Avrenning fra Forsvarets skyteog øvingsfelt Overvåking av vannforurensing Rapport Program Tungmetallovervåkning 1991-2009 MO Oslofjord
H RAPPORT Rapport nr.: Oppdragsnavn: Overvåking av skyte- og øvingsfelt Kunde: Oppdrag nr.: Forsvarsbygg Utleie Utleietjenester Skyte- og øvingsfelt Dato: 152034 02.07.2010 Emneord: Skytefelt, forurensning, tungmetaller Sammendrag: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2009 Aktive skyte- og øvingsfelt overvåkes i Program tungmetallovervåkning med varierende frekvens, fra årlig prøvetaking til prøvetaking hvert femte år. Overvåkningen har pågått siden 1991. Målsettingen er å overvåke vannkvalitet mht metaller relatert til militær aktivitet (antimon, bly, kobber og sink) og vannkjemi, i elver og bekker som renner i og ut av skyte- og øvingsfelt for å fange opp eventuelle endringer i metallutlekking. Feltene som overvåkes skal prøvetas minst to ganger per år, fortrinnsvis om våren og høsten, og da gjerne i en nedbørrik periode. Totalt 26 skyte- og øvingsfelt og skytebaner er prøvetatt i 2009. Resultater fra tungmetallanalysene viser at det er avrenning av metaller i varierende grad for de ulike felt/baner. Der det påvises metaller i avrenningen, er det i majoriteten av feltene/banene bly og kobber som har høyeste konsentrasjoner i forhold til Klifs (tidl. SFT) tilstandsklasser for miljøkvalitet i ferskvann. Enkelte felt/baner har forurensningskonsentrasjoner i vann som kan ha miljømessige konsekvenser, mens det i andre felt/baner ikke kan påvises konsentrasjoner over deteksjonsgrensen for den enkelte parameter. Kontaktperson Forsvarsbygg Futura Miljø Utarbeidet av: Grete Rasmussen (grete.rasmussen@forsvarsbygg.no) Freddy Engelstad (freddy.engelstad@forsvarsbygg.no) Rev.: Dato: Sign.: Bente Breyholtz Ella Lambertsen Lars Størseth Lars Været Torgeir Mørch Roger Pedersen Kontrollert av: Amund Gaut Oppdragsansvarlig: Lorenzo Lona / Anlegg Oppdragsleder / avd.: Torgeir Mørch / Anlegg SWECO Postboks 400 1327 LYSAKER Telefon: 67 12 80 00 Telefaks: 67 12 58 40 Torgeir Mørch Telefon direkte: 67128057 Telefaks direkte: 67128212 SW ECO AS Org. nr.: NO-967 032 271 MVA et selskap i SWECO konsernet www.sweco.no e-post: post@sweco.no
Forord 2
Åpen Sammendrag Forsvarsbygg har overvåket vannkvalitet, mht metaller, i elver og bekker som renner i og ut av Forsvarets skyte- og øvingsfelt, og skytebaner i perioden 1991 2009. Totalt 26 skyte- og øvingsfelt og skytebaner er prøvetatt i 2009. En geografisk oversikt over hvilke felt/baner som inngår årets overvåkning er gitt i figur 1. Målsettingen med Program tungmetallovervåkning er å overvåke forurensningstilstanden mht metaller og vannkjemi, i elver og bekker som renner i og ut av skyte- og øvingsfelt for å fange opp eventuelle økninger i utlekking av metaller. I tillegg skal forurensningstilstanden kartlegges ved enkelte av Forsvarsbyggs skytebaner. Samtlige felt og baner skal prøvetas to ganger årlig ved forskjellige nedbørsforhold, hvorav én periode skal være nedbørrik. For skytebaner som kun er prøvetatt i 2009 gis det her en oversikt av eventuelle behov for tiltak og videre overvåking av banene. Tilsvarende vurdering ble gitt for skyte- og øvingsfelt i Program grunnforurensning (Sweco 2009 a) og flere skytebaner i Program tungmetallovervåkning 2008 (Sweco 2009 b). Oversikt over skytebaner vurdert i 2009 og Swecos anbefaling Markedsområde Skytebaner Overvåkningsperiode Anbefaling Trøndelag Santhanshola 2009 Overvåkes Bodø Bestemorenga 2009 Overvåkes Resultater fra tungmetallanalysene viser at det er avrenning av varierende grad for de ulike felt/baner. Der det påvises metaller i avrenningen, er det i majoriteten av feltene/banene bly og kobber som har høyeste konsentrasjoner i forhold til Klifs, Klima og forurensningsdirektoratet (tidl. SFT), tilstandsklasser for miljøkvalitet i ferskvann. Enkelte felt/baner har forurensningskonsentrasjoner i vann som kan ha miljømessige konsekvenser, mens det i andre felt/baner ikke kan påvises konsentrasjoner over deteksjonsgrensen for den enkelte parameter. Her omtales kun de felt/baner som har vært overvåket i 2009 Markedsområde Oslofjord Steinsjøfeltet Det er over flere år registrert til dels høye konsentrasjoner av bly og kobber (tilstandsklasse III V) i bekker i Steinsjøen skyte- og øvingsfelt, og denne situasjonen fortsetter i 2009. Konsentrasjonene av metaller er stort sett lavere på skytefeltgrensen enn inne i feltet, men allikevel høyere enn referanseprøven. Det er spesielt konsentrasjonene av kobber som er for høye i nesten alle punktene (tilstandsklasse V er påvist i 6 av 7 punkter), mens blykonsentrasjonene er høye i nesten halvparten av dem (tilstandsklasse III - IV i 3 punkter). Det er påvist antimon over grenseverdien for drikkevann i ett punkt inne i feltet, men ikke i noen punkter som representerer avrenningen ut av feltet. Da det tidligere er anbefalt å vurdere tiltak, utarbeider Forsvarsbygg en tiltaksplan for skytefeltet. Det anbefales i tillegg at overvåkningen av feltet fortsettes for å følge utviklingen av forurensningssituasjonen og effekt av evt. gjennomførte tiltak. 3
Hengsvann Det er fortsatt funnet meget sterk forurensning av bly, kobber og antimon fra skytebane 5 og 6 øverst i Brånebekken. Forurensningen ser ut til å avta nedover i vassdraget. I elva som renner inn i Hengselva er det som tidligere hovedsakelig påvist markert sterk forurensning av bly og meget sterk forurensning av kobber, noe som tyder på utlekking fra blindgjengerfeltet og Diplemyr. Ved skytefeltgrensen er konsentrasjonene lave, men det anbefales å fortsette overvåkningen av vannsystemet for å følge utviklingen av forurensningssituasjonen. Man bør prøve å finne årsaken til de økte metallkonsentrasjonene i punkt 1 i Brånebekken og eventuelt gjøre tiltak for å redusere forurensningen. Markedsområde Østlandet Terningmoen Det måles fremdeles forhøyede konsentrasjoner av bly og kobber (tilstandsklasse III V) i bekkene som drenerer Terningmoen nord i feltet. På grunn av fortynningseffekten og sedimentasjon er likevel konsekvensene for vannkvaliteten i Terninga begrenset. Det er ikke funnet noe klare tidstrender i konsentrasjonene for metallene, men det er en del variasjoner som til dels kan skyldes variasjoner i vannføringen. Overvåkingen av Terningmoen bør fortsette, bla. fordi konsentrasjonene av kobber ved utløpet av Terninga viser tegn på øking. Fortsatt overvåking vil også kunne gi et klarere bilde av om det bør gjennomføres tiltak på banene i den nordlige og vestlige del av øvingsområdet. Rødsmoen og Rena leir Resultatene i 2009 viser at det er en viss samvariasjon mellom reduksjon i ph, økning i TOC og økning i konsentrasjonene av barium, kobber, nikkel og sink for hele måleserien for alle vassdrag, inklusive referansestasjonene. Alle målingene av bly- og antimonkonsentrasjonene i Ygla, Stormobekken og ref Rødsmoen lå under deteksjonsgrensen. Videre ble det målt episodisk høye konsentrasjonsnivåer av labilt aluminium i Ygla og Stormobekken på Rødsmoen inkl. referansestasjon. Forsvarsbygg gjennomførte i 2009 en mer målrettet overvåking mot Bane B1 og Bane F som følge av påvist utlekking av kobber og mindre mengder bly og antimon til Ygleklettbekken. Regionfelt Østlandet Forsvarsbygg har i 2009 valgt å opprette referansestasjoner oppstrøms RØ i Rena elv, Søre Osa og Slemma. Det er liten forskjell mellom konsentrasjonsnivåer oppstrøms og nedstrøms RØ i hovedvassdragene, og dette viser at påvirkningen fra anleggs- og militær aktivitet i RØ i 2009 har vært liten. Samlet sett er referansesituasjonen i 2009 opprettholdt, med unntak av total organisk karbon (TOC) i Rena elv hvor det har vært overskridelsene av referansetilstanden for TOC i alle prøvestasjonene nedstrøms RØ. Målingene i vassdragene inne i feltet viser at konsentrasjonene av TOC, total nitrogen (Tot-N) og total fosfor (Tot-P) er økt i forhold til før utbyggingen. Dette skyldes blant annet avskogning og generelle skader på jordsmonnet i forbindelse med anleggsaktiviteten. Etter OVAS-kryssingen i Rena elv ble utført i perioden januar 2008 juni 2008 ble det påvist økt konsentrasjon av de generelle vannkjemiske parametrene (turbiditet, Tot-P, Tot-N og TOC) ved prøvepunktet Rena elv v. Flåtesstøa. Det er i 2009 ikke funnet den 4
Åpen samme trend i målingene, og det er liten forskjell mellom målinger oppstrøms og nedstrøms OVAS. Store nedbørsmengder i tiden før prøvetakingen i august 2009 førte til episodisk reduksjon av ph i alle mindre sidevassdrag. Bekker i terreng med skifer og mye morene hadde best bufferevne, og minst reduksjon i ph. I samtlige bekker på RØ ble det målt en økning i konsentrasjonene av labilt aluminium i august 2009 mest i vassdrag med størst reduksjon i ph. Målingene i 2009 viser at konsentrasjonene av turbiditet og TOC i de mindre vassdragene er redusert i forhold til overvåkingen i 2006-2008, og nå er på nivå med konsentrasjonene før utbyggingen av feltet. Dette kan være resultatet av beplantning og ny stabilitet i jordsmonnet etter de forstyrrelsene som har vært i forbindelse med anleggsaktiviteten. Markedsområde Bergen Nordfjordeid Det er påvist opp til meget sterk forurensning av de fire metallene antimon, bly, kobber og sink lokalt ved Nordfjordeid skytebane. Det er imidlertid helt normalt å måle høye konsentrasjoner av metaller så nær en skytebane. Det er etablert et prøvepunkt (pkt 4) lenger nede i bekken for å se hvor mye av metallene som spres fra banen. Det er her gjennomført to prøvetakinger og påvist varierende konsentrasjoner av metallene bly og kobber. Som i mai 2009 var relativt lave (til st kl II og I), men som hadde økt i oktober (tilstandsklasse IV og III). Det anbefales derfor at prøvetakingen ved Nordfjordeid videreføres for å få et bedre vurderingsgrunnlag. Korsnes fort Det er påvist moderat meget sterk forurensing i bekkene som renner ut fra Korsnes fort. Resultatene etter fem prøvetakinger er til dels meget varierende. Det er foreløpig ikke funnet et referansepunkt som ikke inneholder konsentrasjoner av bly og kobber over tilstandsklasse II. Resultatene tyder på at tidligere og nåværende aktiviteter i området fortsatt påvirker vannkvaliteten i vassdrag på Korsnes. Varierende konsentrasjoner av bly og kobber i referansepunktene kan tyde på at deler av metallene kan ha en naturlig opprinnelse eller at en større del av Korsneset tidligere har vært benyttet til militære aktiviteter. Vi anbefaler at overvåkingen ved Korsnes videreføres for å få et bedre vurderingsgrunnlag for evt. gjennomføring av tiltak. Mjølfjell Det er påvist rester av HMX i bekk som drenerer blindgjengerfeltet. Konsentrasjonene er lave. Allikevel anbefaler vi at overvåking ved sprengningsfeltet på Mjølfjell videreføres for å få et bedre datagrunnlag. Det bør vurderes å utvide antall prøver nedstrøms sprengningsfeltet. Det var noe økning av bly og kobberkonsentrasjoner i juni i 2009 i drikkevannskilden. Konsentrasjonene var allikevel langt under drikkevannsnorm. Prøvetakingen av drikkevannsinntaket kan vurderes å fortsette for å få et bedre datagrunnlag. Skjellanger fort Overvåkingen av Skjellanger fort tyder på at de tidligere militære aktivitetene fortsatt påvirker vannkvaliteten i vassdrag i området, men trenden viser at konsentrasjonen av 5
metaller avtar. Det er påvist moderat sterk forurensning av kobber i bekken som drenerer myrområdet nedstrøms kulefangervollen ved 300 meterbanen. Kobberforurensningen kan ikke forklares med de geologiske grunnforholdene og må derfor antas at å være knyttet opp mot ammunisjon som ligger igjen i området. Vi anbefaler derfor at tungmetallovervåkningen ved Skjellanger videreføres, for å sjekke om konsentrasjonene av kobber vil fortsette å reduseres nå som banene ikke lenger er i bruk. Ulven Det påvises fortsatt til dels høye konsentrasjoner av ammunisjonsrelaterte parametere ved Ulven. Det er spesielt nedstrøms skytebane 12, sprenggrop og blindgjengerfelt bane 22A, bane 17 og slambasseng ved bane 10/11 hvor det er funnet høye konsentrasjoner. Selv om disse gjerne er knyttet til mindre bekker eller sig, er flere av konsentrasjonene så høye at tiltak bør vurderes. Det er i tillegg stor aktivitet i feltet. Det anbefales at overvåkingen ved Ulven videreføres. Det ble påvist sprengstoffrester i myra ved blindgjengerfeltet i mai 2009. I augustprøven ble deteksjonsgrensen forhøyet på grunn av interferens, slik at denne prøven ikke kan brukes til vurdering i forhold til utlekking av sprengstoff. Vi anbefaler derfor at prøvetaking av eksplosiver fortsetter i punkt 8, blindgjengerfelt. Det er ikke nødvendig å analysere på sprengstoff i andre prøvepunkt. Markedsområde Stavanger Geiskeli/Agdertun Det er funnet lokal forurensning av kobber og sink nedstrøms hovednedslagsfeltet for de mest brukte feltbanene (1 A og 1B). Prøver tatt nedstrøms nedslagsfeltet og ved skytefeltgrensen viser imidlertid at det ikke påvises metallforurensning som kan knyttes til militær aktivitet. Overvåkingen viser så langt at skyteaktiviteten ved Geiskeli ikke bidrar til avrenning av tungmetaller ut av skytefeltet. Vi anbefaler likevel videre overvåking av Geiskeli skytefelt for å få et bedre beslutningsgrunnlag da det kun er gjennomført to prøvetakingsrunder ved feltet. Etter vår mening vil det være tilstrekkelig med en overvåking hvert fjerde år. Kjevik Det er påvist meget sterk forurensning av bly, kobber og til dels sink i bekken som drenerer Kjevik skytebane. Denne bekken renner inn i et rør som går under Kjevik flyplass og videre ut i sjøen. Det er i tillegg påvist høye konsentrasjonen av antimon. Forurensningen må anses å være knyttet til den militære aktiviteten. Det bemerkes at oppstrøms banen ser vassdraget ut til å være moderat sterkt forurenset av de samme metallene, samt inneholde spor av antimon. Det har ikke vært mulig å finne et referansepunkt som er upåvirket av metaller, til dette vassdraget. Bekken lenger vest viser også tilsvarende forurensning. Det er foreløpig ukjent om dette kan skyldes skyteaktivitet (nåværende eller gammel) eller geologiske forhold. Vi anbefaler at overvåkingen ved Kjevik videreføres i alle punkter for å oppnå et bedre vurderingsgrunnlag, samt at det gjøres et nytt forsøk på å finne et egnet referansepunkt som ikke er påvirket av skyteaktivitet. Evjemoen Undersøkelsene viser at de militære aktivitetene bidrar til markert meget sterk forurensning av metaller i vannet som renner ut av Evjemoen skytefelt i nord og i vest. I 6
Åpen tillegg er det i sør påvist sterk meget sterk forurensning inne feltet, men pga betydelig fortynningen er forurensningen i Bjornåa ut av feltet, ubetydelig til moderat. Ettersom området rundt Evjemoen er kjent for sine sulfidmalmforekomster, kan deler av metallforurensingen, ha en naturlig opprinnelse. Det er likevel sannsynlig at mesteparten av forurensingen skyldes forsvarets aktiviteter. Vi anbefaler derfor at overvåkningen av tungmetallavrenningen ved Evjemoen videreføres. Vatneleiren Vassdragene både i og nedstrøms begge felt ved Vatneleiren er meget sterkt forurenset av bly og kobber. Det er til dels meget høye konsentrasjoner av antimon inne i feltene, men det er ikke påvist antimon over grensen for drikkevann i avrenningen ut av feltene. Forurensingen av sink er med enkelte unntak moderat markert i tilstandsklasse II - III. Forurensningen må anses å være knyttet til militær aktivitet. Forsvarsbygg har i 2008/9 gjennomført tiltaksrettede undersøkelser ved Vatneleiren og utarbeider nå en tiltaksplan basert på det utvidede prøveprogrammet. På bakgrunn av overvåkningsarbeidet og med tanke på de kommende tiltaksarbeidene, anbefales at overvåkningen av Vatneleiren videreføres. Markedsområde Trøndelag Frigård Det er påvist varierende, men nedadgående konsentrasjoner av bly (moderat meget sterkt forurenset) og kobber (markert meget sterkt forurenset) i bekken ved Frigård. Det er i tillegg påvist innhold av antimon, men ingen konsentrasjoner som overskrider drikkevannsforskriften. Det er kun gjennomført fire prøvetakinger ved Frigård og det anbefales derfor at overvåkningen av feltet fortsettes, for å oppnå et bedre vurderingsgrunnlag. Giskås Det er overvåket to hovedvassdragssystemer på Giskås bekkene som drenerer myrområdet ved den vestlige grensen til skytefeltet og bekken som drenerer de nordligste banene og renner ut sør i feltet. Det er påvist markert meget sterk forurensning av bly og kobber i bekkene vest i feltet, og ubetydelig moderat forurensning i bekken sør i feltet, som mottar renner ut sør i feltet. Det bemerkes at bekkene vest i feltet har svært lav vannføring. Det anbefales å fortsette overvåkningen av Giskås, samt vurdere tiltak ved myrområdet. Leksdal Overvåkningen ved Leksdal tyder ikke på at den militære aktiviteten ved Leksdal skyteog øvingsfelt har bidratt til å forverre vannkvaliteten i hovedvassdragene Romelva og Leksa. Det er observert høye metallnivåer ved punkt L5T inne i feltet. Bekken drenerer Rommyra som er nedslagsfelt for mye militær aktivitet. Forurensningen kommer ikke til uttrykk lenger ned i vassdraget pga fortynning med vann fra sidebekker. Forsvarsbygg har planlagt å gjennomføre tiltak ved dette punktet i 2010. Santhanshola Bekken som drenerer skytebanene ved Santhanshola er funnet moderat meget sterkt forurensning av bly og kobber, og har høye konsentrasjoner av antimon. 7
Det er kun gjennomført én prøvetakingsrunde ved Santhanshola vi anbefaler derfor at overvåkningen av tungmetallavrenningen videreføres for å få et bedre vurderingsgrunnlag. Markedsområde Bodø Heggmoen Det er fremdeles påvist meget sterk forurensning av bly og kobber i bekkene som drenerer myrområdene på Heggmoen, og som rennet ut i Vatnevatnet. Det er tydelig at banene ved punktene 7 og 8 bidrar vesentlig til forurensningen som påvises i det østre vassdraget. De tidligere anbefalinger for feltet om at det bør vurderes å gjennomføre tiltak for å begrense utlekkingen fra Heggmoen til Vatnevatnet oppretthodes. Overvåkningen anbefales videreført. Forsvarsbygg er i gang med å lage tiltaksplan for Heggmoen. Drevjamoen Resultatene fra overvåkningen i 2009 ser ut til å underbygge at høy metallavrenning (markert sterk forurensning) fra Drevjamoen sammenfaller med et noe høyere innhold av partikler i vassdragene. Vi anbefaler derfor at overvåkningen av feltet fortsettes i årets prøvepunkter. Det kan vurderes å gjennomføre studier på om høyere partikkelinnhold, og derav høy metallavrenning i vassdragene, sammenfaller med mye nedbør og høy vannføring. Bestemorenga Det er påvist sterk meget sterk forurensning av bly og kobber i vassdraget som drenerer 100 m bane, 200 m bane og feltbaner ved Bestemorenga, og sterk forurensning i prøvepunktet som representerer avrenning fra feltet. I tillegg er det påvist markert forurensning av bly i vassdraget som drenerer den mest brukte leirduebanen. Det er en del anleggsarbeid ved Bestemorenga i forbindelse med landsskytterstevnet i 2011. Ut fra de påviste resultatene og kommende aktivitet anbefaler vi videre overvåkning i et redusert antall punkter ved Bestemorenga. Et forbud mot bruk av blyammunisjon vil på sikt kunne redusere avrenningen av bly fra leirduebanen. Markedsområde Midt-Troms Setermoen Forurensningssituasjonen ved Setermoen skytefelt er generelt god. Ut i fra antallet prøvepunkter og -runder ved Setermoen ansees enkelte høye konsentrasjoner som tilfeldigheter og ikke et uttrykk for forurensningssituasjonen i feltet. Avrenningen fra feltet ender ut i relativt store vassdrag som vil fortynne konsentrasjonene av metaller, og de vil ikke påvirkes vesentlig av slike tilfeldige hendelser. Unntaket er forurensningen ved bane K 5 (punktene 18-20) hvor spesielle forhold er årsak til meget høye metallkonsentrasjoner. Metallene foreligger hovedsakelig i løst form. Generelt mener vi at det ikke er behov for tiltak eller videre overvåkning ved Setermoen ut over det prosjektet Forsvarsbygg har satt i gang ved bane K5. Vi anbefaler imidlertid at overvåkningen fortsetter for dette området. Blåtind Forurensningstilstanden i alle prøvepunktene fra Blåtind skytefelt er generelt meget god. Det er kun ved punkt 1 og 10 hvor det er påvist enkeltstående, høye konsentrasjoner for kobber. Elva som renner gjennom punkt 10 kommer fra en dal hvor 8
Åpen det er registrert kismineralisering. Det er derfor naturlig å forklare enkelte høye kobberkonsentrasjoner ved en påvirkning fra berggrunnen i området. Resultatene for metaller i drikkevannsuttaket i punkt 6 ligger langt under grenseverdiene i drikkevannsforskriften. Den tilfredsstilende forurensningssituasjonen gir grunn til å vurdere om det er behov for videre overvåking av Blåtind skytefelt. Mauken Det er påvist forurensning av kobber ved to vannsystemer (Bergvatnet og Melkelva) i de østlige delene av feltet. Forurensningen ser hovedsakelig ut til å stamme fra aktiviteter oppstrøms punktene 10-12 (område med bl.a. et tidligere sprengningsfelt) og punkt 6 (Melkevassbekken). Avrenningen til Melkelva er forholdsvis stor. Selv om konsentrasjonene i 2009 har vært moderate, var de høyere i tidligere år, slik at elva totalt sett har bidratt - og fortsatt bidrar - til en viss avrenning av kobber fra feltet. Selv om det er lav vannføring i bekken nedstrøms Bergvatnet og utlekkingen dermed er lav, ligger det en drikkevannskilde lengre ned i vassdraget som tilsier at forurensningssituasjonen også her bør overvåkes. Det bemerkes likevel at de påviste metallkonsentrasjoner nedstrøms Bergvatnet alle fremdeles ligger langt under grenseverdiene i drikkevannsforskriften. Vi anbefaler at overvåkning av de to vassdragene videreføres. Bardufoss sentralskytebane Det er påvist opptil meget sterk forurensing av bly og kobber inne i Bardufoss skyte- og øvingsfelt. Forurensingen avtar noe ned mot skytefeltgrensen, men konsentrasjonene av bly og kobber tilsvarer tilstandsklasse IV og V ved punkt 2 et stykke ned i Myrbekken. Likevel er det ikke funnet vesentlige forskjeller i forurensningssituasjonen i Andselva mellom prøver tatt oppstrøms og nedstrøms innløpet av Myrbekken. Vi anbefaler at overvåkingen ved Bardufoss fortsetter som grunnlag for å vurdere gjennomføring av tiltak. Grøttsund Skytebanene i området forårsaker lokal forurensning, men påvirkningen på Kjoselva er liten. Om bruken av banene fortsetter må det vises aktsomhet og kanskje gjennomføres tiltak, spesielt for å sikre det nedenforliggende vannforsyningsanlegget. Selv om aktiviteten ved banen opphører, bør overvåking videreføres av hensyn til drikkevannsforsyningen. Antall prøvepunkter vil imidlertid kunne reduseres. 9
Åpen Innholdsfortegnelse RAPPORT... 1 Forord... 2 Sammendrag... 3 Innholdsfortegnelse...11 1 Innledning...18 2 Bakgrunn...20 2.1 Bakgrunn...20 2.2 Målsetting...22 3 Utført arbeid...23 3.1 Feltarbeid...23 3.2 Prøvetaking...23 3.3 Kjemiske analyser...23 3.4 Begrepsavklaring vedrørende bekk og elv...23 3.5 Kart, diagrammer og maksimum/minimum tabeller...24 4 Prøvetakingsparametre...25 4.1 Transport av tungmetaller og antimon...25 4.1.1 Metaller og toksisitet...25 4.1.2 Tilleggsparametere TOC, ph, Fe og Mn...26 5 Vurderingskriterier...26 5.1 Tilstandsklasser i ferskvann...26 5.2 Grenseverdier for drikkevann...27 5.3 Tilstandsklasser i ferskvann relatert til biologiske effekter...28 5.4 Lavest biologisk risikonivå...28 5.5 Geologiske forhold...28 6 Markedsområde Oslofjord...30 6.1 Steinsjøfeltet...30 6.1.1 Beskrivelse av felt...30 6.1.2 Prøvetaking 2009...30 6.1.3 Tidligere resultater...31 6.1.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...32 6.1.5 Konklusjon og anbefalinger...33 6.2 Hengsvann...33 6.2.1 Beskrivelse av felt...33 6.2.2 Prøvetaking 2009...33 6.2.3 Tidligere resultater...34 6.2.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...34 11
6.2.5 Konklusjon og anbefalinger...35 7 Markedsområde Østlandet...36 7.1 Terningmoen...36 7.1.1 Beskrivelse av felt...36 7.1.2 Prøvetaking 2009...36 7.1.3 Tidligere resultater...37 7.1.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...38 7.1.5 Konklusjon og anbefalinger...38 7.2 Rødsmoen og Rena Leir...38 7.2.1 Beskrivelse av felt...38 7.2.2 Prøvetaking 2009...39 7.2.3 Tidligere resultater...40 7.2.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon....40 7.2.5 Konklusjon og anbefalinger...41 7.3 Regionsfeltet Østlandet...41 7.3.1 Beskrivelse av felt...41 7.3.2 Prøvetaking 2009...42 7.3.3 Tidligere resultater...43 7.3.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...43 7.3.5 Generelle trekk for mindre vassdrag i RØ...44 7.3.6 Konklusjon og anbefalinger...45 8 Markedsområde Bergen...47 8.1 Skytebane Nordfjordeid...47 8.1.1 Beskrivelse av felt...47 8.1.2 Prøvetaking 2009...47 8.1.3 Tidligere resultater...48 8.1.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...48 8.1.5 Konklusjon og anbefalinger...49 8.2 Korsnes fort...49 8.2.1 Beskrivelse av felt...49 8.2.2 Prøvetaking 2009...49 8.2.3 Tidligere resultater...50 8.2.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...50 8.2.5 Konklusjon og anbefalinger...50 8.3 Mjølfjell...51 8.3.1 Beskrivelse av felt...51 8.3.2 Prøvetaking 2009...51 12
Åpen 8.3.3 Tidligere resultater...52 8.3.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...52 8.3.5 Konklusjon og anbefalinger...52 8.4 Skjellanger fort...52 8.4.1 Beskrivelse av felt...52 8.4.2 Prøvetaking 2009...53 8.4.3 Tidligere resultater...53 8.4.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...53 8.4.5 Konklusjon og anbefalinger...53 8.5 Ulven...54 8.5.1 Beskrivelse av felt...54 8.5.2 Prøvetaking 2009...54 8.5.3 Tidligere resultater...55 8.5.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...56 8.5.5 Konklusjon og anbefalinger...56 9 Markedsområde Stavanger...57 9.1 Geiskeli / Agdertun...57 9.1.1 Beskrivelse av felt...57 9.1.2 Prøvetaking 2009...57 9.1.3 Tidligere resultater...58 9.1.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...58 9.1.5 Konklusjon og anbefalinger...58 9.2 Kjevik...59 9.2.1 Beskrivelse av felt...59 9.2.2 Prøvetaking 2009...59 9.2.3 Tidligere resultater...60 9.2.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...60 9.2.5 Konklusjon og anbefalinger...60 9.3 Evjemoen...61 9.3.1 Beskrivelse av felt...61 9.3.2 Prøvetaking 2009...62 9.3.3 Tidligere resultater...62 9.3.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...63 9.3.5 Konklusjon og anbefalinger...64 9.4 Vatneleiren...64 9.4.1 Beskrivelse av felt...64 9.4.2 Prøvetaking 2009...64 13
9.4.3 Tidligere resultater...65 9.4.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...66 9.4.5 Konklusjon og anbefalinger...66 10 Markedsområde Trøndelag...68 10.1 Frigård...68 10.1.1 Beskrivelse av felt...68 10.1.2 Prøvetaking 2009...68 10.1.3 Tidligere resultater...68 10.1.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...69 10.1.5 Konklusjon og anbefalinger...69 10.2 Giskås...69 10.2.1 Beskrivelse av felt...69 10.2.2 Prøvetaking 2009...69 10.2.3 Tidligere resultater...70 10.2.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...71 10.2.5 Konklusjon og anbefalinger...71 10.3 Leksdal...71 10.3.1 Beskrivelse av felt...71 10.3.2 Prøvetaking 2009...71 10.3.3 Tidligere resultater...72 10.3.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...73 10.3.5 Konklusjon og anbefalinger...73 10.4 Santhanshola...73 10.4.1 Beskrivelse av felt...73 10.4.2 Prøvetaking 2009...74 10.4.3 Tidligere resultater...74 10.4.4 Analyseresultater og diskusjon...74 10.4.5 Konklusjon og anbefalninger...74 11 Markedsområde Bodø...75 11.1 Heggmoen...75 11.1.1 Beskrivelse av felt...75 11.1.2 Prøvetaking 2009...75 11.1.3 Tidligere resultater...76 11.1.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...76 11.1.5 Konklusjon og anbefalinger...77 11.2 Drevjamoen...77 11.2.1 Beskrivelse av felt...77 14
Åpen 11.2.2 Prøvetaking 2009...77 11.2.3 Tidligere resultater...78 11.2.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...78 11.2.5 Konklusjon og anbefalinger...78 11.3 Bestemorenga...78 11.3.1 Beskrivelse av felt...78 11.3.2 Prøvetaking 2009...79 11.3.3 Tidligere resultater...79 11.3.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...79 11.3.5 Konklusjon og anbefalinger...80 12 Markedsområde Midt-Troms...81 12.1 Setermoen...81 12.1.1 Beskrivelse av felt...81 12.1.2 Prøvetaking 2009...81 12.1.3 Tidligere resultater...82 12.1.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...82 12.1.5 Konklusjon og anbefalinger...83 12.2 Blåtind...83 12.2.1 Beskrivelse av felt...83 12.2.2 Prøvetaking 2009...83 12.2.3 Tidligere resultater...84 12.2.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...84 12.2.5 Konklusjon og anbefalinger...85 12.3 Mauken...85 12.3.1 Beskrivelse av felt...85 12.3.2 Prøvetaking 2009...85 12.3.3 Tidligere resultater...86 12.3.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...87 12.3.5 Konklusjon og anbefalinger...87 12.4 Bardufoss sentralskytebane...87 12.4.1 Beskrivelse av felt...87 12.4.2 Prøvetaking 2009...88 12.4.3 Tidligere resultater...88 12.4.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...89 12.4.5 Konklusjon og anbefalinger...89 12.5 Grøttsund...89 12.5.1 Beskrivelse av felt...89 15
12.5.2 Prøvetaking 2009...90 12.5.3 Tidligere resultater...90 12.5.4 Analyseresultater 2009 og diskusjon...90 12.5.5 Konklusjon og anbefalinger...91 13 Referanser...92 16
1 Innledning Forsvarsbygg har gitt Sweco Norge i oppgave å overvåke vannkvalitet, mht metaller, i elver og bekker som renner i og ut av Forsvarets skyte- og øvingsfelt. Oppgaven har omfattet administrasjon av prosjektet, prøvetaking på Forsvarsbyggs eiendommer over hele landet og vurdering og rapportering av resultater. Totalt 26 skyte- og øvingsfelt og skytebaner er prøvetatt i 2009. En geografisk oversikt over hvilke felt/baner som inngikk i Program Tungmetallforurensning i årets overvåkning er gitt i figur 1. Denne rapporten omfatter kun de felt/baner/prøvepunkter som er prøvetatt i 2009. Tidligere overvåking er rapportert i (Sweco 2009 a og b). Prøvetakingen ble gjennomført av de respektive Markedsområder i Forsvarsbygg, i samarbeid med Sweco. I denne sammenheng ønsker Sweco å takke følgende personer for velvillighet mht. prøvetaking og befaring: Person Frode Hansen Håkon Nordgaard Stein Egil Nylen Jan Solhaug Hans Ulberg Anders Halland Trygve Drange Øivind Pettersen Johan Bakeng Jan Morten Sydskjør Knut Andreassen Thor Eirik Bakken Ove Andreassen Anders J. Hamnes Øistein Løvli Enhet Forsvarsbygg, MO Oslofjord Forsvarsbygg, MO Oslofjord Forsvarsbygg, MO Oslofjord Forsvarsbygg, MO Oslofjord, skytefeltforvalter Hengsvann FLO Base Østerdalen, miljøseksjonen Forsvarsbygg, MO Østlandet Forsvarsbygg, MO Bergen Forsvarsbygg, MO Stavanger Forsvarsbygg, MO Trøndelag Forsvarsbygg, MO Trøndelag Forsvarsbygg, MO Bodø Forsvarsbygg, MO Midt Troms FLO Base Troms Finnmark RSF, Miljøvernoffiser FLO Base Troms Finnmark RSF, Miljøvernoffiser FLO Base Troms Finnmark RSF, Miljøvernoffiser 18
Figur 1 Oversikt over prøvetatte skyte- og øvingsfelt/skytebaner i 2009 19
2 Bakgrunn 2.1 Bakgrunn Forsvarsbygg (FB) forvalter alle Forsvarets skyte- og øvingsfelt og skytebaner i Norge. Ett felt er nytt, Regionfelt Østlandet, mens de fleste er gamle felt/baner hvor det har vært virksomhet i en årrekke. Samfunnet generelt, og miljømyndighetene spesielt, har i de senere år satt økt fokus på de miljømessige sidene ved Forsvarets aktiviteter. Det skytes på basisskytebaner (skyting på faste skiver med en oppsamlingsvoll bak) og feltskytebaner (baner med bevegelige oppdukkende mål, hovedsakelig uten kulefangervoller). Forsvarets bruk av tradisjonell håndvåpenammunisjon fører til akkumulering av tungmetaller på skytebaner og i skytefelt. Prosjektilene i ammunisjonen består som regel av en mantel laget av kobber og sink, og en kjerne laget av bly og antimon. Mengden av tungmetaller i prosjektiler varierer, men for den mest brukte ammunisjonen (7,62 x 51 mm skarp) innholder et enkelt prosjektil 5,65 g bly (60 %), 2,75 g kobber (29 %), 0,71 g antimon (8 %) og 0,31 g sink (3 %) (FFI 2004). I henhold til Forsvarets Miljøredegjørelse for 2006 ble det deponert 147 tonn bly, 46 tonn kobber, 14 tonn antimon og 5 tonn sink i skytefeltene. Disse tallene er lavere enn for tidligere år, og det er bemerket i redegjørelsen at de oppgitte mengdene er usikre og sannsynligvis for lave. Forsvaret går gradvis over til blyfri ammunisjon, og 5,56 mm blir mest vanlig kaliber i fremtiden. 5,56 x 45 mm Ball NT4 inneholder i tillegg til stål 1,557 g kobber og 0,173 g sink. Metaller i skytebaner og skytefelt kan skade miljøet ved at vannlevende dyr som fisk og terrestriske dyr, som beitende husdyr, blir eksponert for disse stoffene. Modellen nedenfor (Figur 2) er en illustrasjon av de viktigste spredningsveier for tungmetallforbindelser fra fangvoller til overflateresipienter og grunnvann i nær tilknytning til skytebaner (FFI 2004). Figur 2 Modell av de viktigste spredningsveier for tungmetallforbindelser fra kulefangere (FFI 2004) For å følge Forsvarets miljøhandlingsplan og Forsvarsbyggs miljøpolicy for SØF skal man ha en oversikt over utlekking av miljøgifter fra skytefeltene. Virksomheten ved enkelte skytefelt 20
(Regionfelt Østlandet, Rødsmoen, Leksdal og Rygge) er regulert i egne tillatelser etter Forurensningsloven. Forsvarsbygg har av ovennevnte årsaker hatt behov for å kartlegge og overvåke vannkvaliteten i vassdragene som drenerer skyte- og øvingsfelt, og har derfor følgende pågående prøvetakingsprogrammer i aktive skyte- og øvingsfelt: 1. Overvåkingsprogram for Regionfelt Østlandet og Rødsmoen skyte- og øvingsfelt (Sweco 2010) 2. Overvåkingsprogram for et utvalg skyte- og øvingsfelt som er fulgt gjennom 15 år (NIVA 2006) 3. Screeningundersøkelse av skyte- og øvingsfelt som Forsvaret skal videreføre, Program Grunnforurensning 2006-2008 (Sweco 2009 a). 4. Overvåkning av tungmetallavrenning fra skyte- og øvingsfelt og skytebaner, Program tungmetallovervåkning 1991 2008 (Sweco 2009 b), videreføring av Program Grunnforurensning NIVA startet overvåkningen/kartleggingen av vannkvaliteten i vassdragene som drenerer utvalgte skyte- og overvåkningsfelt, allerede i 1991. I løpet av overvåkningsperioden (1991 2005) ble flere skyte- og øvingsfelt inkludert i programmet. Overvåkningen ble i utgangspunktet gjennomført vha passive prøvetakere moseprøver men ble i 1995 utvidet med uttak av vannprøver. Sweco Norge AS gjennomførte Program grunnforurensning i perioden 2006 2008 som inkluderte totalt 47 skyte- og øvingsfelt. Programmet var en utvidelse av overvåkingen gjennomført av NIVA. Målsettingen var å kartlegge vannkvalitet mht metaller, sprengstoff og hvitt fosfor i elver og bekker som renner i og ut av Forsvarets aktive skyte- og øvingsfelt. Samtlige felter skulle prøvetas tre ganger ved forskjellige nedbørsforhold (snøsmelting, tørr periode og nedbørrik periode). På dette grunnlaget skulle det gis en vurdering av om forurensningssituasjonen ved feltene viste en tilfredsstillende miljøtilstand, eller om det var behov for tiltak. I tillegg gjorde Forsvarsbygg en vurdering på hvor ofte de ulike skyte- og øvingsfeltene skulle overvåkes, og for hvilke parametre. Alle aktive skyte- og øvingsfelt overvåkes videre i Program tungmetallovervåkning med varierende frekvens, fra årlig prøvetaking til prøvetaking hvert femte år. Målsettingen er å overvåke vannkvalitet mht metaller relatert til militær aktivitet (antimon, bly, kobber og sink) og vannkjemi, i elver og bekker som renner i og ut av skyte- og øvingsfelt for å fange opp eventuelle endringer i metallutlekking. Feltene som overvåkes skal prøvetas minst to ganger per år, fortrinnsvis om våren og høsten, og da gjerne i en nedbørrik periode. Denne rapporten omfatter kun de skyte- og øvingsfelt, skytebaner og prøvepunkter som er prøvetatt i 2009. To av skytebanene er ikke tidligere prøvetatt, og prøvetakingen skal gi grunnlag for en vurdering av om forurensningssituasjonen ved banene viser en tilfredsstillende miljøtilstand, eller om det er behov for tiltak og/eller videre overvåking. En oppsummering av de felt/baner som inngikk i Program tungmetallovervåkning i 2009, samt hvor lenge feltene/banene er prøvetatt, er gitt nedenfor. 21
Tabell 1: Felt og baner i program metallovervåkning 2009 Markedsområde Navn på felt/bane Felt/bane Prøvetatt siden Oslofjord Hengsvann Felt 1999 Oslofjord Steinsjøen Felt 1991 Østlandet RØ Felt 2000 Østlandet Rødsmoen og Rena Leir Felt 1998 Østlandet Terningmoen Felt 1991 Stavanger Geiskelid/Agdertun Bane 2008 Stavanger Kjevik Bane 2008 Stavanger Vatneleieren Felt 2006 Stavanger Evjemoen Felt 1991 Bergen Korsnes fort Felt 2007 Bergen Ulven Felt 2007 Bergen Skjellanger fort Felt 2007 Bergen Mjølfjell Felt 1999 Bergen Nordfjordeid Bane 2008 Trøndelag Leksdal Felt 2006 Trøndelag Frigård Felt 2007 Trøndelag Santhanshola Bane 2009 Trøndelag Giskås Felt 2002 Bodø Drevjamoen Felt 2006 Bodø Heggmoen Felt 2006 Bodø Bestemorenga Bane 2009 Midt-Troms Grøttsund Bane 2008 Midt-Troms Blåtind Felt 2001 Midt-Troms Bardufoss sentralskytebane Felt 2000 Midt-Troms Setermoen Felt 1996 Midt-Troms Mauken Felt 1991 2.2 Målsetting Målsettingen med Program Tungmetallovervåkning 2009 er: å overvåke forurensningstilstanden mht metaller og vannkjemi, i elver og bekker som renner i og ut av skyte- og øvingsfelt og skytebaner for å registrere endringer i metallutlekking å prøveta felt og baner to ganger årlig, fortrinnsvis om våren og høsten, hvorav minst én periode skulle være nedbørrik å gi en vurdering av forurensningssituasjonen ved baner hvor prøvetakingen startet i 2009 og om det er behov for tiltak banene, samt evt. hyppighet på videre overvåking av banene 22
3 Utført arbeid 3.1 Feltarbeid Sweco og/eller Forsvarsbygg har før prøvetaking befart alle felt/baner og vurdert plassering av prøvepunkter ut fra faglig skjønn og tilgjengelig informasjon om skyteaktivitet. Feltarbeidet er deretter gjennomført av personell fra Forsvarsbyggs markedsområder (MO) eller Regional støttefunksjon (RSF) i Forsvaret iht. instruksjoner fra Sweco. 3.2 Prøvetaking Planen var å prøveta to ganger årlig, fortrinnsvis om våren og høsten, ved forskjellige nedbørsforhold, hvorav én periode skulle være nedbørrik. Grunnet begrenset tilgjengelighet til enkelte felter og kontakt med prøvetakingspersonell har dette ikke alltid latt seg gjøre. Det er i størst mulig grad tatt prøver i en vannstrøm som er representativ for elva/bekken, om mulig ca 30 cm under overflaten, og etter at evt. sidebekker var godt innblandet. Den naturlig styrende faktor for transport av metaller vil være vannføringen, som igjen påvirkes av nedbørsituasjonen og nedslagsfeltet, i tillegg til avstand fra forurensningskilde til bekk. Kilden til metallene vil være militær aktivitet, hovedsakelig bruk av håndvåpenammunisjon. Skyting i myr eller på harde flater, og/eller anleggsaktivitet kan bidra til økt utlekking av metaller. I noen felt vil naturlig forekomst av metaller i berggrunnen også bidra til metallkonsentrasjonen i vassdragene. Det må påpekes at en vannprøve representerer den enkeltsituasjonen vannet hadde akkurat da prøven ble tatt. I enkelte tilfeller kan prøvene har fanget opp en hendelse med spesielt høyt eller lavt innhold av metaller. 3.3 Kjemiske analyser I Program tungmetallovervåking analyseres det på følgende parametere: TOC (totalt organisk karbon), jern (Fe), kalsium (Ca), bly (Pb), kobber (Cu), antimon (Sb), sink (Zn), ph og ledningsevne. Analysene utføres på prøven i sin helhet (ufiltrert/homogenisert prøve), dvs. at både oppløst og partikkelassosiert innhold tas med (totaloppslutning). Analysene ble gjennomført av AnalyCen fra 2006 2007 og av ALS Skandinavia i 2008 2009. Begge laboratoriene er akkreditert for de aktuelle analyser. Det bemerkes at byttet av laboratorium også medfører bytte av analysemetoder, inkl. deteksjonsgrenser, for de ulike analyseparametre. Samtlige metoder er utført iht. norsk standard. 3.4 Begrepsavklaring vedrørende bekk og elv Prøvepunktene i overvåkingsprogrammet er plassert i ulike vannforekomster ved de forskjellige skytefeltene, og begrepene elv og bekk er nyttige for å beskrive de hydrologiske forholdene ved det enkelte punkt. Det finnes imidlertid ingen klar definisjon av begrepene elv og bekk i Norge (bekreftet av NVE), og det har derfor vært nødvendig for prosjektet å lage en definisjon som kunne legges til grunn i arbeidet med Forsvarsbyggs overvåkingsprogram. Et holdepunkt er gitt av de kartene som benyttes ved rapportering i prosjektet. Kartene er basert på Statens Kartverks N50-base og symboliseringen av vassdrag følger dette. Statens Kartverk opplyser at man i N50-basen klassifiserer vannstrengen i 1-streks og 2-streks elver, der 1-streks elv har bredde mindre enn 15 m, og 2-streks elv har bredde større enn 15 m. I kartene vil 1-streks elv symboliseres som bekk og 2-streks elv symboliseres som elv. Bredden er hentet fra flyfoto. Vi har valgt å bruke Kartverkets inndeling ved beskrivelse av målepunktene, slik at det blir sammenfallende karakteristikker i tekst og kart. 23
I beskrivelsene av vannforekomstene er det videre ønskelig å skille mellom liten, middels og stor elv eller bekk. For å få en enhetlig beskrivelse av størrelse, er det laget en inndeling basert på middelavrenningen ved målepunktene og de visuelle karakteristikkene som er gitt ved befaring i felt. Tabell 2 viser den inndelingen som er benyttet ved beskrivelse av målepunktene. Som inndelingen viser, er det benyttet relativt grove klasser for å angi liten, middels og stor elv/bekk. Dette henger sammen med at bekk brukes om alle vannforekomster med bredde mindre enn 15 m, og elv brukes om alle vannforekomster med bredde større enn 15 m, noe som gjør at variasjonen i middelvannføring er stor innenfor hver av de to hovedgruppene. Tabell 2 Inndeling av type vannforekomst mht størrelse Begrep Bekk Elv <15m >15m Liten < 50 l/s <500 l/s Middels 50 100 l/s 500 1500 l/s Stor >100 l/s >1500 l/s Det styrende ved beskrivelse av vannforekomsten er symboliseringen fra Kartverkets N50- base, noe som medfører at man risikerer at en liten elv har lavere middelvannføring enn en stor bekk. Dette skyldes at en vannforekomst kan ha lav middelvannføring samtidig som elveløpets bredde er større enn 15 m. En vannforekomst med lav middelvannføring og bredde større enn 15 m er trolig en utpreget flomelv med store sesongvariasjoner, og det er de store flomvannføringene som har formet elvas profil og bredde. I de tilfeller vannføringen beskrives i forhold til normal vannføring vises det til normal vannføring i forhold til den beregnede middelvannføringen. Karakteristikken baserer seg imidlertid på visuell observasjon i felt, og ikke på målt vannføring. 3.5 Kart, diagrammer og maksimum/minimum tabeller For hvert skytefelt er det utarbeidet 1) et kart der prøvepunkter er markert 2) diagrammer som viser konsentrasjon av bly og kobber siden målingene startet 3) en samletabell som viser maksimums- og minimumskonsentrasjoner for alle overvåkede parametere, samt konsentrasjoner for hver av dem målt i 2009. Som utgangspunkt rapporteres kun resultater for punkter prøvetatt i 2009. Kun punkter som er prøvetatt i 2008 eller seinere er vist i kartet. Punkter som ikke er videreført etter 2008 er markert med rødt. Målepunkter er nummerert fortløpende for hvert skytefelt siden overvåkningen startet i 2006. Dersom punktet er et referansepunkt etterfølges nummeret av Ref, for eksempel 2 Ref. Der punktene representerer en videreføring av tidligere måleserier utført av NIVA gis et kombinasjonsnavn, for eksempel 2 / NIVA2. Punkter som representerer transport ut av skytefeltet er markert med grønt. Alle målte konsentrasjoner av bly og kobber i vann siden målingene startet, er vist i eget diagram for hvert skytefelt. NIVA-punkter, som ikke er videreført fra 2006, vises i diagram kun for felt hvor dette ikke ble rapportert i 2008. Skala er tilpasset konsentrasjoner målt i de enkelte felt. Diagrammenes bakgrunnsfarger representerer Klifs tilstandsklasser for ferskvann (SFT 97:04, se avsnitt 5.1). Navnsetting er som i kart, men med feltets navn først, for eksempel Giskås_10 / NIVA 2. 24
Maksimums- og minimumskonsentrasjoner målt i hvert prøvepunkt, inkludert NIVAs målinger i vann frem til 2006, er vist i en samletabell sammen med målingene for 2009. Klifs tilstandklasser for ferskvann er vist for henholdsvis bly, kobber og sink. Navnsetting er som for diagrammene. 4 Prøvetakingsparametre 4.1 Transport av tungmetaller og antimon Tungmetaller er metalliske grunnstoffer som kan inngå i flere kjemiske forbindelser. Bly er et av de mest problematiske tungmetallene i miljøsammenheng. Disse stoffene har egenskaper som gjør at de kan skade dyr og mennesker, og de kan lagres svært lenge i levende vev. I all hovedsak er det fire metaller som inngår i Forsvarets håndvåpenammunisjon, bly (Pb), kobber (Cu), sink (Zn) og antimon (Sb). Tungmetallene blir i stor grad påvirket av de kjemiske og fysiske forholdene som er i jorda de havner i. Om skytebanen har et jordsmonn som er ugunstig, kan det dannes løselige korrosjonsforbindelser av tungmetallene. Den fysiske påvirkningen som nye prosjektiler påfører gamle prosjektiler i skytevoller er viktig i denne forbindelse. Dette fører til en kontinuerlig avskrapning og fragmentering av prosjektilene, som igjen fører til økt korrosjonshastighet fordi overflaten av metallene øker. Det samme kan skje dersom det skytes på stein, fjell eller selvanvisere i massivt stål. Vann fra nedbør og snøsmelting vil vaske ut de løselige korrosjonsforbindelsene som dannes i jorda, hvilket igjen fører til en avrenning av tungmetaller til bekker og elver. Denne forurensingen vil som regel fortynnes relativt raskt, eller metaller felles ut og sedimenteres slik at de får en relativt begrenset utbredelse. Tungmetaller som er bundet til partikler, vil kunne havne i sedimentene nedstrøms skytefeltene. 4.1.1 Metaller og toksisitet Metaller med effekt på akvatiske organismer kan inndeles i to grupper, essensielle og ikkeessensielle metaller basert på organismers behov. Essensielle metaller er eksempelvis Cu, Zn, Se, Cr 3+, ikke essensielle er Cd, Hg, Pb, As, Ni. Metallenes konsentrasjon, samt deres kompleksbindingsegenskaper, avgjør fordelingen av metallenes tilstandsform og kompleksstabilitet, og derigjennom deres potensielle effekt på organsimer. Kobber er et essensielt element som kan akkumuleres i organismer, men det oppkonsentreres (biomagnifiseres) ikke i næringskjeden. Kobber er nødvendig for organsimenes livsfunksjoner, men et overskudd av kobber kan være giftig. Giftigheten er især avhengig av tilstandsform (speciering) av metallene. I tillegg er ofte interaksjonen mellom ulike metaller og organiske partikler viktig for opptak. Den potensielt giftige formen av kobber i vann utgjøres i hovedsak av Cu 2+ ioner eller ioniserte hydroksider (Hylland, 2006). Giftigheten av kobber er lavere i kalkrikt vann på grunn av dannelse av kobberkarbonater. I surt humuspåvirket vann er det kompleksdannelsen med humus som reduserer giftigheten av kobber. Det er dog rapportert at også organisk bundet kobber kan være tilgjengelig for fisk og skape akutt giftighet (Roslev, 2005). Generelt sett er kobber langt giftigere for vannplater, alger og sopp enn for fisk og varmblodige dyr. Mennesker har også stor toleranse overfor kobberkonsentrasjoner i vann. I henhold til NIVA 2001 ser det imidlertid ut til at konsentrasjoner lavere enn 3 g/l ikke fører til nevneverdige skader i økosystemet i norske vannforekomster. I mellomområdet vil skadene øke i omfang med økte konsentrasjoner, og i det øvre grensenivå vil kun tolerante arter overleve. Konsentrasjoner over 30 g/l vil føre til betydelige skader. 25
Bly er et ikke-essensielt metall, da det ikke har noen kjent biologisk funksjon. Bly kan akkumuleres i organsimer, men oppkonsentreres i svært liten utstrekning i næringskjeden. Bly lagres hovedsakelig i lever, nyrer, bein og gjeller, men ikke i kjøtt. Som for kobber, er interaksjonen mellom bly og organiske partikler i høy grad styrende for opptak, da bly er enda sterkere bundet til partikler enn kobber. I henhold til Roslev (2005) er der liten kunnskap om effekten av humusforbindelser på giftigheten av bly mht. vannlevende organsimer. Dette skyldes at det i hovedsak er blitt forsket på organiske blyforbindelser. Giftigheten av bly kan variere betydelig mellom ulike organsimer, men effekter kan forventes i konsentrasjonsområdet 1 15 g/l. Dette er knyttet til løste metallioner. Ved det øvre grenseområde vil kun meget tolerante arter overleve. 4.1.2 Tilleggsparametere TOC, ph, Fe og Mn Konsentrasjonen av H + -ioner avgjør om en løsning er sur eller basisk. ph, den negative logaritmen av hydrogenionkonsentrasjonen, er mellom 0 og 14. Nøytralt vann, som verken er surt eller basisk, har ph på 7,0. En regner ph under 5 som meget surt, og tilsvarer tilstandsklasse V meget dårlig i Klifs klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Den viktigste tilstandsformen som kan medføre akutt toksisitet er frie metallioner. TOC (totalt organisk karbon) er en viktig faktor å vurdere effekten av metallforurensningen, da organisk stoff ofte danner kompleksforbindelser med metallioner. Akutt toksisitet av organiske metallkompleksforbindelser er ofte ubetydelig, men noen metaller, som for eksempel bly, kan også som kompleksforbindelser ha dødelig effekt på biota etter lengre tids eksponering. Høy TOC-konsentrasjon bidrar ved dette til å redusere giftigheten av metaller. Fordi humusmolekyler lett transporteres i vassdragene, kan høyt organisk innhold også føre til økt transport av metaller ut fra feltene. De metallene som har den sterkeste bindingen til organisk materiale, med avtagende bindingsstyrke, er hhv Fe, Pb, Cu. Dette medfører at bly bindes noe sterkere til jord og humusmolekyler enn kobber. Fordi humusmolekyler kan holdes tilbake i jordsmonnet, er dette sannsynligvis årsaken til at forholdet Pb/Cu er mindre enn ventet ved flere av målepunktene. Løseligheten av de fleste metaller, som bly, kobber og sink, øker med synkende ph. Surt myrvann vil derfor ha relativt høy konsentrasjon av metallioner. Under slike forhold er TOCinnholdet samtidig oftest høyt, slik at metallionene kan kompleksbindes til jord og humus, slik at toksisiteten likevel begrenses. Antimon er mindre løselig ved lav ph enn ved høyere ph. Jern- og manganforbindelser løses opp under anoksiske forhold (lite oksygen). Høy konsentrasjon av disse metallene gir derfor indikasjon på tilførsel av anoksisk vann, for eksempel fra myrområder. I slike tilfeller endrer ofte vannkjemien seg mye over korte avstander, og disse metallene kan oksideres og felles. Dette fører ofte til co-felling også av andre metaller. 5 Vurderingskriterier 5.1 Tilstandsklasser i ferskvann Analyseresultatene vurderes opp mot tilstandsklasser i henhold til Klifs (tidl. SFT) veiledning 97:04, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (TA 1468/1997), for de parametere som det finnes tilstandsklasser for. I veiledningen er nivåer av metaller inndelt i 5 ulike tilstandsklasser. Grunnlaget for inndelingen er en kombinasjon av kunnskap om stoffenes 26