Hensikt Sørge for at Nordlandssykehuset HF, Vesterålen, har en plan for å håndtere influensapandemi med bakgrunn i Nasjonal beredskapsplan.

Bakgrunn... 1 Hensikt... 1 1. Generelt... 1 1.1 Katastrofeledelse... 2 1.2 Generelle tiltak... 2 1.3 Faseinndeling under pandemi beskrivelse av ulike faser fra WHO... 3 1.4. Lokale mål og tiltak... 4 1.4.1 Interpandemisk periode... 4 Fase 1 - Ingen nye virus... 4 Fase 2 - Nytt virus hos dyr Norge ikke berørt... 4 Fase 2 - Nytt virus hos dyr - Norge berørt... 4 1.4.2 Pandemisk årvåkenhetsperiode... 4 Fase 3 - Smitte til mennesker Norge ikke berørt... 4 Fase 3 - Smitte til mennesker Norge berørt... 5 Fase 4 - Begrenset smitte mellom mennesker - Norge ikke berørt... 5 Fase 4 - Begrenset smitte mellom mennesker Norge berørt... 6 Fase 5 - Økende, men ikke svært smittsom- Norge ikke berørt... 6 Fase 5 - Økende, men ikke svært smittsom Norge berørt... 6 1.4.3 Pandemisk periode... 7 Fase 6 - Pandemi Norge ikke berørt... 7 Fase 6 - Pandemi Norge berørt... 7 1.4.4 Postpandemi... 8 2.0 Lov- og referansegrunnlag... 9 2.1. Lover med forskrifter... 9 2.2 Annet (stortingsmeldinger, retningslinjer, planer mv)... 9 Bakgrunn En influensaepidemi krever egen plan på grunn av de spesielle utfordringene som helsevesenet vil stå ovenfor både når pandemi truer og når befolkningen angripes av sykdommen. Sosial- og helsedepartementet utga første utgave av beredskapsplanen i januar 2001. Revidert plan kom i 2003 og 2006. Helse Nord RHF har pålagt de lokale helseforetak å tilpasse planen. Pandemiplanen skal være en dynamisk plan som vil bli oppdatert ved behov. Hensikt Sørge for at Nordlandssykehuset HF, Vesterålen, har en plan for å håndtere influensapandemi med bakgrunn i Nasjonal beredskapsplan. 1. Generelt På grunn av rask luftbåren smittespredning, vil viruset ramme alle aldersgrupper og samfunnslag. Hvis Norge skulle bli rammet av en influensaepidemi kan den i verste fall bli like alvorlig som spanskesyken - 1918 - og føre til to millioner influensasyke i løpet av et halvt års tid og i underkant av 30 000 døde. Mest sannsynlig vil en ny pandemi ha en karakter som asiasyken i 1957-59 eller Hong Kong-syken i 1968-70. Hele samfunnet vil bli rammet og mange samfunnsfunksjoner stoppe opp. Helsevesenet vil bli overbelastet både fordi helsepersonell er særlig utsatt for smitte og institusjoner vil bli hardt rammet med høyt sykefravær, og fordi behovet for innleggelser vil øke betydelig under en 1

pandemi. Syke barn krever barnepass i hjemmet, og sykdom hos barn bidrar derved til økt sykefravær blant voksne. Inkubasjonstiden for influensa er kort, - vanligvis 1-3 dager. En person er vanligvis smittsom i 3-5 dager fra symptomstart. Barn er smittsomme i opptil 7 dager. Under tidligere pandemier har det verste utbruddet pågått i 6-8 uker, og mindre aktivitet har fortsatt i noen måneder. Pandemiene etterfølges ofte av flere influensabølger. Disse kan komme rett etter hverandre i tid. 1.1 Katastrofeledelse På grunn av influensapandemiens spesielle utfordringer, må det opprettes en utvidet katastrofeledelse sammenlignet med foretakets beredskapsplan ved større ulykker. Katastrofeledelsen ved NLSH Vesterålen samarbeider tett med katastrofeledelsen ved NLSH HF. Katastrofeledelsen møter på direktørens kontor. Katastrofeledelsen ved influensapandemi består av følgende personer: direktør (eller bemyndiget) områdesjef medisinsk avdeling områdesjef kirurgisk avdeling oversykepleier medisinsk avdeling oversykepleier kirurgisk avdeling smittevernlege hygienesykepleier ansvarlig for pårørendesenter 1.2 Generelle tiltak Nordlandssykehuset HF Vesterålen går til innkjøp av et større lager av masker type P3. 1000 stk. Forsyningsavdelingen sørger for rullering av lageret. Sykehusapotek Nord, Bodø, er ansvarlig for anskaffelse og distribuering av antivirale midler, jfr. tilrådning fra Sosial- og helsedirektoratet 9. mars 2005, (samt vaksine når den blir tilgjengelig). Sykehusapotek Nord, Stokmarknes, sørger for intern distribuering. Influensapasienter skal bringes direkte til mottaket, hvor man i første omgang tar i bruk observasjonspost. Pasientene plasseres på enerom på Medisin I. Ved økt pasienttilstrømning av influensasyke iverksetter man kohortisolering. Øvrige pasienter utskrives/flyttes over til andre avdelinger. Beredskapsplan gjøres kjent for alle ansatte ved NLSH Vesterålen. De kommunale smittevernlegene/kommunelege 1 i foretaksområder orienteres om planen. 2

1.3 Faseinndeling under pandemi: De ulike fasene under en pandemi beskrevet av Verdens helseorganisasjon. 1.3.1 Interpandemisk periode Fase 1:Ingen nye virus Ingen nye influensavirussubtyper er oppdaget hos mennesker. En influensavirussubtype som kan forårsake infeksjon hos menneske kan være til stede hos dyr. I så fall anses risikoen for smitte til mennesker som lav. Fase 2:Nytt virus hos dyr Ingen nye influensavirussubtyper er oppdaget hos mennesker. Imidlertid sirkulerer det dyreinfluensavirus som utgjør en reell risiko for sykdom hos mennesker 1.3.2 Pandemisk årvåkenhetsperiode Fase 3:Smitte til mennesker Sykdom hos menneske med ny subtype, men ingen spredning mellom mennesker, eller sjeldne tilfeller av smitte til nærkontakter Fase 4:Begrenset smitte mellom mennesker Små klynger med begrenset spredning mellom mennesker, men geografisk begrenset, noe som antyder at viruset ikke er godt tilpasset mennesker. Fase 5:Økende, men ikke svært smittsom Større klynger av personer med infeksjon, men fortsatt geografisk begrenset, noe som antyder at viruset er i ferd med å tilpasse seg mennesker, men fortsatt ikke smitter lett mellom mennesker (betydelig pandemirisiko) 1.3.3. Pandemisk periode Fase 6:Pandemi Økende og vedvarende smitte i den generelle befolkningen 1.3.4. Postpandemi Tilbake til interpandemisk periode Det er utarbeidet en rekke konkrete tiltak knyttet til hver av fasene ovenfor. Disse finnes i tiltaksplanen i kapittel 7 i Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. 3

Lokale mål og tiltak: 1.4.1 Interpandemisk periode Fase 1: Ingen nye virus Styrke pandemiberedskapen lokalt. Gjennomgå beredskapsplanen årlig Opplæring for ansatte Oppdater/lag lokal(e) veileder(e). Fase 2: Nytt virus hos dyr Norge ikke berørt. Minimere risikoen for smitte til mennesker, og sikre rask og koordinert informasjon hvis det skulle skje. Gjennomgang av tiltak under fase 1 se Nasjonal beredskapsplan side 32 og 33. Forberede mottak av enkelttilfeller. Sørge for økt oppmerksomhet hos helsepersonell om ny type influensa, særlig hos personer som kommer fra berørte områder. Fase 2: Nytt virus hos dyr Norge berørt. Vurder ny influensatype hos syke personer som har hatt kontakt med berørte dyrearter. Sørge for tilgjengelighet og distribusjon av beskyttelsesutstyr, antiviralia og vaksine, og gjennomgå regler for bruk. Sikre rask tilgjengelighet av diagnostiske tester når disse er klare. 1.4.2 Pandemisk årvåkenhetsperiode Fase 3: Smitte til mennesker - Norge ikke berørt. Sikre rask karakterisering av nytt virus og tidlig oppdatering, rapportering og respons på nye tilfeller. Gjennomgå tiltak under fase 1 og 2. Unngå sykehus- og laboratoriesmitte, økt oppmerksomhet hos helsepersonell om muligheten for tilfelle og klynger Fase 3: Smitte til mennesker - Norge berørt. Gjennomgå tiltak under fase 2. Aktivere kriseberedskap på alle nivåer og forsterke samarbeid mellom helsetjenesten, dyrehelsetjenesten og andre relevante samarbeidspartnere. Gjennomgå beredskapsplaner med økt oppmerksomhet på kapasitet. Teste beslutningsprosedyrer og rapporteringslinjer. 4

Trene helsepersonell til å oppdage klynger med pasienter, dvs flere sykdomstilfeller som henger sammen i tid og rom. Sikre iverksettelse av smitteverntiltak for å forebygge sykehusinfeksjoner. Sikre etterlevelse av sikkerhetsnivåer i laboratorier og forsendelse av prøver. Fase 4: Begrenset smitte mellom mennesker Norge ikke berørt Begrense utbredelse til nytt virus eller forsinke spredning for å vinne tid til forberedelse og vaksineutvikling. Gjennomgå tiltak under fase 3. Forebygge sykehussmitte og opprettholde biosikkerhet. Fase 4: Begrenset smitte mellom mennesker Norge berørt Gjennomgå tiltak under fase 3 Katastrofeledelse (KL) aktiviseres Gjennomgå og klarere myndighetsnivå for KL Aktivere kriseplaner for hvordan møte økt pasientpågang og finne alternative strategier for isolering og behandling. Gjennomgå og eventuelt iverksette planer for overfylte sykehus og personellmangel. Undervisning om smitteverntiltak og vedlikehold av lager av beskyttelsesutstyr Akuttmottak begynner planleggingsprosessen med å ta imot influensasyke i mottakelse, observasjonsposten. Med.avd. 1 informeres særskilt av smittevernlege Medisinsk avdelingsledelse planlegger rutiner for flytting/utskriving av andre pasienter, samt planlegger rutiner for utsettelse av listepasienter Andre avdelinger som vil bli berørt av pasientflytting skal også planlegge rutiner for utskriving/utsettelse av listepasienter Medisinsk avdelingsledelse skal i samarbeid med personalavdelingen planlegge rutiner for anskaffelse av ekstrapersonell Medisinsk avdelingsledelse skal i samarbeid med operasjons- og intensiv avdelings ledelse planlegge flytting av intensiv- og/eller anestesipersonell ved behov for respiratorbehandling på Med. 1. Intensivavdelingen disponerer 2-3 respiratorer. Det skal videre planlegges evt. bruk av anestesibord ved behov. Kirurgisk avdelingsledelse planlegger rutiner for utsettelse av listepasienter. Alle avdelinger skal ha klare rutiner for omdisponering av personell (stryke ferie/avspasering. evt. beordring) Personalavdelingen skal planlegge rutiner for innleie av ikke-medisinsk personell for ikke-medisinske oppgaver (transport, teknisk, kjøkken, IT, telefon m.v.) Avdelingene skal planlegge mulighet for identifisering og oppbevaring av et økt antall døde. Videre må avdelingene i samarbeid med lokale begravelsesbyrå sørge for at det finnes tilstrekkelig antall kister tilgjengelig Renholdsleder skal planlegge vikartjeneste for renhold samt sørge for anskaffelse av ekstrautstyr (senger/sengetøy/klær). NLSH Vesterålen har ekstra senger på lager. Disse er utstyrt med madrasser og sengetøy. 5

Renholdsleder skal i samarbeid med sykehusets ledelse vurdere behov for ytterligere senger, innkjøp av engangs sengetøy mv Sykehusets administrasjon skal etablere dubleringsoversikt over nøkkelfunksjoner- og personer ved sykehuset (teknisk, interntransport, renhold, kjøkken, mottak, sengeposter, laboratorier, rtg, AMK, IT, telefon osv.) Sykehuset skal inngå avtale med kommunene for å få begrenset antall innleggelser generelt, beholde pasienter på kommunale institusjoner og evt. snu pasientstrøm fra sykehus til kommunale institusjoner. Smittevernlegene i nedslagsfeltet til Nordlandssykehuset Vesterålen innkalles til planleggingsmøte. Administrasjonen skaffer oversikt over muligheten for å disponere personell og lokaliteter fra psykiatrien til somatisk virksomhet i en pandemisituasjon Fase 5. Økende, men ikke svært smittsomt - Norge ikke berørt Maksimere tiltak for å begrense eller forsinke spredning for om mulig hindre pandemi. Helsetjenesten er klar til å oppskalere respons og iverksette endringer i prioritering av mottak og behandling av pasienter og at dette iverksettes så snart landet blir berørt. Minimal sykehussmitte og maksimal biosikkerhet. Gjennomgå tiltak under fase 4. Revurdere kriseplaner for helsetjenestens respons på alle nivåer og med særlig vekt på tiltak under bølgetoppen. Iverksette forsterket rapportering av beredskapsstatus i helsetjenesten. Sikre at helsepersonell får opplæring og trening i å oppdage og håndtere influensatilfeller. Fase 5. Økende, men ikke svært smittsomt - Norge berørt Gjennomgå tiltak under fase 4 Iverksett krisemottak av pasienter og andre krisetiltak for effektiv bruk av helsetjenesten. Iverksette planer for ekstraordinær bemanning i helsetjenesten. Sikre tilgang til helsetjeneste til personer i karantene. Organisere tilgang på ekstra materiell. Iverksette prosedyrer for håndtering av lik. Minimere innvirkningen til pandemien. Best mulig pasientbehandling med begrensede ressurser. Minst mulig konsekvenser av pandemien. 6

1.4.3. Pandemisk periode Fase 6. Pandemi Norge ikke berørt Minimere innvirkningen til pandemien Gjennomgå tiltak under fase 5. Opprettholde kriseberedskap og kommandolinjer i Helsetjenesten. Oppdatere prosedyrer og retningslinjer for å finne smittede, behandling, smittevern og overvåking i tråd med råd fra WHOs kasusdefinisjoner Gjøre helsepersonell klar til å ta imot de første pasientene. Sikre mulighet for smitteverntiltak for de syke i samsvar med råd fra WHO Trene helsepersonell i bruk av beskyttelsesutstyr (ha øvelser). Vedlikeholde og revidere alle planer for helsetjenesterespons ned til minste enhet og ta høyde for bølgetoppen. Prioritere virologiske undersøkelser av pasienter som har influensaliknende symptomer Fase 6. Pandemi Norge berørt Overvåke hvordan helsetjenesten fungerer, og tilpasse pasientmottak, utplassere tilleggsarbeidskraft og frivillige, sikre personellstøtte, fremskaff medisinsk og ikke medisinsk hjelp til syke utenfor helsetjenesten. Katastrofeledelsen informerer sykehusets ansatte Katastrofeledelsen sørger for at avdelingsledelsene iverksetter planene som er lagt i henhold til Fase 4 Katastrofeledelsen skal ha daglige møter Katastrofeledelsen pålegger akuttmottaket å klargjøre pasientmottak/observasjonspost. Pasienter skal etter registrering bringes snarest mulig til Med 1. Undersøkelse skal foregå på obsevasjonspost evnt pasientrom Katastrofeledelsen informerer smittevernlegene i kommunene i nedslagsfeltet til sykehuset, og ber kommunene iverksette sine beredskapsplaner slik at kommunene selv tar hånd om flest mulig av de influensasyke Avdelingsledelsen ved medisinsk avdeling klargjør i første omgang enerommene på Med 1 for mottak av influensapasienter. Når enerommene ikke lengre er tilstrekkelig for antall pasienter, gjennomføres kohortisolering på Med 1. Avdelingsledelsen på medisinsk avdeling iverksetter rutiner for flytting/utskriving av pasienter. Barnestue-pasienter som ikke har influensa legges på Kirurgisk avd. 206/214 De avdelinger som mottar pasienter fra Med 1 avdeling skal iverksette sine rutiner for utskriving av egne pasienter Avdelingsledelsene vurderer fortløpende behov for endret sykehusdrift (stryke listepasienter/elektive inngrep). Avdelingsledelsene vurderer i samarbeid med katastrofeledelsen behov for omdisponering av helsepersonell Medisinsk avdelingsledelse iverksetter ved behov og i samarbeid med operasjonsavdelingen planene om flytting av intensiv- og/eller anestesipersonell til Med 1 ved respiratorbehandling av influensasyke 7

Kirurgisk avdeling iverksetter rutiner for utsettelse av listepasienter Avdelingsledelsene prioriterer vaksinering/behandling med antivirale midler etter anbefalinger fra WHO og Nasjonal folkehelse. Avdelingsledelsene vurderer behov for ekstrapersonell, og melder dette til personalavdelingen Katastrofeledelsen vurderer behov for ekstra utstyr (Sivilforsvar/Forsvar/Røde kors/norsk folkehjelp) Vurdere og ev. iverksett psykososiale tiltak i samarbeid med allmenpsykiatrisk avdeling (team) Opprette støttegrupper for rammede, helsepersonell og samfunnet Administrasjonen bestemmer hvem som skal ta imot henvendelsene fra pårørende og hvordan opplysninger om pasienter skal gis. Sykehusets administrasjon skal i samarbeid med katastrofeledelsen vurdere behov for innleie av ikke-medisinsk personell til ikke-medisinske oppgaver Katastrofeledelsen skal på bakgrunn av opplysninger fra avdelingsledelsene få oversikt over hvor mange av personalet som har gjennomgått aktuell influensainfeksjon, slik at disse om nødvendig kan bemanne postene der influensasyke ligger. Planer for oppbevaring av økt antall døde iverksettes. (Evnt innleie av kjølecontainere). Katastrofeledelsen skal informere ansatte via informasjonsavdelingen og Pulsen Renholdsleder skal sørge for at det til enhver tid er senger disponible, og om nødvendig søke hjelp fra forsvar/sivilforsvar Avdelingsledelsene pålegges å sørge for inndragning av ferie og avspasering for ansatte Katastrofeledelsen innfører undervisningsstopp i sykehuset Informasjonsavdelingen sørger for informasjon internt og eksternt samt opplysninger om: - innskrenkninger i besøk - forbud mot samtidig besøk til influensasyk og ikke-influensasyk pasient - forbud mot besøk dersom influensasyk selv - begrensninger i henvendelser til sykehuset (telefontid m.v.) Dersom tilstrekkelig mengde vaksine finnes, iverksettes vaksinering etter forskrift, jf. Smittevernloven 3-8, andre ledd. 1.4.4 Postpandemi (tilbake til vanlig interpandemisk periode) Rask gjenopprettelse av normalsituasjonen i samfunnet. Å dra nytte av erfaringer fra pandemien. Være forberedt på nye bølger av pandemien eller andre sykdomsutbrudd. Sikre at overarbeidet personell har mulighet til å hente seg inn. Fylle opp lagre av medisiner og andre forsyninger. Gjennomgå og evt. endre planer med tanke på nye bølger. Støtte gjenoppbygging av nødvendige tjenester og virksomheter. Justere definisjoner, prosedyrer og retningslinjer Fortsette vaksineprogrammet etter planene. 8

2.0 Lov- og referansegrunnlag 2.1. Lover med forskrifter Lov av 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten Lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. Lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell Lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjeneste Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd Forskrift av 27. juni 2002 nr. 897 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og i private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt Forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr Lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer Forskrift av 20. juni 2003 nr. 740 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften) Forskrift av 17. juni 2005 nr. 610 om smittevern i helsetjenesten Forskrift av 1. januar nr. 1995 nr. 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer Lov av 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. Forskrift av 22. desember 1999 nr. 1559 om legemidler Forskrift av 21. desember 1993 nr. 1219 om grossistvirksomhet med legemidler Forskrift av 5. juli 1996 nr. 699 om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner Forskrift av 1. januar 1995 nr. 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. Lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten Lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene Lov av 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret 2.2 Annet (stortingsmeldinger, retningslinjer, planer mv) St.meld. Nr. 37 (2004-05) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering St.meld. nr. 25 (1997 98) Hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tiden 1999 2002 (Justis- og politidepartementet) St.meld. nr. 48 (1993 94) Langtidsplan for det sivile beredskap 1995 98 (Justis- og politidepartementet) St.meld. nr. 24 (1992 93) Det fremtidige sivile beredskap (Justis- og politidepartementet) Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser i fred (Kongelig resolusjon av 12. desember 1997) 9

Informasjonsberedskap i krise- og katastrofesituasjoner (Kongelig resolusjon av 1. juni 1989) Statlig informasjonspolitikk. Hovedprinsipper (Administrasjonsdepartementet, desember 1994) Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (Helsedirektoratet, juli 2003) Kriseplaner for Helsedepartementet, Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens legemiddelverk og Fylkesmannens helseavdeling Kriseplaner for sykehus og andre helseinstitusjoner Smittevernplaner for statlig og kommunal helsetjeneste Pandemiberedskap antivirale midler (tilrådning fra Sosial- og helsedirektoratet 9. mars 2005) Rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten nr. 1/2005 Effekt av oseltamivir (Tamiflu ) ved profylakse og behandling av influensa implikasjoner for nasjonal beredskap mot pandemisk 10