DEMENSPLAN RØYKEN KOMMUNE 2015-2017

DEMENSPLAN RØYKEN KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 11.desember 2014 Demensplan 12.12.2014 1

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Demens... 4 2.1 Hva er demens?... 4 2.1.1 Aldersdemens... 4 2.1.2 Alzheimers sykdom... 4 2.1.3 Vaskulær demens... 4 2.1.4 Frontotemporal demens... 4 2.1.5 Lewy-body demens... 5 3 Satsningsområder... 5 3.1 Prioriterte områder:... 5 3.2 Fem strategier for å nå målene i Demensplan 2015... 5 3.2.1 Når demensplan 2015 er gjennomført... 5 3.3 Andre nasjonale føringer... 6 4 BEON prinsippet best effektive omsorgsnivå... 6 4.1 Omsorgtrapp for mennesker med demens... 7 4.2 Eldresenter... 8 4.3 Tilbud til pårørende:... 8 4.4 Frivilligsentral... 8 4.5 Tilbud i hjemmet... 8 4.6 Dagsenter for personer med demens.... 9 4.7 Bemannet omsorgsbolig for personer med demens.... 9 4.8 Korttidsplasser... 9 4.8.2 Ordinære langtidsplasser... 9 4.8.3 Demensplasser... 9 4.8.4 Skjermet demensplass... 9 Demensplan 12.12.2014 2

4.8.5 Forsterket demensplass... 10 5 Diagnostisering... 10 5.1 Samarbeid mellom lege og demenssykepleier... 10 5.2 Fastlegens kartlegging... 10 5.3 Hjemmetjenestens kartlegging og kartlegging i bemannet bolig.... 10 5.4 Institusjonenes kartlegging... 10 5.5 Mennesker med utviklingshemming.... 10 5.6 Diagnostikk spesialisthelsetjenesten.... 11 6 Kompetanseplan... 11 7 Velferdsteknologi... 11 7.1Ulike typer teknologi innenfor velferdsteknologibegrepet... 11 8 Tiltak... 12 8.1 Demenskoordinator/ demensteam... 12 8.2 Demensteam... 12 8.3 Opprettelse av kompetansesenter... 13 8.4 Opprettelse skjermede plasser... 13 9 Tiltaksplan 2014-2018... Feil! Bokmerke er ikke definert. Demensplan 12.12.2014 3

1 Innledning Stortinget vedtok i 2007 en egen nasjonal plan for tjenestetilbudet til mennesker som er rammet av demenssykdom. Planen ble revidert i 2011, og det ble lagt frem et revidert handlingsprogram for perioden 2012 2015. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med bred representasjon fra hele tjenesten med oppdrag å utarbeide Røyken kommunes egen demensplan. Medlemmer: Cathrine Brock, fagutviklingssykepleier, Hjemmebaserte tjenester Helle Stiig, enhetsleder demens og psykisk helse Brit A. Nesset, avd.leder dagsenter demens Bente Aasgaard, enhetsleder funksjonhemmede Njål Standal, avd.leder demens Bråset Bo og omsorgssenter IKS Brit Lauritsen, saksbehandler Bestillerenheten Prosjektleder: Turid Lohne Velund, rådgiver Det er lagt vekt på føringer fra Demensplan 2015 i arbeidet med å utarbeide en plan for Røyken kommune. Gruppen har valgt å beskrive forskjellige typer demens før gjennomgang av satsningsområder i demensplan. 2 Demens Det finnes flere former for demenssykdom som alle er uhelbredlige og utvikler seg over tid. For enkelte mennesker vil sykdomsforløpet kunne gå over mange år. 2.1 Hva er demens? Demens defineres som en varig svikt innen flere kognitive funksjoner, herunder hukommelse, som er av en slik grad at tilstanden har negativ innvirkning på dagliglivet. Eksempler på andre kognitive funksjoner enn hukommelse er; oppmerksomhet, språk, regning, evne til å oppfatte virkeligheten, evne til å tolke det man oppfatter, evne til å utføre komplekse motoriske handlinger og planlegging, gjennomføring og avslutning av en sammensatt handling. Det er altså ikke nok med bare hukommelsessvikt i diagnostisering av demens. Pasienten må også ha andre kognitive problemer. Det finnes flere former for demens: 2.1.1 Aldersdemens Aldersdemens er en samlebetegnelse på alle tilfeller av demens i relativt høy alder. Aldersdemens gir vanligvis symptomer som sviktende hukommelse og språkfunksjon, endret atferd og personlighet. 2.1.2 Alzheimers sykdom Omtrent 50-70 prosent av pasienter med aldersdemens har Alzheimers sykdom. Sykdommen kjennetegnes av en, vanligvis langsom, utvikling av hukommelsessvikt. andre demenssymptomer kan også oppstå, som språkforstyrrelser, nedsatt evne til å utføre praktiske oppgaver og atferd- og/eller personlighetsendringer. 2.1.3 Vaskulær demens Etter Alzheimers sykdom er vaskulære forandringer i hjernen den viktigste årsaken til aldersdemens. Årsaken er ofte gjentatte infarkter i hjernen, eller utbredt åreforkalkning som utvikler seg over tid, og som fører til redusert blodtilstrømming til større eller mindre områder av hjernen. Hvilke symptomer pasienten får vil avhenge av hvilke(t) område(r) i hjernen som rammes. 2.1.4 Frontotemporal demens Denne demenstypen skyldes ødeleggelse av områder i hjernens frontallapp og rammer primært mennesker i 50 70 årene. Demensplan 12.12.2014 4

Hovedsymptomer er endret adferd og/eller personlighet. Tidlige symptomer kan være tap av hemninger sosialt, irritabilitet og aggresjon, likegyldig med egen hygiene og påkledning, endrede spise (overspising) og drikkevaner (alkoholmisbruk), og følelsesmessig flathet. Den kognitive svikten oppstår som regel senere. Disse pasientene har ofte hukommelse og orienteringsevne godt bevart til langt ut i sykdomsforløpet. 2.1.5 Lewy-body demens Lewy-body demens har progresjon omtrent som ved Alzheimer, men sykdommen kan gjenkjennes ved vekslende kognitivt funksjonsnivå og kortvarige bevissthetstap. Syns/hørselshallusinasjoner, systematiske vrangforestillinger, og søvnforstyrrelser med skremmende drømmer kan være tidlige symptomer mens for eksempel redusert hukommelse opptrer senere i sykdomsforløpet. I tillegg oppstår motoriske symptomer som stivhet og redusert gangfunksjon med falltendens. Pasienter med Lewy-body demens er overfølsomme for antipsykotisk medisin. Det finnes en rekke demenssykdommer i tillegg til disse og det forekommer blandingsformer. 3 Satsningsområder Røyken kommune står ovenfor utfordringer i demensomsorgen i forhold til befolkningsutviklingen og det fremtidige sykdomsbildet. Demensplan 2015-2017 er en beskrivelse av Røyken kommunens nåværende demensomsorg og tiltak for å oppfylle prioriterte områder, strategier og satsningsområder som regjeringen har lagt frem i det reviderte handlingsprogrammet. Hensikten med planen skal være en kvalitetssikring ovenfor brukere og deres pårørende og kommunens ansatte slik at regjeringens målsettinger om demensomsorg oppfylles. Dette fordi demensomsorgen i Røyken kommune skapes av de som jobber med pasienter og pårørende i sykehjem og i hjemmebaserte tjenester 3.1 Prioriterte områder: Kompetanseutvikling Dagaktivitetstilbud Tilrettelagte boliger Pårørendearbeid 3.2 Fem strategier for å nå målene i Demensplan 2015 Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving Bedre samhandling og helsefaglig oppfølging Aktiv omsorg Partnerskap med familie og lokalsamfunn 3.2.1 Når demensplan 2015 er gjennomført SKAL: Framtidens omsorgsutfordringer stå på dagsorden i kommuneplan og økonomiplan og har spesiell fokus på personer med demens. Den enkelte bruker være sikret utredning og diagnostisering ved mistanke om demens Tilbudet om videreutdanning i geriatri og demens være utvidet. Aktiviteten på avlastningstiltak ha økt betydelig og dagaktivitetstilbud har blitt et sentral ledd i tiltakskjeden til mennesker med demens og deres pårørende. Demensplan 12.12.2014 5

BØR: Det være gjennomført et systematisk informasjons- og opplysningsarbeid for ansatte, pårørende, allmennheten og frivillige 4 BEON prinsippet best effektive omsorgsnivå Beon prinsippet ligger til grunn for Røyken kommunes prioriteringer innenfor helse og omsorg. Demensteamet følge personen med demens fra utredning starter til heldøgns omsorgstjeneste gis Ansatte uten fagutdanning som yter tjenester til mennesker med demens, ha fått grunnopplæring i demens Pårørendeskoler og samtalegrupper være tilgjengelig i hele landet Det være informasjon om tjenestetilbudet på kommunens nettsider 3.3 Andre nasjonale føringer Det er et nasjonalt mål at helse og omsorgstjenestene utvikles slik at befolkningen opplever flest mulig gode levekår og tilbys tjenester som er effektive, trygge og tilgjengelige. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg, og de skal ha større innflytelse over utformingen av tjenestetilbudet. Flere nasjonale styringsdokumenter peker på nødvendigheten av kapasitetsøkning, tidlig innsats, kompetanseutvikling, kvalitetsutvikling og økt satsning på forskning og innovasjon. Nedenfor listes opp de mest sentrale dokumentene som regulerer dette arbeidet. BEON prinsippet er et tildelingsprinsipp som går ut på at det skal tildeles tjenester på det beste effektive omsorgsnivået. Det er et mål at brukerne skal kunne bo lengst mulig i eget hjem og motta tjenester der. Tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene er omfattende og kompleks og det er betydelige variasjoner i brukerbehov. Individuelle behov for pleie- og omsorg skal til enhver tid avgjøre tjenestetilbudet til den enkelte bruker. Jamfør kvalitetsforskriften 3. Tjenestetilbudet er illustrert med omsorgstrapp. Meld. St. 16 (2011-2015) Nasjonal helse og omsorgsplan NOU2011:11 Innovasjon i omsorg Meld. St. 25 (2005-2006): Mestring, mulighet og mening. Fremtidas omsorgutfordringer. Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet trygge tjenester St.meld 47 (2005-2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Verdighetsgarantien Demensplan 12.12.2014 6

4.1 Omsorgtrapp for mennesker med demens Trappen beskriver anbefalte tiltak. Tallangivelsene i hvert trinn angir Røyken kommunes nåværende tilbud. I teksten under trappen beskrives tilbudene samt nåværende situasjon. Forsterket demensplass = 0 Skjermet demensplass = 0 Demensplasser = 22 plasser Ordinære langtidsplasser = 46 plasser Korttidsplasser (inkl. avlastningsplasser) = 22 plasser Bemannet omsorgsbolig for personer med demens inntil 10 plasser Dagsenter for personer med demens = 40 plasser Eldresenter Pårørendeskole Frivilligsentral Tilbud i hjemmet Praktisk bistand/hjemmehjelp/bpa Hjemmesykepleie Støttekontakt Trygghetsalarm Demensplan 12.12.2014 7

4.2 Eldresenter Røyken kommune har ikke noe kommunalt drevet eldresenter, men dekker utgifter til drift og vedlikehold til et eldresenter drevet av Slemmestad pensjonistforening. Det er et eget styre for Slemmestad Eldresenter hvor pensjonistforeningen og kommunen er representert. Det serveres middag og har faste aktiviteter, men er ikke en del av det kommunale tilbudet. Tilbud som kan foregå via kommunalt eldresenter for demente: Forebyggende team med sosialrådgivere som tilbyr oppsøkende virksomhet, sosialrådgivning, og Vern for eldre. Tilbud tidlig i demensomsorgen Daggruppe for brukere med lettere kognitiv svikt. Kan være et tilbud for brukere med begynnende demens som har behov for litt ekstra oppfølging i forhold til fysiske, sosiale og/eller ernæringsmessige behov Samtalegrupper for personer med erkjent kognitiv svikt. Samtalegrupper for pårørende til personer med demenssykdom. 4.3 Tilbud til pårørende: Røyken kommune har ikke egen pårørendeskole, men deltar i et samarbeid med Hurum kommune, Asker kommune, Bråset Bo og omsorgssenter IKS og Røyken kommune om et felles tilbud. Tilbudet er lokalisert i Asker kommune, og Røyken kommune bidrar med ressurspersoner inn i opplegget. Det er mange pårørende i Røyken kommune som benytter seg av tilbudet. 4.4 Frivilligsentral Røyken kommune har egen Frivilligsentral. Frivillige kan bidra som besøksvenn eller turvenn, ledsager til lege, sykehus og frisør med mer. 4.5 Tilbud i hjemmet Det kan søkes om følgende tjenester. Tjenesten blir innvilget dersom søkeren fyller kriteriene. Trygghetsalarm: For personer som grunnet redusert helse kan ha behov for å tilkalle hjelp i akutt oppståtte situasjoner. Behovet må være vurdert til å være langvarig. Støttekontakt: For personer som trenger assistanse og bistand for å kunne delta i fritidsaktiviteter. Praktisk bistand, hjemmehjelp: Nødvendig bistand til personlig, eller praktisk hjelp i hjemmet i form av bl.a. rengjøring, sengetøyskift og innkjøp av dagligvarer. Praktisk bistand, brukerstyrt personlig assistent: Alternativ organisering av praktisk og personlig assistanse til å ivareta daglige gjøremål for personer som har sammensatte og omfattende bistandsbehov. Hjemmesykepleie: Nødvendig helsehjelp i form av individuell pleie og omsorg i hjemmet. Tjenesten er ambulant og har døgnvakt. Hjemmebaserte tjenester skal være av bærebjelkene i kommunens helse og omsorgstjenester. Tjenesten har som formål å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. I forhold til personer med demens må tjenesten videreutvikles og styrkes slik at den er robust nok, både i forhold til kapasitet og kompetanse. Demensplan 12.12.2014 8

4.6 Dagsenter for personer med demens. Dagsenteret holder til i Bølstadveien på Spikkestad. Det er totalt 50 plasser per uke fordelt på fem dager med ti plasser per dag. Fire dager i uken er dagtilbudet tilrettelagt for personer med demens. En dag i uken er dagsenteret åpent for andre eldre. I kjernetiden blir det servert to måltider. Brukerne hjelper til med dagliglivets aktiviteter og det gjennomføres fysisk aktivitet hver dag. I tillegg fylles dagen med sosiale aktiviteter. Det jobbes med å videreutvikle aktivitetstilbudet, da dette skal være tilpasset hver enkelt bruker. 4.7 Bemannet omsorgsbolig for personer med demens. Bokollektivet på Bølstadsenteret er en døgnbemannet bolig. Beboere skal ha en demensdiagnose. Det er både eie - og leieleiligheter. I tillegg til vedtak om omsorgsbolig har alle vedtak på praktisk bistand og hjemmesykepleie. Noen har også vedtak på dagsenter. 4.8 Korttidsplasser Korttidsopphold er et målrettet og tidsavgrenset opphold i sykehjem for personer med behov for heldøgnstjenester grunnet helse- og omsorgstilstand. Røyken kommune har totalt 22 korttidsplasser på Bråset Bo og omsorgssenter IKS. Det er ingen spesielt tilrettelagte korttidsplasser for personer med demens. Utagerende pasienter kan føre til utrygghet hos medpasienter. 4.8.1 Avlastningsopphold Avlastningsopphold gis til pasienter for at pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver skal få avlastning ved behov. Tjenesten gis for å hindre utmatting, gi omsorgsyter nødvendig fritid og ferie, og gi mulighet til å opprettholde sosiale relasjoner. 4.9 Ordinære langtidsplasser Røyken kommune har 46 langtidsplasser til pasienter som har fått fast opphold på sykehjemmet. Plassene er i hovedsak beregnet til pasienter som har så stort pleiebehov at det ikke er mulig for dem å bo i eget hjem. Flere av langtidsplassene er belagt med pasienter hvor hoveddiagnosen er demens. Disse pasientene kan være både fysiske og psykisk urolige, noe som kan være utfordrende for alle pasientene og deres pårørende. Denne pasientgruppen har behov for plass på tilpasset demensplass. 4.10 Demensplasser Røyken kommune har 18 langtidsplasser beregnet på personer med demens. Det er 9 pasienter på en enhet, og det ingen mulighet for å gi pasienter tilbud på mindre enheter. Skjerming av pasienter som er utagerende og urolige er ikke mulig. 4.11 Skjermet demensplass Røyken kommune har ingen skjermede demensplasser, og dermed ingen mulighet for å skjerme de utagerende pasienter fra andre demente pasienter. Det oppstår en del utfordrende situasjoner på grunn av blanding av pasientkategorier. Demensplan 12.12.2014 9

4.12 Forsterket demensplass Forsterket demensplass er bygget opp på samme måte som en skjermet enhet, men med høyere bemanning med mer spisset kompetanse. Plassene er beregnet på svært utagerende pasienter som er til skade både for seg selv og andre. Røyken kommune har ingen forsterkede demensplasser. 5 Diagnostisering Målsettingen er å diagnostisere demenssykdom i et så tidlig stadium som mulig for å gi støtte for pasienten og familien, og eventuelt iverksette aktuelle hjelpetiltak. Tidlig diagnostisering gir mulighet til å ta viktige beslutninger mens pasienten fortsatt har samtykkekompetanse. I punktene under beskriver planen opplegg for diagnostisering og utredning, samt utfordringer knyttet til dette. 5.1 Samarbeid mellom lege og demenssykepleier Fastlegen er ansvarlig for utredningen. Demenssykepleier har koordineringsansvar og tar initiativ til møter. Det må bestemmes hvilken oppfølging pasienten og pårørende skal ha, hvem som har hovedansvaret for oppfølgingen og hvorledes samarbeidet skal fungere videre. Utfordring: Røyken kommune har ingen demenssykepleier/vernepleier som er satt til å utføre disse oppgavene. 5.2 Fastlegens kartlegging Ved mistanke om demens skal pasientens fastlege kontaktes. Legen følger anbefalinger gitt i Utredningsverktøyene fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, anbefalt av Helsedirektoratet. Utfordring: Det kan være utfordrende å fange opp en utvikling i demenssykdom da mange pasienter ikke går regelmessig til legen, og ikke alle har pårørende som fanger opp de tidlige symptomene. Det foreligger ikke en formell samarbeidsarena mellom hjemmebaserte tjenester og fastlegen. 5.3 Hjemmetjenestens kartlegging og kartlegging i bemannet bolig. Hjemmetjenesten skal bistå fastlegen i utredningsarbeidet. Kartleggingen skal utføres av demenssykepleier og en ergoterapeut, eventuelt annet personale med rett kompetanse, og foregå i pasientens hjem. Det er en forutsetning at personalet har opplæring og kunnskap om utredning og testing. Utfordring: Tjenesten mangler organisering og spisskompetanse på demens til å foreta denne kartleggingen. 5.4 Institusjonenes kartlegging Sykehjemslegen, demenssykepleier og en ergoterapeut, eventuelt annet personale med rett kompetanse, skal foreta utredning sammen. Utfordring: Det er kun ergoterapeut for rehab.pasientene på Bråset. Det er ingen ergoterapeut til de andre pasientgruppene. Tjenesten mangler organisering og spisskompetanse på demens til å foreta denne kartleggingen. 5.5 Mennesker med utviklingshemming. Det kan forventse en økt forekomst av eldre personer med utviklingshemming de kommende årene. For personer med Downs syndrom viser undersøkelser at demenssykdommen debuterer tidligere enn hos øvrig befolkning. Utredning av demens hos denne målgruppen skal omfatte samme undersøkelser som for alle som utredes for Demensplan 12.12.2014 10

demens. Den er tidkrevende, sammensatt og krever særskilt kompetanse. Utfordring: Tjenesten mangler organisering og spisskompetanse på demens til å foreta denne kartleggingen. Det finnes ikke noe tilrettelagt tilbud for denne gruppen etter utvikling av demens. 5.6 Diagnostikk spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten ved Vestre Viken er samarbeidspartner for Røyken kommune. Ved mistanke om demens hos yngre personer vil utredning foretas primært av spesialisthelsetjenesten, samt ved mistanke om LewyBody demens og andre kompliserte demenstyper. Personer med utviklingshemming går også inn under denne kategorien. Det er utarbeidet samhandlingsrutiner om demensutredning mellom spesialisthelsetjenesten og Røyken kommunes helse- og omsorgstjenester. Utfordring: Det er ikke kjent i tjenesten hvilke samhandlingsrutiner som er utarbeidet. 6 Kompetanseplan Det utarbeides en Strategisk kompetanseplan for Røyken kommune. Den ferdigstilles høsten 2014. Kompetanseplanen viser til mangel på kompetanse innenfor demens både i høgskolegrupper og andre faggrupper. Videre arbeid med å utvikle nødvendig kompetanse utredes og beskrives i Strategisk kompetanseplan. Bråset Bo og omsorgssenter IKS er ikke inkludert i kartleggingen, og anbefales å utarbeide en egen strategisk kompetanseplan for å utvikle nødvendig kompetanse. 7 Velferdsteknologi Hva er velferdsteknologi? Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykiske eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behovet for tjenester eller innleggelse i institusjon (Velferdsteknologi, 2013) 7.1Ulike typer teknologi innenfor velferdsteknologibegrepet Trygghets- og sikkerhetsteknologi omfatter teknologier som skal skape trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarm er i dag den mest brukte løsningen i denne gruppen. Kompensasjons- og velværeteknologi omfatter teknologier som bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Gruppen omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet mer komfortabelt for eksempel styring av lys og varme Teknologi for sosial kontakt omfatter teknologier som bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, for eksempel videokommunikasjonsteknologier. Teknologi for behandling og pleie omfatter teknologi som kan bidra til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse, for eksempel ved kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. Demensplan 12.12.2014 11

Røyken kommune har en strategisk plan for velferdsteknologi DUPLO plan som er under revidering. Innført i Røyken kommune, per okt 2014: En del smarthusteknologi på Bråset Bo og omsorgssenter IKS Trygghetsalarm Digital kalenderklokke Komfyrvakt Digital læringsarena for pårørende til personer med demens. Røyken deltar i et større prosjekt. Hva er på planleggingsstadiet: GPS overvåkning for demente Digital nattovervåkning Trygghetspakke samtaler og veiledning av pasient og pårørende hjemmebesøk med kartlegging og vurdering i samarbeid med fastlegen ha oversikt over kommunens tilbud til personer med demens utvikle og videreutvikle kommunens tilbud til personer med demens hovedansvaret for å arrangere pårørendeskole arrangere samtalegrupper for pårørende veilede og undervise helsepersonell lede kommunens demensteam og delta i utredning av hjemmeboende personer over 65 år med mistanke om kognitiv svikt hjelpe pasient/pårørende med å søke på tjenester i kommunen og søke på hjelpemidler Utfordring: Oppstart og oppfølging av velferdsteknologi vil i mange tilfeller kreve en annen måte å jobbe på enn den nåværende, som for eksempel ved innføring av GPS overvåking. Det er viktig å begynne tidlig å ta i bruk nye hjelpemidler for å ha effekt etter hvert som sykdomsbilde forandrer seg. Både bruker og pårørende må være trygge på at teknologi er et supplement og skal ikke være i stedet for tilstedeværelse. Alt personell må skoleres i hva som finnes og hvordan kan dette kan brukes. 8 Tiltak 8.1 Demenskoordinator/ demensteam Det er nødvendig for Røyken kommune å opprette en demenskoordinatorstilling for å lykkes med å gjennomføre Demensplan 2015. Demenskoordinator må ha et tett samarbeid med ansatte i kommunen som har videreutdanning i demens. Det dannes et nettverk hvor man nyttiggjør seg av hverandres kompetanse og sikrer at pasientene får optimal oppfølging. 8.2 Demensteam Det er nødvendig å opprette et demensteam for å sikre oppfølging både av demensplanen og kontinuiteten av tjenestetilbudet til pasientgruppen. Demensteamet bør bestå av demenssykepleiere, ergoterapeut i tillegg til demenskoordinator. Det er viktig å knytte vernepleier med spesialkompetanse til teamet for å sikre ivaretakelse av utviklingshemmede. Demenskoordinators oppgaver er bl.a.: Demensplan 12.12.2014 12

8.3 Opprettelse av kompetansesenter Kompetansesenter for demens i Røyken kommune skal være en ressursbase for dem som jobber i hjemmesykepleien, dagsentret, sykehjem og boliger. Senteret skal bidra med kompetansehevende tiltak, rådgivning og veiledning i samarbeid med ansatte, pårørende og pasienter. Bølstadsenteret bør bli kompetansesenter i Røyken kommunes demensomsorg, grunnet samlokalisering av bolig for demente og dagsenter. 8.4 Opprettelse skjermede plasser Røyken kommune har behov for skjermede plasser for personer med demens. Det er flere pasienter med demens diagnose og avvikende adferd som i dag er på ordinær langtid eller på demensplasser uten skjerming. Disse trenger et skjermet tilbud som ivaretar deres hjelpebehov på en bedre måte. Hjemmesykepleien ivaretar i dag pasienter med demensdiagnose som har behov for skjermet plass når de kommer på langtidplass. Demensplan 12.12.2014 13

9 Handlingsplan for gjennomføring av Demensplan 2015 Tiltakene er satt opp i prioritert rekkefølge. Tiltak Tidsperiode Kostnad Ansvar Ansette demenskoordinator i 100 % Opprett min 6 skjermede plasser. Nyopprettede Etablere godt samarbeid med fastleger for å sikre diagnostisering Kompetanseheving og oppdatering i alle faggrupper Etablere kompetansesenter på Bølstadsenteret 2015 Krever økte ressurser. Må behandles i budsjett-prosess 2015. Utgift estimert ca. kr. 750000 2015-2016 Krever økte ressurser Må behandles i budsjett-prosess 2016. Utgift estimert ca. kr. 6 mill for nyopprettede plasser 2015 Gjennomføres innenfor rammen 2015-2017 Krever økte ressurser Må behandles i budsjett-prosess årlig. Kr. 350000/årlig avsettes sentralt og øremerkes demensplan 2015 Må utredes videre. Fremmes som egen politisk sak. Det vil være behov for kontorplasser og plass til undervisning Kommunalsjef Kommunalsjef Enhetsleder Kommunalsjef Kommunalsjef Demensplan 12.12.2014 14

Innføre og benytte velferdsteknologi GPS, nattovervåkning, smarthus Etablere kommunalt nettverk på tvers alle enheter (drives av demenskoordinator) Delta i Fylkeskommunalt nettverk og veiledning. 2015-2017 Må utredes videre. Fremmes som egen politisk sak. 2015 Gjennomføres innenfor rammen 2015 Gjennomføres innenfor rammen Kommunalsjef Enhetsleder Enhetsleder Opprette demensteam 2015 Gjennomføres innenfor rammen Enhetsleder Tilrettelegging for pårørendegrupper 2015 Gjennomføres innenfor rammen Enhetsleder Samarbeid med frivillige 2015-2017 Gjennomføres innenfor rammen Enhetsleder Demensplan 12.12.2014 15