Romforskning og media

Romforskning og media Program og ordliste 10. september 2008, Soria Moria hotell, Oslo Arrangør: Universitetet i Bergen, ved polarårprosjektet IPY-ICESTAR http://www.ipy-icestar.uib.no

Program Kl. 0900: Presentasjon av GOCE Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk romsenter, orienterer om GOCE-satelliten, som etter planen skal skytes opp senere denne dagen. Kl. 0910: Velkommen til konferansen Ved konferansier Gry Molvær, prisbelønnet forskningsjournalist og fotograf. Hun er kjent som programleder og turbo-reporter i NRK-serien Schrödingers katt, og har også laget internasjonale dokumentarer fra forskningens forunderlige verden. Gry skal geleide publikum/konferansedeltakerne gjennom dagen. Kl. 0920: Blir det nordlys over Soria Moria i kveld? Nordlyset kan være et vidunderlig skue på himmelen, og har til alle tider fascinert oss mennesker. Fra gammelt av ble nordlyset ofte sett på som varsel om ulykker og død. Men etter at vår egen Kristian Birkeland i 1896 fremsatte sine banebrytende teorier om hvordan nordlys dannes, skjøt forskningen fart. I dag representerer nordlysforskningen en paradegren i norsk forskning. Men er vi i stand til å forutsi om det kommer nordlys over Soria Moria i kveld? Foredragsholder: Asgeir Brekke, Professor ved Universitetet i Tromsø. Kl. 0940: Er GPS-systemene forberedt på solstormene i 2010? I dagens samfunn er vi blitt stadig mer avhengig av presis GPS-navigasjon, for eksempel innen offshore og flytrafikk. Slike systemer kan oppleve alvorlige problemer under store solstormer. Solaktiviteten varierer med en syklus på 11 år, og i 2010 forventes en ny topp med mange solstormer. Vil det gå bra? Foredragsholder: Jøran Moen, Professor ved Universitetet i Oslo. 2

Kl. 1000: Natthimmellys - en uutforsket brikke i det store klimapuslespillet Det er ikke bare nordlys og stjerner som lyser opp nattehimmelen over oss. Enkelte atmosfæregasser sender ut såkalt natthimmellys, og vi har nå klart å utvikle metoder til å beregne temperaturen fra dette natthimmellyset i 80-90 km høyde. Takket være gamle måledata som er blitt lagret, er vi i stand til å avdekke temperaturendringer de siste 30 årene. Hvordan passer disse inn i dagens klimadebatt? Foredragsholder: Margit Dyrland, Dr. student ved Universitetssenteret på Svalbard. Kl. 1020: Kaffepause Kl. 1040: Jakten på mystisk røntgenstråling fra jorden På begynnelsen av 90-tallet ble det sendt opp en satellitt som skulle studere gamma- og røntgenstråling fra fjerne galakser. Da oppdaget man noe helt uventet - fra tid til annen kommer det røntgenglimt fra jorden! Vi er nå på jakt etter kilden til denne røntgenstrålingen, og vår hovedmistenkte er tordenskyene. Et eksperiment på den internasjonale romstasjonen i 2012 vil kanskje gi oss svaret. Foredragsholder: Thomas Gjesteland, Stipendiat ved Universitetet i Bergen. Kl. 1100: Banebrytende bilder av nordlys og sørlys I teorien skal nordlys og sørlys være speilbilder av hverandre. Men nå som vi for første gang har vært i stand til å foreta samtidige satellittmålinger over den nordlige og sørlige halvkule, forteller bildene oss at "tvillingene" ikke alltid er like. Vi arbeider med å forstå grunnen til disse forskjellene. Svaret kan vise seg å være av avgjørende betydning for å løse et av romforskningens mest fundamentale spørsmål: Hvordan skjer koblingen mellom solvinden og jordens magnetfelt? Foredragsholder: Nikolai Østgaard, Professor ved Universitetet i Bergen. 3

Kl. 1120: Finnes det liv på andre planeter? Vi lever i astronomiens virkelige gullalder og omtrent daglig kommer det inn fantastiske bilder, observasjoner eller oppdagelser fra teleskoper på bakken, i rommet eller fra romsonder som besøker fjerne verdener. Men vi står foran enda større prosjekter og oppdagelser og bak mye av utforskningen ligger drømmen om å finne liv på andre planeter. Vil vi lykkes? Foredragsholder: Knut Jørgen Solobservatoriet på Harestua. R. Ødegaard, astronomiansvarlig ved Kl. 1140: Er Norge en stor romnasjon? Romvirksomhet er ikke bare et spørsmål om tapre astronauter og spennende astronomi. Nytteaspektet ved utnyttelsen av rommet blir stadig mer fremtredende. Norge er et lite, men viktig romland på toppen av verden, og vår visjon er å utnytte rommet bedre enn de fleste andre land. Men er det realistisk å tro? Foredragsholder: Pål Brekke, Seniorrådgiver ved Norsk Romsenter. Kl. 1200: Lunsj Kl. 1300: Hvordan få mora di interessert i parallelle univers??? Ved Guro Tarjem, redaksjonsleder for Verdt å vite og P2-akademiet. Guro er utdannet marinbiolog, og har vært i NRK siden 1994. I 2000 ble Guro og hennes kollegaer i Verdt å vite-redaksjonen tildelt Norges forskningsråds pris for fremragende forskningsformidling. Kl. 1320: Modige forskere og late journalister Ved Erik Tunstad, fagredaktør i forskning.no. Erik er utdannet biolog og har vært forskningsjournalist siden 1985. Han har tidligere jobbet i Verdt å vite, og mottok i 2000 Norges forskningsråds pris for fremragende forskningsformidling sammen med bl. a. Guro Tarjem. Erik Tunstad har skrevet fagbøker for skoleverket og stiftet i sin tid "Skepsis". 4

Kl. 1340: Paneldebatt: Må man være klovn for å komme ut i media? Paneldebatten ledes av Hilde Sandvik, som er kronikk- og debattredaktør i Bergens Tidende. Hun har tidligere vært debattredaktør i Dagbladet (sommeren 2005), redaktør i nynorskmagasinet Syn og Segn (2003-2006), spaltist i Klassekampen, og bilderedaktør i Naturhistorisk Vegbok for Hordaland. Sammen med Jon Risdal gav Hilde Sandvik i 2007 ut boken Hersketeknikk. Deltagere: Guro Tarjem er redaksjonsleder for Verdt å vite og P2-akademiet, er utdannet marinbiolog, og har vært i NRK siden 1994. I 2000 ble Guro og hennes kollegaer i Verdt å vite redaksjonen tildelt Norges forskningsråds pris for fremragende forskningsformidling. Anne-Lise Mørch von der Fehr har hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, er nylig ansatt som nyhetsleder i VGs forbruk og forskningsavdeling, en stilling hun har fungert i mer enn ett år. Hun har en kort periode jobbet for informasjonsavdelingen i Forskningsrådet, jobbet i flere år i Universitas og har helt siden studietiden vært opptatt av forskningsformidling. Nikolai Østgaard er professor i romfysikk ved Universitetet i Bergen og leder for polarårprosjektet IPY-ICESTAR. Han startet sin akademiske karriere i 1991, og åtte år senere forelå hans doktoravhandling om røntgennordlyset. Så gikk turen til USA, hvor Østgaard jobbet ved NASA Goddard Space Flight Center (2000-2001) og University of California, Berkeley (2001-2004). Nikolai Østgaard er i dag redaktør for det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet Geophysical Research Letters. Pål Brekke har bakgrunn som solfysiker ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk, Universitetet i Oslo, der han i 1993 tok sin doktorgradavhandling. Hans fagfelt er observasjoner og tolkning av solens ultraviolette spektrum og han var en del av den norske deltagelsen i SOHO prosjektet fra 1991 til 1999. Han arbeidet i 6 år for den Europeiske romorganisasjonen ESA (European Space Agency) som nestleder for SOHO-prosjektet. Han var stasjonert ved SOHO kontrollsenteret på NASA's Goddard Space Flight Center like utenfor Washington DC. Han arbeider nå som seniorrådgiver ved Norsk Romsenter. Pål Brekke har bidratt til popularisering av romforskning gjennom flere artikler og 5

utallige foredrag i inn og utland, og brukes ofte i nyhetsmedier. Som ansvarlig for SOHO prosjektet jobbet han mot publikum og internasjonale medier og har blitt intervjuet en rekke ganger av store internasjonale nyhetsmedier (CNN, USA Today, BBC, Der Spiegel etc.). Her hjemme har han deltatt i en rekke debatter på Holmgang, Schrødingers katt og Verdt å vite. Knut Jørgen Røed Ødegaard er astronomiansvarlig ved Solobservatoriet på Harestua. Ødegaard har stått sentralt i planleggingen og gjennomføringen av en rekke astronomirelaterte arrangementer de senere årene (bl.a. Venuspassasjen i 2004 og solformørkelsen 1. august i år). Han har også vært prosjektleder for Astrofestivalen i 2001, medvirket i barne- og ungdomsprogrammet Newton på NRK1, samt ledet radioprogrammet Hurum og Ødegaard i Kanal 24 sammen med paleontologen Jørn Hurum. I 2004 mottok Ødegaard prisen Årets kommunikator av Kommunikasjonsforeningen for sin omfattende innsats for formidling av vitenskap i massemediene. I 2005 ble han valgt til leder av Norsk Astronomisk Selskap. Ødegaard har også hatt en gjesteopptreden i en Team Antonsen sketsj (2006), samt deltatt i Den store Klassefesten på NRK (2008). I tillegg har han deltatt i en lang rekke programmer på radio og TV. Kl. 1430: Kaffepause Kl. 1445: Demonstrasjon av Romkofferten Demonstrasjon av Romkofferten, en koffert full av romforskningsinstrumenter som lånes ut til skoleklasser. Foredragsholder: Kjartan Olafsson, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Kl. 1500: Sverm av små sonder måler turbulens Turbulens gjør et vesentlig bidrag til temperaturen og til fordeling og transport av sporstoffer. Vi forbereder en rakettnyttelast som skal kaste ut en sverm av små sonder i 90-120 km over bakken. Sondene er mindre enn en knyttneve og inneholder miniatyrisert elektronikk og mikromekanikk. De kommuniserer sine turbulens-observasjoner med Bluetooth-lignende teknologi. Foredragsholder: Ulf-Peter Hoppe, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. Kl. 1515: Slutt 6

Ordliste Atomer, elektroner og protoner Ordet atom kommer fra gresk (atomos) og betyr udelelig. Tidligere trodde man at atomer representerte de minste byggesteinene i naturen. Men etterhvert forstod man at atomet består av enda mindre deler: elektroner, protoner og nøytroner. Forenklet tenker man seg at det meste av atomets masse er konsentrert i en indre kjerne, hvor man finner protonene og nøytronene. I bane rundt denne kjernen finner vi elektronene. Fra solen strømmer det hele tiden ut elektroner og protoner (solvinden). Når disse elektronene og protonene kolliderer med atomene i jordens atmosfære, dannes det nordlys. Galakse Galakse betegner en samling stjerner som holdes sammen av gravitasjonskrefter. I dag tenker man seg at det finnes ca. 100 milliarder galakser i verdensrommet. I hver av disse galaksene kan man finne alt fra 10 millioner til 1000 milliarder stjerner. Vårt eget solsystem befinner seg i galaksen Melkeveien. Hubble-bilde av galaksen Messier 82. (Foto: ESA/NASA) GPS GPS er et satellittbasert navigasjonssystem som gjør at du kan vite hvor du befinner deg til enhver tid, takket være data fra minst 4 av de 24 GPS-satellittene som kretser i bane rundt jorden. 7

Opprinnelig ble GPS utviklet for det amerikanske militæret, men i 1980-årene ble systemet stilt til disposisjon for sivil bruk. I dag anvendes GPS i en rekke sammenhenger, blant annet i biler, fly, båter og for turgåere. Den internasjonale romstasjonen Romstasjoner er bemannede romfartøy som går i bane rundt jorden. De skytes opp ubemannet, og blir ødelagt når de vender tilbake til kloden vår. Mannskap, forsyninger og utstyr bringes til og fra romstasjonene ved hjelp av romfergene. Den første romstasjonen var Saljut 1. Denne ble skutt opp av Sovjetunionen den 19. april 1971. Siden den gangen har en rekke romstasjoner vært i rommet, inkl. Skylab, Mir og Spacelab. I dag er den internasjonale romstasjonen ISS den eneste romstasjonen i rommet. Foreløpig er planen at ISS skal være i drift til minst år 2015. Det er alltid noen mennesker om bord i ISS. Den internasjonale romstasjonen. (Foto: NASA) Det elektromagnetiske spekteret Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling. Stråling ved ulike bølgelengder/frekvenser har svært ulike fysiske og praktiske egenskaper. Strålingen er delt inn i noen bølgelengdeområder med navn: (nm = nanometer = 0,000000001 m) - Gammastråling (alt under 0,03 nm) Røntgenstråling (0,03 nm - 30 nm) UV-lys (bølgelengde 30 nm - 400 nm) Synlig lys (380 nm - 740 nm) Infrarød stråling (700 nm - 14000 nm) Mikrobølger (1 mm - 1000 mm) Radiostråling (bølgelengde over 1 m) 8

Det elektromagnetiske spekteret. (Illustrasjon: wikipedia.org) Ionosfære Den øverste delen av atmosfæren kalles ionosfæren (over ca. 80 km høyde). Til forskjell fra resten av atmosfæren finnes det i ionosfæren en liten andel av ladete partikler (elektroner og protoner). De ladete partiklene gjør at ionosfæren kan lede strømmer. Ionosfæren ble oppdaget for litt over hundre år siden, ved at man klarte å sende radiobølger over Atlanterhavet. Man forstod at radiobølgene hadde blitt reflektert høyt oppe i atmosfæren, som lys på et speil, og at atmosfæren derfor måtte være elektrisk ledende. Det er i ionosfæren nordlyset oppstår. Jordens atmosfære Jordens atmosfære består av en rekke gasser som omhyller kloden vår. Atmosfæren holdes på plass av gravitasjonskreftene og er sammensatt av nitrogen (78.1 %), oksygen (20.9%), argon (0.9 %), samt mindre mengder karbondioksid, vanndamp og andre gasser. Gjennom å ta opp (absorbere) UV-stråling fra solen, er atmosfæren med på å beskytte livet her på jorden. Når elektrisk ladete partikler (protoner og elektroner) fra solen ledes ned mot jordens nordlige og sørlige halvkule via det jordmagnetiske feltet, vil disse kunne kollidere med de nøytrale atmosfærepartiklene. Resultatet kan bli flott nordlys og sørlys. Jordens magnetfelt I sin bok "De Magnete" fra 1600 slo William Gilbert fast at "jorden er en stor magnet". Dette er en egenskap som kloden vår deler med solen og de fleste andre planetene. Magnetfeltet skyldes strømmer av flytende jern og nikkel i det indre av jorden. Men jordens 9

magnetfelt kan også la seg påvirke av elektriske strømmer i ionosfæren (navn på den delen av atmosfæren vår som er elektrisk ledende) som forsterkes i forbindelse med nordlysutbrudd. Magnetfeltet til kloden vår kan sammenlignes med en vanlig stavmagnet. Jordens "stavmagnet" ligger imidlertid ikke helt parallelt med jordaksen, så de magnetiske polene er forskjøvet i forhold til de geografiske polene. Kompassnålen påvirkes av de magnetiske polene, og har derfor historisk sett vært mye brukt innen navigasjon. Lyn og torden Lyn utløses av spenningsforskjeller innenfor en sky, mellom to skyer, eller mellom en sky og bakken. Strømstyrken i lyn kan variere fra noen tusen til 300 000 ampere. Til forskjell tåler sikringene i sikringsskapet mellom 10 og 80 ampere. Lyn kan ha en utstrekning på alt fra noen få hundre meter til flere titalls km. Langs lyngnisten finner det sted en voldsom oppvarming og påfølgende avkjøling av luften. Dette fører til en tilsvarende utvidelse og sammentrekking av luften, noe som resulterer i det buldrende tordenværet. Siden lyset går mye raskere enn lyden, vil vi se lynet lenge før tordenbraket. Lyd går i omtrent 0,33 km/s. Så hvis lyden dukker opp 3 sekunder etter lysglimtet, vet vi at lynet slo ned 1 km unna. I dag mistenkes tordenskyene for å stå bak noen mystiske røntgenglimt som av og til sendes fra jorden. Det planlegges et eksperiment på den internasjonale romstasjonen i 2012 som forhåpentligvis vil gi oss svaret. Magnetisme Magnetisme er et naturfenomen som handler om at det virker en tiltrekkende eller frastøtende kraft mellom to magnetiske objekter. Graden av magnetisme varierer stort blant stoffene, noe som gjør at magneter kan tiltrekke (eller frastøte) seg enkelte stoffer (f.eks. jern og nikkel), mens andre forblir tilsynelatende upåvirket av magneten (f.eks. oksygen). Nålen i et kompass er en permanent magnet som orienterer seg i henhold til jordens magnetfelt. I 1965 fant det sted utgravninger i Veracruz-området i Mexico, som avdekket en rekke funn fra den tidlige olmekerperioden (1400-1000 f.kr.). Blant funnene var deler av en magnetitt-stav som kunne fungere som kompass, noe som indikerer at magneter har vært kjent og brukt i over 3000 år. 10

Natthimmellys Svakt lys som sendes ut kontinuerlig over hele himmelen fra høyde 80-100 km over bakken. Bidrar til at nattehimmelen aldri er helt mørk. Natthimmellys skapes ved fotokjemiske prosesser i molekyler i atmosfæren. Molekyler brytes ned av UV-stråling om dagen og settes sammen i diverse kombinasjoner om natten. F.eks. danner H + O 3 O2 + OH* + energi, hvor OH* er i en såkalt eksitert tilstand. Lys sendes ut når OH-molekylet skifter energinivå via forskjellige rotasjons- og vibrasjonstilstander. Natthimmellys sett fra rommet. (Foto: NASA/ISS-6 crew) Nordlys Nordlys er lys som oppstår når partikler fra solen kolliderer med jordens atmosfære. Vi finner nordlyset først og fremst på høyere nordlige breddegrader (f.eks. nordlige Skandinavia, Island, Grønland, Canada, Russland). Studier av nordlys gir viktig kunnskap om fysikken i det nære verdensrommet rundt jorden, noe som blir stadig viktigere i vårt moderne samfunn hvor satellitter står sentralt innen bl.a. navigasjon, meteorologi, overvåking, og kommunikasjon. Den første til å forstå hvordan nordlyset blir til var den norske fysikeren Kristian Birkeland (1867-1917), som vi i dag finner avbildet på 200-seddelen. Romvær Begrepet romvær handler om hvordan solen påvirker forholdene i vårt nære verdensrom. Dagens romvær og andre www.spaceweather.com. nyheter om aktuelle 11 himmelfenomener kan du se på

Romværet. (Illustrasjon: NASA) Røntgenstråling Røntgenstråling er en veldig energirik stråling som ble oppdaget av tyskeren Wilhelm Conrad Røntgen i 1895. Mens hovedpersonen selv benyttet X-stråler for å indikere at strålingen var ukjent, foretrakk mange av hans kollegaer røntgenstråler. I dag brukes begge navnene. I forbindelse med nordlysutbrudd blir det produsert røntgenlys som vi mennesker ikke kan se. Men spesielle instrumenter kan måle på dette røntgennordlyset, og resultater fra røntgenkameraet PIXIE ombord Polar-satellitten de 10 siste årene har gitt viktige bidrag til vår forståelse av fysikken i det nære verdensrommet. Men det er ikke bare i forbindelse med nordlysutbrudd at røntgenstrålingen dukker opp. Siden begynnelsen av 1990-tallet har man blitt klar over at det fra tid til annen sendes røntgenglimt fra jorden uavhengig av nordlysutbrudd! I skrivende stund er tordenskyene den hovedmistenkte, og det planlegges et eksperiment på den internasjonale romstasjonen i 2012 som forhåpentligvis vil gi oss svaret. Røntgennordlys over den nordlige halvkule, avbildet med kameraet PIXIE på Polar-satellitten. (Illustrasjon: UiB) 12

Satellitter Den første satellitten het Sputnik 1 og ble sendt opp av Sovjetunionen i 1957. Siden den gang har vi mennesker plassert flere tusen satellitter i bane rundt jorden. Takket være satellitter kan vi formidle utallige telefonsamtaler og tv-kanaler, samt skape kommunikasjon mellom områder som ellers ikke ville kunne hatt kontakt (f.eks. samtale mellom skip midt utpå Stillehavet og fastlandet). Satellitter er videre uvurderlige til å overvåke miljøet på jorden, bidra til en best mulig værmelding, og ikke minst benyttes til sikker navigasjon (GPS-systemet). I tillegg til de menneskeskapte satellittene brukes ordet satellitt om alle objekter som går i bane rundt et legeme. Det gjør at f.eks. jorden er en naturlig satellitt som kretser rundt solen, mens månen tilsvarende er en satellitt i forhold til jorden. En rekke spennende satellittprosjekter de siste ti årene har gitt unike bidrag til vår forståelse av samspillet mellom jorden og solen. Blant disse finner vi SOHO, Polar, og Cluster-satellittene. Solen Solen er en av ca. 100 milliarder stjerner i galaksen Melkeveien. Sammen med 8 planeter, samt en rekke asteroider og kometer, utgjør solen det vi kaller solsystemet. Solen representerer mer enn 99 % av solsystemets masse. Jorden er en av planetene som kretser rundt solen. Livet på jorden hadde ikke vært mulig uten solen. Solen - avbildet med SOHO-satellitten. (Foto: NASA) 13

Solstorm En solstorm er en gigantisk eksplosjon på solen. Noen dager senere kan en slik solstorm gjenspeiles i form av flott nordlys på himmelen. Solvinden Fra solen sendes det kontinuerlig ut en strøm av ladete partikler (elektroner og protoner). Disse kalles for solvinden og har en hastighet (typisk) på 300-400 km/s. Dette betyr at solvinden normalt bruker 2-3 dager på å nå jorden. Merk at solvinden i forbindelse med svære solstormer kan nå hastigheter på ~1000 km/s. I møtet med jordens magnetfelt vil solvinden presses vekk og strømme forbi langs flankene. Men noen ganger er forholdene slik at deler av solvinden vil lekke gjennom det magnetiske skjoldet som omgir kloden vår. Da vil de ladete partiklene kunne følge jordens magnetfeltlinjer ned mot høyere breddegrader på hhv den nordlige og sørlige halvkule. I møtet med jordens atmosfære vil det dannes nordlys. Stjerne En stjerne er definert ved at det foregår kjernereaksjoner i det indre av gasskulen. Stjerner har begrenset levetid. Vår egen sol er ca. 4.6 milliarder år gammel, og man tror at den vil leve i ytterligere 5 milliarder år før den dør ut. Sørlys Tilsvarende som nordlys, men over den sørlige halvkule. Nordlys og sørlys avbildet samtidig med to forskjellige satellitter. Fargene viser intensiteten til UV-lys. (Illustrasjon: UiB) 14

Terrestrial Gamma ray Flash (TGF) Terrestrial Gamma ray Flash er røntgen/gamma - glimt som oppstår i jordens atmosfære. Oppdagelsen av TGF ble gjort av en satellitt som studerer gamma-glimt fra verdensrommet. Da man skulle retningsbestemme glimtene, fant man at flere av dem kom fra jorden. Det var en sensasjonell oppdagelse at så energetisk stråling kunne dannes i jordens atmosfære, og vi har fått nye teorier innen plasmafysikken som forklarer dette fenomenet. De få målingene som i dag finnes av TGF, viser at de har sin opprinnelse nært til tordensystemer, men hvordan de oppstår er fortsatt et åpent spørsmål Transient Luminous Events (TLE) Spesielt sterke lynutladninger kan produsere lysglimt over tordensystemer og har fått navn som røde ånder, blå jetter og alver. De er korte optiske emisjoner som skjer i hele området fra tordenskyene og opp til ionosfæren. Siden de første bildene av disse lysglimtene kom sent på 80-tallet, har romfergene observert slike hendelser over hele jorden. TLE er en samlebetegnelse for forskjellige typer "omvendte lyn". Figuren viser "blå jetter" (blue jet), "røde ånder" (red sprite) og "alver" (elve), som alle foregår høyt over tordenværet. (Illustrasjon: Wikipedia.org) 15

Verdensrommet Den kanskje mest treffende betegnelsen av verdensrommet er at det er ufattelig stort. Verdensrommet antas å romme ca. 100 milliarder galakser, der hver av disse rommer ca. 100 milliarder stjerner. I galaksen Melkeveien finner vi en stjerne ved navn solen. Rundt denne kretser det 8 planeter, blant disse jorden. Hubble-bilde av verdensrommet. (Foto: NASA) Se også www.ipy-icestar.uib.no/nordlyskonferanse/ordliste 16