Plan. Oppgaver og repetisjon Eksempler med fikspunkt og induksjon: 1. sortering 2. divisjon 3. Heis? IN 315: Foilsett 9: Unity: Arkitekturer
|
|
- Benjamin Dalen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Plan Tema: Ulike arkitekturer og avbildninger 1. asynkron arkitektur med felles variable 2. synkron arkitektur med felles variable 3. distribuert arkitektur med kanal-kommunikasjon 4. program-skjemaer Oppgaver og repetisjon Eksempler med fikspunkt og induksjon: 1. sortering 2. divisjon 3. Heis? #1 av 16
2 Oppgaver til neste uke Divisjons-eksempel Program for å regne ut kvotient (x) ogrest(y) ved divisjonen M/N: Prog DIV init x, y, z, k = 0,M,N,1 assign z,k := 2 z,2 k if y 2 z N,1 if y<2 z [] x, y := x + k, y z if z y end Finn FP og vis terminering, gitt invarianten y 0 k 1 z = N k M = x N + y Sorterings-eksemplet Se igjen på tidligere eksempel sortering ved swapping. FP blir at arrayen a er sortert. Finn et mål som kan brukes til å vise sortering! (Anders foreslo: M(< x1,x2,x3>) 3 x1+2 x2+x3) #2 av 16
3 Arkitekturer og avbildninger UNITY selv (formell del): single-assignment språk, ikke-determinisme, bevis-system Virkeligheten: ulike former for parallellitet, distribusjon, synkron og asynkron kommunikasjon, fellesvariable, kanaler, nettverk etc Tema: hvordan oversette (avbilde) et UNITY-program til ulike arkitekturer? Ved avbildninger, standard beskrivelser (mappings) for å oversette fra UNITY til den maskin-arkitektur man ønsker. Uformell del. Fordeler: Bevis i UNITY + ferdigbeviste mappings. Slipper å tenke på lav-nivå eller spesifikke design. UNITY er felles språk for alle arkitekturer. Ulemper: Men for å få avbildningene til å passe, må man skreddersy UNITY programmene (til versjoner som kan oversettes)... #3 av 16
4 Asynkrone arkitekturer med felles-variable Setting: Fast mengde prosessorer + fast mengde av memory-biter. Hver prosessor har lese-aksess til en mengde memory-biter, og skrive-aksess til en mengde memory-biter. Avbildninger (mappings) En avbildning av et UNITY-program til denne arkitekturen består av: 1. allokering av hver setning til en prosessor 2. allokering av hver variabel til en memory-bit 3. en angivelse av kontroll-flyten for hver prosessor (sekvensen som den gjør sine setninger i). #4 av 16
5 Avbilding til asynkrone arkitekturer Krav: hver prosessor har skrive-aksess til alle VS-variable (utenom indekser) hver prosessor har lese-aksess til alle HS-variable (og VS-indekser) kontroll-flyten for hver prosessor må være slik at alle setninger prøves uendelig ofte (fairness) (VS - venstre side av tilordning, HS - høyre side av tilordning) #5 av 16
6 Distribuert arkitektur Setting: Fast mengde prosessorer med lokal hukommelse + fast mengde av kanaler. En kanal går fra en prosessor til en annen. Vi antar perfekte kanaler (ikke tap, rekkefølge bevares). Innholdet på en kanal kan sees som en (begrenset) buffer. Lovlige operasjoner på en kanal fra A til B: A kan sende hvis kanalen (bufferet) ikke er full. Bkanmotta hvis kanalen (bufferet) ikke er tom. Avbildninger En avbildning av et UNITY-program til denne arkitekturen består av: 1. allokering av hver setning til en prosessor 2. allokering av hver variabel til en prosessors lokale hukommelse, eller til en kanal. 3. en angivelse av kontroll-flyten for hver prosessor (sekvensen som den gjør sine setninger i) #6 av 16
7 Avbilding til distribuerte arkitekturer Krav: som over pluss: høyst én variabel kan allokeres til en kanal, og denne må være av sekvens-type (vil tolkes som bufferet) en slik variabel b må kun endres ved setninger av typen b := append(b, t) if length(b) < N som allokeres til kanalens hode (der N er lengden av b), eller ved setninger av typen x, b := first(b), rest(b) if length(b) > 0 som allokeres til kanalens hale. Disse setningene forkorter vi til hhv. put(b, t) get(b, x) #7 av 16
8 Synkrone arkitekturer med felles-variable Setting: Fast mengde prosessorer + fast mengde av memory-biter + felles klokke. Hver prosessor har lese-aksess til en mengde memory-biter og skrive-aksess til en mengde memory-biter. Ihvertsteg (klokke-tikk) kan hver memory-bit enten bli lest av et antall prosessorer, eller overskrevet med samme verdi av flere prossorer. En prosessor kan bare utføre én instruksjon i ett slikt steg. Hovedideen er at S1 S2... Sn skal kunne utføres av n prosessorer i 2 steg: regn ut alle HS (og indekser i VS) i 1. steg, og tilordn verdiene i 2. steg. Eksempel som viser at vi må minst ha 2 steg: x := y y := x Vi er foreløpig litt upresise på hvor mye som kan tillates i en instruksjon, f.eks. om en prosessor både kan lese og skrive (like biter) i samme steg, og om den kan lese flere variable, alternativt#8 av 16 overskrive flere variable.
9 Avbildninger for Synkrone arkitekturer Den enkleste form for avbildning av et UNITY-program til denne arkitekturen består av: 1. allokering av hver -del i en setning til en prosessor 2. allokering av hver variabel til en memory-bit 3. en angivelse av felles (global) kontroll-flyt for alle prosessorene (sekvensen som setningene utføres i) Krav: hver prosessor har skrive-aksess til alle VS-variable (utenom indekser) hver prosessor har lese-aksess til alle HS-variable (og VS-indekser) den felles kontroll-flyten må være slik at alle setninger prøves uendelig ofte (fairness) #9 av 16
10 Spesial-tilfelle For en assosiativ binær-operator op, som max, min, +, *, konjunksjon og disjunksjon, kan vi med denne arkitekturen utføre <opi:1 i N:: x[i] > iordenlog(n) tid gitt N/2 prosessorer. Se tegning! N/2,N/4,N/8,..., 1 samt op av siste verdi og event. utestående verdi. #10 av 16
11 Program-skjemaer Et program-skjema er et UNITY-program av bestemt form + tilhørende avbildning. read-only -skjemaet Beregnet på asynkron setting med fellesvariable. Krav til program + avbildning: Hver variabel endres av høyst en prosessor. Kan utføres i asynkron setting der prosessorene har eksklusiv skrive-aksess til memory-bitene. Lag tegning! Man skiller mellom: fin-kornet atomitet: HS har høyst en variable i andre memory-biter. grov-kornet atomitet: HS kan snakke om mange variable i andre memory-biter. Ofte er det nyttig å først lage en grov-kornet løsning som så kan forfines til en fin-kornet løsning. Eks: GCD. #11 av 16
12 shared-variable -skjemaet En variabel sies å være lokal til en prosessor hvis den bare omtales i dens setninger. Krav: Høyst en ikke-lokal variabel i hver setning! (Gjerne i både HS og VS.) Distribuert setting. Fellesvariable styres av låser (locks), som håndteres av egne prosessorer. Anta x er fellesvariabel og ligger i minnet til prosessor A. En annen prosessor B som skal utføre en setning med x må: 1. sende melding til A om å låse x 2. vente/motta en låst utført -melding fra A 3. gjøre B setningen 4. sende en lås-opp -melding til A 5. forsette med neste setning. A må gi ut lås så lenge x ikke allerede låst. Deadlock er ikke mulig, fordi hver prosess venter på høyst en lås, og fordi låsene håndteres av egne prosesser. A kan ikke ha egne setninger (med mulig venting)? #12 av 16
13 shared-variable -skjemaet fortsatt Asynkron setting Tilsvarende: lock the variable do statement unlock variable Generalisering av shared-variable -skjemaet Mange ikke-lokale variable i hver setning: fast ordning av variablene! #13 av 16
14 equational -skjemaet Programmet består av en mengde likheter som oppfyller proper -egenskapen og har utelukkende declare og always seksjoner (samt init). Asynkron arkitektur med fellesvariable Finn en proper rekkefølge av likhetene og omgjør likhetene til tilordninger, ved å erstatte = med :=. Hver tilordning avbildes til en prosessor, og prosessorene må ha lokal kontroll slik at sluttresultatet blir det samme som ved proper rekkefølge. Distribuert arkitektur Den prosessor som får tildelt en tilordning skal ha VS-variablene i sin lokale hukommelse. Andre prosessorer får en lokal kopi av disse variablene. Etter at en prosessor A har tilordnet en verdi til en en variabel x (i sin lokale hukommelse) sender den verdien av x til de andre prosessorene. En annen prosessor B må da vente med å utføre en setning som inneholder x til den har mottatt en kopi. #14 av 16
15 single-statement -skjemaet Gitt et program der assign -seksjonen inneholder kun en setning, f.eks. x := f(x, y) y := g(x, y) Synkron arkitektur En prosessor utfører x := f(x, y) mens en annen utfører y := g(x, y) (i minst to tikk?). Distribuert arkitektur med kanaler Den prosessor som har setningen som endrer x sender ny verdi av x gjennom en kanal, og må hente ut neste verdi av y fra en y-kanal: get(kanal y,y); x := f(x, y); put(kanal x,x); Merk: det er tilstrekkelig at kanalene her har lengde 1. Men mer plass i kanalene kan gi mindre venting (der det ikke er gjensidig avhengighet). #15 av 16
16 single-statement -skjemaet fortsatt Asynkron setting Ved å legge kanalene i fellesvariable kan man omgjøre dette til asynkron setting med felles-variable. Verien av x lagres som paret (x, i) der i teller hvor mange ganger x er tilordnet, og hver prosessor må ha sin egen teller ack. Man kan endre (x, i) når alle prosesser som skal lese x har ack = i og en slik prosessor B kan lese (x, i) når i = B.ack +1 #16 av 16
Innhold. Introduksjon til parallelle datamaskiner. Ulike typer parallelle arkitekturer. Prinsipper for synkronisering av felles hukommelse
Innhold Introduksjon til parallelle datamaskiner. Ulike typer parallelle arkitekturer Prinsipper for synkronisering av felles hukommelse Multiprosessorer koblet sammen av én buss 02.05 2001 Parallelle
DetaljerDagens temaer. Kort repetisjon. Mer om cache (1) Mer om cache (2) Read hit. Read miss. Write hit. Hurtig minne. Cache
Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel side 338-35 (gammel utgave). Mer om design av cache. Kort repetisjon er en spesiell type rask hukommelse som inneholder et subsett av det som
DetaljerSIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)
SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) Tredje forelesning: 8.1 The control unit 8.2 Algorithmic state machines 8.3 Design example: Binary multiplier 8.4 Hardwired Control Fjerde forelesning: litt repetisjon 8.4
DetaljerOppsummering av digitalteknikkdelen
Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk
DetaljerOppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015
Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) (repetisjon fra forelesningene)
Detaljer4/5 store parallelle maskiner /4 felles hukommelse in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1. når tema pensum.
Parallellitet når tema pensum 27/4 felles hukommelse 9.2 9.3 4/5 store parallelle maskiner 9.4 9.6 in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1 Tema for denne forelesningen: kraftigere enn én prosessor
DetaljerProgrammering Høst 2017
Programmering Høst 2017 Tommy Abelsen Ingeniørfag - Data Innledning Dette er et dokument med litt informasjon og eksempler om kontrollstrukturer, samt oppgaver til forskjellige kontrollstrukturer. Spør
DetaljerIN1010 våren Repetisjon av tråder. 15. mai 2018
IN1010 våren 2018 Repetisjon av tråder 15. mai 2018 Stein Gjessing,, Universitetet i Oslo 1 Tråder Datamaskinarkitektur prosessor registre cache 1 cache 2 prosessor registre cache 1 Disk System-bus Minne
DetaljerOppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 16. mai, 2014
Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 16. mai, 2014 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) Se på detaljene i hvorfor
DetaljerNorsk informatikkolympiade runde
Norsk informatikkolympiade 2017 2018 1. runde Sponset av Uke 46, 2017 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.
DetaljerConcurrency. Lars Vidar Magnusson. September 20, Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer September 20, / 17
Concurrency Lars Vidar Magnusson September 20, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 20.09.2011 September 20, 2011 1 / 17 Oversikt Concurrency 1 Concurrency Beskrivelse Prinsipper
Detaljer! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:
Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som
DetaljerPensumoversikt - kodegenerering. Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006. Hvordan er instruksjonene i en virkelig CPU? Arne Maus, Ifi UiO
Pensumoversikt - kodegenerering Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006 Arne Maus, Ifi UiO 8.1 Bruk av mellomkode 8.2 Basale teknikker for kodegenerering 8.3 Kode for referanser til datastrukturer (ikke
DetaljerLæringsmål og pensum. Oversikt
1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 39 Betingede løkker og vektorisering Læringsmål Skal kunne forstå og programmere betingede løkker med while Skal kunne utnytte plassallokering
DetaljerINF3140 Modeller for parallellitet INF3140/4140: Låser og Barrierer
INF3140/4140: Låser og Barrierer Uke 2, side 1. Praktisk Obligatorisk oppgave 1 Er nå lagt ut. Merk: Frist fredag 21. sept. Guppelærer Mohammad Ali Norozi mohammno@ifi.uio.no Merk: Kun gruppe 1 åpen! Forelesningssted
DetaljerInnhold uke 10. Objektorientert programmering i Python. Oblig 7 og 8. IN1000 Seminar! IN1000 Høst 2018 uke 10 Siri Moe Jensen
Innhold uke 10 Hva bruker vi klasser til? Objektorientert programmering i Python IN1000 Høst 2018 uke 10 Siri Moe Jensen Noen sentrale datastrukturer for programmering lenkede lister trær grafer Eksempler:
DetaljerINF4140 MODELLER FOR PARALLELLITET. PMA-gruppen. Institutt for informatikk Universitetet i Oslo.
INF4140 MODELLER FOR PARALLELLITET PMA-gruppen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo http://www.ifi.uio.no/~pma (versjon 27.8.08) INF 4140 H08 Uke 1, side 1. Modeller for parallellitet Forelesere
DetaljerDagens temaer. Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon)
Dagens temaer Cache (repetisjon) Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser
DetaljerProgrammeringsspråket C Del 3
Programmeringsspråket C Del 3 Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 9/1/2005 inf1060 V05 1 Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen
DetaljerDeadlocks og mer om concurrencymekanismer
Deadlocks og mer om concurrencymekanismer Lars Vidar Magnusson September 30, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 27.09.2011 September 30, 2011 1 / 17 Oversikt Deadlocks 1 Deadlocks
DetaljerProgrammeringsspråket C Del 3
Programmeringsspråket C Del 3 Michael Welzl E-mail: michawe@ifi.uio.no 29.08.13 inf1060 1 Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen
DetaljerKONTROLLSTRUKTURER. MAT1030 Diskret matematikk. Kontrollstrukturer. Kontrollstrukturer. Eksempel (Ubegrenset while-løkke)
KONTROLLSTRUKTURER MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 2: Flere pseudokoder. Representasjoner av tall. Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 16. januar 2008 Mandag innførte vi pseudokoder
DetaljerOversikt. INF1000 Uke 2. Repetisjon - Program. Repetisjon - Introduksjon
Oversikt INF1000 Uke 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Litt repetisjon Datamaskinen Programmeringsspråk Kompilering og kjøring av programmer Variabler, deklarasjoner og typer Tilordning Uttrykk
DetaljerForelesning 2. Flere pseudokoder. Representasjoner av tall. Dag Normann januar 2008 KONTROLLSTRUKTURER. Kontrollstrukturer. Kontrollstrukturer
Forelesning 2 Flere pseudokoder. Representasjoner av tall. Dag Normann - 16. januar 2008 KONTROLLSTRUKTURER Mandag innførte vi pseudokoder og kontrollstrukturer. Vi hadde tre typer grunn-instruksjoner:
DetaljerTildeling av minne til prosesser
Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser OS må hele tiden holde rede på hvilke deler av RAM som er ledig/opptatt Når (asynkrone) prosesser/run-time system krever tildeling av en
DetaljerProgrammeringsspråket C Del 3
Programmeringsspråket C Del 3 Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen malloc
DetaljerProgrammeringsspråket C Del 3
Programmeringsspråket C Del 3 Michael Welzl E-mail: michawe@ifi.uio.no 8/25/10 inf1060 1 Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen
DetaljerKap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007
Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO Forelesninger framover: Tirsdag 8. mai: Vanlig forelesning Torsdag 10. mai: Ikke forelesning Tirsdag 15. mai: Vanlig forelesning (siste?)
DetaljerTDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Mål Vite hva et
DetaljerINF Repetisjon: Hvordan bygge treet og analysere? 8. september Typisk situasjon. De problematiske syntaks-diagrammene
Dagens tema: INF 2100 8. september 2004 Mer om strukturen i treet og hvordan bygge det Testing av at navn er deklarert og brukt riktig Arbeid i gruppene neste uke: Oppgaver relevant for dette stadiet i
DetaljerE K S A M E N. Algoritmiske metoder I. EKSAMENSDATO: 11. desember HINDA / 00HINDB / 00HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID:
Høgskolen i Gjøvik Avdeling for Teknologi E K S A M E N FAGNAVN: FAGNUMMER: Algoritmiske metoder I L 189 A EKSAMENSDATO: 11. desember 2001 KLASSE: 00HINDA / 00HINDB / 00HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID: 09.00-14.00
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 115 og IN 110 Algoritmer og datastrukturer Eksamensdag: 14. mai 1996 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.
Detaljeri=0 Repetisjon: arrayer Forelesning inf Java 4 Repetisjon: nesting av løkker Repetisjon: nesting av løkker 0*0 0*2 0*3 0*1 0*4
Forelesning inf - Java 4 Repetisjon: arrayer Tema: Løkker Arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde,. september Deklarere og opprette array - eksempler: int[] a = new int[]; String[] a = new String[]; I
DetaljerForelesning inf Java 4
Forelesning inf1000 - Java 4 Tema: Løkker Arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde, 12. september 2012 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk, 29. august 2012 1 Repetisjon: arrayer Deklarere og opprette
DetaljerDagens temaer. Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM. Hukommelsesbusser
Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser 1 Cache (repetisjon)
DetaljerStack. En enkel, lineær datastruktur
Stack En enkel, lineær datastruktur Hva er en stack? En datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn sist Et nytt element legges alltid på toppen av stakken Skal vi
Detaljer13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER
.9.22 LITT OM OPPLEGGET INF EKSTRATILBUD Stoff fra uke - 2. September 22 Siri Moe Jensen Målgruppe: De som mangler forståelse for konseptene gjennomgått så langt. Trening får du ved å jobbe med oppgaver,
DetaljerMAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 26: Trær Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 5. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 MAT1030 Diskret Matematikk 5.
DetaljerINF2270. Input / Output (I/O)
INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen
DetaljerKodegenerering del 3: Tilleggsnotat fra AHU Samt litt om class-filer og byte-kode INF5110 V2007. Stein Krogdahl, Ifi UiO
Kodegenerering del 3: Tilleggsnotat fra AHU Samt litt om class-filer og byte-kode INF5110 V2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO ASU, kap 9.5: Vi generer kode for én og én basal blokk Da er det lett å holde orden
DetaljerTDT4258 Eksamen vår 2013
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 8 TDT4258 Eksamen vår 2013 Løsningsforslag Oppgave 1 Flervalgsoppgave (16 poeng) Du får 2 poeng
DetaljerForelesning 33. Repetisjon. Dag Normann mai Innledning. Kapittel 11
Forelesning 33 Repetisjon Dag Normann - 26. mai 2008 Innledning Onsdag 21/5 gjorde vi oss ferdige med det meste av den systematiske repetisjonen av MAT1030. Det som gjensto var kapitlene 11 om trær og
Detaljeri=0 i=1 Repetisjon: nesting av løkker INF1000 : Forelesning 4 Repetisjon: nesting av løkker Repetisjon: nesting av løkker j=0 j=1 j=2 j=3 j=4
Repetisjon: nesting av løkker Kort repetisjon av doble (nestede) løkker Mer om D-arrayer Introduksjon til D-arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde Biomedisinsk forskningsgruppe Institutt for informatikk
DetaljerINF1000 : Forelesning 4
INF1000 : Forelesning 4 Kort repetisjon av doble (nestede) løkker Mer om 1D-arrayer Introduksjon til 2D-arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde Biomedisinsk forskningsgruppe Institutt for informatikk Universitetet
DetaljerINF3140 Modeller for parallellitet INF3140/4140: Programanalyse
INF3140/4140: Programanalyse Uke 4, side 1. Hvordan sjekke egenskaper ved programmer? Testing eller debugging øker tilliten til programmet ved prøving, men gir ingen garanti for korrekthet Operasjonell
DetaljerMAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 33: Repetisjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 26. mai 2008 Innledning Onsdag 21/5 gjorde vi oss ferdige med det meste av den systematiske
DetaljerInnledning. MAT1030 Diskret matematikk. Kapittel 11. Kapittel 11. Forelesning 33: Repetisjon
Innledning MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 33: Repetisjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 26. mai 2008 Onsdag 21/5 gjorde vi oss ferdige med det meste av den systematiske
DetaljerHint til oppgavene. Uke 34. Uke 35. Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017.
Hint til oppgavene Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017. Uke 34 Oppgave 1, 2, 3 og 4 kan alle løses ved å tegne sannhetstabeller, men i flere tilfeller kan man like gjerne manipulere
DetaljerVi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q
Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q Begrepene «tilstrekkelig», «nødvendig» og «bare hvis».
DetaljerLæringsmål og pensum. https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc
1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 2 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om
DetaljerDatamaskinens oppbygning
Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus
DetaljerLitt om Javas class-filer og byte-kode
Litt om Javas class-filer og byte-kode INF 5110, 11/5-2010, Stein Krogdahl (Dessverre litt få figurer) Disse formatene ble planlagt fra start som en del av hele Java-ideen Bt Byte-koden gir portabilitet
DetaljerKort om meg. INF1000 Uke 2. Oversikt. Repetisjon - Introduksjon
Kort om meg INF1000 Uke 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Fredrik Sørensen Kontor: Rom 4311-NR, Informatikkbygget Brukernavn/e-post: fredrso@ifi.uio.no Utdanning: Dataingeniør, 2000 Cand.Scient,
DetaljerINF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke september
INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus Forelesningene: Første
DetaljerINF 1000 høsten 2011 Uke september
INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus 1 INF1000 undervisningen Forelesningene: Første
DetaljerRepetisjon: Statiske språk uten rekursive metoder (C1 og C2) Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7)
Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri.6,.7) Repetisjon Språk med rekursjon (C3) og blokker (C4) Statisk link Dynamisk allokering (C5) Parameteroverføring 1/5 Repetisjon: Statiske språk uten rekursive
DetaljerDagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7)
Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Repetisjon Språk med rekursjon (C3) og blokker (C4) Statisk link Dynamisk allokering (C5) Parameteroverføring 1/25 Forelesning 11 5.11.2003 Repetisjon:
DetaljerSeksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt.
Seksjon 1 INF2270-V16 Forside Eksamen INF2270 Dato 1. juni 2016 Tid 14.30-18.30 Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses
DetaljerINF1000 EKSTRATILBUD. Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen
INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen PLAN FOR DAGEN gjennomgå stoff fra uke 1-5(6), men med en litt annen tilnærming kun gjennomgått stoff, men vekt på konsepter og
DetaljerDagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen
Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
DetaljerAVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00
Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN
DetaljerNotat 05 for MAT Relasjoner, operasjoner, ringer. 5.1 Relasjoner
Notat 05 for MAT1140 5 Relasjoner, operasjoner, ringer 5.1 Relasjoner Når R er en relasjon som er veldefinert på A B, slik at R(x, y) er en påstand når x A og B B, tenker vi på relasjonen som noe som lever
DetaljerAndre forelesning Forelesning i Matematikk 1 TMA4100
Andre forelesning Forelesning i Matematikk 1 TMA4100 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 20. august 2010 Induksjon Pensumlitteratur: Notat 3 Induksjon Brukes til å bevise formler og setninger.
DetaljerTDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python. Professor Alf Inge Wang
2 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 3 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 4 Læringsmål og pensum Mål Lære om
DetaljerOppgave 1 JK-flip-flop (Total vekt 20%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 12. mai 1997 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte
DetaljerForelesning 3.11. Hurtigbuffer Kap 4.5
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 3.11 Hurtigbuffer Kap 4.5 Dagens tema Hurtigbuffer (4.5) Repetisjon: Hva, hvorfor og hvordan Avbildning Skriveoperasjoner Hurtigbuffer ( cache ): Hvorfor? Hurtigbuffer:
DetaljerRuntimesystemer Kap 7 - I
Runtimesystemer Kap 7 - I Generell lagerorganisering (7.1) Språk som bare trenger statisk allokering (7.2) Språk som trenger stakk-orientert allokering (7.3) Språk som trenger mer generell allokering (7.4)
DetaljerForelesning 25. MAT1030 Diskret Matematikk. Litt repetisjon. Litt repetisjon. Forelesning 25: Trær. Dag Normann
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Forelesning 25 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 14:16) MAT1030 Diskret Matematikk 27. april
DetaljerMAT1030 Forelesning 25
MAT1030 Forelesning 25 Trær Dag Normann - 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 14:16) Forelesning 25 Litt repetisjon Vi har snakket om grafer og trær. Av begreper vi så på var følgende: Eulerstier
DetaljerOppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering
Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 sikkerhet datanett programvare digitale kretser Prosessoren II Kort oppsummering Løkker og tester Mer om
DetaljerIN 147 Program og maskinvare
Dagens tema Mer om C Cs preprosessor Allokering av variable Separat kompilering Programmet make Pekere i C Operasjoner på pekere Pekere og vektorer Referanseparametre Pekere til «alt» og «ingenting» Dynamisk
DetaljerTildeling av minne til prosesser
Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til en prosess Når en ny prosess opprettes har den et krav til hvor mye minne som skal reserveres for prosessen Memory Management System (MMS) i OS må
DetaljerLars Vidar Magnusson. October 11, Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer October 11, / 28
Tråder Lars Vidar Magnusson October 11, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 09.09.2011 October 11, 2011 1 / 28 Oversikt Tråder 1 Tråder Introduksjon Multithreading Prosesser og
DetaljerMAT1030 Forelesning 2
MAT1030 Forelesning 2 Kontrollstrukturer, tallsystemer, basis Dag Normann - 20. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-20 12:31) Kapittel 1: Algoritmer (fortsettelse) Kontrollstrukturer I går innførte vi
DetaljerPQ: HEAP. Heap. Er disse heap er? Hvordan implementere heap:
PQ: HEAP Ingen sammenheng med memory heap Definisjon og data-invarianter for heap InsertKey og RemoveMin for heap Kompleksitet for operasjoner: O(log n) Prioritetskø impl vha Heap Heap En heap er et binært
DetaljerGeometriske avbildninger og symmetri. A2A/A2B Høgskolen i Vestfold
Geometriske avbildninger og symmetri A2A/A2B Høgskolen i Vestfold 6. november 2009 Innhold 1. Symmetri 2. Avbildninger 3. Isometrier 4. Egenskaper ved avbildninger 5. Symmetrigrupper Kilde for forelesningen:
DetaljerTDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016
TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Auditorieøving 1 Vennligst fyll ut følgende informasjon i blokkbokstaver
DetaljerMAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 14:15) Forelesning 25 MAT1030 Diskret Matematikk 27. april
DetaljerAnalysedrypp IV: Metriske rom
Analysedrypp IV: Metriske rom Vi har tidligere sett at begreper som konvergens og kontinuitet har med avstand å gjøre at f er kontinuerlig i punktet a, betyr f. eks. at det for enhver ɛ > 0, finnes en
DetaljerOversikt. INF1000 Uke 1 time 2. Repetisjon - Introduksjon. Repetisjon - Program
Oversikt INF1000 Uke 1 time 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Litt repetisjon Datamaskinen Programmeringsspråk Kompilering og kjøring av programmer Variabler, deklarasjoner og typer Tilordning
DetaljerMAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 2: Kontrollstrukturer, tallsystemer, basis Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 14. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-14 16:45) Kapittel
DetaljerVelkommen til INF2100
Kursopplegg Velkommen til INF2100 Jeg er Dag Langmyhr (dag@ifi.uio.no). Dagens tema: Hva går kurset ut på? Bakgrunn for kurset Hvordan gjennomføres kurset? Hvordan får man det godkjent? Pause (med registrering
DetaljerSøking i strenger. Prefiks-søking Naiv algoritme Knuth-Morris-Pratt-algoritmen Suffiks-søking Boyer-Moore-algoritmen Hash-basert Karp-Rabin-algoritmen
Søking i strenger Vanlige søkealgoritmer (on-line-søk) Prefiks-søking Naiv algoritme Knuth-Morris-Pratt-algoritmen Suffiks-søking Boyer-Moore-algoritmen Hash-basert Karp-Rabin-algoritmen Indeksering av
DetaljerTDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Ny Arkitektur: IJVM 4 Instruksjonsett Stack basert 5 Mikroprogramm 0001010010000000000000111 001111000000010000001000
Detaljervar y :{x :T R}; S endvar y
uttrykk av formen some x : T R selekterer ikke-deterministisk Et T -verdi som tilfredsstiller R, det vil si en verdi av subtypen en skal regnes med i den applikative delen av programmeringsspråket, some-uttrykk
DetaljerMAT1030 Forelesning 19
MAT1030 Forelesning 19 Generell rekursjon og induksjon Roger Antonsen - 25. mars 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-25 11:06) Forelesning 19 Forrige gang så vi på induktivt definerte mengder og noen eksempler
DetaljerFakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %
Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til
DetaljerNOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse
NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse Dessverre litt få figurer INF 5110, 8/5-2012, Stein Krogdahl Byte-koden for Java og.nett (C#) http://en.wikipedia.org/wiki/java_bytecode_instruction_listings
DetaljerINF1010 Tråder II 6. april 2016
INF1010 Tråder II 6. april 2016 Stein Gjessing Universitetet i Oslo 1 Tråder i Java tråden minrunp class MinRun implements Runable { MinRun(... ) {... } public void run( ) {...... } } //end
Detaljer156C. Algoritmer og maskinspråk. IT1101 Informatikk basisfag. Maskinspråk: det maskinen forstår. Assembler / assemblerspråk
IT1101 Informatikk basisfag I dag Programmeringsspråk Problemer med maskinspråk I dag: 5.1-5.3 Fra lavnivå til høynivå programmeringsspråk - utvikling Kompilator / tolker Programmeringsparadigmer Tradisjonelle
DetaljerMAT1030 Forelesning 13
MAT1030 Forelesning 13 Funksjoner Dag Normann - 2. mars 2010 (Sist oppdatert: 2010-03-02 14:15) Kapittel 6: Funksjoner Forrige uke Forrige forelesning snakket vi om relasjoner. Vi snakket om ekvivalensrelasjoner
DetaljerBeskrivelse av programmeringsspråket Compila15 INF Kompilatorteknikk Våren 2015
Beskrivelse av programmeringsspråket Compila15 INF5110 - Kompilatorteknikk Våren 2015 Her beskrives syntaksen og den statiske semantikken (hva som skal sjekkes av kompilatoren) til språket Compila15. Den
DetaljerKapittel 6: Funksjoner
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 13: Funksjoner Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 6: Funksjoner 2. mars 2010 (Sist oppdatert: 2010-03-02 14:14) MAT1030 Diskret Matematikk
DetaljerDel 4 Noen spesielle C-elementer
Del 4 Noen spesielle C-elementer 1 RR 2016 Header-filer inneholder Prototypene til funksjonene i standard biblioteket Verdier og definisjoner som disse funksjonene bruker #include #include
DetaljerAksiom 3.1 (Likhet av mengder). La A og B være mengder. Da er A og B like hvis og bare hvis de har akkurat de samme elementene.
Notat 3 for MAT1140 3 Mengder 3.1 Mengder definert ved en egenskap Det matematiske begrepet mengde har sin opprinnelse i vår intuisjon om samlinger. Objekter kan samles sammen til et nytt objekt kalt mengde.
DetaljerJavas klasse-filer, byte-kode og utførelse (og litt om C# sin CIL-kode)
Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse (og litt om C# sin CIL-kode) Disse foilene er pensum INF 5110, 30/4-2013, Stein Krogdahl Byte-koden for Java og.nett (C#) kan leses her: http://en.wikipedia.org/wiki/java_bytecode_instruction_listings
DetaljerEt utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.
Utsagnslogikk. Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand. Eksempler: Avgjør om følgende setninger er et utsagn, og i så fall;
DetaljerAlle hele tall g > 1 kan være grunntall i et tallsystem.
Tallsystemer Heltall oppgis vanligvis i det desimale tallsystemet, også kalt 10-tallssystemet. Eksempel. Gitt tallet 3794. Dette kan skrives slik: 3 1000 + 7 100 + 9 10 + 4 = 3 10 3 + 7 10 2 + 9 10 1 +
DetaljerITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning Knut Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and Akershus University College of Applied
DetaljerTuringmaskiner.
Turingmaskiner http://www.youtube.com/watch?v=e3kelemwfhy http://www.youtube.com/watch?v=cyw2ewoo6c4 Søking i strenger Vanlige søkealgoritmer (on-line-søk) Prefiks-søking Naiv algoritme Knuth-Morris-Pratt-algoritmen
Detaljer