I dag. Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss



Like dokumenter
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Digital logic level: Oppsummering

Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM -DRAM Ikke-flyktig minne -ROM -EPROM - EEPROM Flash

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

INF3430/4431. Kretsteknologier Max. kap. 3

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby

Forelesning 9. Registre, tellere og minne

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby

Dagens temaer. Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM. Hukommelsesbusser

Dagens temaer. Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon)

Bussar. Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen

bruksområder og oppbygging om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation Dagens temaer and Architecture ) ROM RAM

INF3430. Kretsteknologier Programmeringsteknologier VHDL-Access datatyper

Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Dagens temaer. CPU Cache RAM. om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation

Tildeling av minne til prosesser

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)

Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Dagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre

Hukommelseshierarki. 16/3 cache /3 virtuell hukommelse in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1

Kretsteknologier (Max. kap. 3) Kretsteknologier. Kretsteknologier. Følgende gjelder for alle figurer hentet fra læreboka. Max. kap.

Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620.

Oppsummering av digitalteknikkdelen

Datamaskinens oppbygning og virkemåte

Programmerbar logikk. CPLD og FPGA. Fys3270(4270)

Meir buss, I/O, prosessor detaljar. Arbitrering: Kven kontrollerar bussen Buss eksempel PIO Prosessorar

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben

Minnehåndtering i operativsystemer

Hvorfor lære om maskinvare*?

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er

INF1400 Kap 0 Digitalteknikk

Fortsetelse Microarchitecture level

Øving 1c: Egenrefleksjon

Kapittel 7, Minne RAM DIMM, SIMM ROM, PROM, EPROM, EEPROM FLASH DIM SUM. Cache Virtuelt minne

Ipad som politisk verktøy. Surnadal kommune

Fortsetelse Microarchitecture level

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer

Kapittel 4: Microarchitecture level

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

CW ID-Circuit Erik Grindheim LA9SJA 1997

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

TDT DESEMBER, 2009, 09:00 13:00

Valdres vidaregåande skule

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00

Datamaskinens oppbygning

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:

Endringslogg. Fleire måtar å importere løparar på, direkte import frå Excel fil. Endring på seedingtrekning.

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl

TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

Ola Edvart Staveli Rev. 2 Desember 2010

Arbeidsplan. Veke: 4 Klasse: 9B Orden: Elise og Marthe

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer

Håndtering av minne i et OS

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

1 Innledning. 2 Virkemåte for kortet. Bli kjent med USB I/O kort K8055. NB! Ta med multimeter og lite skrujern!

Tonje Thøgersen, Daniel Svensen Sundell, Henrik Smedstuen

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)

Læringsmål og pensum. Hvordan lages en brikke (chip)? ICen basis for en revolusjon. Silisium

Minnehåndtering i operativsystemer

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Del 1 Setup - BIOS Oppgaver: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en.

ULTICAP. UltiCap HiST Jan 01

MIKROPROSESSOR KONTROLL

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0

TDT DESEMBER, 2011, 09:00 13:00

Innhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki Hukommelseshierarki-2 1

POLITISKE SAKSDOKUMENT:

Singletasking OS. Device minne Skjerm minne. Brukerprogram. Brukerdata/heap. Stack. Basis for flerprosess-systemer.

VLSI (Very-Large-Scale-Integrated- Circuits) it Mer enn porter på samme. LSI (Large-Scale-Integrated-Circuits)

Ute mat Korleis laga god mat UTE

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:

2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB

Kom i gang med SKYLAGRING. Frå Serit Fjordane IT

Kjenn din PC - Guled Yusuf

Dagens temaer. Kort repetisjon. Mer om cache (1) Mer om cache (2) Read hit. Read miss. Write hit. Hurtig minne. Cache

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Plan. Oppgaver og repetisjon Eksempler med fikspunkt og induksjon: 1. sortering 2. divisjon 3. Heis? IN 315: Foilsett 9: Unity: Arkitekturer

Avanserte byggeblokker (Maxfield kap.13 og 17)

ICOM JAKT- OG SIKRINGSRADIO 2015

Reguleringsplan for Bergebakkane

Lab oppgave gruppe 2 IT-ledelse (Jonas F, Robin PN, Aksel S, Magnus M, Erik I)

Tildeling av minne til prosesser

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Generelt om operativsystemer

Brukarmanual.

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden

ThinkPad G40 Series Installeringsveiledning

Forprosjekt. Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: Jon Digernes Institutt/studieretning: Program for elektro og datateknikk

oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO

Gruppelogg for hovedprosjekt 2009

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon

SRAM basert FPGA INF H10 1

Transkript:

1 I dag Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss

2

3 Lagerhierarki

4 Minne type: Aksess

5 Minne type: Aksess Synkron / Asynkron Synkron Inn/ut lesing av data følgjer klokka Asynkron Inn/ut lesing av data ikkje avhengig av klokke

6 Minne type: Aksess Asynkron:

7 Minne type: Volatile (flyktig) RAM (Random Access Memory) To vanlege typar RAM Statisk Rask Stor minnecelle (areal) Stort effektforbruk Må ikkje oppfriskast Enkelt grensesnitt Dynamisk Ikkje så rask Liten minnecelle (areal) Lite effektforbruk Må ha oppfrisking Meir komplisert grensesnitt (DRAM kontroller)

8 RAM: statisk og dynamisk To vanlege typar RAM Statisk Rask Stor minnecelle (areal) Stort effektforbruk Må ikkje oppfriskast Enkelt grensesnitt Dynamisk Ikkje så rask Liten minnecelle (areal) Lite effektforbruk Må ha oppfrisking Meir komplisert grensesnitt (DRAM kontroller)

9 RAM: statisk og dynamisk Statisk Rask Stor minnecelle (areal) Stort effektforbruk Må ikkje oppfriskast Enkelt grensesnitt Les: lese verdien Q Skriv: Tvinge Q til 1 eller 0 Static RAM cell

10 RAM: statisk og dynamisk Dynamisk Ikkje så rask Liten minnecelle (areal) Lite effektforbruk Må ha oppfrisking Meir komplisert grensesnitt (DRAM-kontroller) Les: Spenning lagra i C Skriv: Lad opp/ut C

11

12 RAM: statisk og dynamisk To vanlege typar RAM Statisk Rask: switch time til transistor Stor minnecelle (areal): brukar f.eks. 6 transistorar Stort effektforbruk: Mange transistorar (lekkasjestrøm), aktiv komponentar lagrar bit Må ikkje oppfriskast: Aktive komponentar (transistorar) lagrar bit Enkelt grensesnitt: Data kan i prinsippet lesast rett frå cella. Dynamisk Ikkje så rask: Lite strøm passive komponentar, aksess må ikkje påvirke oppfrisking Liten minnecelle (areal): brukar 1 transistor og 1 kondensator Lite effektforbruk: Svært små ladningar, lite lekkasje og switch strøm Må ha oppfrisking: Kondensatoren må oppfriskast, logikk og tid Meir komplisert grensesnitt (DRAM kontroller): Logikk for å kontrollere oppfrisking og aksess tidspunkt

13 Andre minnetypar: nonvolatile ROM ROM (Read Only Memory) Lagre program eller data som aldri skal endrast Fast innhald definert ved produksjon Celle brukar lite areal, bit kopla til 1 (VCC) eller 0 (GND) Cella i seg sjølv brukar ikkje strøm ekstremt lite effektforbruk Stort sett kunn for masseproduksjon (ved mange billigast) Ofte grensesnitt som statisk RAM, men utan skriving PROM (Programmable Read Only Memory) Som ROM, men kan programmerast minst ein gong Innehalde kan definerast etter produksjon Mange typar PROM: programmerast ein gong EPROM (Erasable) kan slettast EEPROM ( Electrically) kan slettast elektrisk Ofte lang programmerings tid Flash memory EEPROM med rask programmering Billig Programmerast i blokker Kan endrast ca 1000 000 gonger

14 PROM, EPROM, EEPROM PROM (Programmable Read Only Memory) Programmerast ofte ved å brenne innterne sikringar i brikken Ofte brukt i mikrokontrollerar (8051) Brukaren kan då lage eit program som lastast ned Fint i masse produksjon Lastar ned program i produksjonslinja Data Adr 1 1 0 1

15 PROM, EPROM, EEPROM PROM Programmerast ofte ved å brenne innterne sikringar i brikken Ofte brukt i mikrokontrollerar (8051) Brukaren kan då lage eit program som lastast ned Fint i masse produksjon Lastar ned program i produksjonslinja 1 1 0 1 Data Adr

16 PROM, EPROM, EEPROM EPROM (Erasable Programmable Read Only Memory) Programmerast ofte ved å påtrykke ladning på transistorar i minne celler Slettast ved å bruke ultrafiolettlys Ofte brukt i mikrokontrollerar (8051) Brukaren kan då lage eit program som lastast ned Brukaren kan slette programmet og programmere på nytt Fint i små seriar og prototypar Applikasjonar der endringar er sansynleg Gamle BIOS på PC var ofte EPROM

17 PROM, EPROM, EEPROM EEPROM ( Electrically Erasable Programmable Read Only Memory) Kan programmerast og slettast når brikka står på kretskort (in-circuit.) Celle som EPROM men brukar transistorar med tynnare isolasjonssjikt Kan då bruke internlogikk til å lade opp/ut floating gate Kan slette/programmere eit og eit ord Ofte brukt i mikrokontrollerar (8051) Brukaren kan då lage eit program og data som lastast ned Fint i masse produksjon Kan endre innhald lett

18 Flash memory

19 PROM, EPROM, EEPROM

20

21 Minnetypar samandrag