Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008
Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer, i Norge siden 1971, nå 9.000 medlemmer, i Sverige 178.000. WWF er vitenskaplig basert og politisk uavhengig. Miljøbistand er hoveddelen av vårt arbeid og vi jobber med kystbefolkning over hele verden for å sikre ressursgrunnlaget i havet. WWF jobber med klima, skogbruk, fiskerier og naturforvaltning i tradisjonell forstand. WWF jobber også direkte med næringsaktører, multinasjonale selskaper, sertifiseringsordninger og internasjonal handel. Vi skalerer nå opp vårt globale fiskeriarbeid og vil blant annet øke fokuset i Asia.
Globale utfordringer og løsninger Klima forhandlinger i København (og i Pozdan) Arktis smelter nytt forvaltningsregime Kina En milliard muligheter for endring Skog skogbruk, vern, sertifisering og miljømerking Fiskeri og havbruk forvaltning, vern, sertifisering og miljømerking
Denne rapporten er bestilt og betalt av WWF Norge fortjener å vinne - men konkurransen er dessverre ikke så hard. Norges scorer middels på flere punkter slik som føre var, fangstmetoder og sosioøkonomiske faktorer
Kysttorsk Kysttorsk nord for 62ºN listet som truet på rødlista ICES: historisk lav bestand og høstes ikke bærekraftig. Ingen forvaltningsmål spesifisert Noen vernetiltak innført Kunnskapen og forvaltningen av kysttorsk må forbedres. Kysttorsk bestand, Bestand (røde søyler), gytebestand (blå søyler) og rekruttering (linje) av norsk kysttorsk, 1984-2005). Kilde: Havforskningsinstituttet
Lomvi kritisk truet på artsdatabankens rødliste
Tobis
Tobisen forsvinner
Bærekraftig sjømat
Metode for evaluering av sjømat North Zea Fundation (NL), Marine Conservation Society (UK), Greenpeace (inntil desember 2007) og WWF Villfisk og oppdrett Ekstern høring i 2007, er nå under oppdatering og ferdigstillelse i 2008 Metoden evaluerer: - Bestandsutvikling, biologi og økosystemeffekter - Fangstmetode - Forvaltning - Oppdrettsmetode, forvaltning og økosystemeffekter
Sjømatguide Norge
Laks, ørret og torskeoppdrett har store miljøutfordringer Norsk oppdrett av laks, ørret, torsk og kveite forbruker nær 1 million tonn fiskefôr årlig. Dette tilsvarer mellom 2 og 3 millioner tonn villfisk fra europeiske og sør amerikanske farvann. Flere av artene er i dag overfisket, og ingen har rom for økt uttak. Lusesituasjonen er fortsatt et stort problem flere steder, og myndighetene tiltak er tafatte og lite målrettet Innsatsen mot rømt fisk ser ut til å gi resultater, men mye gjenstår
Oppdrett - løsninger WWF ønsker oppdrettsfrie områder også for torsk, blant annet i Lofoten, Vesterålen og sårbare fjorder. Nasjonale laksefjorder og laksevassdrag må tømmes for oppdrett Strengere miljøkrav ved etablering av torskeoppdrett og forbud mot gyting i merd Forbud mot rømming WWF ønsker mindre bruk av fisk i fôret, økt bruk av fiskeavfall samt bruk av miljøsertifisert råstoff både marint og vegetabilt.
Oppdrett i Chile Store miljøeffekter i innsjøer men lite dokumentasjon og forskning. WWF anbefaler et bedre lovverk og en global standard som innebærer åpenhet og hensyn til sårbare økosystemer. Forbud mot oppdrett i åpne system i innsjøer
Marine Harvest skal flytte smoltproduksjonen ut fra innsjøer. WWF applauderer denne avgjørelsen!
WWF Aquaculture Dialogues Miljøstandarder for oppdrett - foreløpiglaks, ørret, torsk, tilapia, reker, pangasius, abalone og bløtdyr Skal utvikles til et troverdig miljømerke for oppdrettsprodukter Dagens sertifiseringsordninger og miljømerker er ikke gode nok, feiler på: - Åpenhet og inkludering - Sporbarhetssystemer og 3.parts sertifisering - Viktige miljøaspekt ikke inkludert
Norge kan i løpet av neste år bli verdens største tilbyder av miljømerket fisk Torsk, makrell, sild og hyse gjennomgår MSC sertifisering samt at det er startet en prosess for MSC sertifisering av krillfisket i Antarktis. Sei er allerede godkjent Dette stiller krav til Norge som ansvarlig forvalter! Vi kan ikke glemme uer, kveite, hummer, kysttorsk, tobis og andre arter som er nedfisket. Norsk forvaltning må også prioritere mindre økonomisk viktige arter!
Petroleumsutvinning i Lofoten og Vesterålen?
Økologisk viktige områder i Barentshavet
Midlertidig vernet mot petroleum - Seismiske undersøkelser også neste år, 200 millioner på statsbudsjettet - Tildeling av nye oljekonsesjoner ved Lofoten og andre sårbare havområder sommeren 2009 - Lofoten og Vesterålen riskerer å åpnesi 2010 - Nå må sjømatnæringa våkne!
September havis i Polhavet, 1979-2008 2008
Hvis ni bilmekanikere sier at bremsene dine holder på å svikte, mens én bilmekaniker sier at bremsene er OK, vil du da kjøre bil hjem? Med ungene i baksetet?
www.wwf.no