Case Ferdselsforbud En dag i juni er ekteparet Kirkerud på båttur i den Sørlandske skjærgården. Det er sol og varmt, og ekteparet bestemmer seg for å gå i land for å innta litt mat og drikke, samt ta en dukkert i det deilige vannet. De ser seg ut en fin holme, der det i bukta på vestsiden av holmen er noen fortøyningsbolter. Når de har fortøyd båten går de noen meter opp på odden de har sett seg ut som et fint leirsted. Når de etter hvert har steget i land, ser de at det også er folk på den andre siden av holmen. De ser ingen fugler på stedet de har gått i land, derimot observeres mye fugl på den lille naboholmen. Denne dagen er også naturoppsynsmann Peder Ås på jobb. I det fine sommerværet har han planlagt å føre oppsyn og kontroll med overholdelsen av ferdselsforbud og ilandstigningsforbud på de mange naturreservater i området. Litt utpå dagen nærmer han seg holmen som ekteparet Kirkerud har tatt opphold på med oppsynsbåten sin. Når han kommer nærmere ser han at det ligger en båt fortøyd og at det ligger to personer og soler seg. Han bestemmer seg for å ta kontakt med de to. Oppsynsmannen vet at denne holmen er en del av et naturreservat, og at all ferdsel og ilandstigning er forbudt i tiden mellom 15.april og 15.juli. Dette for at sjøfuglene ikke skal bli forstyrret i hekkesesongen. Når oppsynsmann Ås nærmer seg ser han at det ligger et skilt i nærheten av der ekteparet har fortøyd båten sin. Det er rustet og ligger i en kløft med baksiden opp. Skiltet er et typisk verneområdeskilt i størrelsesorden 20x25 cm. Når oppsynsmannen er så nærme at han får ekteparet i tale, opplyser personene at de er klar over at man ikke kan gå i land på naturreservater, men at de ikke var klar over at denne øya var regulert da de ikke så noe skilt. Sett dere i oppsynsmannens sted. 1. Hvordan griper dere an denne situasjonen? Før samtalen med ekteparet og kontrollen er avsluttet, opplyser det at det ikke sett fugl på øya på den tiden de har vært der, og at de heller ikke har sett noen reir på den odden de har lagt seg til. 2. Er det greit om de får bli liggende ut dagen, eller krever naturoppsynet at de pakke sakene sine og dra fra holmen med en gang? Dersom de blir vist bort, kan dette gjøres av oppsynet alene eller kreves bistand fra lokalt politi? Gitt at de gir blaffen i å etterkomme pålegg om å forlate holmen og naturreservatet, samt kommer med hissige tilrop til oppsynet. 3. Blir saken til slutt anmeldt til politiet? Hvilke regelbrudd blir de i så fall anmeldt for å ha overtrådt?
Case verneområdeoppsyn Du og en kollega er denne vårdagen ute på oppsyn i verneområder. Dere er utstyrt med SNOs tjenestebevis. Når dere ankommer verneområdet (marin nasjonalpark) fra sjøen ser dere med en gang at det er en person på land som har med seg hund. Hunden springer løs inne i verneområde. Dere vet at dyrelivet på land og i sjø, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser etter bestemmelsene i verneforskriften er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. 1. Hvordan går dere fram i denne situasjonen? Det er tidlig på dagen ennå, og dere vil sjekke et tips som er kommet om dumping av søppel i et nærliggende landskapsvernområde. Når dere ankommet stedet ser dere at det ligger strødd med avfall, herunder engangsgriller, emballasje, ødelagt turutstyr m.v., over et avgrenset område nede ved sjøkanten. 2. Hva gjør dere her? Bortenfor der forsøplingen har funnet sted og innenfor landskapsvernområdet, ser dere at det er ført opp en liten platting, samt murt opp et tilliggende stupebrett ut fra svaberget. Dere antar at konstruksjonene er oppført ganske nylig da det ikke fremstår helt ferdig. Siden tiltakene er etablert helt ned ved sjøen, og dere vet at kommunen er svært restriktiv med å tillate byggetiltak i strandsonen, lurer dere på om dette er etablert på lovlig vis. 3. Hvordan går dere fram i dette tilfellet? Hvem tar dere kontakt med, blir det levert anmeldelse? På vei hjem etter endt arbeidsdag oppdager dere at det kjøres vannscooter i høy hastighet inne ved land. Dere vet at det ligger et landskapsvernområde inntil der kjøringen foregår, og det kan se ut som kjøringen tidvis også finnet sted innenfor verneområdets grenser. Når dere kommer nærmere ser dere at det er tale om to farkoster med sterke farger på skroget, hvor begge førerne bruker hjelm. Kjøringen har preg av stor fart og krappe manøvreringer til sjenanse både for båttrafikken i området og badelivet. Dere prøver å oppnå kontakt førerne og pålegge dem stans, og etter hvert viser de tegn på å ville legge seg inntil oppsynsbåten. Begge sitter fortsatt med hjelmene på, men dere registrerer at det er tale om ungdommer. Etter at dere har fått presentert dere og bakgrunnen for at de er pålagt å stanse, gir den ene av førerne gass og kjører i stor hastighet bort fra oppsynsbåten. 4. Hvordan går dere frem i denne situasjonen?
Case friluftsloven En fin sommerdag på sjøen mot slutten av uka observerer dere flere telt som er slått opp på et attraktivt strandområde på en holme. Området ligger i et kystområde ikke langt i fra bebygde områder. Nærmeste hus ligger bare 150 meter i fra der teltene er slått opp. Dere kjenner umiddelbart igjen teltleiren fra da dere passerte stedet helgen før. Dere antar derfor at teltene har stått lengre på samme sted enn to døgn som er friluftsloven begrensning for telting, med mindre man har grunneierens samtykke til å være lengre. 1. Hva gjør dere i denne situasjonen? Rett etter kommer dere over en båt som ligger for anker med ei trosse i land. På samme måte som teltene, ligger båten 150 meter fra nærmeste hus. Også denne båten registrerte dere sist helg dere var ute på sjøen, og dere ble da også kontaktet av eier av den nærliggende eiendommen (som vet dere driver oppsyn på vegne av SNO) med beklagelser om at det var mye bråk fra båten, og at de dummet avfall på land og strandområdet. Dere er som alle ansatte i SNO eller de som utfører oppsyn på vegne av SNO, utstyrt med det statlige naturoppsynets tjenestebevis. 2. Hva gjør dere her. Tar dere kontakt med båteier, pålegger dere vedkommende flytte seg, blir det sendt anmeldelse til lokalt politi, eller passerer dere stedet uten å gjøre noe? Litt senere på dagen oppdager dere at det mellom to svaberg helt ned ved sjøen er i ferd med å monteres lykt og settes opp en flaggstang. Det er ingen personer å se når dere passerer, men dere ser at det står et par campingstoler og et bord på stedet. Dere registrerer også at det allerede er murt opp en liten utegrill. Arealet det her er tale om ligger nokså langt fra husene på eiendommen. 3. Hvilke vurderinger bør gjøres i denne sammenheng? Er dette lovlige arbeider etter friluftsloven, eventuelt kontakter dere grunneier direkte for å få stanset arbeidene og/eller varsler dere kommunen? Når dere runder en odde rett bortenfor dette arealet (dere er fortsatt på samme eiendom), ser dere at grunneier har satt opp et gjerde ned til sjøen og litt ut i vannet, som åpenbart hindrer fri ferdsel i strandsonen. Dere vet at grunneier holder flere husdyr, og kan ikke utelukke at gjerdet er satt opp for å holde dyrene på eiendommen. 4. Er gjerdet å betrakte som sjikanøst stengsel etter friluftsloven? Har det betydning hva som er formålet med å sette opp gjerdet? 5. Forutsatt at gjerdet hindrer allmenhetens lovlige utøvelse av allemannsretten, hvordan går oppsynet frem videre i denne situasjonen? Nå begynner en begivenhetsrik dag og gå mot slutten, og dere begynner å tenke på tilbaketuren. På vei til kai blir dere stanset av en småbåtfører som beklager seg over manglende kontrollvirksomhet med vannscooterkjøringen i området, og skjeller dere ut for udugelig arbeid. Personen framstår beruset og har ikke på seg flytevest. Dere ser heller ikke at flytevest ligger i båten. Personen forteller videre at han har gått tom for drivstoff og ikke vet hvordan kan skal komme seg i land. 6. Hva gjør dere i denne situasjonen?
«Løsningsforslag» caser, kurs i naturoppsyn for Skjærgårdstjenesten Case ferdselsforbud 1. Aller først må man presentere seg og hvem man representerer, herunder fremvise tjenestebevis fra SNO (f.eks. «jeg kommer fra Skjærgårdstjenesten og representerer også Statens naturoppsyn, som etter naturoppsynsloven bl.a. har ansvaret for det offentlige tilsynet med verneområdene. Vi er ute på rutinekontroll, og vi gjør oppmerksom på at dere nå befinner dere i et naturreservat med ferdselsrestriksjoner/ilandstigningsforbud etter forskrift hjemlet i naturmangfoldloven») Man bør videre be om å få opplyst personalia med hjemmel i naturoppsynsloven 3 bokstav C. Situasjonen i dette tilfelle ligger slik an at det som utgangspunkt ikke er grunnlag for å anmelde forholdet, bl.a. med bakgrunn i at forbudet mot å gå i land ikke er forskriftsmessig skiltet. Det er bør imidlertid gis veiledning om forbudet i den aktuelle perioden og bakgrunnen for dette, herunder påpeke plikten man har til etterlevelse. Ekteparet må deretter bortvises fra holmen etter naturoppsynsloven 3 bokstav F, for å «stanse» pågående ulovlig adferd i strid med forskrift/lov. «Pålegget» gjørs muntlig. Oppsynet bør sørge for at nytt verneområdeskiltet kommer på plass så raskt som mulig. 2. Det er ikke observert fugl på holmen, men mye fugl på naboholmen. Utgangspunktet må være at de må dra fra stedet med en gang. Det kreves ikke bistand fra politiet i denne sammenheng. 3. Dersom de viser tegn til ikke å ville dra fra holmen, enten ved adferd eller muntlige tilsagn, bør det opplyses om at det medfølger straffeansvar og ikke etterkomme oppsynets pålegg etter naturoppsynsloven 3. Det bør i denne sammenheng tas bilder for å dokumentere forholdet, jf. naturoppsynsloven 3 bokstav E. Bortvisningsretten gir ikke adgang til å bruke fysisk makt. Det anmeldte forholdet vil eventuelt være unnlatelsen av å følge pålegget om bortvisning. Tilrop av denne type må man antakelig «tåle», og det endrer ikke oppfatningen av at bruddet på ilandstigningsforbudet kun blir «sanksjonert med veiledning/påpekning av plikt/bortvisning, ikke anmeldelse. Case verneområdeoppsyn 1. Foruten innledende presentasjon og angivelse av hjemmel for kontroll m.v., bør man i dette tilfelle vurdere anmeldelse for brudd på verneforskriften og naturmangfoldloven. Det faktum at det også foreligger brudd på båndtvangsbestemmelsene i hundeloven kan eventuelt nevnes i anmeldelsen, selv om dette ikke er «vårt» lovverk. Dersom det kun er tale om brudd på båndtvangsreglene skal det ikke skrives rapport. Det skal i tillegg vurderes å bortvise
vedkommende hundeeier, jf. naturoppsynsloven 3 bokstav f. Dette for å stanse pågående ulovlig adferd. 2. Avhengig av omfang vil det antakelig kun blir tale om opprydding fra oppsynets side. Det er ikke grunnlag for å anmelde forholdet/. Er det et større omfang på forsøplingen kan det inngis melding til kommunen som vurderer å rette eventuelt pålegg (friluftslov/forurensningslov) om opprydding til grunneier. Dersom det er noe av verdi og som er i orden av det som ligger på stedet, og praktisk mulig, bør dette tas med og leveres politiet som hittegods. 3. Aller først utsjekk med kommunen som lokal bygningsmyndighet. Er det gitt tillatelse til tiltakene. Dersom de ulovlig oppført etter plan- og bygningsloven, bør det sendes en kort rapport (e-post) med bilder til kommunen, jf. meldeplikten vår etter plan- og bygningsloven 1-4. Teksten bør beskrive de mulige ulovlige tiltakene, hvor de er etablert, og med anmodning om at kommunen vurderer å kreve fjerning. 4. Her er det åpenbart tale om ulovlig kjøring. De nye reglene som åpner for lovlig kjøring med vannscooter har nå virket snart et år, og håndhevingen av regelverket, dels på bakgrunn av erfaringene fra i fjor, må nå strammes til. Det vi si at vi skal anmelde slike klare og grove tilfelle som her beskrives, altså kjøring inne med land og i verneområder. Den som har overholdt pålegget fra oppsynet om å stanse anmeldes for brudd på vannscooterforskriften, hjemlet i småbåtloven. Den som stakk av anmeldes for det samme, samt unnlatelse av å etterkomme pålegg om stans etter naturoppsynsloven 3. Det bør lages to separate anmeldelser. På vedkommende som stakk av vil man ikke ha personalia, men i anmeldelsen bør det fremgå nærmere beskrivelser av farkosten (merk: sterke farger) osv. Gitt av det var mulig, ift. fartsressurser på oppsynsbåten osv, er det ikke aktuelt å oppta noen forfølgelse etter scooteren som har stukket av. Siden dere kun er utstyrt med SNOs tjenestebevis er det ikke aktuelt å spørre vedkommende som stanset hvem den andre var osv. Dette vil være å gå over i etterforskning som oppsynet eventuelt ikke kan gjøre uten i medhold av begrenset politimyndighet (BP). Men bør fremgå av anmeldelsen at «samkjøringen» indikerer at de er bekjente. Case friluftsloven 1. Sjekker om grunneiers samtykke foreligger. Gir informasjon om friluftsloven og ber dem pakke sakene og flytte teltene bort fra området, dvs. bort fra holmen. De tar bilder av teltleiren, og noterer dato for bildene,(samt opptar personalia, med sikte på en eventuell senere anmeldelse). Anmeldelse bør vurderes ved grove (ligget svært lenge) og klare overtredelser. F.eks. der de unnlater å etterkomme oppsynets pålegg (bør få 2 sjanser?) om å forlate stedet. Anmeldelsen vil i dette tilfelle omfatte både brudd på friluftsloven og unnlatelse av å etterkomme oppsynets pålegg. Pålegg kan gis muntlig, eventuelt med å henge igjen en lapp på teltet om ingen er tilstede (ble brukt så vidt i fjor i Agder)
2. Lov å ligge lengre enn to døgn (ikke bruke friluftsloven analogisk på dette tilfelle), så lenge ferdselen/oppholdet er aktsomt, jf. 11 Hvis ligger usjenert til, kan båten altså bli liggende lenge. Men ikke på ubestemt tid, vil da kreve grunneiers tillatelse. Bør informere om aktsomhetsregelen og oppfordre til å rullere på båtplassene. Bort fra området ikke bare 2-3 meter. Eiers bortvisningsrett etter friluftsloven 11 er aktuell, da krav til hensynsløs/utilbørlig adferd. 3. Antakelig her tale om «ulovlig privatisering», jf. friluftsloven 13 første ledd (vanskeliggjøre ferdsel). Melding til kommunen som kan kreve det fjernet. 4. Kan hevdes at gjerdet er nødvendig (forsvarlig dyrehold), og at det er lovlig etter friluftsloven. Formålet med å sette opp gjerde (funksjonen) har betydning. Avhengig av beskaffenheten på gjerdet og muligheten for å ta seg over/forbi uten store anstrengelser, kan man vurdere å involvere kommunen som igjen tar kontakt med grunneier for å anmode om å få satt inn en grind (dog ikke hjemmel for å kreve dette etter friluftsloven). 5. Det bør lages en kort rapport med bilder som sendes kommunen med anmodning om å gi pålegg om fjerning av gjerdet etter friluftsloven 40. Be om å bli holdt underrettet om kommunens oppfølging av saken. 6. Her bør oppsynet yte så god bistand som mulig, herunder vurdere å slepe vedkommende inn til land. Vurdere rapport til politiet om beruselse og manglende bruk av flytevest (men ikke vårt «lovverk», småbåtloven) Eventuelt be om bistand fra politiet direkte, eventuelt at politiet møter på brygga (promillekontroll m.v.)