Tiltaksanalyse for opprydding i forurensede sedimenter i Trondheim havn og omgivelser

Tiltaksanalyse for opprydding i forurensede sedimenter i Trondheim havn og omgivelser Delrapport til årsrapport nr. 2003-01 for 2002 Rapport nr.: 2003-012 Rev.: 01 Dato: 31.01.03

Prosjekt: Oppdragsgiver: Pilotprosjektet i Trondheim Havn Statens forurensningstilsyn Oppdragsreferanse: Tildelingsbrev fra SFT, ref 2000/532 Oppdragstakers prosjektansvarlig: Trondheim Havn v/wollert Krohn Hansen Rapporttittel: Tiltaksanalyse for opprydding i forurensede sedimenter i Trondheim havn og omgivelser Rapporttype: Delrapport til årsrapport. nr 2003-01 for 2002 Ant. sider: 113 Rapport nr.: 2003-012 Tegn.nr.: Rev.nr.: - 01 Bilag nr.: Appendiks A Dato første utsendelse: 31.01.03 Sammendrag: Vurdering og oppsummering av grunnlagsmaterialet (generelt om forurensningen i Trondheim havn, inndeling og beskrivelse av lokaliteter, kilder til forurensning, valg av lokaliteter for en nærmere tiltaksvurdering). Ambisjonsnivåer (miljømål) for tiltak for å forbedre situasjonen i Trondheim havn og omgivelser. Vurdering av Ambisjonsnivå 0 nullalternativet - ingen tiltak. Vurdering av Ambisjonsnivå 1 forhindre spredning av forurensningen og Ambisjonsnivå 2 oppheve kostholdsråd. Rangering av de utvalgte lokalitetene for Ambisjonsnivå 1 og 2. Rangeringen brukes til vurdering av om tiltak må utføres og vurdering av forventet miljøgevinst. Vurdering av Ambisjonsnivå 3 ingen økologisk effekt. Rangering av miljøgevinst ved gjennomføring av tiltak. Oppryddingsmetoder for forurensede sedimenter i Trondheim havn og omgivelser. Vurdering av oppryddingsmetoder for de utvalgte lokalitetene i Trondheim havn og omgivelser. Alternative tiltak for de utvalgte lokalitetene vurderes og kostnadsberegnes. Konklusjon anbefalt løsning for opprydding i forurensede sedimenter i Trondheim havn og omgivelser og forslag til videre arbeid. Utførende: DNV Consulting, Høvik og Intern prosj.ref.: 64500870 Trondheim Utarbeidet av: Jens Laugesen, Thomas Møskeland og Dato/sign.: 31.01.03 Axel Kelley Kontrollert av: Anne Stine Zakariassen Dato/sign.: 31.01.03 Godkjent av: Jan Angelsen, Trondheim havn Dato/sign.: 31.01.03 Verifisert av: Jan August Myhrstad, DNV Consulting Dato/sign.: 31.01.03 Dato denne revisjon: 31.01.03 Rev. nr.: 01

DET NORSKE VERITAS TEKNISK RAPPORT Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2003-01-31 64500870 Godkjent av: Organisasjonsenhet: CONNO651 Odd Reidar Humlegård Markedsansvarlig Oppdragsgiver: Trondheim havn Oppdragsgiver ref.: Jan Angelsen DET NORSKE VERITAS REGION NORGE AS Miljørådgivning Veritasveien 1, 1322 HØVIK, Norge Tel: +47 67 57 99 00 Fax: +47 67 57 99 11 http://www.dnv.com Org. No: NO 945 748 931 MVA Sammendrag: DNV har på oppdrag fra Trondheim havn utført en tiltaksanalyse for opprydding i forurensede sedimenter i Trondheim havn og omgivelser. Oppdraget inngår som en del av Pilotprosjekt - Opprydding av forurensede sedimenter i Trondheim havn og inngår i SFTs satsing for å heve norsk kompetanse innen forurensede sedimenter. Rapporten inneholder følgende hovedpunkter: Vurdering og oppsummering av grunnlagsmaterialet (generelt om forurensningen i Trondheim havn, inndeling og beskrivelse av lokaliteter, kilder til forurensning, valg av lokaliteter for en nærmere tiltaksvurdering). Ambisjonsnivåer (miljømål) for tiltak for å forbedre situasjonen i Trondheim havn og omgivelser. Vurdering av Ambisjonsnivå 0 nullalternativet - ingen tiltak. Vurdering av Ambisjonsnivå 1 forhindre spredning av forurensningen og Ambisjonsnivå 2 oppheve kostholdsråd. Rangering av de utvalgte lokalitetene for Ambisjonsnivå 1 og 2. Rangeringen brukes til vurdering av om tiltak må utføres og vurdering av forventet miljøgevinst. Vurdering av Ambisjonsnivå 3 ingen økologisk effekt. Rangering av miljøgevinst ved gjennomføring av tiltak. Oppryddingsmetoder for forurensede sedimenter i Trondheim havn og omgivelser. Vurdering av oppryddingsmetoder for de utvalgte lokalitetene i Trondheim havn og omgivelser. Alternative tiltak for de utvalgte lokalitetene vurderes og kostnadsberegnes. Konklusjon anbefalt løsning for opprydding i forurensede sedimenter i Trondheim havn og omgivelser og forslag til videre arbeid. Rapport nr.: Emnegruppe: 2002-1254 Forurenset sediment Indekseringstermer Rapporttittel: Tiltaksanalyse for opprydding i forurensede sedimenter i Trondheim havn og omgivelser Tiltaksanalyse, opprydding, forurensede sedimenter, Trondheim havn, Trondheimsfjorden, deponiløsninger Utført av: Jens Laugesen, Thomas Møskeland og Axel Kelley Verifisert av: Anne Stine Zakariassen Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet, dvs. fri distribusjon innen DNV etter 3 år Strengt konfidensiell Dato for denne revisjon: Rev. nr.: Antall sider: 2003-01-31 01 113 Fri distribusjon Hovedkontor: Veritasvn. 1, N-1322 HØVIK, Norge

Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 5 3 VURDERING OG OPPSUMMERING AV GRUNNLAGSMATERIALET... 6 3.1 Generelt om forurensningen i Trondheim havn 9 3.1.1 PCB sammensetning og profiler 11 3.1.2 PAH sammensetning og profiler 14 3.2 Lokalitet 1 - Høvringen-Trondheim biologiske stasjon 17 3.3 Lokalitet 2 - Fagervika-Ilsvika 17 3.4 Lokalitet 3 - Ilabassenget 19 3.5 Lokalitet 4 - Brattøra 20 3.6 Lokalitet 5 - Kanalen 20 3.7 Lokalitet 6 - Nidelva 21 3.8 Lokalitet 7 - Nyhavna 22 3.9 Lokalitet 8 - Ladehammeren-Østmarkneset 23 3.10 Lokalitet 9 - Trondheimsfjorden sør for Munkholmen 24 3.11 Lokalitet 10 - Trondheimsfjorden nord for Munkholmen 24 3.12 Andre kilder til forurensning og spredning av forurensning i Trondheimsfjorden 25 3.12.1 Kloakkutslipp 25 3.12.2 Undersjøiske ras/skred 25 3.12.3 Strøm 25 3.12.4 Småbåthavner 25 3.12.5 Oppvirvling fra skipstrafikk av eksisterende forurensede sedimenter 25 3.12.6 Oppankring av skip i Trondheim havn 26 3.12.7 Diffus forurensning fra by- og kaiområder 26 3.13 Oppsummering valg av lokaliteter hvor det utføres en nærmere tiltaksvurdering 27 4 AMBISJONSNIVÅER FOR TRONDHEIM HAVN OG OMGIVELSER... 29 5 VURDERING AV AMBISJONSNIVÅ 0 ( NULL-ALTERNATIV - INGEN TILTAK)... 30 5.1 Påvirkning av sedimentasjon 30 5.2 Samlet vurdering av null-alternativ 30 6 VURDERING AV AMBISJONSNIVÅ 1 OG 2... 31 6.1 Ambisjonsnivå 1 32 6.1.1 Modell for å vurdere spredning 32 Side i

6.1.1.1 Sedimenttettheter i de ulike lokalitetene 33 6.1.1.2 Oppvirvling/Skipstrafikk 35 6.1.1.3 Mektigheten av forurenset sediment. 37 6.1.2 Oppsummering modellresultater ambisjonsnivå 1 39 6.1.3 Tilleggsvurderinger ambisjonsnivå 1 41 6.2 Ambisjonsnivå 2 43 6.2.1 Generelt om vurdering av kostholdsråd i Trondheim havn 43 6.2.2 Modell for kostholdsrådsvurderinger (Ambisjonsnivå 2) 50 6.2.3 Oppsummering modellresultater ambisjonsnivå 2 52 6.2.4 Kommentarer til resultater fra Ambisjonsnivå 2 53 7 VURDERING AV AMBISJONSNIVÅ 3... 55 8 RANGERING AV MILJØGEVINST VED GJENNOMFØRING AV TILTAK... 57 9 OPPRYDDINGSMETODER FOR FORURENSEDE SEDIMENTER I TRONDHEIM HAVN OG OMGIVELSER... 59 9.1 Tildekking med rene masser 61 9.2 Mudring og deponering 63 9.3 Stabilisering av deponerte sedimenter 64 9.4 Rensing (separering) ved hjelp av sedimentvaskingsanlegg 65 9.5 Deponeringsalternativer 67 9.5.1 Strandkantdeponi ved Pir II i Trondheim havn 67 9.5.2 Strandkantdeponi i Nyhavna 68 9.5.3 Andre deponiløsninger 69 9.6 Deponering og spesialavfallsforskriften 69 10 VURDERING AV OPPRYDDINGSMETODER FOR DE UTVALGTE LOKALITETENE... 70 10.1 Vurdering av størrelse på tiltaksareal for Ambisjonsnivå 1 70 10.2 Vurdering av størrelse på tiltaksareal for Ambisjonsnivå 2 70 10.3 Modell som er brukt for kostnadsberegning av tiltak 71 10.4 Fagervika-Ilsvika 72 10.4.1 Beskrivelse av forurensning på lokaliteten 72 10.4.2 Vurdering av oppryddingsmetoder i Fagervika-Ilsvika 74 10.5 Ilabassenget 77 10.5.1 Beskrivelse av forurensning på lokaliteten 77 10.5.2 Vurdering av oppryddingsmetoder i Ilabassenget 77 10.6 Brattøra 78 10.6.1 Beskrivelse av forurensning på lokaliteten 78 10.6.2 Vurdering av oppryddingsmetoder i Brattøra 78 10.7 Kanalen 79 10.7.1 Beskrivelse av forurensning på lokaliteten 79 10.7.2 Vurdering av oppryddingsmetoder i Kanalen 79 Side ii

10.8 Nidelva 80 10.8.1 Beskrivelse av forurensning på lokaliteten 80 10.8.2 Vurdering av oppryddingsmetoder i Nidelva 81 10.9 Nyhavna 82 10.9.1 Beskrivelse av forurensning på lokaliteten 82 10.9.2 Vurdering av oppryddingsmetoder i Nyhavna 82 10.10 Ladehammeren-Østmarkneset 85 10.10.1 Beskrivelse av forurensning på lokaliteten 85 10.10.2 Vurdering av oppryddingsmetoder i Ladehammeren-Østmarkneset 86 10.11 Sammenstilling av kostnader for opprydding 87 11 KONKLUSJON VIDERE ARBEID... 88 11.1 Anbefalt løsning 88 11.2 Videre arbeid 88 12 REFERANSER... 91 Appendiks A Beregning av kostnader for tiltak i sedimenter Side iii

1 SAMMENDRAG I denne rapporten er det utført en tiltaksanalyse for opprydding i forurensede sedimenter i Trondheim havn og omgivelser. Oppdraget inngår som en del av Pilotprosjekt. Opprydding av forurensede sedimenter i Trondheim havn og inngår i SFTs satsing for å heve norsk kompetanse innen forurensede sedimenter. Miljøtilstanden i Trondheim havn og omgivelser Tidligere utførte analyser av innhold av miljøgifter i sedimenter fra Trondheim havn og omgivelser i Trondheimsfjorden viser at sedimentene i gjennomsnitt er markert forurenset (tilstandsklasse III i henhold til SFTs klassifisering). Imidlertid er det svært store variasjoner i forurensningen. Basert på foreliggende data er følgende foreløpige konklusjoner trukket om miljøtilstanden: Sedimentene er mest forurenset nærmest land og konsentrasjonen avtar siden forholdsvis raskt etter hvert som en kommer lenger ut i sjøen. Noen få hundre meter ut fra land er konsentrasjonen av miljøgifter i sedimentene forholdsvis lav (tilstandsklasse I og II). De mest forurensede områdene strekker seg fra Fagervika og Ilsvika i vest langs land via Nyhavna bort til Korsvika. Sedimentforurensning i Korsvika er ikke bekreftet men det er tatt fiskeprøver i området med forholdsvis høyt innhold av miljøgifter. Høyest konsentrasjon av tungmetaller i sedimentene finner en i Fagervika-Ilsvika. Den viktigste kilden antas å være slagg som er dumpet fra Killingdal gruber. Her finner en kobber og kadmium i tilstandsklasse V (meget sterkt forurenset). Høyest konsentrasjon av organiske miljøgifter finner en i Nyhavna og Fagervika-Ilsvika. Her finner en PAH og PCB i tilstandsklasse IV og V (sterkt og meget sterkt forurenset). Som i de fleste havner er TBT (tributyltinn) registrert i tilstandsklasse V i svært mange av sedimentprøvene. Det gjelder spesielt sedimentprøver som er tatt langs kaier i Trondheim havn. TBT er i mange land brukt i store mengder for å hindre begroing på skipsskrog. Det er innført kostholdsråd i 2002 av Statens næringsmiddeltilsyn i deler av havnebassenget. Kostholdsrådet fraråder konsum av lever fra fisk fanget på strekningen fra Korsvika via Nyhavna og nedre del av Nidelva til Rosenborgbassenget. Videre frarådes konsum av blåskjell fra Fagervika og Ilsvika og ned til Ila Pir. For kostholdsrådet vedrørende lever i fisk er det spesielt dioksiner og dioksinlignende stoffer (PCB) i torskelever som har hatt betydning. Konsum av blåskjell er frarådet fordi det er registrert høye PAH-konsentrasjoner i blåskjell i Fagervika. Valg av lokaliteter for en nærmere tiltaksvurdering Trondheim havn og omgivelser er blitt inndelt i 10 geografiske lokaliteter (delområder) som har vart gjennomgått med henblikk på forurensning av sjøsedimentene. Av disse 10 lokalitetene er 7 vurdert som mulig forurenset, og for disse er det utført en nærmere tiltaksvurdering. De 7 lokalitetene er: Side 1

Fagervika-Ilsvika Ilabassenget Brattøra Kanalen Nidelva Nyhavna Ladehammeren Østmarksneset Ambisjonsnivåer og tiltak Det er i denne rapporten utarbeidet fire ambisjonsnivåer (miljømål) for Trondheim havn: Ambisjonsnivå 0: Det foretas ikke noen tiltak i de forurensede sedimentene i Trondheim havn og omgivelser i Trondheimsfjorden ( null-alternativet ). Eventuell forbedring av miljøtilstanden i sedimentene vil være avhengig av at det foregår en tildekking av de forurensede sedimentene som følge av sedimentasjon. Ambisjonsnivå 1: Spredning av miljøgifter til andre områder fra de mest belastede (forurensede) arealene skal ikke forekomme. Ambisjonsnivå 2: Trondheims havn og omgivelser i Trondheimsfjorden skal ha en miljøkvalitet som sikrer egnethet for fiske og fangst. Dette sikres ved at alle kostholdsråd skal kunne oppheves innen 10 år etter at tiltak for å nå dette målet er utført. Ambisjonsnivå 3: Tilstanden i Trondheims havn og omgivelser i Trondheimsfjorden skal forbedres slik at miljøgifter i fjorden ikke har noen økologiske effekter på biota (fisk, skalldyr, alger etc.). For Trondheim havn vurderes følgende oppryddingsmetoder som aktuelle: Tildekking Mudring og deponering Stabilisering av deponerte sedimenter Rensing ved hjelp av sedimentvaskingsanlegg Vasking av sedimenter som rensemetode vil kunne være interessant fordi en del av sedimentene inneholder en stor sandfraksjon. Hvis denne sandfraksjonen er ren og kan separeres kan kostnaden ende opp på et akseptabelt nivå. Dette bør testes ut på en begrenset mengde forurenset sediment. For ambisjonsnivå 1 og 2 er det utført en detaljert rangering av lokalitetene. Lokalitetene er rangert fra 1 til 7, hvor 1 betyr høyest prioritering. Som fremgår av tabellen nedenfor rangeres lokaliteten Fagervika-Ilsvika på første plass både med henblikk på sannsynlighet for spredning (ambisjonsnivå 1) og med tanke på helserisiko ved konsum av fisk og skalldyr (ambisjonsnivå 2). Det vil derfor være naturlig å begynne med tiltak i Fagervika-Ilsvika. Side 2

Lokalitet Ambisjonsnivå 1: Rangering av sannsynlighet for spredning av miljøgifter til vannmassen Ambisjonsnivå 2: Rangering av helserisiko ved konsum av fisk og skalldyr Fagervika-Ilsvika 1 1 Nyhavna 2 4 Kanalen 3 2 Ilabassenget 4 4 Nidelva 5 2 Brattøra 6 7 Ladehammeren- Østmarkneset 7 4 Kostnader for å utføre tiltak Egnede saneringstiltak og kostnader er vurdert. Kostnader er basert på tilsvarende tiltak utført i Norge, eller - når slike tiltak ikke er utført i Norge - kostnader i utlandet. For hver lokalitet og ambisjonsnivå er det foreslått minst to alternative tiltak. Kostnader i tabellen nedenfor angir prisvariasjon fra rimeligste til dyreste alternativ. Pilotprosjektet i Trondheim havn tester for tiden mudring og stabilisering av sedimenter i deponi. I tillegg er det planlagt en uttesting av rensing av sedimenter. Når kostnader fra disse testene foreligger bør tabellen nedenfor oppdateres. Kostnader for opprydding Beløp i millioner kr. (eks. avgifter) Lokalitet Ambisjonsnivå 1 Ambisjonsnivå 2 Fagervika-Ilsvika 36-44 26-48 Nyhavna 23-28 23-28 Kanalen - - Ilabassenget - - Nidelva - - Brattøra - - Ladehammeren- Østmarkneset * * Foreløpig sum 59-72 49-76 - Foreløpig anbefaling: Ingen tiltak anbefales inntil videre * Svært begrenset med data ingen foreløpige anbefalinger vedrørende tiltak kan gis Side 3

Anbefalingene er foreløpige for lokalitetene i tabellen ovenfor. Lokalitetene bør kartlegges bedre slik at den foreløpige anbefalingen kan bekreftes/avkreftes. For å oppfylle Ambisjonsnivå 3 (ingen økologiske effekter på biota) vil det kreves tiltak i store deler av havnebassenget. Det gjelder både for sedimenter som er forurensede med tungmetaller og med organiske miljøgifter. Skal hele havnebassenget saneres vil det koste minst 1 milliard kroner. Prioritering av tiltak Prioriteringen av tiltak er basert på rangeringen av lokalitetene. Imidlertid er det tatt svært få sedimentprøver på mange lokaliteter. Denne usikkerheten kan påvirke rangeringen og ikke minst er det vanskelig å avgrense forurensede områder både med tanke på utbredelse og mektighet av forurensede sedimenter. Tilsvarende er det en del usikkerheter med tanke på miljøgiftinnhold i fisk og skalldyr. For de fleste lokaliteter er det imidlertid gitt en foreløpig anbefaling om at det skal utføres tiltak eller ikke. Fagervika-Ilsvika og Nyhavna trenger tiltak. Tiltaksbehovet er vurdert på bakgrunn av at det er risiko for spredning og helserisiko ved konsum av fisk og skalldyr for lokalitet Fagervika-Ilsvika, og at det er risiko for spredning fra Nyhavna. Videre undersøkelser vil avgrense tiltaksområdene mer nøyaktig. For lokaliteten Ladehammeren-Østmarkneset kreves det sannsynligvis også tiltak, men her er det svært begrenset med data. Videre arbeid Det anbefales at det på grunnlag av denne første tiltaksanalysen tas kompletterende sedimentprøver i de områder hvor datagrunnlaget er mangelfullt. For å innhente ytterligere data om fisk og skalldyr anbefales at dette til stor del baseres på analyse av semipermeable membraner. Side 4

2 INNLEDNING DNV har på oppdrag av Trondheim havn utført en tiltaksanalyse for opprydding i forurensede sedimenter i Trondheim havn og omgivelser. Oppdraget inngår som en del av Pilotprosjekt. Opprydding av forurensede sedimenter i Trondheim havn og inngår i SFTs satsing for å heve norsk kompetanse innen forurensede sedimenter. Oppdraget har vært delt i følgende deloppgaver: Vurdering og oppsummering av grunnlagsmaterialet (generelt om forurensningen i Trondheim havn, inndeling og beskrivelse av lokaliteter, kilder til forurensning, valg av lokaliteter for en nærmere tiltaksvurdering), (kapittel 3). Ambisjonsnivåer (miljømål) for tiltak for å forbedre situasjonen i Trondheim havn og omgivelser (kapittel 4). Vurdering av Ambisjonsnivå 0 nullalternativet - ingen tiltak (kapittel 5). Vurdering av Ambisjonsnivå 1 forhindre spredning av forurensningen og Ambisjonsnivå 2 oppheve kostholdsråd. Rangering av de utvalgte lokalitetene for Ambisjonsnivå 1 og 2. Rangeringen brukes til vurdering av om tiltak må utføres og vurdering av forventet miljøgevinst (kapittel 6). Vurdering av Ambisjonsnivå 3 ingen økologisk effekt (kapittel 7). Rangering av miljøgevinst ved gjennomføring av tiltak (kapittel 8). Oppryddingsmetoder for forurensede sedimenter i Trondheim havn og omgivelser (kapittel 9). Vurdering av oppryddingsmetoder for de utvalgte lokalitetene i Trondheim havn og omgivelser. Alternative tiltak for de utvalgte lokalitetene vurderes og kostnadsberegnes (kapittel 10). Konklusjon anbefalt løsning for opprydding i forurensede sedimenter i Trondheim havn og omgivelser og forslag til videre arbeid (kapittel 11). Side 5

3 VURDERING OG OPPSUMMERING AV GRUNNLAGSMATERIALET I dette kapitlet gis en kort vurdering og oppsummering av grunnlagsmaterialet. Grunnlagsmaterialet som er brukt fremgår av referansekapitlet (kapittel 12). Av praktiske grunner er ikke alle referansene direkte referert i teksten. Trondheim havn og nærliggende deler av Trondheimsfjorden (til sammen ca. 11 km 2 sjøareal) er delt opp i delområder (lokaliteter) hvor forurensningssituasjonen er vurdert. Til inndelingen har Trondheim havns situasjonsplan med inntegnede miljøprøver i sjø og delområder i sjø vært brukt som grunnlag (Trondheim havn, 2002). Det er delt inn i følgende lokaliteter i denne rapporten: 1. Høvringen-Trondheim biologiske stasjon (624 000 m 2 ) 2. Fagervika-Ilsvika (407.000 m 2 ) 3. Ilabassenget (210.000 m 2 ) 4. Brattøra (1.018.000 m 2 ) 5. Kanalen (91.000 m 2 ) 6. Nidelva (240.000 m 2 ) 7. Nyhavna (107.000 m 2 ) 8. Ladehammeren-Østmarkneset (653.000 m 2 ) 9. Trondheimsfjorden sør for Munkholmen (4.165.000 m 2 ) 10. Trondheimsfjorden nord for Munkholmen (3.563.000 m 2 ) I Figur 1 (neste side) er det gitt et oversiktskart som viser beliggenheten til de ulike delområdene og de stasjoner hvor det er tatt sedimentprøver. I de følgende delkapitlene gis først en generell beskrivelse av forurensningen i Trondheim havn, fulgt av en nærmere beskrivelse av forurensningen for hver lokalitet. Side 6

Pilotprosjektet i Trondheim havn Figur 1. Oversikt over de ulike lokalitetene (delområdene) og stasjonsplasseringene i Trondheim havn. Et oversiktkart over forurensningssituasjonen i Trondheim havn er vist i figur 2. Forurensningen i sedimentene er inndelt i tilstandsklasser i henhold til SFT-veileder 97:03 (SFT, 1997). Side 7

Figur 2. Tilstandsklasser for metaller og organiske miljøgifter i Trondheim havn Side 8

3.1 Generelt om forurensningen i Trondheim havn Forurensningsnivåene i Trondheim havn er i hovedsak basert på sedimentundersøkelser utført av GeoCore (2000). Det er i tillegg tatt spredte sedimentprøver i perioden 1987 til 1999 av NIVA, Oceanor og GeoCore (se referanselisten i kapittel 12). Relevante stasjoner fra disse tidligere undersøkelsene er også inkludert i tiltaksanalysen. De fleste stasjoner hvor det er tatt prøver ligger nær land. Dette gjør det vanskelig å konkludere hvor langt ut fra land forurensningen strekker seg (utbredelse). Videre har det vært vanskelig å få et samlet bilde av mektigheten av forurensningene, da omtrent hver stasjon er analysert på ulike sjikt. Unntaket er det aller øverste sjiktet (0-2 cm) som er analysert på alle stasjonene. I tillegg er datagrunnlaget for miljøgifter i biota begrenset. Eksempelvis er det ved Korsvika, hvor det er påvist høyt innhold av PCB i torskelever, kun tatt en sedimentprøve ca. 400 m utenfor Korsvika. Nivåene av miljøgifter i Trondheim havn er generelt basert på bruk av tilstandsklasser i henhold til SFTs klassifiseringssystem (SFT 97:03). Imidlertid er det flere forhold som bør nevnes når tilstandsklasser brukes for å beskrive forurensning i sedimenter. Tilstandsklassene er basert på målt konsentrasjon av miljøgifter i forhold til antatt bakgrunnsnivå for de ulike miljøgiftene. En målt konsentrasjon som ligger høyt over antatt bakgrunnsnivå gir en høyere tilstandsklasse og antyder dermed økende grad av forurensning utover bakgrunnsnivå. I utgangspunktet sier ikke tilstandsklassene noe om potensialet for spredning til næringskjeden eller effektene av miljøgiftene (biotilgjengeligheten) i sedimentet. Biotilgjengeligheten er avhengig av flere forhold som stofftype, organisk innhold i sedimentet, kornstørrelse, redoksforhold m.m. Eksempelvis er de organiske miljøgiftene generelt hydrofobe (lite løselige i vann) slik at innholdet av organisk karbon i sedimentet vil ha betydning for nivåene av miljøgifter. Som et eksempel er innholdet av PAH i sedimentet på utvalgte stasjoner der det eksister TOC data vist i figur 3 (TOC = total organisk karbon). Figuren viser relativt store variasjoner med maksimum verdi på 250.000 µg/kg på stasjon 7 (sjikt 0-107 cm). Standardavviket, som gir et mål på variasjonen i dataene, er på over 39.000 µg/kg. Sammenlikner man med figur 4, hvor nivåene av PAH er normalisert for 1% TOC, ser man at variasjonen blir mindre (standardavviket er under 8.000 µg/kg). Årsaken er at miljøgifter bindes til organiske partikler. Det kan man ta hensyn til ved å normalisere for det organiske innholdet, noe som gjør at standardavviket blir mindre. For å detaljert kunne vurdere om miljøgifter i sedimenter tas opp i biota kreves et mer omfattende prøvetakingsprogram, som blant annet bør omfatte nivåer i porevann, nivåer av partikkelbundne og løste forurensninger i vannsøylen m.m. Slike undersøkelser kan også bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget i forhold til type tiltak og ambisjonsnivåer (miljømål). Side 9

PAH µg/kg 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 1- (0-70 cm) 3- (60-70 cm) 4- (60-70 cm) 5- (0-63 cm) 7- (0-118 cm) 9- (0-67 cm) 11- (0-2 cm) 11- (38-110 cm) 11- (170-196 cm) 12- (103-127 cm) 14- (0-20 cm) 17- (0-117 cm) 19- (0-30 cm) 21- (0-50 cm) 23- (0-55 cm) 25- (0-40 cm) 29- (0-48 cm) 31- (0-36 cm) 33- (0-87 cm) 35- (0-95 cm) 40- (0-20 cm) Stasjon (sjikt) Figur 3. Nivåer av PAH i sedimentet ikke normalisert for organisk innhold). PAH µg/kg 50000 40000 30000 20000 10000 0 1- (0-70 cm) 3- (60-70 cm) 4- (60-70 cm) 5- (0-63 cm) 7- (0-118 cm) 9- (0-67 cm) 11- (0-2 cm) 11- (38-110 cm) 11- (170-196 cm) 12- (103-127 cm) 14- (0-20 cm) 17- (0-117 cm) 19- (0-30 cm) 21- (0-50 cm) 23- (0-55 cm) 25- (0-40 cm) 29- (0-48 cm) 31- (0-36 cm) 33- (0-87 cm) 35- (0-95 cm) 40- (0-20 cm) Stasjon (sjikt) Figur 4. Nivåer av PAH i sedimentet som er normalisert for organisk innhold (1%). Før tiltak i forurensede sedimenter kan gjennomføres må en ha kontroll på kildene til forurensningen i sjøen. I figur 5 er det vist nivåene av metaller, PAH og PCB på stasjon 1 i Nyhavna og stasjon 32 i Fagervika-Ilsvika (de to mest forurensede områdene). Figuren viser at konsentrasjonen av metaller er høyest øverst i sedimentet og avtar siden nedover i sedimentet på disse to stasjonene. Årsaken til dette mønsteret er uklart men det kan for eksempel skyldes en fortsatt tilførsel av forurensninger eller at det skjer en løpende oppvirvling av sedimentet. Dette bør kartlegges nærmere før en starter med saneringstiltak i stor skala. For PAH og PCB er bildet ikke fullt så klart som for metaller, men også for disse parametrene er det høye konsentrasjoner i det øverste laget. Side 10

Stasjon 1 - Nyhavna Stasjon1 - Nyhavna mg/kg 1000 800 600 400 200 0 0-2 cm 2-10 cm 30-40 cm 60-70 cm Cu Zn Pb Ni Cr As log ug/kg 100000 10000 1000 100 10 1 0-2 cm 2-10 cm 30-40 cm 60-70 cm Sjikt PAH PCB Sjikt Stasjon 32 - Ilsvika Stasjon 32 - Ilsvika mg/kg 2000 1500 1000 Cu Zn Pb Ni ug/kg 5000 4000 3000 2000 PAH 500 0 0-2 cm 0-13 cm 20-45 cm Sjikt Cr As 1000 0 0-2 cm 0-13 cm 20-45 cm Sjikt Figur 5. Nivåer av metaller, PAH og PCB nedover i sedimentet på stasjon 1 (Nyhavna) og stasjon 32 (Ilsvika). 3.1.1 PCB sammensetning og profiler Basert på sammensetning av de 7 ulike PCB-forbindelsene (K28, K52, K101, K118, K138, K153 og K180) for hver stasjon er det utført en clusteranalyse for å se på om det er likheter mellom de forskjellige stasjonene. Et resultat fra en slik multivariat analyse er et dendrogram som vist i figur 6. Dendrogrammet er basert på en likhetsmatrise (Bray curtis likhetsindeks) slik at stasjoner som er mest like grupperes sammen som vist i dendrogrammet. 20 40 Likhet 60 80 100 32 35 28 37 39 22 25 SF3 HØ3 HØ4 D1 LH2 HØ2 HØ1 30 4 11 23 1 8 21 9 33 2 29 3 5 10 12 16 26 31A 38 7 20 19 6 18 14 24 13 27 40 31B 41 17 34 Gr.1 Gr.2 Gr.8 Gr.3 Gr.4 Gr.5 Gr.6 Gr.7 Gr.1 Gr.2 Gr.3 Gr.4 Figur 6. Dendrogram for PCB forbindelser (sjikt 0-2 cm) i Trondheim havn. Side 11

Basert på dendrogrammet er stasjonene delt inn i 4 hovedgrupper og 8 undergrupper. Det relative bidraget fra hver PCB-forbindelse til likheten/ulikheten mellom hver gruppe er beregnet med dataprogrammet SIMPER. Resultatene viser at PCB hovedsakelig grupperer seg på bakgrunn av totalkonsentrasjon, og at det relative bidraget fra de enkelte PCB forbindelsene stort sett er likt inne i havneområdet. Resultatene viser at det er spesielt PCB forbindelsene K138 og K153 som dominerer i PCB profilene. Gruppe 8 skiller seg noe ut ved en noe forskjellig PCB profil. Blant annet er K153-forbindelsen ikke så dominerende mens K180 er mer dominerenede enn i de andre gruppene. Gruppe 8 er stasjonene som ligger lenger ut i Trondheimsfjorden (se stasjoner merket HØ, SF, LH samt D1 på figur 1). I figur 7 er det vist et MDS plot (Multi dimenional scaling). I et MDS plot vises likheten mellom stasjonene ved avstanden mellom dem i figuren. Liten avstand mellom punktene (stasjonene) angir stor grad av likhet, mens stor avstand angir liten grad av likhet mellom stasjonene. Grupperingen i clusteranalysen og MDS plotten stemmer godt overens, og dette tyder på at inndelingen i grupper er riktig. Stress: 0,02 Gr.1 Gr.5 Gr.8 35 2 29 31A 38 10 12 16 26 35 20 Gr.6 LH2 HØ1 HØ2 32 4 11 30 Gr.3 21 7 8 1 33 9 23 Gr.4 13 19 27 14 24 31B 1741 40 34 Gr.7 18 6 37 39 22 25 28 Gr.2 HØ3 HØ4 SF3 D1 Figur 7. MDS plot for PCB-forbindelser (sjikt 0-2cm) i Trondheim havn Figur 8 viser fordelingen av de ulike PCB-forbindelsene (gruppevis inndelt som i clusteranalysen) og viser et generelt mønster med en liten topp på K101 og to store topper på K138 og K153. Unntaket er stasjon 32 i gruppe 1 som har en markant topp på K52 og stasjonene i gruppe 8 som har en topp for K180. De fleste profilene ligner på tyngre PCB-typer med relativt høyt klor-innhold. PCB-forurensningen er sannsynligvis sammensatt av flere forskjellige PCBtyper. Dette kombinert med at det er ingen klare spredningsgradienter gjør at man med ved å se på PCB-profilene i figur 8 neppe kan avgjøre hvilke PCB-kilder som har bidratt til hvilken PCBforurensning i sjøen. PCB i sedimenter og PCB-kilder er behandlet i en hovedoppgave ved NTNU (Aasen, 2000). Horisontale linjer i diagrammene i figur 8 skyldes at flere PCB-forbindelser er under deteksjonsgrensen. Stasjoner hvor samtlige forbindelser er under deteksjonsgrensen er ikke tatt med i figuren. Side 12

Gruppe 1 Gruppe 3 40 35 30 25 20 15 10 5 0 32-1 % St. 32 35-1 % St. 35 K-28 K-52 K-101 K-118 K-138 K-153 K-180 % bidrag av totlkonsentrasjon 40 35 30 25 20 15 10 5 0 St. 11 St. 30 St. 4 K-28 K-52 K-101 K-118 K-138 K-153 K-180 % bidrag av totlkonsentrasjon 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Gruppe 4 K-28 K-52 K-101 K-118 K-138 K-153 K-180 St. 23 St. 1 St. 21 St. 33 St. 8 St. 9 % bidrag av totlkonsentrasjon 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Gruppe 5 K-28 K-52 K-101 K-118 K-138 K-153 K-180 St. 20 St. 2 St. 29 St. 7 Gruppe 6 Gruppe 7 % bidrag av totlkonsentrasjon 40 35 30 25 20 15 10 5 0 St. 13 St. 14 St. 19 St. 24 St. 27 K-28 K-52 K-101 K-118 K-138 K-153 K-180 % bidrag av totlkonsentrasjon 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 St. 17 St. 31 St. 34 St. 40 St. 41 K-28 K-52 K-101 K-118 K-138 K-153 K-180 Gruppe 8 40 % bidrag av totlkonsentrasjon 35 30 25 20 15 10 5 0 St. HØ 1 St. HØ 2 St. LH 2 K-28 K-52 K-101 K-118 K-138 K-153 K-180 Figur 8. Fordelingen av de ulike PCB-forbindelsene basert på gruppeinndelingen i clusteranalysene. Side 13

3.1.2 PAH sammensetning og profiler Basert på innholdet av de 16 ulike PAH-forbindelsene for hver stasjon er det utført en clusteranalyse for å se på om det er likheter mellom de forskjellige stasjonene. Resultatet er vist i dendrogrammet i figur 9. 40 60 Likhet 80 100 28 39 DI 1 37 22 25 2 35 7 4 26 29 9 23 11 21 1 8 33 20 10 30 5 HØ2 19 17 34 40 31 13 27 32 HØ4 6 16 HØ1 LH 2 HØ3 SF 3 41 12 18 3 38 31 14 24 Gr.1 Gr.2 Gr.3 Gr.4 Gr.5 Gr.6 Gr.7 Gr.1 Gr.2 Gr.3 Figur 9. Dendrogram for PAH-forbindelser (sjikt 0-2 cm) i Trondheim havn. Basert på dendrogrammet er stasjonene delt inn i 3 hovedgrupper og 7 undergrupper. Resultatene fra SIMPER analysene viser at det hovedsaklig er totalkonsentrasjonene som bidrar til den observerte grupperingen, og at det relative bidraget fra de enkelte PAH forbindelsene stort sett er likt inne i havneområdet. Det er spesielt PAH-forbindelsene fluoranten, benzo(k,b)fluoranten og pyren som dominerer. Mønstret er typisk for PAH hvor det er få lette komponenter. MDS plottet i figur 10 viser tilnærmet lik inndeling som clusteranalysen ved at grupperingen er generelt lik og at det er totalkonsentrasjonene som skiller gruppene. At grupperingen er styrt av konsentrasjonen fremgår av figur 11 hvor stasjonene er sortert i avtagende rekkefølge, denne rekkefølgen er identisk med en inndeling i henhold til konsentrasjon. PAH-forbindelser under deteksjonsgrensen vises som en vannrett linje i figur 12. Side 14

Stress: 0,02 Gr.7 HØ 1 SF 3 Gr.3 Gr.4 Gr.6 LH 2 HØ 4 Gr.5 HØ 3 5HØ 2 1 6 4 40 41 31A 27 32 8 24 10 13 12 14 16 26 11 17 18 2 21 20 30 31B 34 38 19 3 22 29 33 35 23 7 9 25 37 Gr.2 DI 1 39 28 Gr.1 Figur 10. MDS plot for PAH-forbindelser (sjikt 0-2 cm) i Trondheim havn. Figur 11. Nivåene av PAH (sjikt 0-2 cm) sortert i avtagende rekkefølge. Side 15

% andel PAH (EPA 16) 30 25 20 15 10 5 0 Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Gruppe 2 Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene 22 25 37 DI 1 22 25 37 DI 1 Benzo(k,b)fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene % andel PAH (EPA 16) 30 25 20 15 10 5 0 Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Gruppe 3 Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene 2 4 7 26 29 35 Gruppe 4 Gruppe 5 30 30 % andel PAH (EPA 16) 25 20 15 10 5 0 Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene 1 8 9 11 21 23 33 % andel PAH (EPA 16) 25 20 15 10 5 0 Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene 10 20 30 % andel PAH (EPA 16) 30 25 20 15 10 5 0 Naphthalene Acenaphthylene Gruppe 6 Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene 5 13 17 19 27 32 34 40 31B HØ 2 % andel PAH (EPA 16) 30 25 20 15 10 5 0 Naphthalene Acenaphthylene Gruppe 7 Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Figur 12. Andel (%) av de ulike PAH-forbindelsene i de ulike gruppene fra clusteranalysen. Gruppe 1 er utelatt da alle verdier er under deteksjonsgrensen. Indeno(1,2,3-c,d)pyrene 3 6 12 14 16 18 24 38 41 31A HØ 1 HØ 3 HØ 4 LH 2 SF 3 Side 16

3.2 Lokalitet 1 - Høvringen-Trondheim biologiske stasjon Virksomhet Ved Høvringen ligger Høvringen renseanlegg som mottar avløpsvann fra 2/3 av Trondheim. Anlegget er dimensjonert for 170.000 personekvivalenter og har en middeltilrenning på 4.000 m 3 pr. time. Etter rensing har anlegget utslipp til sjø på 47 m dyp. Renseanlegget ble tatt i bruk i 1978. På strekningen mellom Høvringen og Trondheim biologiske stasjon ligger diverse tankanlegg for bensin, diesel og fyringsolje. Noen av disse er nå nedlagt, men tankanleggene til Statoil, Shell og Esso er i bruk. Trondheim kommune har gjort undersøkelser av grunnen på noen av de nedlagte tankanleggene. Undersøkelsen viser at grunnen er noe forurenset med olje og tungmetaller. Tungmetallforurensningen kommer med stor sannsynlighet fra slagg fra Killingdal gruber (se beskrivelse under kapittel 3.3) som er brukt til veibygging etc. i området. Virksomhet registrert i SFTs grunnforurensningsdatabase Ingen. Data vedrørende miljøtilstand i sedimenter Vurderingen for Høvringen Trondheim biologiske stasjon, lokalitet 1 på figur 1, er gjort på tallmateriale fra 3 stasjoner. Stasjon 38 er prøvetatt av GeoCore (GeoCore 2000), de øvrige to stasjonene av NIVA (NIVA, 2002). Resultatene viser at lokaliteten er ubetydelig-lite forurenset til moderat forurenset (SFT tilstandsklasse I til II) med metaller. Det er en høy måling i sjiktet 0-2 cm for kadmium på stasjon 38, tilsvarende tilstandsklasse V, også nivået av kvikksølv er noe forhøyet, tilsvarende tilstandsklasse III. For de organiske miljøgiftene PCB er verdiene lave. PAH nivåene på lokaliteten kan karakteriseres som moderat til markert forurenset (tilstandsklasse II til III). Innholdet av BaP (benzo(a)pyren) er imidlertid relativt høy (tilstandsklasse IV) på stasjon HØ-1. Nivået av antibegroingstoffet TBT tilsvarer tilstandsklasse II III. Foreløpig vurdering Lokaliteten vurderes lite påvirket både m.h.p. metaller og organiske miljøgifter. Anbefalingen er derfor at det foreløpig ikke utføres noen tiltak. 3.3 Lokalitet 2 - Fagervika-Ilsvika Virksomhet Lokaliteten har siden begynnelsen av 1900-tallet hatt en rekke metall- og galvanotekniske industrier, bl.a. Ila Jern, Ila Stålindustri, Ila og Lilleby Smelteverker. Videre har det vært verft på lokaliteten (Ørens mekaniske verksted), oppredningsverk (Killingdal Gruber), sjøflyhavn under krigen og diverse verksteder. I tillegg ligger et varmekraftverk på lokaliteten (Ila varmekraftverk). Kraftverket ble tatt i bruk i 1914 da det sannsynligvis ble fyrt med kull og/eller Side 17

olje. I dag brukes det kun som et reservekraftverk som kan startes opp i tilfelle kraftmangel. Det blir i dag fyrt med lettolje fra en 1.000 m 3 tank som står utenfor kraftverket. Virksomhet registrert i SFTs grunnforurensningsdatabase 1601008, Killingdal gruber, tipp: Tomta som det tidligere oppredningsverket til Killingdal Grubeseskab A/S stod på er ca. 9.000 m 2, men det forurensede arealet er nok større (SFT oppgir 30.000 m 2 i sin database). Til tross for navnet var det ikke noen grube på stedet, malmen (svovelkis og koppermalm) ble fraktet inn til oppredningsverket fra to gruber inne på fjellet. Lasteanlegget for omlasting til skip av kis og malm ble bygget av Trondheim kommune under 1. verdenskrig. Store mengder slagg er dumpet i fjorden utenfor (se lok. 1601012). Det er også sannsynlig at slaggen ble brukt som fyllmasser og til veibygging etc. i nærområdet. Det er påvist forurensning i grunnen av tungmetaller og PAH. 1601012, Ilsvika: Et sjøareal som antas å være i størrelsesorden 1.000.000 m 2 (1 km 2 ) har vært dumpeområde for slagg fra Killingdal gruber. Det gikk et svært ras i sjøen utenfor Killingdal gruber den 8. oktober 1950, sannsynligvis pga. at det var fylte store mengder slagg i strandlinjen for å utvide antallet jernbanespor. Dette førte til at strandlinjen raste ut i en lengde på ca. 150 m på grunn av den ustabile sjøbunnen (Komitéen for grunnundersøkelser i Trondheim havneområde, 1957). Det finnes ikke noen sikre tall på hvor mye slagg som er dumpet i fjorden. Imidlertid fikk Killingdal gruber en tillatelse fra myndighetene i 1975 til å dumpe 66.000 tonn årlig i fjorden, men dumping hadde nok foregått også i mange år før tillatelsen ble gitt, i hvert fall siden 1952. Virksomheten ble nedlagt i begynnelsen av 1986. Sedimenteringsområdet for avgangen til sjø fra bedriften ble grovt kartlagt i 1975 (Røe, 1975) og er inntegnet på figur 24 i kapittel 10.4. Sedimentene er forurenset av bl.a. tungmetaller (arsen, kadmium, sink, bly, kopper, sølv og jern), PAH og PCB. PCB antas å ikke komme fra Killingdal gruber, men muligens fra den tidligere industrivirksomheten. 1601035, Ila Stålindustri A/S: Her foregikk tidligere produksjon av metallkonstruksjoner, nå er det nedlagt. Nå ligger det kontorer på eiendommen og det er planlagt boliger på arealet ned mot sjøen. Den planlagte boligbyggingen kan medføre behov for sanering av forurenset grunn. Det er mistanke om at både grunnen (8.400 m 2 ) og sedimentene i sjøen er blitt forurenset av den tidligere virksomheten. Det er mistanke om forurensning med tungmetaller, PAH og PCB. 1601042, Ilsvika flyhavn: Under krigen hadde tyskerne en flyhavn for sjøfly i Ilsvika med verksted og forlegning. Flyhavnen hadde en bemanning på 600-700 mann. I SFTs register for krigsetterlatenskaper er Ilsvika flyhavn nevnt pga. av at den var utsatt for en utrasning i 1944 hvor også en del av havneinstallasjonene raste ut og det nevnes at dykkere har sett tønner med ukjent innhold. 1601009, Ila Jern: Her foregikk tidligere støping av jern og stål, nå er det nedlagt. Det var et smelteverk for krom og sink på lokaliteten før 1940. Grunnen (36.000 m 2 ) er forurenset av den tidligere virksomheten. Det er bekreftet ved analyse at grunnen er forurenset med tungmetaller (bly, kadmium, kobber, sink og nikkel). Det er nå bygget boliger på eiendommen etter at den ble tildekket og spuntet for å sikre mot forurensning. 1601029, Teeness ASA: Her foregår produksjon av metallduk, -tråd, spiker og skruer. Grunnen (5.800 m 2 ) kan være forurenset av tungmetaller på grunn av den tidligere virksomheten. Side 18

Data vedrørende miljøtilstand i sedimenter Vurderingen for Fagervika-Ilsvika, lokalitet 2 på figur 1, er gjort på tallmateriale fra 7 stasjoner. Stasjonene er prøvetatt av GeoCore (GeoCore, 2000). Dataene viser at lokaliteten er forurenset med metaller tilsvarende tilstandsklasse II V, med høyest konsentrasjon på stasjon 5 og stasjon 37. Nivåene av nikkel (Ni) og krom (Cr) er relativt lave i forhold til andre metaller (tilstandsklasse I II). Nivåene av de organiske miljøgiftene PCB og PAH er forholdsvis høye, tilsvarende tilstandsklasse III V. Imidlertid er det ikke de samme stasjonene som har høye konsentrasjoner som for metallene. Konsentrasjonene av PAH og PCB er lave på stasjonene 5, 36 og 37 og høye på stasjonene omkring Ila pir. Nivåene av TBT er meget høye og ligger langt over tilstandsklasse V. Eksempelvis er det målt 8.100 µg Sn/kg på stasjon 32. Tatt i betrakting at den faktiske molekylvekten er høyere (296,08 for TBT og 118,69 for Sn) blir TBT-konsentrasjonen 20.169 µg/kg, som er 200 ganger over grensen til tilstandsklasse V. Foreløpig vurdering Lokaliteten vurderes som forurenset av både tungmetaller og organiske miljøgifter, og behov for tiltak vurderes nærmere i kapittel 10.4. 3.4 Lokalitet 3 - Ilabassenget Virksomhet På denne lokaliteten foregår havnevirksomhet (lasting/lossing) og det ligger en småbåthavn ved Skansen. Virksomhet registrert i SFTs grunnforurensningsdatabase Ingen. Data vedrørende miljøtilstand i sedimenter Vurderingen for Ilabassenget, lokalitet 3 på figur 1, er gjort på tallmateriale fra 3 stasjoner. Stasjonene er prøvetatt av GeoCore (GeoCore, 2000). Nivåene av metaller er lave tilsvarende tilstandsklasse I-II. Nivået av kvikksølv (Hg) er noe forhøyet (klasse I-III). Nivåene av PAH er høye (klasse III-V). TBT er bare målt på en stasjon og her er nivået høyt (146 µg/kg, tilstandsklasse V, eller korrigert for molekylvekt TBT 364 µg/kg). Nivåene av PCB er relativt lave, tilsvarende tilstandsklasse II-III. Foreløpig vurdering Lokaliteten vurderes som forurenset med organiske miljøgifter. Behov for tiltak vurderes nærmere i kapittel 10.5. Side 19

3.5 Lokalitet 4 - Brattøra Virksomhet På denne lokaliteten foregår havnevirksomhet (lasting/lossing) og her ligger NSBs stasjon og godsterminal. Brattøraområdet er et utfylt område og utgjør i dag den delen av havneområdet som har flest skipsanløp. Selve utfyllingen er utført ved oppmudring i flere omganger. I 1948-1953 ble Nidelvas løp lagt om ved at det ble gravd ut et nytt løp lenger øst og i perioden 1979-1985 ble deler av Ytre Havn gjenfylt. Det antas at det totalt er fylt ut over 1 million m 3 med fyllmasser. Fyllmassene er fra Trondheim by og kan til dels utgjøre en forurensningskilde. Virksomhet registrert i SFTs grunnforurensningsdatabase Ingen. Data vedrørende miljøtilstand i sedimenter Vurderingen for Brattøra, lokalitet 4 på figur 1, er gjort på tallmateriale fra 10 stasjoner. Stasjonene er prøvetatt av GeoCore (GeoCore, 2000). Lokaliteten er lite forurenset med metaller, generelt tilsvarende tilstandsklasse I-II. Det er noe varierende forekomster av de organiske miljøgiftene. Generelt er områder noe belastet med PAH og TBT. Nivåene av PCB er lavere. De høyeste nivåene av organiske miljøgifter er inne ved hurtigbåtkaia. Foreløpig vurdering Lokaliteten vurderes som noe forurenset av organiske miljøgifter, spesielt området ved hurtigbåtkaia innenfor moloen. Behov for tiltak vurderes nærmere i kapittel 10.6. 3.6 Lokalitet 5 - Kanalen Virksomhet På denne lokaliteten er det småbåttrafikk og her er det også småbåthavn. Jernbanen går rett nord for kanalen og det er svært mange punkter langs kanalen hvor det tidligere var direkte kloakkutslipp (se kapittel 3.12.1). I tillegg er det avrenning av overvann fra Trondheim by til Kanalen. Virksomhet registrert i SFTs grunnforurensningsdatabase Ingen. Data vedrørende miljøtilstand i sedimenter Vurderingen for Kanalen, lokalitet 5 på figur 1, er gjort på tallmateriale fra 6 stasjoner. Stasjonene er prøvetatt av GeoCore (GeoCore, 2000). Lokaliteten er lite forurenset med metaller, unntatt kvikksølv (Hg) enkelte steder. Nivået av kvikksølv varierer mye (tilstandsklasse I V). Lokaliteten er forurenset med organiske miljøgifter, spesielt PAH og TBT. Nivåene av PCB er generelt noe lavere. Side 20

Foreløpig vurdering Lokaliteten vurderes som forurenset med organiske miljøgifter, spesielt PAH, PCB og TBT samt med kvikksølv (Hg). Behov for tiltak vurderes nærmere i kapittel 10.7. 3.7 Lokalitet 6 - Nidelva Lokaliteten Nidelva går fra Bakke bru i sør til utløpet i Trondheimsfjorden ved Ladehammeren i nord (se figur 1). Virksomhet Det er en rekke mulige forurensende virksomheter langs Nidelva, og årlig transporteres store mengder sedimenter med Nidelva ut i Trondheimsfjorden. Helt nord på lokaliteten kommer Ladekulverten ut i sjøen (utløpet ligger rett sør for Ladehammeren videregående maritime skole). Denne kulverten har tidligere bl.a. ført dreneringsvann fra galvanoteknisk industri og sigevann fra kommunal avfallsfylling på Lade. Fra midten av 1990-tallet føres dette dreneringsvannet til Ladehammeren renseanlegg (unntatt ved flom hvor det føres urenset til sjø). Virksomhet registrert i SFTs grunnforurensningsdatabase 1601037, Nedre Elvehavn: Her foregikk bygging av skip ved flere skipsverft bl.a. Trondheim mekaniske Værksted (TMV) og Ørens mekaniske verksted. Det siste skipet ble produsert her i 1983. Nå er det bygget boliger på eiendommen etter at den ble sanert/tildekket. Grunnen (50.000 m 2 ) er forurenset av den tidligere virksomheten. Grunnen er forurenset med tungmetaller (arsen, bly, kobber og sink) og organiske miljøgifter (BTEX, dvs. benzen, toluen, etylbenzen, xylener og videre PAH, PCB og andre klororganiske miljøgifter). Forurensningen er som nevnt ovenfor sanert slik at den ikke påvirker dagens arealbruk. 1601006, Gunnerus gate 1 (Kalvskinnet): Her ble i 1853 Norges tredje største bygassverk basert på steinkull tatt i drift. Gassverket var i drift til 1916 da det ble nedlagt og erstattet av gassverket på Jarlheimssletta (se kapittel 3.8). Gassverkdriften på Kalvskinnet ga avfall i form av slagg med tungmetaller, cyanid, PAH og BTEX. Deler av tomta ble utgravd i forbindelse med bygging av Trondheim Ingeniørhøgskole i 1958-59. Tjæreholdige masser ble da gravd opp og kjørt vekk. Det er ikke registrert konflikter med dagens arealbruk, men noe forurensede masser ligger igjen. Fra eiendommen hvor gassverket var plassert er det ca. 100 m til Nidelva. Utløpet ligger utenfor det som er definert som selve lokaliteten, men forurensning kan ha spredt seg inn i lokaliteten. Tilsvarende kan også virksomhet ved NSBs verksteder ved Marienborg (SFT-lok 1601013) ha forurenset Nidelva. I Transittgata 6-8 har Trondheim kommune registrert en avfallsfylling med ukjent innhold som kan ha avrenning til Nidelva (og muligens også til Nyhavna). Lokaliteten har tidligere også vært registrert i SFTs database med lok. nr. 1601010 (da kalt Transittgata 10). Data vedrørende miljøtilstand i sedimenter Vurderingen for Nidelva, lokalitet 6 på figur 1, er gjort på tallmateriale fra 6 stasjoner. Stasjonene er prøvetatt av GeoCore (GeoCore, 2000). Lokaliteten er lite forurenset med metaller. Kvikksølv (Hg) er noe forhøyet på stasjonene lengst i nord (ved utløpet) av Nidelva, tilsvarende tilstandsklasse III. Side 21

Nidelva er tildels sterkt forurenset med TBT (klasse V). PAH-nivåene ligger generelt i tilstandsklasse III IV. PCB-nivåene er lavere og varierer mye (tilstandsklasse I IV). Bunnsedimentene i Nidelva varierer fra finpartikulær bunn hvor innholdet av finstoff er relativt stort, til erosjonsbunn med stein og grus. Bunntypen har stor betydning for innholdet av miljøgifter i bunnsedimentene. Foreløpig vurdering Lokaliteten vurderes som forurenset med organiske miljøgifter. Behov for tiltak vurderes nærmere i kapittel 10.8. 3.8 Lokalitet 7 - Nyhavna Virksomhet Inne i Nyhavna ligger Dora-anleggene, dvs. U-båtanleggene som tyskerne bygget under krigen. Arbeidene med ubåtbunkeren Dora 1 (153 m lang, 105 m bred og med 3 m tykke yttervegger) startet 1941 og ble sluttført 1943. Dora 1 brukes i dag til lager og av Norges Statsarkiv. Arbeidene med ubåtbunkeren Dora 2 (168 m lang og 102 m bred) startet 1942 og ble aldri sluttført. Den var litt mer enn halvferdig ved krigsslutt 1945. Dora 2 brukes i dag til skipsverft. Slike anlegg inneholdt sannsynligvis bl.a. diverse trafoer med PCB-olje. En må regne med at en del PCB-olje kan ha blitt spredt ut i Nyhavnabassenget. Utslipp fra Ladekulverten som er nevnt under kapittel 3.7 (Nidelva) har sannsynligvis også påvirket Nyhavna. Virksomhet registrert i SFTs grunnforurensningsdatabase 1601043, Nyhavnabassenget: Bassenget er registrert som krigsetterlatenskap pga. at et ras fra Ladebekkområdet den 11. april 1944 tok med seg tyske lagre og verksteder. Dykkere har observert våpen, ammunisjon og skrot på sjøbunnen. Det er miljøgifter i sedimentene som antas skyldes bl.a. Trondheims tidligere gassverk. 1601011, Nyhavnabassenget, mot Ladehammerkaia: Bassenget er forurenset av TBT, PAH og PCB. Kildene antas å være knyttet til skipsvirksomhet, skipstrafikk, verksteder og industri. På Ladehammerkaia har det bl.a. vært tyske verksteder under krigen, emaljeindustri og impregneringsverk (Dillner & Co AS). Det forurensede sjøarealet er registrert som 120.000 m 2. 1601007, Jarlheimsletta: I 1916 ble bygassverket på Kalvskinnet nedlagt (se kapittel 3.7) og det kom et nytt gassverk i drift på Jarlheimssletta. Dette gassverket som var basert på steinkull var i drift til 1957. Gassverkdriften ga avfall i form slagg med tungmetaller, cyanid, PAH og BTEX. Det tjæreforurensede området ble innkapslet i 1989. Det har også vært galvanoteknisk virksomhet på tomta siden 1950-åra. Området har i dag liten eller ingen påvirkning på dagens arealbruk (lager og industri). Fra Jarlheimsletta er det ca. 250 m ned til sjøen (Nyhavna). 1601032, Rosenborg Krom Nikkel A/S: Her foregår (i dag) produksjon av metallvarer og elektrolytisk forsinking, fornikling og fortinning. Det er mistanke om metallforurensning på den ca. 200 m 2 store eiendommen. Fra Rosenborg Krom Nikkel A/S er det i underkant av 200 m ned til sjøen (ytre delen av Nyhavna). Side 22

Data vedrørende miljøtilstand i sedimenter Vurderingen for Nyhavna, lokalitet 7 på figur 1, er gjort på tallmateriale fra 6 stasjoner. Stasjonene er prøvetatt av GeoCore (GeoCore, 2000). Nyhavna er stedvis forurenset med metaller. Nivåene av de ulike metallene varierer mye innenfor lokaliteten. Lokaliteten er meget sterkt forurenset med TBT og PAH. PCB nivåene er noe lavere og tilsvarer tilstandsklasse II III. Foreløpig vurdering Lokaliteten er forurenset både med metaller og organiske miljøgifter. Behov for tiltak vurderes nærmere i kapittel 10.9. 3.9 Lokalitet 8 - Ladehammeren-Østmarkneset Virksomhet Ved Ladehammeren ligger Ladehammeren renseanlegg som mottar avløpsvann fra deler av Trondheim. Anlegget er dimensjonert for ca. 90.000 personekvivalenter og en tilrenning på 2.500 m 3 pr. time. Renset vann slippes ut på 42 m dyp, 300 m fra land via to utslippsledninger. Renseanlegget ble tatt i bruk i 1992. Virksomhet registrert i SFTs grunnforurensningsdatabase 1601051, Ladehammeren: Sjøen utenfor Lade ved Ladehammeren er registrert som krigsetterlatenskap pga. at tønner med klorsulfonsyre oppgis å være dumpet her av tyskerne under krigen. Ved et ras i 1944 ble tønnene revet med til dypere vann. Ved en dykking i 1993 ble en tønne overdekket med slam observert i 10-15 m dyp. Denne tønnen ble fjernet 1995. 1601044, Trondheimsfjorden v/østmarkneset: I sjøen utenfor Østmarkneset er det registrert krigsetterlatenskaper pga. at det kan være dumpet krigsmateriell på fjordbunnen under 2. verdenskrig. Tyskerne hadde en havn her under krigen. Det oppgis at eksplosiver ble sprengt og at kasser med uidentifiserte kjemikalier ble dumpet. Data vedrørende miljøtilstand i sedimenter Vurderingen for Ladehammeren-Østmarkneset, lokalitet 8 på figur 1, er gjort på tallmateriale fra 4 stasjoner som ligger spredt i et relativt stort område. Stasjonene er prøvetatt av GeoCore (GeoCore, 2000). Generelt er lokaliteten lite forurenset med metaller. Noe forhøyede konsentrasjoner, eksempelvis av kvikksølv (Hg), er registrert på stasjon 7. Denne stasjonene er imidlertid nært lokalisert til Nyhavna og er ikke representativ for lokaliteten. Lokaliteten er noe forurenset av organiske miljøgifter, med høye nivåer på stasjon 7 (ved inngangen til Nyhavna). Foreløpig vurdering Lokaliteten er noe forurenset med organiske miljøgifter. Behov for tiltak vurderes nærmere i kapittel 10.10. Side 23