Legemidler og helsetjeneste. For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske.



Like dokumenter
Tall og fakta. Kor t versjon. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Legemidler og helsetjeneste. For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske.

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Legemidler og helsetjeneste

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

TALL OG FAKTA 2013 Legemidler og helsetjeneste

Resultater fra LMIs årlige forsknings og utviklingsundersøkelse 2007

Legemiddelindustrien. Tall og fakta. Legemidler og helsetjeneste

LMIs forsknings- og utviklingsundersøkelse Basert på 2009-tall

Legemiddelindustriforeningen

TALL OG FAKTA 2012 Legemidler og helsetjeneste

Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste

TALL OG FAKTA 2016 Legemidler og helsetjeneste

Tall og fakta. Legemidler og helsetjeneste ISSN X

Legemidler og helsetjeneste

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

TALL OG FAKTA 2014 Legemidler og helsetjeneste

TALL OG FAKTA 2015 Legemidler og helsetjeneste

Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Apotek og legemidler. En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2015

FoU. undersøkelsen 2017

legemiddelmarkedet en kort innføring

Tall og fakta. L e g e m i d d e l i n d u s t r i f o r e n i n g e n. Legemidler og helsetjeneste ISSN X

Gjengivelse av tekst og tabeller er tillatt ved kildehenvisning.

TALL OG FAKTA Legemidler og helsevesen 2018

Forskning og innovasjon i farmasøytisk produksjon. Legemiddelindustriforeningen, LMI 16. juni 2010

Er legemidler fortsatt billige i Norge?

TALL OG FAKTA Legemidler og helsevesen 2017

Vi redder liv hver eneste dag!

Nycomed - et Takeda-selskap

Finansiering av legemidler hvem betaler? Grunnkurs B, Bodø 27. september 2017 Sigurd Hortemo

Legemidler hvilke effekter gir konkurranse?

4.legemiddelpriser i norge og internasjonalt

Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI. Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006

Høringsnotat Endring av trinnpris for virkestoffet simvastatin

Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket

Høringsnotat. Forslag til endringer i legemiddelforskriften (redusert trinnpris for virkestoffet atorvastatin og heving av bagatellgrensen)

Facts and Figures - Medicines and Health Care

Apotek og legemidler. En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2016

Legemidler som innsatsfaktor i helsetjenesten. Karianne Johansen Dr.scient, Cand.Pharm, MM DM Arena seminar 24. oktober 2012

Spesialistsentrenes rolle i den kliniske forskningen.

Overordnede legemiddelpolitiske målsettinger

5FINANSIERING AV LEGEMIDLER

1For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse

HØRING - LISTE OVER UTLEVERINGSBESTEMMELSER ETTER FORSKRIFTSENDRING

Spesialistsentrenes rolle i den kliniske forskningen.

Refusjon og generisk bytte

Importør-ID Grossist-ID Virksomhetsnavn Orgnr Gruppe Aktivitet Utløpsdato care4 ApS Grossist NUF uten eget lager 17-jun-19

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:7 ( )

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI

Offentlig journal. Oppfølging av innsats mot sosial dumping i statlig sektor - hva gjør vi for å holde orden i eget hus. Rapportering - sosial dumping

Prisundersøkelse 2010 LUA-ordningen. 14. desember 2010 Statens legemiddelverk

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land?

Årsstatistikk Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Tall og fakta Legemidler og helsevesen

Internasjonale FoU-trender

Trender i legemiddelbruken i Norge. Steinar Madsen Legemiddelverket

Denosumab (Xgeva) til forebygging av skjelettrelaterte. voksne med benmetastaser fra solide tumorer. Oppdatering av tidligere helseøkonomisk analyse

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?

I dette kapitlet beskrives hvordan prisene på legemidler i Norge blir fastsatt, avhengig av karakteristika for de ulike legemidlene.

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

er en annen enn den som bestemmer legemiddelbruken (legen), som igjen er en annen enn brukeren.

STRATEGI FOR LEGEMIDDELUTVIKLING. HVORFOR ER NYE LEGEMIDLER SÅ DYRE? Petter Foss Oslo, 21 mai 2015

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Helse Midt-Norge RHF. Postboks STJØRDAL

apotek og legemi dler Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår

Rammer for legemiddelpolitikk og regler for prisfastsettelse. Erling Ulltveit Lov- og bransjekurs Vår 2018

Høringsnotat. Forslag til endringer i prising av byttbare legemidler og apotekenes maksimalavanse ved salg av legemidler

Internasjonale trender

I forskrift nr. 159 om legemidler gjøres følgende endringer:

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013

Høringsbrev - plassering av finansieringsansvaret for kreftlegemidler hos de regionale helseforetakene f.o.m 1. mai 2017

I forskrift nr. 159 om legemidler gjøres følgende endringer:

Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS

Bakgrunn for helseutgifter (1)

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: Postboks 5472 Majorstuen E-post: N-0305 Oslo Web:

apotek og legemidler Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår

1.01 Antall virkestoffer på det norske markedet The number of active substances on the Norwegian market

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Samfunnsøkonomiske virkninger av den multinasjonale legemiddel industrien i Norge

Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon mot generisk bytte

Evaluering av nye refusjonsvilkår innføring av simvastatin som foretrukket legemiddel

Apotek og legemidler. En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2017

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle

Apotekstatistikk januar 2014

Felles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien. Ålesund, Karita Bekkemellem

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

LIS-TNF/BIO AVTALER 2011, revidert april 2011

Blå resept, individuell stønad, bidrag

Bytte og innføring av trinnpris for inhalasjonspulver

Legemidlers pakningsvedlegg ulik informasjon om like preparater 955 9

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 4/2011 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler

Transkript:

Kortversjon Tall og fakta 2013 Legemidler og helsetjeneste For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Slik er det ikke lenger.

Tall og fakta 2013 Kortversjon Et helsepolitisk valgår Det finnes en rekke myter om overforbruk og høye priser på medisiner i Norge. Imidlertid er de oftest et drøyt stykke fra sannheten. I ligger Norge lavest i legemiddelforbruk i Norden, samtidig som vi har blant de laveste medisinpriser på patenterte produkter i Vest- Europa. Det siste tiåret har det vært en reell prisreduksjon på i overkant av 4 prosent. Hvert år. Mens helsebudsjettene øker betydelig, synker andelen som brukes på medisiner. I 2005 utgjorde medisiner 9,1 prosent av de totale norske helseutgiftene i følge OECD. I 2011 var dette redusert til 6,9 prosent. Det er ikke noe mål i seg selv at nordmenn skal bruke mer medisiner. Men det er et mål at riktig pasient skal få riktig medisin til riktig tid, samtidig som det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt å ta i bruk nye medisiner. 2013 er et valgår, og en fersk undersøkelse fra Opinion Perduco viser at 41 prosent av befolkningen mener helse er det viktigste temaet foran høstens stortingsvalg. Da er det viktig med tall og fakta for å legge til rette for en edruelig diskusjon om medisiner, og for å forstå legemiddelindustriens bidrag i det viktige kretsløpet som utgjør den norske helsetjenesten. Denne brosjyren er en kortversjon av et 90 siders hefte med legemiddelstatistikk. Den kan du laste ned på http://www.lmi.no/tall-og-fakta eller ved å skanne QR-koden på denne siden. Du kan også få den ved å kontakte oss på telefon 23 16 15 00. Karita Bekkemellem 2

Legemidler og helsetjeneste Moderat vekst i legemiddelomsetningen Omsetningen av legemidler var på anslagsvis 19,3 milliarder kroner i, målt i apotekenes utsalgspris (AUP). Justert for inflasjonen økte legemiddelomsetningen med 3 prosent. Legemiddelsalg i Norge de siste årene Milliarder kroner 20 15 10 5 18,4 18,3 18,7 18,4 19,0 18,7 18,8 19,3 0 2005 2006 2007 2008 2009 2011 År Tall i faste -kroner Målt i apotekenes innkjøpspris (AIP) var omsetningen nærmere 12,5 milliarder kroner. De siste årene har legemiddelmarkedet vært preget av liten eller lav vekst. Dette har sammenheng med myndighetenes pris og refusjonspolitikk, samt med patentutløp for legemidler med høy omsetning. Den største veksten i omsetning skjer nå i sykehusmarkedet. Vekst i prosent 6% 4% 2% 0% -2% Prosentvis årlig vekst i legemiddelomsetningen 1,9% -0,4% 1,8% -1,9% 1.1% -1.4% 3,8% 3,0% Legemiddelsalget pr. innbygger utgjorde rundt 3 880 kroner. Dette tallet inkluderer både pasientens egenbetaling, folketrygdens tilskudd til medisiner på blå resept og sykehusenes bruk av medisiner. -4% 2006 2008 Nominell Reell 3

Tall og fakta 2013 Kortversjon Vekst i legemiddelforbruket Omsetningen målt i volum, dvs. definerte døgndoser (DDD), økte med 2,2 prosent. Dette er en høyere vekst enn foregående år. 3,4 millioner nordmenn benytter reseptpliktige legemidler i løpet av ett år. Årlig omsetningsvekst DDD Omsetning i volum (DDD) 6% 5% 4,1% 4% 3,3% 3% 2,2% 2% 1,1% 1% 0% 2006 2008 År Utgiftene til legemidler på blå resept Folketrygden refunderer det meste av utgiftene til legemidler for pasienter med kronisk sykdom over blåreseptordningen. Målsetningen med denne refusjonsordningen er å sikre befolkningen lik adgang til effektive og sikre legemidler uavhengig av inntekt og bosted. Utgiftene til blåreseptordningen var på 9,3 milliarder kroner i. Justert for inflasjon var dette en økning på 1,7 prosent fra året før. Offentlige utgifter til legemidler på blå resept 12 10 9,2 8,9 9,0 9,5 9,2 9,3 Milliarder kroner 8 6 4 2 0 2007 2008 2009 2011 År Tall i milliarder -kroner 4

Legemidler og helsetjeneste Legemidlene med høyest omsetning Legemidler mot revmatiske lidelser, astma, reflukssykdommer og kreft dominerte i oversikten over legemidler med høyest omsetning i Norge. De 20 legemidlene på det norske markedet med høyest omsetning Legemiddel Omsetning AIP mill Omsetningsvekst Andel av totalmarkedet Eksempel på bruksområde Enbrel 371 10,2% 3,0% Leddgikt Humira 337 12,9% 2,7% Leddgikt Remicade 319 2,7% 2,5% Leddgikt Seretide 245 0,4% 2,0% Astma Nexium 146-10,9% 1,2% Reflukssykdom Mabthera 142 5,7% 1,1% Kreft og leddgikt Symbicort Turbu 141-8,2% 1,1% Astma Herceptin 119 19,7% 0,9% Kreft Paracet 114 0,2% 0,9% Smerter Spiriva 107 15,1% 0,9% Kols Tysabri 101 16,8% 0,8% Multippel sklerose Otrivin 98 12,3% 0,8% Tett nese Ibux 95-4,3% 0,8% Smerter Kiovig 86 15,8% 0,7% Immunsvikt Nicorette 84 25,6% 0,7% Røykeavvenning Lyrica 82 5,8% 0,7% Epilepsi Advate 80 9,3% 0,6% Blødningsprofylakse Glivec 78 9,5% 0,6% Kreft Atacand 78-33,4% 0,6% Høyt blodtrykk Simponi 77-6,8% 0,6% Leddgikt 5

Tall og fakta 2013 Kortversjon De mest brukte legemidlene Målt i DDD var legemidler mot høyt kolesterol og forebygging av blodpropp og tannråte mest brukt. De 20 mest omsatte virkestoffene i definerte døgndoser Virkestoff Omsetning DDD per 1000 innb. Vekst 2011 12 Eksempel på bruksområde Acetylsalisylsyre 70 1,3% Blodpropp Simvastatin 56-6,2% Høyt kolesterol Atorvastatin 51 14,0% Høyt kolesterol Natriumfluorid 39-8,0% Tannråte Levonorgestrel 38 3,2% Prevensjon Paracetamol 35 5,0% Smerter Cetirizin 33-0,3% Allergi Amlodipin 32 2,8% Høyt blodtrykk Zopiklon 30-2,0% Søvnvansker Xylometazolin 29 6,4% Tett nese Ramipril 28 3,4% Høyt blodtrykk Vitamin B kompleks 25 10,6% Vitaminmangel Metoprolol 25-0,2% Høyt blodtrykk Levotyroksinnatrium 24 2,1% Lavt stoffskifte Askorbinsyre 23 2,2% Vitaminmangel Kandesartan 22 6,1% Høyt blodtrykk Escitalopram 20-0,3% Depresjon Ibuprofen 19-3,0% Smerter Esomeprazol 18 9,6% Reflukssykdom Furosemid 15-4,5% Høyt blodtrykk Tall fra 6

Legemidler og helsetjeneste Mest solgte reseptfrie legemidler Reseptfrie legemidler utgjør 11,2 prosent av den totale legemiddelomsetningen. De mest solgte reseptfrie legemidlene er medisiner mot lette smerter og feber, tett nese samt røykeavvenning. De 15 reseptfrie legemidlene med høyest omsetning Legemiddel Omsetning AIP, mill. kr Endring fra 2011 Eksempel på bruksområde Otrivin 98,4 12,3% Tett nese Paracet 88,4 2,1% Smerter Ibux 86,7-1,9% Smerter Nicorette 83,9 25,6% Røykeavvenning Nicotinell 75,8 6,6% Røykeavvenning Canesten 23,3-4,3% Soppinfeksjoner Livostin 16,2 10,6% Allergi Voltarol 14,0 56,0% Smerter Bisolvon 13,5-13,8% Luftveislidelser Noskapin 10,2-3,7% Hoste Pinex 10,1-7,7% Smerter Duphalac 10,1-3,5% Forstoppelse Norlevo 9,8 2,1% Nødprevensjon Microlax 9,8-0,7% Forstoppelse Nycoplus C-vitamin 9,6 1,0% Vitamintilskudd Norge har full merverdiavgift på legemidler Norge er ett av tre europeiske land som krever full merverdiavgift (moms) på legemidler. I det øvrige Europa har legemidler som refunderes av det offentlige gjennomgående lavere moms enn andre varer og tjenester. 7

Tall og fakta 2013 Kortversjon Under syv prosent av helseutgiftene er utgifter til legemidler Legemidlenes andel av utgifter til helseformål har vært synkende i mange år. Offentlige legemiddelutgifter utgjorde 6,2 prosent av de offentlige helseutgiftene i 2011. Utgifter til legemidler utgjør kun 4 prosent av driftskostnadene i helseforetakene. Offentlige utgifter til helsetjeneste og legemidler År BNP mill kr Offentlige utgifter helsetjeneste Offentlige utgifter legemidler mill kr % av BNP mill kr % av BNP % av offentlige helseutgifter 2005 1 958 907 147 782 7,5% 11 299 0,6% 7,6% 2006 2 180 801 156 463 7,2% 11 597 0,5% 7,4% 2007 2 306 445 169 642 7,4% 11 686 0,5% 6,9% 2008 2 559 914 184 863 7,2% 11 783 0,5% 6,4% 2009 2 382 330 195 017 8,2% 11 934 0,5% 6,1% 2 544 266 203 146 8,0% 13 162 0,5% 6,5% 2011 2 749 963 213 664 7,8% 13 311 0,5% 6,2% Norge lavt i OECD Andelen av de samlede helseutgifter som brukes til legemidler er lave i Norge sammenlignet med andre OECD-land. Legemiddelutgifter som andel av helseutgifter i OECD Portugal* 22,7% Japan 20,8% Irland* 18,5% Spania Italia* Canada Frankrike Belgia** Tyskland Finland 18,4% 17,2% 16,7% 16% 15,8% 14,8% 13,9% Sverige Østerrike USA Storbritannia* 12,6% 12% 11,9% 11,8% Sveits Nederland 9,7% 9,5% Danmark Norge* 7,4% 7,3% 0% 5% 10% 15% 20% 25% * Omfatter også offentlige utgifter til reseptfrie legemidler ** Kun reseptbelagte legemidler Data fra OECD Health 8

Legemidler og helsetjeneste Legemiddelforbruket under gjennomsnittet i Norden Legemiddelforbruket i Norge ligger under gjennomsnittet i Norden. Legemiddelomsetningen målt i apotekenes innkjøpspris (AIP) er lavest i Norge og Danmark sammenlignet med resten av Norden. Legemiddelforbruk (DDD) i Norden pr 1000 innbyggere 1800 DDD pr 1000 innbyggere 1600 1400 1200 1000 2008 2009 2011 Gjennomsnitt Sverige Finland Norge Danmark Lave priser på patenterte legemidler i Norge Det siste tiåret har prisen på norske medisiner sunket med gjennomsnittlig 2,6 prosent hvert år, mens konsumprisindeksen gjennomsnittlig steg med 1,8 prosent. Det gir en årlig reel prisreduksjon på i overkant av 4 prosent. Prisnivå på legemidler i et utvalg europeiske land (AUP alle virkestoff) Storbritannia Nederland Norge Finland Flere prisundersøkelser har vist at prisene på patenterte legemidler i Norge er blant de aller laveste i Vest- Europa. Nyere studier av priser på generiske legemidler i Norge sammenlignet med andre land viser sprikende resultat. Sverige Østerrike Belgia Danmark Irland Tyskland 0 30 60 90 120 150 Indeks, Norge=95 SNF 01/12 9

Tall og fakta 2013 Kortversjon Svak økning i omsetning av generika Generika-andelen av legemiddelmarkedet økte sterkt mellom 2000 og 2008, men har vært stabil de siste årene. I var omsetningen av generiske legemidler på 42,3 prosent av totalmarkedet, målt i volum. Andel av totalomsetningen 50% 40% 30% 20% 10% Omsetning av generiske legemidler (DDD) 23,3% 27,8% 42,3% 39,8% 38,1% 35,4% 0% 2002 2004 2006 2008 År Andelen reseptfrie legemidler går stadig nedover Målt i volum, dvs. definerte døgndoser (DDD), har de reseptfrie legemidlenes andel av totalmarkedet sunket fra 2004 til i dag. Målt i verdi (AUP) har imidlertid omsetningen vært relativ stabil de siste årene. Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet målt i omsetning og volum 25% 20% 15% 12,7 % 19,8 % 11,6 % 19,8 % 11,7 % 18,1 % 12,5 % 17,1 % 11,5 % 15,5 % 11,2 % 14,0 % 10% 5% 0% 2002 2004 2006 2008 AUP DDD 10

Legemidler og helsetjeneste Nye virkestoffer flere behandlingsmuligheter I ble det registrert 31 nye virkestoffer i Norge, og det er nå 1 476 virkestoffer som er godkjent her i landet. Et virkestoff er den kjemiske eller biologiske forbindelsen som gir den medisinske effekten i legemidlet. Flere virkestoffer gir dermed flere behandlingsmuligheter. Samme virkestoff kan selges med forskjellige navn fra flere produsenter. Totalt er det registrert 2 086 forskjellige legemidler. Antall virkestoffer og legemidler i Norge 16000 14000 12000 10000 10 607 11 745 13 077 13 814 Antall virkestoff Antall legemidler (Antall legemiddelnavn) Antall MT 8000 6000 4000 2000 1 476 1 948 1 485 1 967 1 487 2 032 1 476 2 086 0 2009 2011 Data fra Forskningen og utvikling LMIs medlemsbedrifter har de siste årene investert mellom 7 og 10 prosent av omsetningen i forskning og utvikling. Firmaenes investeringer i forskning og utvikling i Norge i 2011 var på 1 100 millioner kroner. Mill. kr 1400 1200 1000 800 600 Legemiddelindustrien er en betydelig bidragsyter til 400 medisinsk forskning og 200 utvikling. 0 Legemiddelindustriens investeringer i forskning og utvikling 939 2007 1165 2008 873 2009 År 830 1132 2011 11

Tall og fakta 2013 Kortversjon Mye forskning på kreft i Norge I løpet av 2011 pågikk det ca 200 kliniske studier i regi av LMIs medlemsbedrifter. De fleste legemiddelindustristudier i Norge er fase 3-studier (terapeutisk bekreftende studier). Det deltok i underkant av 8 400 pasienter i studier. Infeksjon 3% Respirasjon 5% Revmatologi 7% Investering i FoU på ulike terapiområder Andre 7% Sentralnervesystemet 11% Onkologi er utvilsomt det terapeutiske området hvor det forskes og utvikles mest. Vaksiner 4% Kardiologi 14% Onkologi 34% Endokrinologi 15% Antall nye kliniske studier I var det en økning i antall meldte legemiddelstudier til Statens legemiddelverk på 35 prosent. Totalt ble det meldt inn 164 nye legemiddelstudier mot 121 året før. Dette er en gledelig endring av den ellers nedadgående trenden som har vært de siste årene. Både innmelding av forskerinitierte og industriinitierte studier økte i forhold til året før. LMI håper dette er tegn på at nedgangen i kliniske studier har snudd, og at Norge igjen framstår som et attraktivt land å legge utprøvende behandling til. 250 Antall nye kliniske studier Innmeldte kliniske studier 200 150 100 50 179 174 136 127 89 91 62 61 121 84 164 Totalt antall søknader til SLV Antall studier meldt fra LMIs medlemmer til SLV 0 2007 2008 2009 2011 12

Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustrien (LMI) i Norge Medisinske fremskritt for bedre helse Legemiddelindustrien (LMI) er bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge. Norske og utenlandske legemiddelselskaper som utvikler, produserer, selger eller markedsfører medisiner i Norge kan være medlem av foreningen. LMI skal være den naturlige bransjeforeningen for både store multinasjonale selskaper og små norske grunderselskaper som opererer på legemiddel/life science området. Foreningen har som formål å ivareta medlemmenes bransjemessige interesser. Gjennom gode rammebetingelser sikrer vi norske pasienter tilgang til viktige medisiner som bidrar til helse og livskvalitet i Norge. LMIs administrasjon har 12 ansatte. LMI har to datterselskaper, Felleskatalogen AS som arbeider med legemiddelinformasjon og statistikkselskapet Farmastat AS. 3800 er ansatt i LMIs medlemsbedrifter 56 legemiddelfirmaer var tilsluttet LMI pr 1. januar 2013. Det omsettes medisiner i Norge for 19,3 milliarder kroner, LMIs medlemmer står for i overkant av 80 prosent av dette. Seks av våre medlemsfirmaer produserer legemidler i Norge, og de eksporterer til rundt 130 land. Ansatte i legemiddelindustrien arbeider innenfor produksjon, medisinsk forskning, klinisk utprøvning, godkjenning, distribusjon, bivirkningsovervåkning og samfunnskontakt. Informasjon til leger og annet helsepersonell er også en viktig oppgave. Mer statistikk LMI utgir en omfattende statistisk publikasjon hvert år. Tall og fakta 2013 inneholder grafer/figurer/tabeller for legemiddelstatistikk og har også tall for veterinærmedisinske legemidler. Ta kontakt med LMI på 23 16 15 00 hvis du ønsker boken tilsendt. Alle grafer/figurer/tabeller i Tall og fakta 2013 finnes også på LMIs nettsted, www.lmi.no Nettutgaven inneholder også en engelsk versjon. Du kan laste ned tabellene i flere formater. Kilder Av plasshensyn har vi ikke oppgitt kilder under hver enkelt figur i denne brosjyren. Vi har benyttet tall fra Farmastat, Statistisk sentralbyrå, Statens legemiddelverk, HELFO, IMS, Efpia, OECD Health Data og andre internasjonale statistikk-kilder. I Tall og fakta 2013 vil du finne kildene til hver enkelt tabell. 13

Tall og fakta 2013 Kortversjon LMIs medlemsfirmaer Abbott Norge AS Tlf: 815 59 920 www.abbott.no AbbVie Tlf: 815 59 920 www.abbvie.no ACD Pharmaceuticals AS Tlf: 76 06 09 30 www.acdpharma.com Affitec AS Tlf: 22 95 87 58 www.affitech.com Alcon Norge AS Tlf: 23 25 25 50 www.alcon.no Algeta ASA Tlf: 23 00 79 90 www.algeta.no AlgiPharma AS Tlf: 67 54 57 70 www.algipharma.com Amgen Tlf: 23 30 80 00 www.amgen.no Aqua Gen AS Tlf: 72 45 05 00 www.aquagen.no Astellas Pharma Tlf: 66 76 46 00 www.astellas.no AstraZeneca AS Tlf: 21 00 64 00 www.astrazeneca.no Bausch & Lomb Nordic AS Tlf: +46 8 616 95 00 www.bausch.com Baxter AS Tlf: 22 58 48 00 www.baxter.no Bayer AS Tlf: 24 11 18 00 www.bayernorden.com Biogen Idec Norway AS Tlf: 23 00 52 50 www.biogenidec.no Bionor Pharma ASA Tlf: 23 01 09 60 www.bionorpharma.com Biotec Pharmacon ASA Tlf: 77 64 89 00 www.biotec.no Boehringer Ingelheim Norway KS Tlf: 66 76 13 00 www.boehringer-ingelheim.no Bristol-Myers Squibb Norway Ltd Tlf: 67 55 53 50 www.b-ms.no Clavis Pharma ASA Tlf: 24 11 09 50 www.clavispharma.com Eisai AB Tlf: +46 8 501 01 600 www.eisai.no Eli Lilly Norge A.S Tlf: 22 88 18 00 www.lilly.no Epitarget Therapeutics Tlf: 23 20 12 00 www.epitarget.com Fresenius Kabi Norge AS Tlf: 69 21 11 00/22 58 80 00 www.fresenius-kabi.no Galderma Nordic AB Tlf: 22 99 62 16 www.galderma.se GE Healthcare AS Tlf: 23 18 50 50 www.gehealthcare.no GlaxoSmithKline Tlf: 22 70 20 00 www.gsk.no Grünenthal Norway AS Telefon: +45 88 88 32 02 www.grunenthal.com 14

Legemidler og helsetjeneste Janssen-Cilag AS Tlf: 24 12 65 00 www.janssen-cilag.no LEO Pharma AS Tlf: 22 51 49 00 www.leo.no Linde Healthcare Tlf: 23 17 72 00 www.linde-healthcare.no Link Medical Research AS Tlf: 22 58 90 00 linkmedical.no Lundbeck H. AS Tlf: 91 30 08 00 www.lundbeck.no Lytix Biopharma AS Tlf: 77 67 55 00 www.lytixbiopharma.com Merck Serono Tlf: 67 90 35 90 www.merckserono.no MSD Animal Health Tlf: 55 54 37 35 www.msd-animal-health.no MSD (Norge) A/S Tlf: 32 20 73 00 www.msd.no Mundipharma as Tlf: 67 51 89 00 www.mundipharma.no Norma Norge Tlf: 67 52 58 00 www.norma-cro.com Novartis Norge AS Tlf: 23 05 20 00 www.novartis.no Novo Nordisk Scandinavia AS Tlf: 67 17 85 00 www.novonordisk.no Orion Pharma AS Tlf: 40 00 42 10 www.orionpharma.no PCI Biotec AS Tlf: 67 11 55 00 www.pcibiotech.no Pfizer AS Tlf: 67 52 61 00 www.pfizer.no Pharmaq AS Tlf: 23 29 85 00 www.pharmaq.no Photocure ASA Tlf: 22 06 22 10 www.photocure.com Pronova BioPharma Norge AS Tlf: 22 53 48 50 www.pronova.com Roche Norge AS Tlf: 22 78 90 00 www.roche.no Sanofi Pasteur MSD Tlf: 67 50 50 20 www.spmsd.no Sanofi-aventis Norge AS Tlf: 67 10 71 00 www.sanofi.no Takeda Nycomed AS Tlf: 66 76 30 30 www.takedanycomed.no Targovax AS Tlf: 67 12 26 58 www.targovax.com UCB Pharma AS Tlf: 67 16 58 80 www.ucb.com/worldwide/norway.asp Ultimovacs Tlf: 90 97 12 26 www.ultimovacs.com Vaccibody AS Tlf: 22 95 81 93 www.vaccibody.com Weifa AS Tlf: 22 99 86 00 www.weifa.no 15

Legemiddelstatistikk finner du på www.lmi.no Informasjon om de enkelte legemidlene finner du på www.felleskatalogen.no eller www.felleskatalogen.no/pasientutgave Ansvarlig utgiver: Legemiddelindustrien (LMI) Essendrops gate 3 Postboks 5094 Majorstuen 0301 Oslo Telefon: 23 16 15 00 Epost: lmi@lmi.no Hjemmeside: www.lmi.no