Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for Telemark BÅRD KLEPPE, BRYNJULV EIKA OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Norsk idrettsindeks 2015 Resultater for BÅRD KLEPPE, BRYNJULV EIKA OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL TF-notat nr. 64/2015

Tittel: Norsk idrettsindeks 2015 Undertittel: Resultater for TF-notat nr.: 64/2015 Forfatter(e): Bård Kleppe, Brynjulv Eika og Gunn Kristin Leikvoll Dato: 16. oktober 2015 ISBN: 978-82-7401-856-3 ISSN: 1891-053X Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Istock.com Prosjekt: Norsk idrettsindeks, regionale rapporter Prosjektnr.: 20130540 Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: sforsking Postboks 4 3833 Bø i Tlf.: +47 35 06 15 00 Epost: post@tmforsk.no www.telemarksforsking.no Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av sforsking med finansiering fra interne midler. sforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på fem fagfelt som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. sforsking har sammen med Høgskolen i i en årrekke vært et sentralt miljø for kultur- og idrettspolitisk forskning. Instituttet har i dag seks forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid, samt en seniorforsker i bistilling med lang internasjonal erfaring på området. Prosjektleder for Norsk idrettsindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon 911 97 543 eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra.

Forord Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsaktivitet og anleggsdekning i norske kommuner, regioner og fylker. Norsk idrettsindeks bygger videre på det arbeidet sforsking har gjort på kulturfeltet med Norsk kulturindeks. Indeksen er basert på tall fra idrettsregistreringen til Norges Idrettsforbund og anleggsdata fra anleggsregisteret. I Norsk idrettsindeks ser vi spesielt på sammenhengen mellom idrettsaktivitet og anleggskapasitet. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for fylke, utvalgte sammenlignbare fylker og landsgjennomsnittet. Norsk idrettsindeks er utarbeidet av Bård Kleppe, Brynjulv Eika og Gunn Kristin Aasen Leikvoll i samarbeid med en ekstern referansegruppe bestående av følgende personer: Geir Johannesen og Torstein Busland (NIF), Jan Ove Tangen (Høgskolen i ), Sondre Fjelldalen ( idrettskrets), Therese Surdal Lahus ( Fylkeskommune) og Ole Bjørn Steinmoen. Vi takker den eksterne referansegruppa for gode og verdifulle innspill i arbeidet med å utvikle indeksen. Bø, 16. oktober 2015 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra. 3

4 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra.

Innhold 1. Innledning og metode... 8 1.1 Aktivitet... 9 1.2 Anlegg... 9 1.2.1 Bruken av anleggsregisteret... 9 1.2.2 Klassifisering i anleggstyper... 10 1.2.3 Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng... 11 2. Idrettsfylket... 14 2.1 Aktiviteten... 14 2.2 Idrettsanleggene... 18 2.3 Eierskap idrettsanleggene... 20 3. Fotball... 22 3.1 Aktivitet... 22 3.2 Fotballanlegg... 25 3.3 Eierskap fotballanleggene... 29 4. Ski... 30 4.1 Aktivitet... 30 4.2 Skianlegg... 33 5. Hallidrett... 36 5.1 Håndball aktivitet... 36 5.2 Turn og gym aktivitet... 38 5.3 Kampsport aktivitet... 40 5.4 Annen ballsport aktivitet... 42 5.5 Anlegg - Hallidrett... 44 5.6 Eierskap hallidrettsanleggene... 46 6. Svømming... 48 6.1 Aktivitet... 48 6.2 Svømmeanlegg... 50 7. Skøyter... 52 7.1 Aktivitet... 52 7.2 Skøyteanlegg... 53 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra. 5

8. Golf... 55 8.1 Aktivitet... 55 8.2 Golfanlegg... 56 9. Friidrett... 59 9.1 Aktivitet... 59 9.2 Friidrettsanlegg... 61 10. Orientering og friluftssport... 63 10.1 Aktivitet... 63 10.2 Kart og friluftsanlegg... 64 11. Tennis... 65 11.1 Aktivitet... 65 11.2 Tennisanlegg... 66 12. Diverse idrett... 68 12.1 Aktivitet... 68 12.2 Skyting... 69 13. Sykkel... 70 13.1 Aktivitet... 70 14. Hestesport... 71 14.1 Aktivitet... 71 14.2 Hestesportanlegg... 72 15. Luftsport... 73 15.1 Aktivitet... 73 15.2 Luftsportanlegg... 74 16. Vannsport... 75 16.1 Aktivitet... 75 16.2 Vannsportanlegg... 76 17. Motorsport... 77 17.1 Aktivitet... 77 17.2 Motorsportanlegg... 78 18. Friluftsliv... 79 18.1 Registrerte, aktive jegere... 79 18.2 Norsk jeger- og fiskeforbund (NJFF)... 80 6 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra.

18.3 Den Norske Turistforeningen (DNT)... 81 18.4 Speiderforbundene... 82 19. Oppsummering... 83 20. Tabeller... 85 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra. 7

1. Innledning og metode Norsk idrettsindeks er en oversikt over idrettsaktivitet og idrettsanlegg i Norge presentert på lokalt nivå. I tillegg viser indeksen forholdet mellom aktiviteten og anleggene. I denne rapporten presenterer vi en rekke tall for idretten i, samlet for hele fylket og samlet for alle idretter, men også fordelt på særidretter samt de ulike kommunene og regionene 1. blir i denne rapporten sammenlignet med landsgjennomsnittet og fire utvalgte fylker som det er naturlig å sammenligne seg med ut fra blant annet innbyggertall, sentralitet og naturgitte forutsetninger for å drive idrett. Utvalgte fylker er i denne rapporten blitt valgt ut i samråd med oppdragsgiver fylkeskommune og idrettskrets og omfatter de nærmeste nabofylkene til : Buskerud, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder. En sentral problemstilling i den norske idrettspolitikken er utvikling og prioritering av idrettsanlegg. En rekke faktorer skal hensynstas når idrettsanlegg skal bygges: Folkehelsa, breddeidrettens behov, toppidrettens behov, aktivitet for barn med mer. I tillegg vil prioriteringene være av geografisk karakter knyttet til hvor anlegg skal bygges samtidig som prioriteringer må gjøres mellom de ulike særidrettene og deres behov. Denne rapporten behandler særlig de to sistnevnte problemstillingene. I og med at flesteparten av idrettsanleggene i Norge er åpne både for den organiserte idretten, men også for befolkningen mer generelt, er det relevant å studere anleggskapasiteten både i lys av det totale befolkningstallet og i lys av den organiserte aktiviteten. I denne rapporten har vi derfor valgt å analysere anleggsdekning sett i forhold til innbyggertall samt den organiserte aktiviteten slik den framkommer av Norges Idrettsforbunds aktivitetsregistrering. En viktig målsetting med Norsk idrettsindeks er å vise forholdet mellom anlegg og aktivitet. Derfor har vi kategorisert og gruppert idrettene på en slik måte at de korresponderer til anlegg tilrettelagt for idrettenes aktivitet. Samlekategorien «Hallidrett» inkluderer for eksempel en rekke idretter hvis aktivitet primært foregår i ulike flerbrukshaller. En slik gruppering «går ikke alltid opp». I noen tilfeller brukes anlegg på tvers av en rekke aktivitetstyper, i andre sammenhenger er tilrettelegging ikke primært knyttet til anlegg (slik eksemplet er med sykkelsporten). En oversikt over gruppering av anlegg og tilhørende idretter følger i tabellen etter dette innledningskapittelet. Når vi i denne rapporten beskriver anleggssituasjonen i fylker og kommuner er det viktig å påpeke de svakheter en slik beregning har. Statistikk og matematiske beregninger følger «de store talls lov», dermed vil tallene bli mer usikre jo færre observasjoner vi har. I denne sammenhengen kan få observasjoner skyldes små kommuner, små idretter, få anlegg eller en kombinasjon av dette. For de minste idrettene har vi derfor bevisst valgt å ikke presentere statistikk som viser forholdet mellom anlegg og aktivitet. Men også for de større idrettene der vi presenterer denne sammenhengen, kan det skjule seg observasjoner som er så små at det er problematisk å se anleggssituasjonen i lys av befolkningstall eller aktivitet. Denne rapporten må derfor leses med et kritisk blikk med hensyn til dette. Vi skal i det følgende se litt nærmere på hvilke datakilder vi bruker og hvordan vi håndterer disse. 1 Regionene er definert som følger: Grenland: Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien. Midt-: Bø, Nome og Sauherad. Vest-: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje. Øst-: Hjartdal, Notodden og Tinn. 8 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra.

1.1 Aktivitet Aktivitetstallene i Norsk idrettsindeks er hentet fra idrettsregistreringen som alle klubber tilknyttet Norges idrettsforbund gjennomfører årlig. Antallet aktive er registrert i kommunen der idrettslaget har aktivitet, og ikke på utøverens bosted. Registreringen danner grunnlaget for den lokale fordelingen av aktivitetsmidler, dermed ligger det klare incentiver for klubbene til å foreta denne registreringen. Disse incentivene kan samtidig representere en utfordring ved at klubber kan profittere på en overrapportering av aktiviteten. Hvorvidt dette er tilfellet, vet vi lite om. Idrettsforbundet har lenge jobbet for at like prinsipper skal ligge til grunn for denne rapporteringen. Idrettsregistreringen er svært detaljert. Hver særidrettsgruppe innenfor hvert idrettslag i landet rapporterer antall aktive idrettslagsmedlemmer kjønnsfordelt i aldergruppene 0-5, 6-12, 13-19. 20-26 og 26 år og eldre. I vår oversikt presenterer vi primært samlede aktivitetstall (alle aldre) samt aktivitetstall for barn (6-12 år) og for ungdom (13-19 år). Idrettsregistreringen åpner for at man kan rapportere aktivitet på en rekke ulike idretter. I praksis ser vi likevel at det rapporteres på idretter som er representert som eget særforbund i NIF. Eksempelvis kan skiskyting skilles ut som egen aktivitet (siden disse er representert ved eget særforbund), men ikke alpint (siden aktiviteten er organisert under Norges Skiforbund). Idrettene vi presenterer aktivitet for i Norsk idrettsindeks samsvarer derfor i stor grad med særforbundene underlagt NIF. I følge idrettsregistreringa til Norges idrettsforbund finner vi drøyt 1,5 millioner aktive idrettsutøvere i Norge i 2014. Tallene i idrettsregistreringa er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktiv i flere idretter og dermed ikke hvor mange enkeltindivider som skjuler seg bak disse tallene. I alderen 6-12 år er for eksempel antall aktive registrert i idrettsregistreringa høyere enn antallet innbyggere i denne alderskategorien, noe som skyldes at det i tidlig skolealder er svært vanlig å prøve ut flere idretter samtidig. Vi har heller ikke oversikt over hvor mye aktivitet den enkelte legger ned i form av treningstimer. 1.2 Anlegg Anleggsregisteret ble opprettet i 1992, og opplysninger om anlegg for idrett og friluftsliv har fortløpende blitt registrert inn siden da. Registeret forvaltes av Kulturdepartementet og inneholder informasjon om idretts- og friluftslivsanlegg i Norge samt hvilke tilskudd av spillemidler som er gitt til de forskjellige anleggene. Anleggsregisteret er tilgjengelig online på www.idrettsanlegg.no. Her kan man søke og finne alle anlegg i landet slik de er registrert. Norsk idrettsindeks tar utgangspunkt i dette registeret. Det skal derfor være enkelt å søke opp hvilke anlegg som omtales i Norsk idrettsindeks. Selv om anleggsregistret inneholder en rekke anlegg med mye detaljert informasjon, vet vi at det kan være mangelfullt enkelte steder. Det er kommunenes ansvar å holde registrert oppdatert. Vi ber derfor om at feil meldes til den kommunen anlegget er lokalisert, slik at disse blir rettet opp. 1.2.1 Bruken av anleggsregisteret I motsetning til idrettsregistreringen er bruken av anleggsregisteret mer «krevende». Registeret, slik det foreligger i dag, er ikke umiddelbart tilrettelagt for systematisering. Vi vil derfor si litt om den systematiseringen og den rensingen vi har foretatt. Det første vi har gjort er å fjerne anlegg som ikke er i drift. Disse er inkludert i anleggsregisteret, men vi ser ingen grunn til å inkludere disse i vår oversikt. I tillegg har vi fjernet anleggstyper vi anser ikke å ha direkte aktivitetsverdi. Sistnevnte kan være tidtaker, hus, klubbhus, sekretariat med mer. Dette er et viktig supplement til aktiviteten, men vil ikke ha verdi i seg selv. Til sist har vi fjernet enkelte anlegg manuelt der det dreier seg om åpenbare feilregistreringer. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra. 9

Oppsummert er anleggsregisteret håndtert slik (tall for hele landet 2014, antall anlegg): Rådata anleggsregister, hentet fra idrettsanlegg.no 69 427 - anlegg som ikke har status «eksisterende» 14484 - anlegg klassifisert som «udefinert» 870 - anlegg uten direkte aktivitetsverdi 6498 - manuell gjennomgang, fjerning av åpenbare feilregistreringer 68 Anleggsregister brukt i Norsk Idrettsindeks 47 507 1.2.2 Klassifisering i anleggstyper Anleggene i anleggsregisteret er kategorisert i ulike anleggstyper, f.eks. flerbrukshall stor, flerbrukshall normal, kunstgressbane eller orienteringskart. For mange av disse anleggstypene er inndelingen tilstrekkelig. Anleggstypene forteller oss hvor store anleggene er, hvilket gir grunnlag for å gi ulik verdi til anleggstypene. For andre anleggstyper er ikke begrepene som benyttes like presise, og det kan være behov for en mer finmasket inndeling. For flere av anleggstypene finnes det måldata (f.eks. lengde, bredde, høyde, antall). Disse har vi anvendt i flere tilfeller for å splitte opp anleggstypene i mer presise inndelinger. Dette gjelder f.eks. «svømmebasseng» som er splittet i tre kategorier: «basseng under 25 m», «25 meters basseng» og «50 meters basseng». Tabellen under viser hvile anleggstyper vi har splittet opp. Anleggstype fra anleggsregisteret Splittet i nye anleggstyper: «Svømmebasseng» (inne) «Svømmebasseng u 25 meter» «Svømmebasseng 25 meter» «Svømmebasseng 50 meter» «Fotball gressbane» «Fotball grusbane» «Fotball kunstgressbane» «Hoppbakke» «Fotball.bane 11er» «Fotball. bane 7er» «Hoppbakke u 75 m» (K-punkt) «Hoppbakke 75+ m» «Tennisbane» «Tennisbaner 1-4» «Tennisbaner 5+» «Tennishall» «Tennishall 1-2» «Tennishall 3+» Måldata benyttet: Lengde Lengde >= 90 m K-punkt Antall baner Antall baner Vi har kun splittet opp anleggstyper der datakvaliteten er god for den aktuelle målinformasjonen, dvs at den i stor grad er oppgitt. De anlegg som mangler denne informasjonen har fått laveste klassifisering, slik at f.eks. tennisanlegg der antall baner ikke er oppgitt har blitt klassifisert som «Tennisbane 1-4». Tilsvarende som det har vært behov for splitte opp enkelte anleggstyper, har det også vært nødvendig å slå sammen anleggstyper i en grovere inndeling. Anleggsregisteret har 161 ulike anleggstyper. Flere av disse er mindre anlegg som betjener samme type aktivitet eller anlegg som det er svært få av. Eksempelvis er anleggstypene «Nærmiljøkart», «Orienteringskart», «Skiorienteringskart», «Turkart» og «Andre kart» slått sammen til anleggstypen «Kart». Anleggsregisterets 161 anleggstyper er etter vår bearbeiding redusert til 109 anleggstyper i vår indeks. 95 av disse har fått anleggspoeng. 10 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra.

1.2.3 Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng For å vurdere anleggssituasjonen i den enkelte kommune eller innfor den enkelte idrett, trenger vi å differensiere mellom de ulike anleggenes kapasitet og kvalitet. En stor kunstgressbane (11er) har for eksempel en større kapasitet og dermed en høyere idrettslig kvalitet enn en mindre kunstgressbane (7er). Tilsvarende kan en liten kunstgressbane (7er) vurderes til å ha høyere idrettslig kvalitet enn en stor gressbane (11er), ikke minst på grunn av potensielt større brukstid. For å oppnå den ønskede differensiering har vi valgt å vekte de ulike anleggstypene med et gitt antall anleggspoeng. Vi skal redegjøre kort for de ulike hensynene som ligger til grunn for vektingen i Norsk idrettsindeks. Utgangspunktet for vår vekting er den vektingen som presenteres i notatet Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg, en rapport utgitt av Kulturdepartementet i 2010. Her har man imidlertid begrenset seg til å vekte 16 ulike anleggstyper. I Norsk idrettsindeks har vi vektet alle de ulike anleggstypene med anleggspoeng. Videre har vi studert spillemiddeltildelingen for de ulike anleggstypene, nettokostnaden for de ulike anleggstypene samt nivåene for spillemiddeltildeling slik disse er definert i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som gis ut av Kulturdepartementet hvert år. Med disse hensynene til grunn har prosjektgruppa på sforsking i samarbeid med en ekstern referansegruppe kommet fram til poenggivingen. Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier (grupperinger) av idretter vi benytter, samt hvilke anlegg og aktiviteter vi har inkludert under disse. Tallene i parentes bak anleggene viser til antall anleggspoeng vi har vektet anleggene med. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra. 11

Fotball Ski Skøyter Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Fotball gress 11er (30) Fotball Hoppbakke 75+ (80) Ski Hurtigløpsbane, kunstis (100) Skøyter Fotball gress 7er (15) Hoppbakke u75 (30) Skiskyting Hurtigløpsbane, naturis (10) Ishockey Fotball grus 11er (15) Langrennsanlegg (10) Snowboard Ishall (140) Bandy Fotball grus 7er (5) Skileikanlegg (2) Aking og bob Isflate, kunstis (30) Fotball kunstgress 11er (120) Skiløype (3) Ishockey, kunstis (50) Fotball kunstgress 7er (60) Skiskytteranlegg (20) Ishockey, naturis (10) Fotball Storhall 100x60 (180) Alpinanlegg (25) Bandybane, kunstis (100) Fotball Treningshall 70x50 (100) Skitrekk (10) Bandybane,kunstis (100) Fotball Minihall 40x20 (40) Freestyle (15) Ballbinge (15) Snowboard (5) Akeanlegg (2) Golf Tennis Hallidrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Golfbane 18 hull (120) Golf Bordtennishall (30) Bordtennis Flerbrukshall, storhall (160) Håndball Golfbane 9 hull (70) Bordtennisanlegg (5) Squash Flerbrukshall, normalhall (100) Håndball Golfbane 6 hull (30) Squashanlegg (20) Tennis Flerbrukshall, liten (40) Badminton Korthullsbane (20) Tennishall 1-2 baner (40) Sandvolleyballbane (2) Basket Driving-Range (10) Tennishall 3+ baner (80) Kampsportanlegg (20) Innebandy Pitch-put (5) Tennisbane 1-4 baner (5) Gymnastikksal (10) Volleyball Minigolf (0) Tennisbane 5+ baner (10) Turnhall (60) Annen ballsport Plasthall (10) Boksing Kickboksing Bryting Fekting Kampsport Judo Kampsport Gymnastikk og turn Gymnastikk og turn Styrkeløft Vektløfting Vekt- og styrkeløft Svømming Friidrett Diverse idrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Svømmebasseng 50m (300) Svømming Friidrettsstadion (120) Friidrett Bowlinghall (30) Bowling Svømmebasseng 25m (140) Dykking Friidrettshall (120) Dua-/Triathlon Baseballanlegg (30) Base-/softball Svømmebasseng u25 (60) Friidrett Kunststoffbane (60) Curlinghall (30) Curling Svømmeanlegg(ute) (10) Idrettspark (10) Cricketbane (15) Cricket Stupeanlegg(inne) (30) Delanlegg friidrett (10) Rulleskøytebane (15) Amerikanske Stupeanlegg(ute) (5) Friidrett grusbane (10) Skateboardanlegg (5) Biljard Badeland/Park (170) Frisbeeanlegg (5) Fleridretter Skoleanlegg (2) Paintball Ulike småanlegg (2) Dans Ballbane (2) Rugby Hinderløype (2) BMX-anlegg (2) Trimrom/helsestudio (5) 12 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra.

Sykkel Orientering/friluftsliv Hest Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Sykkel Klatreanlegg (innendørs) (10) Klatreklubb Ridehall (60) Ridning Utendørs klatreanlegg (10) Casting Ridebane (20) Castinganlegg (10) Orientering Stall (0) Kart (1) Hundekjøring Travbane (0) Flytebrygge (0) Tursti (0) Badeplass (0) Friluftsområde (0) Turhytte (0) Luft Båtsport Motorsport Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Seilfly (60) Luftsport Seilanlegg (20) Seiling Motorsportanllegg (25) Motorsport Luftsport (30) Kajakkanlegg (20) Padling Roanlegg (60) Vannsportsanlegg (10) Båthus/Brygge (10) Roing Vannski/- brett Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra. 13

2. Idrettsfylket I dette kapittelet presenterer vi de overordnede trekkene for idretten i. 2.1 Aktiviteten I følge idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund var det 44 539 aktive idrettsutøvere i 2014 i. Tallene i idrettsregistreringen er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktive i flere idretter og dermed ikke hvor mange unike personer som er aktive i fylket. Dersom vi deler antallet aktive på antall innbyggere, finner vi det vi har valgt å kalle aktivitetsandelen. Vi finner at aktivitetsandelen i er 26 %. Dette er 15 % lavere enn landsgjennomsnittet og lavest blant de fylkene vi sammenligner med. Blant barn (6-12 år) finner vi 13 402 aktive. Deler vi dette på antall innbyggere i samme aldersgruppe får vi 98 %. Her ser vi tydelig at noen (sannsynligvis mange) barn er registrert flere ganger. Slik dobbeltregistrering vitner trolig om en høy aktivitetsgrad blant dem det gjelder. Aktivitetsnivået blant barn i ligger 15 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdom (13-19 år) finner vi 8710 aktive i. Dette tilsvarer 56 % av innbyggertallet, en aktivitet som er 14 % lavere enn aktiviteten i landet for øvrig. Det er store variasjoner i aktivitetsnivå mellom kommunene i fylket. Dersom vi ser på aktiviteten i alle aldre, finner vi at de 1246 aktive i Tokke gir en aktivitetsandel som er hele 80 % høyere enn landsgjennomsnittet, mens aktivitetsandelen i Seljord ligger 46 % under landsgjennomsnittet. Ser vi på de store byene, finner vi at aktiviteten i Porsgrunn ligger noe under landsgjennomsnittet (8 %) mens aktiviteten i Skien ligger 33 % under landsgjennomsnittet. Vestfold Vest-Agder Buskerud Aust-Agder 0,26 0,27 0,28 0,30 0,31 0,31 0,56 0,56 0,61 0,60 0,67 0,65 0,90 0,98 1,03 1,13 1,15 1,12 13-19 år 6-12 år Alle aldre 0,00 0,50 1,00 1,50 Figur 1: Andelen aktive idrettsutøvere i, hele landet og utvalgte fylker i 2014. I barneidretten finner vi også store forskjeller. Også her finner vi størst aktivitet i Tokke. Her deltar hvert barn i snitt på 1,7 idrettsaktiviteter. Dette er 51 % mer aktivitet enn landsgjennomsnittet. I Sauherad ligger barneaktiviteten 46 % under landsgjennomsnittet. Aktiviteten i Porsgrunn er 9 % under landsgjennomsnittet, i Skien ligger den 31 % under landsgjennomsnittet, mens den i Notodden ligger 7 % over landsgjennomsnittet. Aktiviteten blant ungdom er høyest i Kviteseid, som ligger godt over dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Tokke ligger også dobbelt så høyt som landet for øvrig. 14 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra.

Seljord 0,16 Sauherad 0,62 Hjartdal 0,31 Bamble 0,19 Bø 0,72 Seljord 0,37 Skien 0,21 Bamble 0,76 Bamble 0,40 Hjartdal 0,21 Skien 0,80 Skien 0,43 Sauherad 0,23 Kragerø 0,90 Sauherad 0,51 Siljan 0,23 Seljord 0,92 Bø 0,53 Bø 0,23 Fyresdal 1,04 Siljan 0,53 Notodden 0,28 Porsgrunn 1,05 Nissedal 0,59 Porsgrunn 0,28 Siljan 1,11 Nome 0,62 Vinje 0,29 Drangedal 1,17 Porsgrunn 0,62 Kragerø 0,31 Notodden 1,24 Notodden 0,62 Drangedal 0,33 Nome 1,28 Kragerø 0,67 Nissedal 0,34 Kviteseid 1,39 Tinn 0,72 Tinn 0,35 Vinje 1,41 Vinje 0,73 Fyresdal 0,36 Nissedal 1,44 Fyresdal 0,77 Nome 0,37 Hjartdal 1,46 Drangedal 0,81 Kviteseid 0,46 Tinn 1,50 Tokke 1,29 Tokke 0,55 Tokke 1,74 Kviteseid 1,47 0,0 0,2 0,4 0,6 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Figur 2: Andelen aktive idrettsutøvere i kommunene i i 2014. Figur 3: Andelen aktive idrettsutøvere 6-12 år i kommunene i i 2014. Figur 4: Andelen aktive idrettsutøvere 13-19 år i kommunene i i 2014. Ser vi på utvikling over tid, finner vi at aktivitetsandelen totalt sett er gått ned med 6 % i perioden fra 2006 til 2014 i. For landet for øvrig finner vi en svak oppgang på 2 %. Når det gjelder barn, har aktivitetsandelen økt kraftigere på landsbasis enn i. har hatt en økning på 5 % i perioden, mens landet for øvrig har hatt en økning på 13 %. I ungdomsgruppa (13-19 år) finner vi en tilsvarende nedgang i som på landsbasis (-10 %). Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra. 15

0,31 0,30 0,29 0,28 0,27 0,26 0,25 0,24 0,23 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 5: Utviklingen i andelen aktive innen alle idretter fra 2006-2014 i og i hele landet. 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 6: Utviklingen i andelen aktive barn 6-12 år innen alle idretter fra 2006-2014 i og i hele landet. 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 7: Utviklingen i andelen aktive ungdommer 13-19 år år innen alle idretter fra 2006-2014 i og i hele landet. Når vi studerer sammensetningen av ulike idretter i basert på idrettsregistreringen, finner vi at aktiviteten i noen idretter er lavere enn landsgjennomsnittet, mens andre idretter har et høyere aktivitetsnivå enn landsgjennomsnittet. I figur 8 og figur 9 viser vi aktivitetsprofilen for de ulike idrettene for henholdsvis total aktivitet og aktivitet blant barn (6-12 år). Luftsport og motorsport er alle aktiviteter det relativt sett er langt mer av i enn i resten av landet. Samtidig ser vi at det er en rekke idretter der aktiviteten er lavere enn i landet for øvrig. Svømming, annen ballsport og friidrett er alle store idretter hvor aktiviteten i er langt lavere enn i landet forøvrig. Aktiviteten blant barn følger dels de samme trendene, men vi ser blant annet 16 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra.

at aktiviteten innen ski er større blant barn. Orientering og friluftsliv er en idrett der aktiviteten blant barn skiller seg positivt ut fra landsgjennomsnittet. Luftsport Golf Sykkel Båtsport Vektløft Håndball Tennis Gym og turn Kampsport Fotball Svømming Orientering og friluft Hest Diverse Annen ballsport Friidrett Ski Motorsport Skøyter -44% -76% -45% -64% -56% -69% -24% -6% -12% -18% -1% -11% -29% -31% -8% 0% 10% 35% 38% Figur 8: Aktivitetsprofil for. Andelen aktive innen ulike idretter, alle aldre i forhold til landsgjennomsnitt. Landsgjennomsnittet = 0. Sykkel Båtsport Gym og turn Håndball Golf Vektløfting Orientering friluftsliv Fotball Friidrett Svømming Kampsport Skyting Tennis Diverse idrett Motorsport Annen ballsport Ski Skøyter Hest Luft -20% 1% -1% -10% -50% -100% 35% -4% -21% -63% -45% -39% 1% -67% 49% -84% 11% -73% 10% -100% -1 0 1 Figur 9: Aktivitetsprofil for. Andelen aktive innen ulike idretter, barn (6-12 år) i forhold til landsgjennomsnitt. Landsgjennomsnittet = 0. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra. 17

2.2 Idrettsanleggene Anleggspoeng per innbygger og anleggspoeng per aktive er en indikator på anleggssituasjonen. Vi vil likevel påpeke at det er andre faktorer som også vil spille inn her, ikke minst den geografiske strukturen til kommunen. En sentralisert kommune vil ha stordriftsfordeler knyttet til at hvert anlegg kan romme mer aktivitet. Tilsvarende vil desentraliserte kommuner være avhengig av flere anlegg dersom innbyggerne skal ha tilfredsstillende anlegg lokalt der de bor. Antall anleggspoeng per innbygger viser at ligger 28 % over landsgjennomsnittet. Sett i forhold til de utvalgte fylkene, er anleggstettheten størst i innbyggertallet tatt i betraktning, selv om ligger rimelig på linje med anleggssituasjonen i Agder-fylkene. Ser vi på de ulike kommunene finner vi store forskjeller kommunene i mellom hva gjelder anleggssituasjonen. Dersom vi studerer anlegg i forhold til innbyggertall, er anleggssituasjonen klart best i Vest-. Dette har trolig noe med geografiske avstander innad i regionen å gjøre. Det krever en større anleggsdekning per innbygger for at folk skal et reelt anleggstilbud i Vest- enn i Grenland. Anleggssituasjonen er best i Kviteseid etterfulgt av to andre Vest-kommuner: Fyresdal og Vinje. Den svakeste anleggssituasjonen finner vi i kystnære kommuner: Bamble, Porsgrunn, Skien og Kragerø. Vintersportsteder med mye turisme, kanskje spesielt Kviteseid med Vrådal og Vinje med Rauland, slår sterkt ut i denne sammenhengen. Ser vi på anleggspoeng per aktive, finner vi at også her er anleggssituasjonen for fylket i sin helhet godt over landsgjennomsnittet og samtlige av de utvalgte fylkene. Anleggspoeng per aktive er 51 % over landsgjennomsnittet. Vestfold Buskerud Vest-Agder Aust-Agder 0,10 0,12 0,13 0,15 0,15 0,16 0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 Figur 11: Anleggspoeng per innbygger for, hele landet og utvalgte fylker. 2014. Bamble Porsgrunn Skien Kragerø Hjartdal Sauherad Notodden Nome Siljan Tinn Bø Seljord Nissedal Tokke Drangedal Vinje Fyresdal Kviteseid 0,10 0,11 0,12 0,13 0,16 0,16 0,17 0,18 0,20 0,22 0,22 0,24 0,29 0,33 0,33 0,37 0,39 0,41 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 Figur 12: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i. 2014. 18 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra.

Når vi studerer anleggspoeng per aktive for kommunene i fylket, finner vi at flere av kommunene som hadde svært høy aktivitet, ikke har tilsvarende anleggskapasitet. Dette gjelder særlig Tokke hvor aktiviteten er særskilt høy. Porsgrunn kommer dårligst ut på vår oversikt. Kommunen kom også dårlig ut når man la innbyggertallet til grunn. Seljord har lavest aktivitet, og best anleggskapasitet til å dekke opp for denne aktiviteten. Vestfold Buskerud Aust-Agder Vest-Agder 0,38 0,40 0,43 0,49 0,51 0,61 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 Figur 10: Anleggspoeng per aktive for, hele landet og utvalgte fylker. 2014. Porsgrunn 0,40 Kragerø 0,42 Nome 0,49 Bamble 0,51 Skien 0,60 Tokke 0,60 Notodden 0,61 Tinn 0,63 Sauherad 0,71 Hjartdal 0,77 Nissedal 0,87 Siljan 0,88 Kviteseid 0,90 Bø 0,97 Drangedal 1,01 Fyresdal 1,08 Vinje 1,27 Seljord 1,44 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 Figur 13: Anleggspoeng per aktive for kommunene i. 2014. I figur 14 og figur 15 presenterer vi anleggsprofiler for. Den først figuren viser anleggspoeng per innbyggere i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet, mens den andre figuren viser tilsvarende men som anleggspoeng per aktiv. Figurene viser hvordan anleggssituasjonen er for de ulike idrettene i fylket i forhold til landsgjennomsnittet. Hestesport Ski O & F Hallidrett Fotball Svømming Motorsport Diverse idrett 48% 28% 30% 22% 12% 2% 78% 105% Skøyter -11% Friidrett -3% Tennis -16% Golf -26% Båtsport -47% -100% -50% 0% 50% 100% 150% Figur 14: Anleggsprofil for. Anleggspoeng per innbyggere i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet. 2014. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra. 19

Skøyter 190% Svømming 237% Ski 93% Hestesport 129% Friidrett O&F 40% 35% Hallidrett 63% Fotball 31% Tennis 3% Golf -2% -50% 0% 50% 100% 150% 200% 250% Figur 15: Anleggsprofil for. Anleggspoeng per aktiv i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet. 2014. 2.3 Eierskap idrettsanleggene Hvem eier så idrettsanleggene? Anleggsregisteret inneholder informasjon om hvem som eier anleggene i form av et tekstfelt med navnet på eier. Det er imidlertid ingen oversikt over type av eierskap (kommunalt, idrettslig, privat etc.). I arbeidet med Norsk Idrettsindeks har vi derfor analysert tekstfeltet og klassifisert eierskapet i 9 ulike klassifiseringer: Statlig: Direkte statlig eierskap, Forsvaret, høgskoler og universitet Fylkeskommune: Fylkeskommunalt eierskap, videregående skoler m.m. Kommune: Direkte kommunalt eierskap samt KF (kommunale foretak), IKS (interkommunale selskap) Idretten: Direkte idrettslig eierskap gjennom klubber, idrettslag, kretser og forbund Skytterlag: Skytterlag/-organisasjoner (ikke organisert i Norges Idrettsforbund) Naturorganisasjon: Jeger og fiskeforeninger, turlag, naturvernorganisasjoner, båtforeninger, Røde Kors o.l. Velforening: Borettslag, grendelag, løypelag, foreninger o.l. Selskap: Alle selskapformer (AS, ANS etc) bortsett fra KF og IKS som er definert som kommunalt Andre: Alle som ikke får treff på noen av kategoriene, for en stor del er dette selskap/næringsliv der organisasjonsform ikke er oppgitt men også organisasjoner, privatpersoner og anlegg med ukjent/ikke oppgitt eier. Tabellen under viser hvordan eierskapet til idrettsanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Vi ser at skiller seg ut med et betydelig større idrettslig eierskap enn for nabofylkene og hele landet. For hele landet eier idretten 27% av idrettsanleggene målt i anleggspoeng, mens for er tallet 38%. Tabell 1: Totale anleggspoeng fordelt på eiertype i, hele landet og utvalgte fylker i 2014. Staten Fylkeskom Kommune Idretten Skytterlag Naturorg Velfor Selskap Andre Aust-Agder 0 % 1 % 54 % 26 % 2 % 1 % 2 % 5 % 7 % Buskerud 0 % 2 % 42 % 26 % 2 % 1 % 1 % 13 % 12 % 1 % 1 % 52 % 27 % 3 % 1 % 2 % 6 % 7 % 1 % 1 % 43 % 38 % 3 % 1 % 1 % 8 % 5 % Vest-Agder 2 % 0 % 69 % 15 % 3 % 0 % 2 % 3 % 6 % Vestfold 0 % 2 % 52 % 32 % 1 % 1 % 1 % 1 % 9 % 20 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra.

Dersom vi grupperer kategoriene til offentlig (stat, fylke og kommune), idretten (idrett inklusiv skytterlagene) og andre fordeler eierskapet seg som vist i figuren under. Sammenligner vi med hele landet ser vi at det høye idrettslige eierskapet i samsvarer med et tilsvarende lavere offentlig eierskap. 13% Vestfold 33% 54% 11% Vest-Agder 18% 71% 14% 41% 45% 16% 30% 54% 27% Buskerud 28% 44% 15% Aust-Agder 29% 56% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Andre Idretten Offentlig Figur 16: Totale anleggspoeng fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i, hele landet og utvalgte fylker i 2014. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra. 21

3. Fotball Fotball er den største idretten i Norge målt i antall utøvere. Idrettsregistreringen viser at det i 2014 var mer enn 377 000 aktive spillere i landet. 3.1 Aktivitet Idrettsregistreringen for 2014 viste at det i var 12 547 aktive fotballspillere. Dette utgjør 7,3 % av det totalt innbyggertallet i. Den totale aktiviteten i fylket er på linje med landsgjennomsnittet, og høyere enn s nærmeste nabofylker. I barnefotballen, det vil si aldersgruppen 6-12 år, ble det registrert 5173 aktive barn. Dette er 38 % av alle i denne aldersgruppen. Også her ligger omtrent på linje med landet som helhet. Deltagelsen synker i aldersgruppen 13-19. Her finner vi drøye 3470 aktive i fylket. Dette utgjør 22 % av ungdommen på samme alder. Også her ligger på linje med landsgjennomsnittet. Den samlede fotballaktiviteten for hver enkelt kommune i varierer fra i underkant av 6 % i Tinn til 14 % i Sauherad. Også Fyresdal, Tokke og Kviteseid har alle en aktivitet over 10 %. I aldersgruppen 6-12 år varierer aktivitetsandelen fra 24 % til 60 %. Tokke har særlig mange aktive fotballspillere i denne aldersgruppen. Tinn, Drangedal og Bø har lavest andel aktive i denne aldersgruppen. I aldersgruppen 13-19 år varierer aktivitetsandelen fra 12 % til 44 %. Aktiviteten i Drangedal er høyest, mens Nissedal, Skien og Bamble har lavest aktivitet blant ungdom. Aust-Agder Vestfold Buskerud Vest-Agder 5,2 % 6,0 % 6,1 % 7,1 % 7,3 % 7,4 % 15% 18% 20% 22% 22% 23% 28% 31% 35% 35% 38% Totalt 13-19 år 6-12 år 39% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Figur 17: Andelen aktive fotballspillere i, hele landet og utvalgte fylker i 2014. De største fotballklubbene etter antall aktive i er: Urædd FK - Fotballgruppe (738), Hei, IL - Fotballgruppe (575), Storm BK - Fotballgruppe (497), Tollnes BK - Fotballgruppe (487), Idrettsforeningen Borg - Fotball (388), Stathelle og Omegn IL - Fotballgruppe (368), Herkules Fotball (344), Gjerpen IF - Fotballgruppe (335), Skarphedin, IL - Fotballgruppe (331), Stridsklev IL - Fotballgruppe (326), Kragerø IF - Fotballgruppe (309), Gulset IF - Fotballgruppe (308), Snøgg FK - Fotballgruppe (307).

Tinn 5,5 % Tinn 24% Nissedal 12% Bø 5,7 % Drangedal 29% Skien 17% Bamble 6,0 % Bø 31% Bamble 18% Nissedal 6,7 % Bamble 31% Bø 18% Skien 6,7 % Kragerø 33% Siljan 19% Kragerø 6,9 % Nome 37% Seljord 20% Seljord 7,0 % Skien 37% Hjartdal 21% Notodden 7,1 % Notodden 39% Porsgrunn 23% Nome 7,2 % Sauherad 40% Tinn 23% Siljan 7,2 % Siljan 41% Kragerø 24% Hjartdal 7,4 % Porsgrunn 41% Nome 24% Vinje 7,5 % Seljord 43% Notodden 27% Porsgrunn 8,0 % Kviteseid 44% Vinje 29% Drangedal 9,4 % Nissedal 49% Tokke 37% Kviteseid 10,4 % Fyresdal 52% Drangedal 38% Tokke 10,5 % Vinje 53% Sauherad 40% Fyresdal 11,9 % Hjartdal 58% Kviteseid 41% Sauherad 13,9 % Tokke 60% Fyresdal 44% 0% 5% 10% 15% 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 0,0 0,2 0,4 0,6 Figur 18: Andelen aktive fotballspillere i kommunene i i 2014. Figur 19: Andelen aktive fotballspillere 6-12 år i kommunene i i 2014. Figur 20: Andelen aktive fotballspillere 13-19 år i kommunene i i 2014. Dersom vi følger utviklingen i telemarksfotballen de siste seks årene, ser vi at antall aktive har sunket med 799 utøvere (6 %) de siste seks årene. Andelen aktive fotballspillere av det totale innbyggertallet har falt med 1,3 prosentpoeng fra 2006 til 2014, fra 8,0 % i 2006 til 7,3 % i 2014 (Jf. fig. figur 21). Utviklingen i er noe svakere enn landsgjennomsnittet når vi ser perioden under ett. 8,5 % 8,0 % 7,5 % 7,0 % 6,5 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Den største nedgangen i antall aktive fotballspillere finner vi i Hjartdal (39 %) og Drangedal Figur 21: Utviklingen i andelen aktive fotballspillere fra 2006-2014 i og i hele landet. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra. 23

(37 %). Nedgangen i Skien var på 628 aktive, mens både Bamble, Drangedal og Vinje alle har hatt en nedgang på over 100 aktive. Økningen har vært størst i Fyresdal (29 %) og på Notodden (24 %). Porsgrunn (+486) og Notodden (+172) har begge hatt en betydelig vekst i totalt antall aktive. Figur 6 viser utviklingen i de ulike alderstrinnene. Aktivitetsandelen i barnefotballen er på omtrent samme nivå i 2014 som i 2006. Andelen aktive ungdommer har imidlertid sunket med 14 % for fylket i sin helhet. Dette er noe svakere nedgang enn landsgjennomsnittet, der nedgangen er på 16 %. Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at Porsgrunn og Kragerø har hatt den største økningen i andelen aktive barn. Nedgangen har vært størst i Drangedal og Kviteseid. Aktiviteten blant ungdom har økt mest i Tokke og Tinn og sunket mest i Siljan, Hjartdal og Skien. 41% 40% 39% 38% 37% 36% 35% 34% 33% 32% 31% Figur 22: Utviklingen i andelen aktive fotballspillere 6-12 år fra 2006-2014 i og i hele landet. 30% 25% 20% 15% 10% 5% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 13: Utviklingen i andelen aktive fotballspillere 13-19 år fra 2006-2014 i og i hele landet. 24 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra.

3.2 Fotballanlegg Fotballanlegg finner vi over hele landet. I denne sammenhengen har vi inkludert gressbaner, grusbaner, kunstgressbaner, fotballhaller og ballbinger. Disse er igjen delt inn på størrelse, primært etter 7er- eller 11er-baner. Anleggsregisteret gir oss ikke oversikt over hvorvidt banen er en 11er- eller 7er-bane, men vi vet målene på banen. Vi har derfor definert baner med lengde over 90 meter som 11er-baner. Ballbinger legger også til rette for andre ballaktiviteter, men vi har valgt å plassere disse her. Anleggsoversikten for viser at det er én storhall i fylket (shallen), en treningshall (Sjærgårdshallen), 55 kunstgressbaner, 33 grusbaner og 100 gressbaner. Kunstgressbaner finner vi i alle kommunene bortsett fra Seljord, Nissedal, Tokke, Fyresdal og Hjartdal. I boka Idrett og anlegg i endring beskriver Rafoss og Breivik (2012) anleggsbruken i Norge. For fotballanlegg er bruken størst blant yngre (15-24 år), og da spesielt blant menn, og avtar med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). 31,1 % av yngre menn bruker fotballanlegg regelmessig (1 gang i uka eller mer), mens tilsvarende andel for unge kvinner er 11 %. Rafoss og Breivik finner at 7,4 % av den voksne befolkningen (over 15 år) bruker fotballanlegg regelmessig. Balløkker og ballbinger er de mest utbredte nærmiljøanleggene i landet (Rafoss og Breivik 2012), men kun 2,1 % av de spurte bruker disse anleggene regelmessig 2. Den regelmessige bruken er størst i aldersgruppa 15-24 år. Også sporadisk bruk er størst blant yngre menn, nesten 40 % av menn 15-24 år bruker balløkker eller ballbinger sporadisk (sjeldnere enn 1 gang i uka eller hver 14. dag eller oftere). Bruken av balløkker og ballbinger synker sterkt med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). Tabell 2: Antall fotballanlegg fordelt på type i, hele landet og utvalgte fylker i 2014. Gressbane 11 Gressbane 7er Grusbane 11er Grusbane 7er Kunstgress 11er Kunstgress 7er Storhall 100x60 Treningshall 70x50 Minihall 40x20 Ballbinge Totalt 1488 259 913 506 857 447 16 38 5 1669 6198 Buskerud 100 13 43 20 29 27 1 1 58 292 77 23 14 19 38 17 1 1 69 259 Vestfold 83 19 25 9 35 18 42 231 Vest-Agder 42 1 12 19 27 30 1 1 79 212 Aust-Agder 27 3 23 9 23 8 65 158 2 Utvalget i undersøkelsen til Rafoss og Breivik (2012) inkluderer kun personer som er 15 år og eldre. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra. 25

Tabell 3: Antall fotballanlegg fordelt på type. Kommuner i 2014. Gressbane 11er Gressbane 7er Grusbane 11er Grusbane 7er Kunstgress 11er Kunstgress 7er Storhall 100x60 Treningshall 70x50 Minihall 40x20 Ballbinge Skien 15 4 4 2 15 4 6 50 Porsgrunn 14 6 4 8 2 15 49 Bamble 5 3 1 4 3 1 7 24 Notodden 4 2 2 2 3 6 19 Kragerø 2 1 3 1 8 15 Sauherad 4 1 2 1 5 13 Tinn 4 2 1 2 4 13 Kviteseid 4 1 1 1 4 11 Drangedal 6 1 1 2 10 Bø 1 5 1 1 1 9 Nome 5 1 1 2 9 Seljord 3 1 1 3 8 Vinje 2 1 3 6 Nissedal 2 2 2 6 Siljan 2 1 1 1 1 6 Tokke 1 1 1 2 5 Fyresdal 2 1 3 Hjartdal 1 1 1 3 Totalsum 77 23 14 19 38 17 1 1 69 259 Totalt Det er stor forskjell på kvaliteten og kapasiteten på ulike anlegg. Gressbaner har god kvalitet, men tåler lite slitasje. Grusbaner tåler mye slitasje, men er mindre eget for fotball. Kunstgressbaner kombinerer kvalitet og kapasitet. Buskerud Vestfold 36,9 37,8 For å kunne si noe om anleggssituasjonen har vi derfor gitt de ulike anleggene ulike vekter. Prinsippene for vektingen er omtalt i metodedelen. Vektingen av fotballanlegg vises i tabellen nedenfor. Anleggspoeng for fotballanlegg per innbygger er i 30 % høyere enn landsgjennomsnittet. Sammenligner vi med andre fylker, synes det som om har en god anleggssituasjon på dette området, best av utvalgte fylker. Vest-Agder Aust-Agder 44,3 45,1 48,0 57,5 0 20 40 60 80 Figur 23: Anleggspoeng per innbygger for, hele landet og utvalgte fylker. Fotball 2014. 26 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra.

Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at anleggssituasjonen gitt folketallet er klart best i Kviteseid, etterfulgt av Vinje, Sauherad og Nissedal. Vest- kommer best ut som region. Blant kommunene er situasjonen svakest i Tokke og Hjartdal, som begge ligger under landsgjennomsnittet. De fleste kommunene i landet ligger over landsgjennomsnittet, også de store byene. Tabell 4: Vekting for fotballanlegg. Anleggstype Fotball gressbane 11er 30 Fotball gressbane 7er 15 Fotball grusbane 11er 15 Fotball grusbane 7er 5 Fotball kunstgressbane 11er 120 Fotball kunstgressbane 7er 60 Fotball Storhall 100x60 180 Fotball Treningshall 70x50 100 Fotball Minihall 40x20 40 Ballbinge 15 Vekting Tokke Hjartdal Fyresdal Skien Porsgrunn Seljord Notodden Nome Bamble Kragerø Siljan Bø Tinn Drangedal Nissedal Sauherad Vinje 35,4 37,5 49,9 50,7 51,7 51,9 53,1 54,2 56,0 57,9 64,5 72,0 72,2 81,0 82,7 83,2 96,7 Kviteseid 133,7 0,0 50,0 100,0 150,0 Figur 24: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i. Fotball 2014. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra. 27

Anleggssituasjonen sett i forhold til innbyggertallet tar ikke hensyn til aktiviteten innen idretten. 0,60 Dersom vi ser på anleggssituasjonen i forhold til antall aktive, finner vi at anleggssituasjonen fortsatt er god i sammenlignet med landsgjennomsnittet og andre utvalgte fylker. Bare Aust-Agder har en bedre anleggssituasjon, antall aktive tatt i betraktning. Antall anleggspoeng per aktive i er 31 % over landsgjennomsnittet. Blant regionene i ser vi at Vest- kommer godt ut. Kommunen har en god anleggssituasjon i forhold til den organiserte aktiviteten. Buskerud Vestfold Vest-Agder Aust-Agder 0,61 0,63 0,63 0,79 0,92 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 Figur 25: Anleggspoeng per aktiv for, utvalgte fylker og hele landet. Fotball 2014. Tinn, Kviteseid, Vinje, Bø og Nissedal står fram som gode anleggskommuner når vi ser anleggssituasjonen i relasjon til antall aktive. Alle disse kommunene ligger over dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet når det gjelder anleggspoeng per aktive. Tinn har den laveste aktivitetsandelen av kommunene i, mens Kviteseid både har relativt høy aktivitet og godt med anlegg til å dekke opp denne aktiviteten. I den nederste enden av tabellen finner vi Tokke, Fyresdal og Hjartdal. Alle disse tre kommunene har en anleggssituasjon som er svakere enn landsgjennomsnittet når man legger aktiviteten til grunn. Det vil si at aktiviteten er så stor at den kunne fortjent et bedre anleggsnivå. Tokke Fyresdal Hjartdal Sauherad Porsgrunn Seljord Notodden Nome Skien Kragerø Drangedal Siljan Bamble 0,34 0,42 0,51 0,60 0,65 0,75 0,75 0,75 0,76 0,84 0,86 0,90 0,93 Nissedal Bø Vinje Kviteseid Tinn 1,24 1,27 1,28 1,29 1,31 0,0 0,5 1,0 1,5 Figur 26: Anleggspoeng per aktiv for kommunene i. Fotball 2014. 28 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra.

3.3 Eierskap fotballanleggene Hvem eier så fotballanleggene? Basert på informasjon om anleggseier fra anleggsregisteret har vi klassifisert eierskapet i type eierskap. For detaljinformasjon om hva som ligger bak de ulike eiertypene se kapittel 2.3. Tabellen under viser hvordan eierskapet til fotballanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Vi ser at skiller seg ut med et betydelig større idrettslig eierskap enn for nabofylkene og hele landet. For hele landet eier idretten 40% av fotballanleggene målt i anleggspoeng, mens for er tallet på hele 63%. Tabell 5: Totale anleggspoeng fotball fordelt på eiertype i, hele landet og utvalgte fylker i 2014. Staten Fylket Kommune Idretten Velforeninger. Selskap Andre Aust-Agder 0 % 1 % 51 % 36 % 3 % 2 % 6 % Buskerud 1 % 0 % 49 % 40 % 0 % 8 % 2 % 0 % 1 % 51 % 40 % 2 % 3 % 4 % 0 % 0 % 27 % 63 % 1 % 8 % 1 % Vest-Agder 1 % 0 % 76 % 17 % 3 % 2 % 1 % Vestfold 0 % 0 % 45 % 50 % 0 % 0 % 5 % Grupperer vi eierskapet til offentlig (stat, fylke og kommune), idretten og andre (alle andre eiertyper) fordeler eierskapet seg som vist i figuren under. Sammenligner vi med hele landet ser vi at det høye idrettslige eierskapet av fotballanlegg i (63% mot 40%) samsvarer med et tilsvarende lavere offentlig eierskap (27% mot 52%). 5% Vestfold 50% 45% 7% Vest-Agder 17% 76% 10% 63% 27% 9% 40% 52% 10% Buskerud 40% 50% 12% Aust-Agder 36% 52% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Andre Idretten Offentlig Figur 27: Totale anleggspoeng fotball fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i, hele landet og utvalgte fylker i 2014.

4. Ski I denne kategorien har vi inkludert ski, skiskyting, snowboard, bob og aking. Totalt er det ca. 187 500 utøvere på landsbasis. Likevel finner vi store geografiske variasjoner i aktiviteten. 4.1 Aktivitet I følge idrettsregistreringen for 2014 var det 5788 aktive utøvere i kategorien ski i i 2014. Dette utgjør 3 % av befolkningen, en aktivitet som er 8 % under landsgjennomsnittet. Av disse var 2216 aktive i alderen 6-12 år. Andelen aktive i denne gruppen er 16 %, hvilket er 11 % høyere enn landsgjennomsnittet. Deltagelsen i aldersgruppen blant ungdom (13-19) er også noe høyere enn landsgjennomsnittet (10 %). Her finner vi 1077 aktive i fylket tilsvarende 7 % av de totale ungdommene i denne aldersgruppa. Den samlede skiaktiviteten for hver enkelt kommune i varierer fra 1 % til 21 %. Særlig stor aktivitet finner vi i Tokke og Nissedal, begge med lik aktivitetsandel. Andelen aktive 6-12 år per barn i kommunen er hele 90 % i Nissedal, blant ungdom er aktiviteten 43 %. Det er Kviteseid som har den høyeste ungdomsaktiviteten. Flere av Vest- kommunene, samt Drangedal, har en høy skiaktivitet i alle aldersgrupper. Vestfold Vest-Agder Aust-Agder Buskerud 1,9 % 3,7 % 6,8 % 1,9 % 2,8 % 7,5 % 3,7 % 6,3 % 3,4 % 6,9 % 5,2 % 8,6 % 5,2 % 8,0 % 14,6 % 16,3 % 20,7 % 21,5 % 0% 5% 10% 15% 20% 25% Alle aldre 13-19 år 6-12 år Figur 28: Andelen aktive utøvere i kategorien ski i, hele landet og utvalgte fylker i 2014. De største skiklubbene etter antall aktive i er: Heddal IL - Ski (264), Ørn, IF - Ski (249), Nissedal IL - Ski (223), Siljan IL - Ski (216), Høydalsmo IL - Ski (208), Morgedal IL - Ski (198), Rjukan IL - Ski (195), Skarphedin, IL - Ski (166), Grenland Snowboard klubb - Snowboard (164), Åmdal IL - Ski (142), Drangedal Idrettslag - Ski (141), Skagerrak Sportsklubb - Ski (140), Ulefoss Sportsforening - Skigruppe (136). 30 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra.

Porsgrunn 1,0 % Skien 1,4 % Kragerø 1,7 % Sauherad 1,8 % Bamble 1,9 % Notodden 3,0 % Bø 3,4 % Seljord 5,3 % Nome 5,7 % Fyresdal 5,9 % Tinn 7,6 % Vinje 8,5 % Siljan 9,0 % Hjartdal 12,4 % Drangedal 13,0 % Kviteseid 19,1 % Nissedal 20,7 % Tokke 20,7 % 0,0 0,1 0,1 0,2 0,2 0,3 Porsgrunn 4% Skien 6% Kragerø 8% Bamble 11% Sauherad 13% Notodden 15% Fyresdal 20% Bø 22% Seljord 24% Tinn 38% Nome 40% Siljan 56% Vinje 57% Drangedal 59% Tokke 63% Kviteseid 75% Hjartdal 80% Nissedal 90% 0,0 0,5 1,0 Sauherad 0% Porsgrunn 1% Kragerø 2% Skien 5% Bamble 5% Notodden 6% Nome 6% Bø 7% Seljord 8% Hjartdal 10% Fyresdal 12% Tinn 16% Vinje 20% Siljan 21% Drangedal 29% Tokke 38% Nissedal 43% Kviteseid 46% 0,0 0,2 0,4 0,6 Figur 29: Andelen aktive utøvere i kategorien ski i kommunene i i 2014. Figur 30: Andelen aktive utøvere i kategorien ski 6-12 år i kommunene i i 2014. Figur 31: Andelen aktive utøvere i kategorien ski 13-19 år i kommunene i i 2014. Antallet aktive skiløpere sank fra 2006 til 2008, men opplevde etter det en vekst fram til en topp i 2011. Siden har aktiviteten i gått nedover. Aktiviteten i har i hele perioden ligget under landsgjennomsnittet med unntak av i 2012, da gikk forbi landsgjennomsnittet. For aldergruppen 6-12 har det vært en positiv utvikling i skiaktiviteten. Andelen aktive har steget med 19 % i perioden. passerte landsgjennomsnittet for 4,3 % 4,1 % 3,9 % 3,7 % 3,5 % 3,3 % 3,1 % 2,9 % 2,7 % 2,5 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 32: Utviklingen i andelen aktive utøvere i kategorien ski fra 2006-2014 i og i hele landet. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra. 31

aktivitet i denne aldergruppen i 2009. Aktiviteten blant ungdom (13-19) har også økt i perioden. Denne har steget med 29 %. Aktiviteten for hele landet har også vært svakt økende i denne aldersgruppen. Blant kommunene skiller Siljan seg ut med sterk økning i alle aldersgrupper. Totalt antall utøvere har steget fra 27 i 2006 til 216 i 2014, en prosentvis økning på 700 %. Kragerø har hatt den sterkeste nedgangen i antall aktive innen ski (-59 %). 22,0 % 20,0 % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % Figur 33: Utviklingen i andelen aktive utøvere i kategorien ski i alderen 6-12 år fra 2006-2014 i og i hele landet. 7,5 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 7,0 % 6,5 % 6,0 % 5,5 % 5,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 34: Utviklingen i andelen aktive utøvere i kategorien ski i alderen 13-19 år fra 2006-2014 i og i hele landet. 32 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater fra.