STAVANGER ~IUSEUM / ÅRBOK, ÅRG 72(1962), S 165-173 R0RSANGEREN I NORGE Av HOLGER HOLGERSEN Offisielt ble rørsangeren, Acrocephalus scirpaceus, norsk fugl i 1937 Den 7 september dette år ble en enkelt fugl skutt på Utsira av J Chaworth Musters under Stavanger Museums trekkundersøkelser der Funnet ble publisert i museets årshefte for 1937-38 (Schaanning 1939) Det er imidlertid overveiende sannsynlig at fuglen har ikke bare forekommet, men til og med ruget i landet tidligere Collett (1866) skriver nemlig i sine Zoologisk botaniske Observationer fra Hvaloerne på s 6 og 7 følgende: «Af Slægten Calamoherpe I Boie, hvis Forekomst i Landet med fuldstændig Sikkerhed hidindtil har indskrænket sig til et enkelt under Vaartrækket fældet Individ af C slloenobaenus I synes Arekilens tætte Rørskovom Sommeren at være Tilholdssted for en eller flere Arter Til Begrundeise heraf tjener ikke blot det yderst gunstige Terrain og Øens sydlige Beliggenhed, idet dens Bredde ligger betydeligt under den nordlige Grændse for Rorsanger, Bærum 1960 Foto: Jan LArsen denne Slægts Udbredelse i det øvrige Europa, men desuden troer jeg, uagtet jeg selv søgte den forgjæves, at have erholdt Oplysninger, som jeg selv anser for næsten utvivlsomme Beviser for Rigtigheden af denne Antagelse Det blev mig nemlig gjentagende Gange 165
Holgcr Holgerscn forklaret af Beboerne paa de omkringliggende Gaarde, der hele Aaret jevnlig færdes i Arekilen, at de ofte, især naar de om Vinteren afskjære Rørene til Tagrør, opdage smaa Reder, der uden Underlag ere fæstede mellem 2 eller 3 Rør i omtrent en Alens Højde fra Jorden, og der blev mig endog paavist nøiagtigt Stedet, hvor der i Juli 1864 var fundet et saadant Rede med 4 smaa Æg Da et heldigt Udfald af Observationer i denne Retning for en betydelig Del beror paa et saa stille Vejr, at det lader enhver Lyd mellem Rorene høres, bleve mine egne UndersogeIser frugtesløse paa Grund af den vedholdende stærke Vind, der herskede paa Øen under mit hele Ophold) Og i den systematiske oversikt i samme arbeid s 33 sier han videre: (ICalamoberpe sp Ruger sandsynligvis aarlig paa Hvaløerne, og paa flere andre Steder i Egnen En Art er af Prof Rasch bemærket ved et Vand i Rakkestad1) Denne observasjon av Rasch er nærmere omtalt av Collett (1864) i Oversigt af Christiania Omegns ornithologiske Fauna s 54 under sivsanger, Acrocephalus (Calamoherpe) schoenobaenus: «Uagtet endnu med Vished kun et eneste Exemplar af denne Fugl vides skudt i Landet, er den dog uden Tvivl hyppigere, end heraf synes at fremgaa Prof Rasch anseer den saaledes for endog ikke sjelden i Smaalehnene, hvor han, fornemmelig i Rakkestad, paa flere Steder troer at have hørt dens ejendommelige Sang, og hvor der, ligesom i Christiania Omegn, paa ikke faa Steder findes Søer og Kjern, der ere bevoxede med høje Ror og Siv Da den er yderst vanskelig at opdage blandt disse, selv naar den synger, er det rimeligt, at den oftere er overseet; og det kan med temmelig stor Vished forudsees, at den snart vil vise sig at forekomme paa flere Steder i Landet, muligens tilligemed flere Arter af samme Slægt» Collett (1866) tar altså selv etter de omtalte reirfunn i Arekilen på Hvaler ikke standpunkt til hvilken art det kan være, mens han i 1864 antar at de fugl som Rasch har sett og hørt, er sivsanger Grunnen til dette er naturligvis at det eneste eksemplar av slekten som til da forelå fra Norge, var en sivsanger som ble skutt sommeren 1848 i Oslo Sivsangeren legger reiret lavt, enten direkte på bakken eller festet til plantestengler like over denne, oftest på fuktig grunn Rørsangeren bygger derimot opphengte reir - som beskrevet ovenfor av Collett Det samme gjør trostesangeren, Acrocephalus arundi"aceus, men reirene er hos denne art større enn hos rørsangeren Også myrsangeren, Acrocephalus palustris, som i Norge er funnet en gang på Utsira (høsten 1937, dessuten antagelig sett Lista i september 1954), kan bygge opphengte reir, men denne arten holder fortrinnsvis til på tørrere steder enn de 166
Rorsangeren i Norge andre av slekten Reiret ligger ofte lavt og bygges vanligvis i andre slags planter enn ror og siv Både trostesanger og myrsanger er av betydelig nyere dato i Skandinavia enn rorsangeren, selv om det er mulig at myrsangeren kan ha ruget i Skåne i midten av det 19 århundre Alt taler således for at det virkelig var rorsanger som hekket på Hvaler omkring 1864 Derimot er det usikkert hvilken art Rasch kan ha funnet Med vår nåværende viten om sivsanger og rorsanger, deres utbredelse og deres byggemåter, synes det mest rimelig at det har vært rorsanger, selv om Collett (1864) gjengir opplysningen under sivsanger, den eneste art han kjente fra norsk område Meldingen må imidlertid betraktes som så usikker at man ikke kan legge noen vekt på den Omkring midten av forrige århundre var rorsangeren i Sverige kjent fra Skåne og Gotaland, og en samtidig forekomst på Hvaler var dermed rimelig nok Om arten har hekket kontinuerlig der siden den gang, er vel mulig, men tvilsomt Det synes noe urimelig at fuglen i den grad skulle ha unngått all oppmerksomhet, selv om den nok kan overses ved et flyktig besok, når vindsus overdøver sangen Som en sørlig art, med grensen for sin utbredelse gjennom lengre tid i Sør Skandinavia, har rørsangeren uten tvil vært utsatt for vekslinger i bestanden, kanskje som følge av kortvarige variasjoner i sommerklimaet Dette kan igjen ha ført til at nordgrensen har forskjøvet seg, snart sørover, snart nordover igjen Alt tyder etter min mening på at arten har vært hos oss som hekkefugl for omkring 100 år siden, men at den igjen har vært forsvunnet for så å vandre inn på ny i den senere tid, en innvandring som vil bli nærmere gjengitt i det folgende Etter 1937 gikk det 10 år før rørsangeren på ny ble funnet hos oss I mai 1947 horte Olav Hagelund den synge ved Borrevannet i Vestfold, og i oktober samme år fant han et reir av fuglen her Borrevannet har senere vist seg å være et fast tilholdssted for rørsangeren, og etter hvert har arten dukket opp også på andre steder i området omkring Oslofjorden, hist og her også utenfor dette Detaljene vil gå frem av det følgende Kronologisk oversikt 1 937: Rorsangeren blir for første gang påvist som norsk art ved beleggeksemplar, idet en fugl den 7 september blir skutt under høsttrekket på Utsira (Schaanning 1939) 167
Hoiger Hoigersen l 947: Ved Borrevannet i Vestfold blir en rørsanger sett og hørt synge den 30 mai Ved ettersøking utpå høsten blir et reir funnet den 4 oktober og gir dermed et sterkt indisiebevis på at arten har ruget (Hagelund 1949) 1948: Den 30 mai hører Hagelund 3 syngende rorsangere ved Borrevannet I den følgende februar blir et reir funnet samme sted (Hagelund 1949) 1949: Fremdeles ved Borrevannet hører Hagelund l syngende rørsanger den 15 mai og 2 den 29 mai - Den 30 juni hører han en syngende ~ ved Akersvannet i Sem (Hagelund 1949) 195 O: Bestanden i Borrevannet viser stadig vekst Den 29 mai er det ikke mindre enn 6 syngende ~~ i sørenden av vannet, men den 2 juni høres bare 2 Den 7 juni blir det funnet 2 reir og den 24-25 juni enda l til, samtidig som det blir hørt 3-4 syngende ~~ (Hagelund og Møller 1951, Holgersen 1951) l 95 1 : Den 10 juni teller Hagelund hele 9 syngende ~~ i Borrevannet, den 17 juni 2 i Akersvannet Samme vår hører han 2 eksemplarer også i Presterødkilen ved Tønsberg (Hagelund 1952) Natten 21-22 juni finner H Møller 1 syngende ~ på et ikke nærmere angitt sted i Bærum (Møller 1951) 1952: Bestanden i Borrevannet er stadig økende Den 14 juni hører Hagelund minst 15 syngende ~~, mot bare 1 i Akersvannet den 22 mai og 1 i Kjelleolla ved Tønsberg den 27 mai I Arneberghølen i Råde finner Hagelund den 1 juni et par med praktisk talt ferdigbygd reir, og den 14 juni er det samme sted hele 4 syngende ~~ (Hagelund 1954) Et reir bygd denne sommer blir funnet neste vår (18 april 1953) på Nordre Jørstad i Fåberg (Jørstad 1958) 1953: På Lista blir en ungfugl fanget under høsttrekket, den 25 september Den blir ringmerket som den forste av sin art her i landet (Swales 1954) l 954: Syngende rørsangere blir sett og hort 3 steder i Vollgravene i Gamlebyen, Fredrikstad, den 12 juli Like ved holdt det seg 2 fugl i par Arten blir stadig hørt og sett her i de følgende år (Hekland 1959) På Lista blir igjen en trekkfugl sett på Borhaug, denne gang den 12 september (Swales 1955) 1955: I juni var det 4-5 syngende ~~ utover Lierstranda vcd Drammen, og samme stcd blir et reir funnet utpå vinteren Arten blir hørt og sett her også de neste årenc (Hckland 1959) Den 8 juli hører Schmidt en enkelt syngende O i Stange, Hedmark (Schmidt 1958) På Kjelle, Tønsberg, finner M Norderhaug reir i midten av juni Den 24 juni inneholder det 4, neste dag 5 egg (Norderhaug 1956) I samme måned konstatcrer H Schille 3 syngende ~~ i Tune ved Sarpsborg og finner den 25 juni et reir med 4 egg (Schille 1956) 1956: Dcn 27 mai er det flcre ekscmplarer på Kjelle, og sencrc kan Nordcr- 168
---------------------------------------------- Rorsrutgeren i Norge haug kontrollere 2 reir med egg hvor begge kull blir klekket og ungene med hell ført frem til flyvedyktig alder (Norderhaug 1956) 1957: I Arekilen på Hvaler opptrer rørsangeren (li stort antall» (Schille 1958), og stedet tiltrekker seg på ny oppmerksomheten som rørsangerlokalitet (se innledningen) 2 syngende c!c! blir hørt ved Børsesjø i Gjerpen, på et sted hvor arten manglet ved en undersøkelse i 1950 (Hagelund 1958) 1958: I Arekilen er det 5-6 par og det blir funnet l reir, riktig nok tomt (Norderhaug 1958), men det synes sikkert nok at arten holder til her som rugefugl 1 par uten reir blir sett på Rådestranda i Vannsjø (Abro 1959) 1959: På Lierstranda finner Hekland 2 tomme, men nylig brukte reir den 4- august, og i Fuglevik på Kråkerøy ved Fredrikstad kommer han den 19 august over et reir med 4- store unger (Hekland 1959) Nye undersøkelser ved Vannsjø viser at rørsangeren holder til flere steder her: Ved Røsengen gård et reir med 3 egg den 13 juni, 1 reir i Karlsbunnen, Råde, den 21 juni, og 1 syngende c! blir hørt ved Hobølelven noen kilometer ovenfor munningen (Abro 1960) 1960: På Storøya i Bærum er det 1 reir med 4- egg den 10 juni; den 20 juni er ungene nyklekket I et annet reir samme sted er det 4- egg den 8 juli, og 3 unger forlater reiret den 30 i samme måned (Larsen 1961) En syngende c! blir hørt ved østensjøvannet i Oslo den 9 mai (Barth 1962) 1961 : I sørvestre del av Tunevannet ved Sarpsborg finner H Schille den 18 juni 2 reir med friske egg I Visterflo, hvor arten ble funnet i 1955, var det sommeren 1961 ikke mindre enn 7 par -- med tilhold over et større område enn før Reir med egg funnet flere ganger i de mellomliggende år (Sch ille 1962) 1962: I midten av mai er det flere rørsangere å se og høre ved Onsøy st i Østfold Den 10 juni finnes her 2 reir som den 17 begge inneholder 5 egg Sistnevnte dato finnes ennå 2 reir, det ene tomt, det annet med 3 egg (Abelsnes 1963) I desember blir et reir funnet ved Børsesjø i Gjerpen (Klemetsen 1963) Geografisk oversikt Østfold: Det er sannsynlig at rørsangeren ruget på Hvaler allerede for ca 100 år siden I våre dager ble arten gjenoppdaget her i 1957 og ruger formodentlig årvisst Ellers er Østfold det fylke som har rørsangeren på det største antall lokaliteter og sikkert også den største bestand Arten er funnet hekkende i Kråkerøy, Onsøy, Fredrikstad, Tune, og flere steder i og ved Vannsjø Akershus: En syngende c! ble hørt i Bærum i 1951, og i 1960 ble 2 reir funnet i samme herred Ved østensjøvannet i Oslo hørtes 1 c! i 1960 169
Holger Holgersen \ o,, : ', ~' :,,'", : : 'o :, o : I " ", :,'- 1937 1952 1962 Rørsangerens inm!andring i Norge - Kryss,/unn i trekktiden; åpen ring,/unn i rugetiden; fylt sirkel, reirfunn, Hedmark: Foreløpig bare l observasjon, idet en O' ble hørt på Godaker i Stange i juli 1955 Oppland: Et reir fra sommeren 1952 ble funnet på Nordre Jørstad i Fåberg i april 1953 Buskerud: Flere syngende 0'0' ble hørt og sett sommeren 1955 utover Lierstranda øst for Drammen, og følgende vinter ble også et reir funnet Fuglen er hørt flere somre på rad, og reir ble funnet igjen i 1959 Arten synes således å ha fast tilhold her Ve s t f o Id: Ved Borrevannet ble en rorsanger hørt i mai 1947 og reir funnet i februar den følgende vinter Dermed ble arten for første gang påvist som sommergjest og sannsynlig rugefugl i Norge, Reir med egg ble funnet første gang i 1950 Borrevannet har vist seg som vår sikreste lokalitet for rorsanger, og bestanden har fra 1947 av økt nokså hurtig, slik at det sommeren 1952 ble hort ikke mindre enn 15 syngende 0'0' her - Ved Akersvannet i Sem er rorsangere hørt fra 1949 av, men bare 1-2 pr sommer, og hekking synes ikke å være konstatert Ved Tonsberg ble rorsangere hørt i Presterødkilen i 1951, i 1952 også ved Kjelle, hvor reir ble funnet sommeren 1955 170
Rorsangeren i Norge Telemark: Ved Børsesjø i Gjerpen ble 2 syngende &~ hørt sommeren 1957 Et reir ble funnet vel l m over isen på sjøen i desember 1962 (Fauna 1963) Vest-Agder: På Lista er rørsangere på trekk funnet 2 ganger, 25 september 1953 og 12 september 1954 Rogaland: Det første sikre norske eksemplar ble skutt her under høsttrekket i 1937, den 7 september Som rugefugl og sommergjest har rørsangeren vandret inn i vårt land fra Sverige, derom kan det ikke herske noen tvil Den sannsynlige forekomst på Hvaler i forrige århundre er blitt tilstrekkelig omtalt foran Enten arten har holdt til der hele tiden siden (noe jeg finner usannsynlig), periodevis, eller var helt forsvunnet omtrent til den ble gjenoppdaget i 1957, så begynte en merkbar innvandring til landet i 1940-årene Det er fristende å fiksere tidspunktet til sommeren 1947, da arten ble funnet ved Borrevannet Når den ikke tidligere var oppdaget her, i et oversiktlig distrikt hvor flere kvalifiserte og aktive fuglekjennere arbeider, må man også kunne anta at fuglen virkelig manglet En kan neppe se helt bort fra den mulighet at rørsangeren var til stede i Østfold på et tidligere tidspunkt - også bortsett fra Hvaler På en eller annen bortgjemt lokalitet kan den nok ha unngått oppmerksomheten, men man skal være klar over at det også i Østfold har vært dyktige fugleforskere på farten, f eks i 1930-årene, uten at arten ble konstatert Det er heller ingen ting i vegen for at rørsangeren først skulle slå seg ned i Vestfold, selv om Østfold ligger nærmere de kjente svenske lokaliteter At det er den svenske bestand som har avgitt fugl til oss, behøver ikke bety at individene har kommet inn i Norge ved å passere svensk område om våren Det kan- ha vært fugl som på veg hjem fra vinterkvarteret har fløyet mer direkte til de nye oppholdssteder, f eks over Jylland Uten tvil har det også dreiet seg om ungfugl, dvs 1 år gamle fugl som ikke tidligere har hatt noe rugested og som derfor ikke er knyttet til en bestemt lokalitet slik som eldre fugl er det Det er jo nettopp slik en forestiller seg at en nykolonisering av et område ved en trekkfugl skjer, at unge, ikke stedbundne individer slår seg ned på passende biotoper i nærheten av det område hvor de ble klekket året før, gjerne ved at trekkdriften varer så lenge at de flyr for langt, skyter over målet og passerer ut over det tidligere kjente rugeområdet for arten Oslofjorden må jo også sies å være i nærheten av flere svenske rørsangerlokaliteter Bærum og Oslo ligger på omtrent samme breddegrad som de svenske rugesteder i Varmland, Viistermanland og Upland, mens Fåberg er litt lenger nord enn det nordligste svenske i Gastrikland 171
Holger Holgersen Den mest sannsynlige årsak til innvandringen hos oss synes imidlertid å være en sterk øking av den svenske bestand p g a gunstig klima og gunstige ernæringsforhold De gode rugelokaliteter blir fort besatt, og nye par må søke videre til de finner brukbare hekkeplasser i andre områder Denne spredning ved et populasjonstrykk er eller har i nyere tid vært påtagelig for arter som havhest, havsule og krykkje, men gjør seg også gjeldende for arter som opptrer mer fåtallig og spredt og hvor årsak og virkning dermed ikke alltid er så påtagelig For tiden har vi altså en ganske stor og levedyktig bestand av rørsangere i området omkring Oslofjorden Det er usikkert om arten har slått seg ned utenfor dette Således er det uvisst om den hekker i Telemark og Hedmark, og om den har ruget i Oppland etter det ene reirfunn i 1952 Rørsangeren er imidlertid stadig under innvandring, og bestanden øker tilsynelatende jevnt og sikkert Det er all grunn til å tro at arten ved grundigere og fortsatte undersøkelser vil vise seg å opptre både i større antall enn hittil kjent og på enda flere lokaliteter I Sverige har rørsangeren økt i tall og spredt seg noe nordover fra slutten av 1800-årene, og innvandringen i Norge i 1940-årene og senere er en naturlig følge av denne spredning I Finnland vandret fuglen inn i 1930-årene, etter at den først ble funnet på Aland i slutten av 1920-årene I Danmark er arten en vanlig rugefugl på egnede lokaliteter, som jo dette land har svært mange av I denne forbindelse må det også nevnes at vi nok kan ha fått et tilskudd fra den danske stamme, ved et forlenget vårtrekk av fugl tilhørende denne bestand Siden rørsangeren krever rør og siv på grunt vann som tilholdssted, vil den ikke kunne få noen jevn utbredelse hos oss Men ennå fins det mange lokaliteter som burde kunne egne seg som hekkeplasser, bl a på Lista og Jæren Det er derfor all grunn til fortsatt å være oppmerksom på denne fuglen og se etter den både innen- og utenfor det område hvor den er kjent i dag Ringmerking Etter at den første rørsanger her i landet ble ringmerket på Lista i 1953, ble flere kull unger merket i de neste år, slik at det til og med 1961 er merket 52 rørsangere hos oss Ingen gjenfunn er meldt hittil, så foreløpig har merkingen ikke gitt oss noen opplysninger om trekket til denne art 172
Rorsangeren i ~orge LITTERATUR ABELSNES, GUTTORM, 1963: Reirfunn av rorsanger nær Fredrikstad - Sterna 5 s 221 BARTH, EDVARD K, 1962: Taksering av fuglebestanden ved østensjovannet i Oslo - Sterna 5 s 25-26 COLLETT, ROBERT, 1864: Oversigt af Christiania Omegns omithologiske Fauna - S 1-230 COLLETT, ROBERT, 1866: Zoologisk botaniske Observationer fra Hvaloerne - Nyt Mag NatuTV bd 15 HAGELUND, OLAV, 1949: Litt om fuglelivet i midtre Vestfold - Farma 2 s 77-81 HAGELUND, OLAV, 1952: Noen fuglenotiser fra 1951 - Fauna 5 s 69-70 HAGELUND, OLAV, 1954: Noen fuglenotiser - Fauna 7 s 41-43 HAGELUND, OLAV, 1958: Rørsanger i Telemark - Sterna 3 s 29 HAGELUND, OLAV, & HALVDAN MØLLER, 1951: Fra Vestfolds fugleliv våren og sommeren 1950 - Fauna 4 s 31-43 HEKLAND, NILS HELGE, 1959: Rorsanger ved Fredrikstad og Drammen - Sterna 3 s 347 HOLGERSEN, HOLGER, 1951: Bird notes and news 1950 - Sterna l : l s 2 JØRSTAD, OLAV S, 1958: Rorsanger (Acrocephalus scirpaceus) i Fåberg - Sterna 3 s 28-29 LARSEN, JAN, 1961: Rørsanger i Bærum - Sterna 4 8 286-287 MØLLER, HALVDAN, 1951: Såerle, rorsanger og dverglo i Bærum - Farma 4 s 131 NORDERHAUG, MAGNAR, 1956: Fuglenotiser fra Tonsberg - Farma 9 s 136 NORDERHAUG, MAGNAR, 1958: Trekk fra Arekilen og dens fugleliv - Sterna 3 s 185-188 SCHAANNING, H THO L, 1939: Fortsatte trekkresultater fra Utsira 1937 med beskrivelse av 6 for Norge nye fuglearter - Stav MIlS års" 48 s 113-124 SCHILLE, HARALD, 1956: Rørsanger (AcrocepllalllS s scirpacew) - Fauna 9 s 61-62 SCHILLE, HARALD, 1958: Om sivhone (Gallinu/a chloropus) i Telemark og Østfold - Sterna 3 s 95-96 SCHILLE, HARALD, 1962: Rorsanger i Tune - Sterna 5 s 167-168 SCHMIDT, G A J, 1958: Teichrohrsiinger bei Stange - Sterna 3 s 29 SWALES, MICHAEL K, 1954: Omithological oqservations from Lista 1953 - Sterna l : 14 SWALES, MICHAEL K, 1955: Omithological observations from Lista 1954 - Sterna l : 20 ABRO, ARNOLD, 1959: Avifaunistiske notiser fra Vannsjo i Østfold sommeren 1958 - Slerna 3 s 249-251 ABRO, ARNOLD, 1960: Notiser fra Vannsjo i Østfold i 1959 - Sterna 4 s 77-79 SUMMARY The Reed-warbler, Acrocep"alus scirpaceus, in Norway It is possible or even likely that the Reed-warbler bred at Arekilen on the Hvaler Is, at the extreme SE of the country about a century ago The species has not, however, been reported in recent times undl 1937 when amigrant was collected at Utsira on the west coast in September This gave the first real proof of the occurrence of this warbler in Norway In 1947 a singing male was heard and seen at Lake Borrevann, Co Vestfold, and a nest was found the following October From then on there has been a marked immigration of the speeies to the south-eastem eounties, probably from its breeding area in south Sweden, by overcarried migrants retuming from their winter quarters in spring, or by population pressure In the maps, a cross indicates records during fall migration, open eireles indicate observations in the breeding season and shaded cireles indicate places where nests have aetually been found As will be seen, the species is sa far concentrated in IIreas around Oslo fiord, mainly in the counties of Østfold and Vestfold, but it has once been found nesting as far north as in Fåberg near Lillehammer In eertain places the population seems to be of not insignificant size, up to 15 males having been eounted in one loeality There is good reason to believc that the species will continue to inereasc in numbers and settle down in other loealities in and outside the present breeding area 173