvikler effektive og gode omsorgsløsninger ved hjelp av omsorgsteknologi Samarbeidspartnere Prosjektledelse og forskning Forskningsarena Leverer utstyr og tjenester Deltar med lokal formidling Lindåsprosjektet 3-årig prosjekt Største utprøving av omsorgsteknologi i Norge Gir viktige erfaringer fra norske forhold Sammenlikningsgrunnlag for andre kommuner Hva erfarer: Brukere? Pårørende? Helsepersonell? Lindåsprosjektet Teknologien til inntil 250 brukere i Lindås kommune. Teknologiprosjekt: 15-20% teknologi, 80-85% organisering Effekt på organiseringen av hjemmetjenesten? Forskjellige typer sensorer som kommuniserer trådløst seg i mellom via en sentralenhet. Utløst alarm går til bemannet sentral. Prosjektet skal utforske erfaringer fra brukere av omsorgsteknologi, deres pårørende og helsepersonell Lindåsprosjektet Opplæring av helsepersonell og installatører Vurdering av behov teknologi et nytt tilbud Behov vurderes av helsepersonell Enkelte spurt om å delta i intervju Både brukere, pårørende og helsepersonell Før de får hjelp Mens bruk av teknologi er nytt Når det «har gått seg til» Finansiering Fra Regionalt Forskningsfond: Forprosjekt for å utarbeide et hovedprosjekt: NOK 200 000 Hovedprosjektet: NOK 2 176 800 Egenfinansiering : HiB 2 278 000 Lindås 600 000 USHT 300 000 Tunstall 1 290 000 Fått ekstra midler fra: Helsedirektoratet 600 000 Husbanken 450 000 8
Styrke den enkeltes mulighet til å Videreutdanning leve sitt liv som man kjenner det! Omsorgsteknologi - mest mulig for selvstendig. helsepersonell Tekst Takk for oppmerksomheten! omsorgsteknologi@hib.no 9