Om å høyre meir enn dei fleste



Like dokumenter
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

Til deg som bur i fosterheim år

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Referat frå foreldremøte Tjødnalio barnehage


Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Informasjon til elevane

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

mmm...med SMAK på timeplanen

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

Reflekterande team. Oktoberseminaret Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående?

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Metodiske verktøy ved kursleiing

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Gjennomføring av foreldresamtale klasse

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

KOR Klient og resultatstyrt praksis

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Valdres vidaregåande skule

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

Psykologisk førstehjelp i skulen

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland

Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral

Molde Domkirke Konfirmasjonspreike

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

Fakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass


HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Om vestibularisnevritt

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post:

Samtalegruppe for par der den eine har kreft.

Vegvisar til vilbli.no

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Velkommen til DUGNAD!

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

BRUKARUNDERSØKING MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

SPRÅK - MYKJE MEIR ENN BARE PRAT!

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt kl Davik Oppvekst

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Med god informasjon i bagasjen

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Brukarrettleiing E-post lesar

Kven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:


Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Informasjon til pasientar og pårørande

I N N H O L D. Forord

6. trinn. Veke 24 Navn:

Å INFORMERE OG UNDERVISE PÅ EIGEN ARBEIDSPLASS. Berit Ullebust Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenester i Sogn og Fjordane

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

SPRÅK - MYKJE MEIR ENN BARE PRAT!

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Månadsplan for Hare November

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul

Nettverksamling for psykososiale kriseteam. Molde 24 september 2014 Ingrid Olavsdotter Nesland

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

6-åringar på skuleveg

Erfaring og forsking

Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar?

IKT-kompetanse for øvingsskular

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Rådgjevarkonferanse 2010

Transkript:

Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS

Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre stemmer eller lydar som ingen andre høyrer Stemmene vert ikkje opplevd som tankar og dei kjem ikkje frå menneske omkring ein Det kan vere ei eller fleire ulike stemmer Dei vert ofte kalla høyrselshallusinasjonar og sjølv om dei fleste er friske tenkjer me ofte på slike erfaringar som symptom på schizofreni

Kven høyrer stemmer? Viss ein spør folk om dei nokon gong har høyrt stemmer så vil om lag 5% svara ja Viss ein spør folk om dei høyrer stemmer oftare enn ein gong i månaden så vil 2% svara ja Det betyr at i Time kommune med ca. 16 700 innbyggjarar har om lag 830 personar høyrt stemmer. Berre ein fjerdedel har bruk for psykisk helsetenester.

Kvifor høyrer noken stemmer? Reaksjon på påkjenningar? Sjukdomsteikn? Teikn på forgifting? Religiøs erfaring?

Har høyrt stemmer ein gong eller i ei avgrensa periode Kan ha samanheng med: Stress t.d. eksamenslesing Høg feber Kritiske tilstandar (t.d. opphald på intensiv avdeling på sjukehus) Langvarig isolasjon Tap av ein nærståande Bruk av rusmidlar t.d. kokain, amfetamin

Har høyrt stemmer over tid: Kan ha samanheng med: traumer t.d. vald, seksuelle overgrep, komplisert sorg Kan vere eit av fleire symptom på psykose og ei psykisk liding t.d. schizofreni, bipolar liding, posttraumatisk stress syndrom

Korleis vert stemmene opplevd? Stemmene vert erfart som verkelege når ein opplever dei, men dei fleste forstår at dei er verkelege på ein annan måte enn stemmer som andre også kan høyra. Det å vere åleine om slike erfaringar betyr ikkje at dei ikkje er verkelege.

Korleis vert stemmene opplevd? Ulike bodskap: Gode Irriterande Skremmande Nokon andre eller meg sjølv? Heng tett saman med kjensler

Korleis vert dagleglivet når ein høyrer stemmer over tid? Kjem an på om: Stemmene er borte Stemmene er i bakgrunnen Stemmene er intense og negative Konsentrasjonsvanskar Fortare sliten Treng meir kvile men får ikkje slappe av eller sove Går utover: Skule og arbeid Omgang med andre Fritid

Kva kan du gjere med det du høyrer? Bli kjent med det du høyrer Legg merke til kva tid du høyrer, kva du høyrer, korleis har du det før, under og etter? Sett av tid til å høyre? Snakk med stemmene? Skriv dagbok? Finn nokon som kan støtte deg Snakk med andre i samme situasjon Ta kontakt med fastlegen din Gå i terapi Skaff deg kunnskap Les aktuell litteratur Finn en forklaringsmodell og ei målsetjing som stemmer for deg

Kva kan du gjere med det du høyrer? Skaff deg pauser- få tankene over på noko anna Ha rytme og innhald i dagen Arbeid, utdanning, hobbyar Kos deg med gode, regelmessige måltid Få nok søvn og kvile Bruk medisiner? Nokre medisinar virker bedre enn andre. Sammen med legen din kan du finne det som kan hjelper for deg.

Kva bør du ikkje gjere med det du høyrer! Ikkje lat som du ikkje høyrer Stemmene/lydane forsvinn ikkje på den måten, men situasjonen din kan bli meir fastlåst. Ikkje fortel meir enn du sjølv vil- det er berre du som bestemmer kva folk skal vite om deg Kjenn etter kven du vil snakke med og kva tid og kor mykje du vil fortelje.

Kva kan du som familiemedlem eller venn gjere? Ver ein respektfull samtalepartnar! Dei fleste har behov for å snakka om det dei opplever, og alle har behov for å bli tatt på alvor når dei gjer det. Ein treng ikkje å ha svar på alt Om du ikkje veit kva du skal seie til det den andre fortel, så kan du seie akkurat det. Ofte er det langt viktigare at ein lyttar og er tilstades for den andre. Stopp samtalen når det trengs For å vera ein god lyttar må ein vere nokolunde opplagt og utkvilt.

Om å vere ein respektfull samtalepartnar Ikkje avvis erfaringer Du kan vere ærleg på at du ikkje høyrer det same som den som høyrer stemmer, men det betyr ikkje at hans eller hennar erfaringar er uvirkeleg, utforsk heller erfaringane saman. Det kan gi viktig innsikt for begge parter. Snakk også om dagligdagse ting Ingen er berre stemmene sine. Det er kanskje lettare for dei som har kjent personen over tid å huska på dette.

Om å vere ein respektfull samtalepartnar Oppmuntra stemmehøyraren til å skaffe seg kunnskap Familie og venner kan vere til hjelp i denne ved å oppmuntra den som høyrer stemmer til å lesa aktuell litteratur, delta på seminar m.m. Kanskje ein kan utforske litteratur ilag og snakke om kva ein synest?

Om å setje sunne grenser Sett grenser for kven du snakker med om dine erfaringer som pårørende Det er tungt for dei fleste å prøva å forklara kva ein erfarer til nokon som ikkje kan eller vil forstå. Ein treng ikkje «gi opplæring» til alle ein møter. Struktur Det å ha ein god rytme i dagleglivet kan bety mykje for den som er plaga av stemmer og for dei nærståande Finn fram til nokre faste gjeremål ilag?

Søk hjelp når det trengs! For den som har plagsame stemmeerfaringar kan det vere god hjelp å få hjå fastlege eller TIPS Det kan vere godt for alle partar at pårørande/nærståande er med i møter med helsepersonell Pårørande kan også be om hjelp for eigen del dersom det trengs.

Om å akseptera langvarige utfordringar Prøv å finne fram til det som er fint Ved å «bruka forstørrelseglass» på gode erfaringar. Det som er tungt kan bli lettare å bera Det er OK å være trist Det er viktig å tillata seg sjølv å bli både trist og sint over at livet ikkje er som ein hadde håpa og drømt om Legg merke til forandringer Når ein står oppi noko med «begge beina» kan ein lett gløyme eller oversjå viktige små endringar og små steg i rett retning. (utdrag frå www.romforstemmer.no

Nyttig informasjon på nett (trykk på lenkene, altså orda med strek under) Norsk nettstad om det å høyre stemmer: http://www.romforstemmer.no/ Les heile intervjuet med Brian Wilson: http://translate.google.com/translate?hl=no&sl=en&u=http://abi litymagazine.com/past/brianw/brianw.html&prev=/search?q%3 Dability%2Bmagazine%2Bbrian%2Bwilson%26rls%3Dcom.micros oft:no:ie-searchbox Helse direktoratet sine retningslinjer: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonalfaglig-retningslinje-for-utredning-behandling-ogoppfolging-av-personer-medpsykoselidelser/sider/default.aspx