Studiefrafall og mobilitet Undersøkelse om studentenes opplevelse av trivsel og kvalitet i studiene Island, november 2009 Torunn Valen Mikalsen Torunn Valen Mikalsen
Agenda Bakgrunn Frafallsundersøkelsen ved Universitetet i Bergen (UiB) Institusjonsperspektiv på frafall Spørreundersøkelsen Tendenser og funn fra analysen Workshop session
Bakgrunn Etter at en større reform ble innført i Norge i 2003, har det vært mer fokus på mobilitet og frafall av studenter ved universiteter og høgskoler Pilotprosjekt ved UiB vår 2008 som kartla hvor stort frafall/drop-out det er ved institusjonen Ønsket å vite noe om hva som kjennetegner de som dropper ut Inngår i et nasjonalt arbeid innen frafall i Norge der en rekke universitet og høgskoler kartlegger sine institusjoners frafall
Organisering av frafallsprosjektet Prosjektet initiert av Universitetsdirektøren Prosjektgruppe og prosjektledelse ved Utdanningsavdelingen Referansegruppe, alle fakultetene representert Styringsgruppe overordnet ansvar Rapport fra prosjektet ble behandlet i Utdanningsutvalget i begynnelsen av november, offentliggjøres i løpet av høsten
Definisjon på frafall Studenter som er tatt opp til et studieprogram på UiB, og som ikke er registret som student siste semester, og som ikke har oppnådd en grad enten på studieprogrammet de ble tatt opp til eller har oppnådd en grad på tilsvarende studienivå, og som heller ikke er i permisjon.
Frafallsundersøkelsen ved UiB 5000 av nærmere 18000 studenter som har vært registrert på et studieprogram ved UiB i perioden 2003-2007 ble trukket tilfeldig ut for å delta i undersøkelsen. Både nåværende og tidligere studenter ble valgt til å være med på undersøkelsen (FS-data) Spørreundersøkelsen inneholdt spørsmål om studentenes opplevelse av trivsel og kvalitet i studiene med sikte på å avdekke forhold som har betydning for frafall Svarene fra spørreundersøkelsen ble koplet med registerdata fra Felles Studentsystem (FS)
Metodesvakheter ved undersøkelsen Svarprosent på 39 Det er en skjevhet i utvalget ved at svarprosenten er lavere i gruppen for de som har falt fra enn de som fortsatt er aktive eller har tatt en grad Frafallet er på 33 prosent i undersøkelsen, dette er sannsynligvis en underrapportering pga denne skjevheten Funnene i undersøkelsen må tas med et visst forbehold men gir en retning på hvor skoen trykker og hvor videre undersøkelser kan starte
Frafall ved UiB Tabell. Frafalte og ikke-frafalte studenter, etter fakultetstilhørighet. Alle studenter ved UiB og studenter som har svart på undersøkelsen Populasjon Nettoutvalg Frafall Ikke frafall I alt Frafall Ikke frafall I alt Andeler Det humanistiske fakultet 44 56 100 34 66 100 Det juridiske fakultet 18 82 100 16 84 100 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 33 67 100 26 74 100 Det medisinsk- odontologiske fakultet 11 89 100 6 94 100 Det psykologiske fakultet 26 74 100 12 88 100 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 39 61 100 23 77 100 Alle 33 67 100 22 78 100 Antall observasjoner Det humanistiske fakultet 2 002 2 585 4 587 162 321 483 Det juridiske fakultet 491 2 190 2 681 42 221 263 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1 001 2 011 3 012 90 260 350 Det medisinsk- odontologiske fakultet 170 1 357 1 527 11 180 191 Det psykologiske fakultet 315 885 1 200 19 144 163 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1 739 2 666 4 405 108 366 474 Alle 5 732 11 822 17 554 433 1 506 1 939
Modell årsaker som kan forklare frafall Faglige faktorer Studie-velferd og sosiale faktorer FRAFALL Omstendigheter rundt studiene
Hovedfunn Undersøkelsen viser at det er ulike faglige, sosiale og andre omstendigheter som virker sterkest inn på frafallet ved UiB. De variablene som er av størst betydning er; Å ha en følelse av faglig tilhørighet på studieprogrammet Å være fornøyd med sin egen arbeidsinnsats Å finne seg sosialt til rette med sine medstudenter
Funn fra undersøkelsen Svært mange er fornøyde med det faglige innholdet i studieprogrammet, også blant de som har falt fra Studentene som faller fra er mindre fornøyd med sin egen arbeidsinnsats enn de som ikke har falt fra
Funn fra undersøkelsen Det er flest på bachelornivå som faller fra, deretter følger 2-årig master, integrert master og profesjonsstudiene. Det er størst frafall på allmennfakultetene. Nærmere halvparten av dem som faller fra, gjør dette etter to semester. Det er flest fra bachelornivå som har deltatt i undersøkelsen, det er også her det er flest frafalte etter to semester.
Funn fra undersøkelsen Rundt halvparten av alle studentene som har svart i undersøkelsen oppgir at de har eller har hatt deltidsjobb ved siden av studiene. Det er flere uten deltidsjobb som faller fra. Mer enn hver femte av de som har falt fra oppgir at de var svært lite fornøyd med den faglige veiledningen. Forbehold om at det er flest fra bachelornivå som har svart i undersøkelsen, og på dette nivået er det mindre grad av faglig veiledning enn for eksempel på masternivå.
Viktigste forklaringsvariable De som har falt fra De som ikke har falt fra Fornøyd Lite fornøyd Fornøyd Lite fornøyd Opplever faglig tilhørighet på studiet 41 % - ja 57 % - nei 64 % - ja 34 % - nei Egen arbeidsinnsats 49 % 19 % 76 % 7 % Har funnet seg sosialt til rette med sine medstudenter 59 % -ja 27 % - nei 79 % - ja 8 % - nei Hadde deltidsjobb ved siden av studiene 48 % - ja 66 % - ja
Frafall Institusjonsnivå på frafall i denne undersøkelsen. Dette gjør at frafall fra ett studieprogram til et annet ved UiB ikke regnes som frafall. Dette er et komplekst felt. Undersøkelsen sier noe om tendensen og gir oss indikasjoner på hvor videre undersøkelser kan fortsette. Det er ved fakultetene og ved instituttene det er mulig å gjøre kvalitative undersøkelser som gir oversikt nok til å operasjonalisere tiltakene.
Videre arbeid med frafall Viktig å forstå den studentatferden som vi ikke kan gjøre noe med. Tendensene i undersøkelsen stemmer med funn fra andre undersøkelser (NIFU-step, UiO m.fl.) På institusjonsnivå må vi få et bra system for analyser av frafall. Dette kan/bør følges videre på fakultetsnivå, med lokale koordinerte undersøkelser.
Begrepsavklaring i det videre arbeidet med frafall Faglig tilpasning vs sosial tilpasning Faglig veiledning vs studieveiledning
Workshop session om frafall og mobilitet 1. Hvilke definisjoner av frafall benyttes? Nasjonalt perspektiv? Institusjonsperspektiv? Studieprogramperspektiv? 2. Hva er et akseptabelt nivå på frafall og hva er naturlig mobilitet? 3. Skiller man på farlig og ufarlig frafall? Er frafall tidlig i et studieløp regnet som negativt? Er der andre skillelinjer som benyttes?
Workshop session om frafall og mobilitet 4. Hvordan arbeides det med frafall/drop-out ved deres institusjon? Forskjeller og fellestrekk med UiB-undersøkelsen? 5. Har opptaksregler og struktur rundt opptak påvirkning på frafall? 6. Hvordan arbeider man med frafall ved de ulike institusjonene? Undersøkelser (kvantitative/kvalitative) Tiltak Resultater