Arkivnr. $&>", Saksh. Eksp. " ' '-' Med "fritt skoleval" meiner ein at eleven har fridom til å velje ein skble. 1 framfor ein annan skdle.

Notat frå arbeidslaget Analyse, Utgreiing og Dokumentasjon om 1. Innleiing 13 JAN. 200*.v Arkivnr. $&>", Saksh. Eksp. " ' '-' Med "fritt skoleval" meiner ein at eleven har fridom til å velje ein skble. 1 framfor ein annan skdle. Det u.off. er med andre ord ingen ytre makt som tvinger eleven til å ta til takke med eit alternativ som han eller ho ikkje ønskjer. Dette føreset at skolevalet reelt er fritt. Fridomen til å velje må innebere at vaiet i praksis er oppnåeleg. ''.r Dersom fritt skoleval skal vere ein realitet for alle, krev det at ein i utgangspunktet har ein overkapasitet av skoleplassar fordi ein ikkje veit kva for tilbod elevane vil velje. Ingen fylkeskommunar har eit heilt fritt skoleval der alle søkjarar kjem inn på den skolen dei ønskjer. Kva måte fylkeskommunane nyttår for å styre vaiet og plassere elevane på skolar varierar noko, men bustadadresse og karakterar er hyppig brukte parametrar.,. Fylkeskommunar som praktiserer fritt skoleval nyttår som hovudregel karakterar og geografi som avgrensing. Fylgjande er døme på modellar som er i bruk: fritt karakteravhengig skoleval innafor heile fylket fritt karakteravhengig skoleval innafor region fritt karakteravhengig skoleval innafor t.d. region til t.d. 90% av plassane, dei resterande plassane går til dei med dårlegast poengsum. Etter Opplæringslova 3-1 har søkjar til vidaregående skole rett til inntak på eitt av tre alternative eittårige grunnkurs som dei har søkt på, og til to års vidaregåande opplæring som byggjer på grunnkurset. I fortsetjinga er det karakteravhengig fritt skoleval innanfor heile fylket som vert omtala. 2. Gjeldande inntaksreglar til vidaregåande opplæring i Hordaland Hovudregelen er at elevar skal søkje seg til den næraste skolen som har det tilbodet ein ønsker. Elevar fra kommunar utanfor Bergen, som søkjer seg inn til Bergen, blir styrt til skolar i sine eigne kommunar. Ein har prioritert å byggje ut tilbodet i distriktskommunane, slik at elevane skal finne tilbodet i sine respektive kommunar, i hvert fall når det gjeld grunnkurs. For den vidare utdanninga vil det vere avgjerande kvar ein finn den fagkombinasjonen ein ynskjer. I Bergen by blir alle elevane delt

inn i tre poenggrupper. Alle skoler får deretter tildelt elevar frå samtlige tre peenggrupper-.rdenne ordningen har vore praktisert i ca 10-12 år. 3 Situasjonen i dei einskilde fylka I Dokument nr. 8:08 (2003-2004) er situasjonen i dei einskilde fylka skildra på følgjande måte: "...i Aust-Agder, Oppland, Rogaland, Vestfold, Akershus, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Finnmark, Nord-Trøndelag og til en viss grad i Oslo (karakterer er avgjørende), kan elever til de videregående skolene søke fritt over hele fylket. De andre fylkene opererer med regioner som søkerne må holde seg innenfor. I noen fylker kreves det at elevene skal søke skole i hjemkommunen. Graden av strenghet varierer fra fylke til fylke..." Akershus Selv om det i Akershus i utgangspunktet er fritt skolevalg, har politikerne bestemt åt de svakeste elevene skal skjermes ved at 10 % av elevplassene reserveres for dem med dårligste karakterer. Anst-Agder Ifølge Inntakskontoret kan elevene søke fritt innenfor hele fylket. En samarbeider også med Vest- Agder for de elevene som bor i grenseområdene, og som kanskje har kortere vei til en skole i nabofylket. Dette innebærer at fylket ikke har styrt inntak i den forstand at man plasserer elever på ; skoler innenfor bestemte geografiske regioner. Buskerud Inntakskontoret opplyste at fylket er delt inn i regioner og at man har en ganske streng praksis. Hovedregelen er at elevene skal søke seg til nærmeste skole. Dersom elever søker utenfor sin region, blir det rettet på av Inntakskontoret. Man skal ha en god begrunnelse for å avvike fra hovedregelen. Eksempler på slike begrunnelser kan være at man ønsker å komme seg bort fra et uheldig miljø eller at man er utsatt for mobbing. Dersom eleven på grunn av fagkombinasjon uansett må bo på hybel, er valget noe friere. Finnmark Finnmark opplyser at de har fritt skolevalg. Det presiseres her at det frie skolevalget også omfatter elever fra Båtsfjord kommune, der man har et forsøksgymnas hvor kommunen administrativt er som en «fylkeskommune», og elevene derfor ville være å anse å komme fra «et annet fylke». Man viser også til at om en ønsket fagkombinasjon ikke finnes i Finnmark fylke, så kjøper fylket skoleplasser i andre fylker.

Hedmark Ifølge Inntakskontoret opererer fylket med inntaksregioner, og at det kun er fritt valg innenfor regionene. Det er truffet politisk vedtak om dette. Dersom noen søker utenfor sin region og det finnes tilbud innenfor, blir vedkommende styrt tilbake til regionen, med mindre det foreligger særlige grunner. Møre og Romsdal Ifølge Utdanningsforbundet har Møre og Romsdal fritt skolevalg. Nordland Det ble opplyst at fylket er delt opp i regioner, og at hovedregelen er at elever må søke seg til nærmeste skole. Dersom nærmeste skole eller andre skoler i regionen ikke har tilbudet det søkes om, står eleven fritt til å søke skoler over hele fylket. Inntakskontoret opplyser at de har en streng praksis. Det kan gjøres unntak fra hovedregelen dersom særlige grunner foreligger - dvs. sosiale eller faglige grunner. Det blir videre opplyst at en i Nordland praktiserer den særregel at dersom eleven skal bo utenfor regionen hos en nær slektning, er det mulighet for å søke seg til en skole i nærheten, selv om denne ligger utenfor elevens/foreldrenes bosted. Nord-Trøndelag - I Nord-Trøndelag har man et system som man ikke finner i noe annet fylke. Her har elevene fritt skolevalg både når det gjelder grunnkurs, VK1 og VK2, men de får tilleggspoeng dersom de velger nærmeste skole. Oppland ' ' Ifølge Inntakskontoret kan elevene søke fritt innenfor hele fylket. Et lite forbehold er at dersom det er vanskelig med skyss mellom bosted og skole, har en mulighet til å overstyre. En legger da vekt på hvilken vei transportmidlene går. Det er imidlertid greit dersom eleven flytter på hybel i nærheten av den skolen vedkommende ønsker å gå på. Oslo Inntakskontoret opplyste at inntakskriteriene i Oslo baserer seg kun på karakterer, og ikke på bosted. Videre ble det opplyst at det var ca 750 plasser som stod tomme i fjor. Av den grunn ble 30 klasser lagt ned i år. Dette har medført at det har vært veldig tøft å komme inn på de videregående skolene dette skoleåret.

Rogaland Inntakskontoret opplyste at en har hatt fritt skolevalg i fylket siden 1995-1996. En har hatt gode erfaringer med ordningen. Det er ikke ordinær skoleskyss i fylket, med unntak av for noen elever som bor vanskelig til. Elever har tilbud om å kjøpe et såkalt ungdomskort (ca 250 kroner) som gjelder på de fleste transportmidler i fylket. Videre fikk vi opplyst at ca 90 % av elevene kommer inn på det kurset de har satt opp som førstevalg. Ca. 80 % kommer inn på det kurset og den skolen de har satt opp som førstevalg. Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane har ifølge Utdanningsforbundet fritt skolevalg. Sør-Trøndelag Når det gjelder Sør-Trøndelag, blir det oppgitt at det er fritt skolevalg i Trondheim, men at man i fylket for øvrig må søke seg til nærmeste skole. v. : : Telemark Ifølge opplysninger fra Inntakskontoret er gjeldende hovedregel at elever skal søke seg til nærmeste skole i forhold til bosted. Dersom man imidlertid bor slik til at en ikke kan komme seg til den nærmeste skole ved hjelp av offentlige kommunikasjonsmidler, så gis man adgang til å velge en annen skole. Det foreligger imidlertid nå et forslag om endringeri denne ordningen som skal behandles i fylkestinget i nær fremtid. Forslaget går ut på at det blir åpnet for fritt skolevalg innenfor bestemte geografiske regioner for VK1 og VK2. Når det gjelder grunnkurs, skal elever fortsatt gå på den nærmeste skolen. Troms Ifølge opplysninger fra Inntakskontoret er hovedregelen at elever skal søke nærmeste skole i forhold til bosted. Fylket er delt inn i fem regioner. Hovedregelen gjelder så lenge det finnes tilbud i regionen. Vanskelige geografiske og kommunikasjonsmessige forhold gjør at mange elever må bo på hybel uansett om de skal gå på den nærmeste skole. I slike tilfeller hvor elever må bo på hybel, kan en velge hvilken skole en ønsker å gå på. Videre ble det opplyst at en har lagt seg til en mer liberal praksis enn tidligere etter at den nye opplæringsloven og forskrifter til den, ble vedtatt. Vest-Agder Her vil fylkeskommunen behandle spørsmålet om fritt skolevalg senere i høst, etter at det har vært foretatt en vurdering av fordeler og ulemper med et slikt system. I dag er situasjonen at i Kristiansand må elevene gå på den skolen som er nærmest når denne har den fagkombinasjonen man ønsker. Det

opplyses for øvrig at man nå i mindre grad frykter såkalte «A- og B-skoler» dersom fritt skolevalg skulle bli innført i Kristiansand. Også ellers i fylket må elevene gå på den skolen som ligger nærmest bosted, når denne har den fagkombinasjonen man ønsker. Vestfold Inntakskontoret opplyste at elever fritt kan velge skoler over hele fylket. Fylket har bestandig hatt denne ordningen, og en har positive erfaringer med den. Østfold Inntakskontoret opplyste at en har to ulike ordninger. Elever som skal inn på grunnkurs, kan bare søke på kurs, ikke skole. Disse blir fordelt etter noe som kalles postnummerordningen. Dette innebærer at de blir styrt til nærmeste skole ut fra bostedets postnummer. Dersom denne skolen ikke har plass, blir de styrt til nest nærmeste skole osv. Elever som søker VK l eller VK 2, kan fritt velge skole innenfor hele fylket. Dersom spesielle grunner foreligger, kan Inntakskontoret etter en skjønnsmessig vurdering gjøre unntak fra ordningen med fordeling etter postnummer. Det kan være sosiale (familiære grunner, spesielle fritidstilbud) eller faglige grunner (spesielle fag som bare finnes på ett sted). Det blir opplyst at kontoret behandler ganske mange søknader om unntak." 4 Røynsler med fritt skoleval i andre fylkeskommunar 4.1. Oslo kommune På oppdrag frå Oslo kommune lagde FAFO i skoleåret 1994/95 ein rapport om røynslene ein hadde med fritt skoleval etter fyrste året med denne ordninga. (Oslo kommune byrådssak, 126/95). På dette tidspunktet var 28 % av elevane mest interessert i reint karakterbasert opptak, mens 60 % ynskte ei styring til nærskolen. Ein så mellom anna på kor nøgde elevane var med inntaksordninga, motiv for skoleval, om dei kom inn på den skolen dei helst ville, og om samansettinga av elevmassen på dei ulike skolane hadde endra seg. ; Åtte av ti elevar kom inn på den skolen dei helst ville til i samsvar med søknadane. Femten prosent av elevane ynskte i ettertid å byte skole. Det er ein tendens til at søkjarar med svake karakterar heller søkjer ein skole dei veit dei kjem inn på, enn den skolen dei helst vil inn på. Søkjarar med svake skoleprestasjonar søkte med andre ord nokre bestemte skolar. Likeins vart andre skolar systematisk søkt av elevar med gode karakterar. Dette førte til ei gruppering av "A-, B- og C-skolar" i elevane sitt medvit.

FAFO-undersøkinga viser at det viktigaste oppgitte motivet for val av fyrsteprioritet, er skolen sitt rykte. Deretter er det kort skoleveg og kva val venane gjer. Vurdering av skolen sin kvalitet vert tillagt større vekt blant elevar med gode karakterar, medan kort reiseveg og kva val venane gjer er viktigare jo lågare karakterane er. Dei mest populære skolane fekk ved innføring av fritt skoleval, ei auka søknadsmengde i og med at elevar frå dei gamle opptaksregionane fritt kunne søkje den skolen dei ynskjer. Ei fylgje av dette er at elevar med dårlege karakterar, men med dei populære skolane som sin nærskole, må reise til andre skolar. Mange har fått skoleplass på ein heilt annan kant av byen enn der dei bur. For mange framstår dette som eit ikkje reelt tilbod. Sjølv om dei tek i mot skoleplassen, er dei framleis på leit etter eit meir ønskeleg alternativ. Dette kan føre til at ein vert dårleg integrert i skolemiljøet sitt som igjen kan føre til at kvaliteten på læringa vert dårlegare. Lengre skolereise og tap av vener er og blant konsekvensane flytting til ein annan skole enn nærskolen kan få for elevane. Auka utgifter til skole skyss er ein konsekvens for samfunnet. Effekten av fritt skoleval har likevel i liten grad ført til endringar i den sosiale samansettinga av elevmassen ved dei ulike skolane fordi Oslo er sosialt segregert (øst-vest). Det er ein sterk samanheng mellom sosial bakgrunn og skoleprestasjonar. Fire av fem føretrekte skolar i Oslo ligg sentralt plassert i Oslo vest. Elevane her har i gjennomsnitt betre karakterar enn elever frå andre bydelar. Storparten av desse elevane får difor plass på sin nærskole. Fritt skoleval har ført til ein sterk etnisk segregering ved fleire skolar i Oslo. Skolar der ein kjem inn utan høge karakterar har fått til dels stor overvekt av fremmedkulturelle. Konsekvensane av dette har mellom anna vore at integreringa i det norske samfunnet går saktare. Kunnskapen dei får om det norske samfunnet og om norsk språk blir mindre enn om dei hadde vore ein del av eit miljø med hovudsakleg norske ungdommar. Konsekvensane av fritt skoleval i Oslo er mellom anna: : elevar kan velje og kome inn på skolar utanfor tidlegare opptaksregionar auka etnisk segregering auka skysskostnader lengre reisveg sterk auke i søknaden til nokre skolar som får ry på seg som "A-skolar" 4.2 Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje opplevd store endringar i elevane sine val av skole og fagtilbod som fylgje av innføring av fritt skoleval. Om lag 9 % av elevane søkjer forbi "eigen" skole. I praksis betyr det at populære tilbod som berre finst i byane, spesielt i Ålesund, har fått fleire søkjarar.

4.3 Vest-Agder fylkeskommune Rogalandsforskning har på oppdrag frå Vest-Agder fylkeskommune gjort ein studie av elevar og lærarar sine synspunkt på overgangen til fritt skoleval (Laurdal, 2003). Rogalandsforskning har stilt spørsmål om det er mogleg å stille opp suksesskriterium for eit inntakssystem. Svaret på dette spørsmålet meiner dei heng såman med eit anna spørsmål: Kven er eit inntakssystem til for? Det er mange og kryssande omsyn som vert stilt til eit inntakssystem. Ein kan mellom anna stille krav til systemet om at det: skal oppfylle elevane sine fyrsteval at det skal få best mogleg kandidatar ut i samfunnet og over til høgare utdanning at det skal få ein best mogleg utnytting av fylkeskommunen sine ressursar Rogalandsforskning gjer framlegg om fylgjande kriterium for eit godt inntakssystem: at ein høg prosentdel av søkjarane kjem inn på fyrstevalet at skolane og studieretningane som fylket har oppretta, stettar behov hjå samfunnet og det lokale næringslivet at oppfyllingsgraden for dei vidaregåande skolane i fylket er høg - I rapporten om fritt skoleval frå Rogalandsforskning seier dei at det generelt ser ut til at fylke som har fritt skoleval, har eit noko lågare tal elevar som får oppfylt fyrstevalet sitt. 5. Moment for og imot karakteravhengig fritt skoleval Nedanfor følgjer ei oversikt over moment for og imot karakteravhengig fritt skoleval. Momenta kan tolkast i både positiv og negativ lei, avhengig av kva ståstad ein har. Den einskilde elev har rett til å søkje om plass på den skolen dei sjølv ønskjer uavhengig av bustad. Færre elevar får oppfylt fyrstevalet sitt. Lengre reiseveg og mogleg flytting på hybel Miljøskifte som følgje av at eleven søkjer om plass på andre skoler enn sin nærskole eller ikkje får plass på sin nærskole, kan i seg sjølv vere positivt for eleven og gi mulegheiter for personleg

utvikling. Auka skysskostnader for fylkeskommunen/samfunnet. Evnemessig og etnisk segregering ved einskilde skoler Oversøking til sentralt plasserte skolar kan på sikt føre til nedlegging av studietilbod i distrikta. 6. Spørsmål og svar knytt til tema om fritt skoleval Kven er opptekne av fritt skoleval og korleis vert fritt skoleval legitimert? Karakterbasert fritt skoleval er eit byfenomen som har flest tilhengarar blant elevar med gode karakterar og høgt utdanna foreldre. Blant andre sosiale grupper og på landsbygda er ein lite eller ikkje oppteken av fenomenet. Rapportar både frå Nofeg og Sverige peikar i den retninga (Skolverket, 2003)., : Kvifor vert nokre skolar valde framfor andre ved fritt skoleval? Nokre skolar vert hyppigare søkt enn andre skolar. Desse skolane er ofte sentralt plassert og har ein lang tradisjon. Karaktergjennomsnittet for elevane er høg. Det er ikkje dokumentert at den pedagogiske kvaliteten ved desse skolane er tilsvarande høg. Skolane vert likevel omtalt som gode skolar, skolar med høg kvalitet o.s.b. Vaiet av desse skolane kan derfor vel så gjerne forklarast sosio-økonomisk, sosio-kulturelt og geografisk som pedagogisk. ' '-. Foreldre (og elevar) sine sosiale ambisjonar kan her vere ein like viktig og nødvendig forklaringsfaktor som fagleg kvalitet og høgt pedagogisk nivå.. Det er etter Opplæringsavdelinga sin meining ikkje nemneverdig skilnad på den faglege og pedagogiske kvaliteten innan allmennfagleg studieretning i Hordaland fylkeskommune sine skolar sjølv om ein skole kan ha eit betre fagmiljø enn ein annan i einskildfag. Nettopp fordi skolane er like i fagleg kvalitet, er det andre kvalitetar elevane må etterspørje om vaiet av ein skole framfor ein annan skal gje meining. Med bakgrunn i dei røynslene andre fylkeskommunar har gjort, kan ein forvente ei sterkare søking til skolar med ein sentral plassering.

Er det samsvar mellom dei rettane elevane har, krav i læreplanar og resultat innan læringsforskinga? Fristillinga av individet i vårt samfunn har også nådd skolen gjennom retten til på ulike måter å tilpasse læringsløpet til individuelle behov eller ønske. For mange elevar er dette ein stor føremon. Likevel er det eit spørsmål kor grensa går mellom læreplanen sitt krav om læring gjennom fellesskap og mangfald og individet sin rett til tilpassa opplæring. Læreplanen set også krav om at skolen skal fremje toleranse. Det er eit spørsmål om korleis ein i praksis skal kunne få utvikla toleranse i skolen, dersom elevmiljøet ikkje er samansett av personår frå t.d. ulike sosio-økonomiske, etnisk- og sosio-kulturelle miljø. Svært mykje nyare læringsforsking understrekar at læring skjer best gjennom sosial aktivitet, med andre ord ein aktivitet som går føre seg i fellesskap med andre. Trekker ein den generelle individorienteringa i vårt samfunn over på læringsfeltet, vil ein få ein kvalitativt dårlegare læring enn om ein lærer gjennom samarbeid av ymse slag. Nyare læringsforsking (Grøgaard 2002) har også vist at flinke elevar ikkje lærer meir eller betre av å: vere såman med berre flinke. Dei lærer heller ikkje dårlegare av å vere i lag med dei med svakare skoleprestasjonar. Derimot lærer dei med middels eller svake skoleprestasjonar meir om dei er i lag med dei skoleflinke. For samfunnet vil det ut frå dette vere betre ressursutnytting med evnemessig blanda elevgrupper enn ei eller anna form for segregering av elevgruppene.

Referanseliste: Bonesrønning, Hans og Bjarte Strøm: Skolekvalitet og resultatstyring: Utfordringene for datainnasamling og evaluering. Utdanning 2003, Statitisk Sentralbyrå 2003. Laudal, Thomas: Fritt valg av videregående skoler i Vest-Agder. Rogalandsforskning - arbeidsnotat RF-2003/xxx. Grøgaard, Jens B.: Integrerte eller segregerte undervisningsopplegg i videregående opplæring: Hvilke gir best resultater? Tidsskrift for ungdomsforskning nr.2/ 2002, s.83-108 Oslo kommune byrådsak 126/95 og byrådsak 487/97 Skolverket: Valfrihet och dess effekter inom skolområdet. En sammenfattning av rapport 230. Skolverket 2003 Dok.nr.8:08 (2003-2004) Forslag fra stortingsrepresentantene Ulf Erik Knudsen, Arne Sortevik og Karin S Woldseth dm innføring av elevers rett til fritt skolevalg på videregående skole ;