Strategi for norsk svinehelse 2011-2015

Strategi for norsk svinehelse 2011-2015

Innholdsfortegnelse Strategiprosessen...3 Intensjon...3 Prosess...3 Norsk svineproduksjon...4 Reaksjoner ved regelbrudd...5 Visjon, formål og virksomhetsidé...6 Strategisk ambisjon...7 Fokusområder...7 1. Dyrehelse...7 2. Dyrevelferd...7 3. Mattrygghet...7 Organisering av helsetjenesten for svin...8 Forskningsstrategi... 10 Fokusområde 1: Dyrehelse... 11 a) Sykdomskontroll og - bekjempelse... 11 b) Smittebeskyttelse... 14 c) Forflyttning av dyr mellom besetninger... 16 Fokusområde 2: Dyrevelferd... 18 a) Holdningsskapende arbeid... 19 b) Reduksjon av spesifikke velferdsproblemer... 20 c) Dyretragedier skal forebygges... 21 Fokusområde 3: Mattrygghet... 22 a) Reststoffer i kjøtt... 23 b) Zoonoser... 24 2

Strategiprosessen Intensjon Strategiplanen skal være et samlende plandokument for helse på gris, med sterk faglig forankring. Det har vært viktig å fastsette de ønskede mål for svineprodusentene og bransjen, påpeke ressursbehov og vurdere om dagens ordninger er gode nok virkemidler for å nå målene. Prosess Samarbeidsrådet har vært styringsgruppe for strategiprosessen. Arbeidsutvalget som er et faglig råd har utgjort prosjektgruppa. Konsulentkorpset og andre tilgrensende aktører har fått mulighet til å komme med innspill underveis. Strategiplanen er lagt fram for Samarbeidsrådet og deretter behandlet og godkjent i de ulike organisasjonene. 3

Norsk svineproduksjon Strukturen i norsk svineproduksjon har endret seg mye de siste årene. I perioden fra 2000 til 2010 er antall bruk med svin redusert fra 4900 til 2900. I samme periode har gjennomsnittlig besetningsstørrelse økt fra 26 til 65 avlspurker, samtidig med at antall avlspurker på landsbasis er redusert med 8,4 %. Selv om størrelsen på besetningene har økt, er våre besetninger fortsatt små internasjonalt sett. Rogaland, Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag og områdene rundt Oslofjorden står for det meste av svineproduksjonen i Norge. Nesten halvparten av besetningene er rene slaktegrisbesetninger. De øvrige har purker enten i kombinert produksjon med fremfôring av slaktegris eller i smågrisproduksjon med salg av smågris til en slaktegrisprodusent. Ordningen med purkeringer blir stadig vanligere. Det finnes per i dag 15 ringer, og produksjonen fra disse utgjør til sammen ca. 20 % av dagens slaktegrisproduksjon. Norge har gode verktøy for registrering av data i besetningene. Disse fungerer godt for produksjonsparametre, mens registrering av helseparametre fortsatt er svært mangelfull. Vi har også et system for utvidet sykdomsregistrering på slakteriene. Samtidig med strukturendringene i norsk svineproduksjon har det skjedd en profesjonalisering, og mange norske svineprodusenter er faglig dyktige. Norske besetninger har generelt god helse og gode rutiner for smittebeskyttelse. Imidlertid er ikke nivået på hygiene og drift i våre avlsbesetninger spesielt høyt, sett i et internasjonalt perspektiv. Det vil derfor være viktig å løfte nivået på disse besetningene. Endringer i Mattilsynets satsingsområder har vist at næringen selv må ta et stadig større ansvar for dyrehelsa. Blant annet som en konsekvens av dette har Norsk landbrukssamvirke vedtatt Landbrukets dyrehelsestrategi som tar opp de mest sentrale områdene for husdyrnæringa i det framtidige arbeidet med dyrehelse. 4

Reaksjoner ved regelbrudd Forflyttning av levende dyr utgjør en stor risiko for at smitte spres fra et sted til et annet. Dagens omsetningsordninger er fra et helsefaglig synspunkt gode nok, med dagens helsestatus. Men det forutsetter at absolutt alle følger de regelverk og retningslinjer som er laget. Det er ikke alltid situasjonen i dag. En effektiv håndhevelse av regelverket forutsetter at det finnes reaksjonsmuligheter ved regelbrudd. Dette forutsetter både at det foreligger enighet i bransjen om regelverket og at likebehandling og kalibrering blir fulgt. I dag er mulighetene for reaksjoner når det forekommer brudd på regelverket begrenset. Ved manglende KSL-godkjenning kan det foretas trekk (kr 3/kg og kr 20/smågris) inntil avviket er lukket. Slakteriene kan trekke for faktiske merkostnader de påføres, men økonomiske sanksjoner utover dette kan ikke brukes for å fremme bestemte mål. Derimot kan man premiere økonomisk ekstra god kvalitet. Ved manglende oppfylling av kravene i Helsegrisreglementet skal helsegristillegget (kr 90/gris) holdes tilbake. For avlsbesetningene kan utestengelse som avlsbesetning, midlertidig eller varig, foretas ved brudd på helse- og hygienereglementet. Disse to ordningene har næringen mulighet til å praktisere mer effektivt, konsekvent og i tråd med intensjonen enn hva som gjøres i dag, men det forutsetter vilje og enighet. For forhold som berører dyrevelferd har ikke slakteriene eller Helsetjenesten for svin noen myndighet til å pålegge tiltak. Eneste reaksjonsmulighet er å melde fra til Mattilsynet. Eksempler på områder hvor det er ønskelig å få til sanksjonsmuligheter er bogsår, halebiting og avmagrede purker. 5

Visjon, forma l og virksomhetside 6

Strategisk ambisjon En plan som sikrer og styrker den norske svinehelsa, og hvor alle aktører deltar mot felles mål. Fokusomra der: 1. Dyrehelse a) Sykdomskontroll og -bekjempelse b) Smittebeskyttelse c) Forflyttning av dyr mellom besetninger 2. Dyrevelferd a) Holdningsskapende arbeid b) Reduksjon av spesifikke velferdsproblemer c) Forebygging av dyretragedier 3. Mattrygghet a) Reststoffer i kjøtt b) Zoonoser 7

Organisering av helsetjenesten for svin Helsetjenesten for svin Nortura, Kjøtt - og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og Norsvin, (omtalt som avtalepartene i figuren), har inngått avtale om Samordnet helsetjeneste for svinekjøttproduksjonen. Samarbeidsrådet Samarbeidsrådet består av én representant fra hver av avtalepartene. Mattilsynet, Den norske veterinærforening (DNV) og Veterinærinstituttet (VI) deltar i samarbeidsrådet som observatører. Den sentrale ledelsen i Helsetjenesten for svin har ansvaret for å forberede saker og fører protokoll for samarbeidsrådet. Samarbeidsrådet skal blant annet sette mål og utarbeide strategier for svinenæringens satsing innen forebyggende helsearbeid, organisert sjukdomsbekjempelse og dyrevelferd. 8

Sentral ledelse Helsetjenesten for svin Den sentrale ledelse i Helsetjenesten for svin er en del av Animalia. Ledelsen skal være næringens helse - og dyrevelferdsmessige kompetansesenter, og skal samordne all faglig virksomhet som skjer innen forebyggende helsearbeid på svin. Bransjestyret Animalia styres av Bransjestyret, som er sammensatt av representanter fra ulike bedrifter og organisasjoner i norsk kjøtt- og fjørfebransje. Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget består av en fagrepresentant fra hver av avtalepartene i tillegg til fagpersonene i ledelsen. Arbeidsutvalget skal arbeide på et faglig, praktisk og operativt plan og bidra til en bred veterinærfaglig behandling av saker som legges fram for Samarbeidsrådet. Regional helsetjeneste Slakteriene skal ha personell med spesielt ansvar for helsetjenestearbeid hos egne leverandører. Helsetjenestepersonellet skal være faglig knyttet til ledelsen i Helsetjenesten for svin, og samtidig være helsefaglig ansvarlig innenfor slakterienes rådgivningskorps. De er administrativt og personalmessig underlagt slakteriene. 9

Forskningsstrategi Næringen ser det som svært viktig at kompetansen på svinehelse ved de aktuelle forskningsinstitusjonene opprettholdes og utvikles. Det vil derfor være viktig å være en pådriver og støttespiller for forskningsprosjekter på svin som faller innenfor strategiplanen. Det vil imidlertid ikke være ressurser til å igangsette egne forskningsprosjekter, da hovedfokus fortsatt skal være på praktisk arbeid innen forebyggende helsearbeid, organisert sjukdomsbekjempelse og dyrevelferd. 10

Fokusomra de 1: Dyrehelse a) Sykdomskontroll og - bekjempelse Situasjonsbeskrivelse: Næringen mangler en helhetlig plan for kontroll og bekjempelse av spesifikke sykdommer hos gris. En slik plan er en forutsetning for en effektiv kontroll og bekjempelse både av eksisterende og nye sykdommer. Det vil bli et klarere skille mellom det offentliges ansvar og næringens ansvar mht sykdomsbekjempelse, og mer ansvar vil bli lagt på næringen. Mangel på en felles plan ble tydeliggjort da det brøt ut influensa høsten 2009 og PMWS vinteren 2008. For PMWS tok det 9 måneder før en strategi for håndtering av sykdommen ble klar. At sykdomshåndtering bør være helhetlig og forpliktende vises ved de siste års vellykkede saneringsprogrammene for skabb og smittsom grisehoste. Eksisterende sykdommer vil få større betydning med mer intensiv produksjon. Arbeid for å forbedre helsestatus blir derfor viktigere og må baseres på bransjeenighet. I et folkehelseperspektiv er lav forekomst av zoonotiske agens i primærproduksjon viktig. Forekomsten av salmonellainfeksjoner og MRSA er svært lav i den norske svinepopulasjonen, mens andre agens som f. eks. yersinia er vidt utbredt. SPF-grisen er fri for App og nysesjuke. I dag er ca. 2 % av slaktegrisen SPF og det er et stort potensial for økning. Forsøk på å få laget et felles SPF-system har strandet i ønske om å bruke SPF i konkurransen om slaktetilførsel. 11

1a) Dyrehelse - Sykdomskontroll og - bekjempelse Mål: Forhindre at nye sykdommer etablerer seg i svinepopulasjonen og redusere forekomsten av eksisterende sykdommer Delmål Forutsetninger Tiltak Utarbeide en beredskaps - og bekjempelsesplan for nye sykdommer, inkludert PRRS, klassisk svineinfluensa og TGE Norske forskningsinstitusjoner skal ha den kunnskap næringen trenger Kunnskap om utbredelse av Actinobacillus pleuropneumonia i avlsbesetningene for på sikt å redusere forekomsten Kontroll med toksinproduserende Pasteurella multocida i avlsbesetningene og frihet fra kliniske symptomer på nysesyke i bruksbesetningene Frihet for Brachyspira hyodysenteriae i avlsbesetningene og redusere forekomsten av kliniske utbrudd i bruksbesetningene Frihet for Clostridium perfringens type C i avlsbesetningene og redusere forekomsten av kliniske utbrudd i bruksbesetningene Frihet for pandemisk influensa H1N1/(2009) (først i avlsbesetningene) Samarbeid med MT, VI og bransjeenighet Samarbeid med VI og kunnskapsinnhenting internasjonalt. Midler til kartlegging og gjennomføring av kontrolltiltak Ny kunnskap må vise at utrydding er viktig og mulig 12 Lage planer ferdige i 2011 Pådriver for økt forskning innen satsningsområdene Innhente kunnskap, lage en langsiktig og forpliktende plan Gjennomgå og revidere helseovervåkingssystemet i avlsbesetningene Bidra i forskningsprosjekt om svineinfluensa i samarbeid med VI, og evt. gjennomføre besetningstiltak

Mer omfattende sykdomsdeklarasjon i avlsbesetningene Bransjeenighet Tilgjengelige ressurser Kartlegge utbredelsen av sykdommer som ødemsjuke og Lawsonia-infeksjoner i Norge Videreføre og utvikle HelseWeb som dokumentasjonsverktøy i avlsbesetningene Videreføre og utvikle utvidet sykdomsregistrering på slakteriene Bekjempe forekomsten av spolorm og overvåke resistens Samarbeid med Mattilsynet og VI Integrasjon med VI s journalsystem Vurdere utvidelse av hvilke sykdommer/tilstander som registreres Kommunisere behov for at tjenesten opprettholdes Kalibrering av registreringen Om nødvendig bidra til at det finnes effektive preparater på markedet Frihet for skabb Sanere positive besetninger Øke andel SPF-slaktegriser til 10 % innen 2015 En omforent SPFstrategi som sikrer slakteriuavhengig omsetning av SPFavlsdyr Planlegging av nye SPF kjernebesetninger (geografisk). Nøytral oppfølging av SPF kjernebesetninger Forbedre regelverket og retningslinjene 13

Fokusomra de 1: Dyrehelse b) Smittebeskyttelse Situasjonsbeskrivelse: Manglende smittebeskyttelse utgjør en fare for å få inn nye smittestoffer i besetningen, og ved en endret helsesituasjon er det små muligheter for å beskytte besetningen mot smitte. Det er en klar målsetning at alle svinebesetninger skal ha godkjent smittebeskyttelse. Smittebeskyttelse omfatter både nasjonal, regional (mellom områder) og lokal smittebeskyttelse (for den enkelte gård). Den nasjonale smittebeskyttelsen i næringens regi ivaretas av KOORIMP i samarbeid med Helsetjenesten. Lokal smittebeskyttelse omfatter blant annet inngangsparti for personer, utlevering av gris, flis - og fôrhåndtering og definering av grenser mellom rene og urene soner. Dagens relativt gode situasjon mht få alvorlige, smittsomme sykdommer sammen med en spredt besetningsstruktur, kan ha medført manglende fokus på viktigheten av smittebeskyttelse, både hos produsenter, veterinærer, rådgivere og myndigheter. Mer intensiv produksjon og nye samarbeidsformer fører imidlertid til at konsekvensen av smitteintroduksjon blir mer alvorlig enn for bare noen år siden. Systematisk arbeid de siste 20 årene har ført til stor forståelse for viktigheten av smittebeskyttelse blant avlsbesetningene. Til tross for dette mangler en del avlsbesetninger fortsatt gode nok bygningsløsninger og rutiner mht smittebeskyttelse. Blant bruksbesetningene er det økende forståelse for viktigheten av en god smittebeskyttelse, men fortsatt mangler mange bruksbesetninger gode bygningsløsninger og rutiner for å beskytte besetningen mot smitte. 14

1b) Dyrehelse Smittebeskyttelse Mål: Alle svinebesetninger skal ha godkjent smittebeskyttelse Delmål Forutsetninger Tiltak Å ha systemer som hindrer smitteoverføring mellom ulike regioner/landsdeler Avlsbesetningene skal ha smittebeskyttelse slik at de kan drive sin virksomhet også ved endret helsesituasjon i landet Sikre at alle smågrisselgende besetninger har godkjent smittebeskyttelse Godkjenningsordning for Helsegris utvides til også å gjelde øvrige bruksbesetninger Felles regelverk for avlsdyromsetningen og enhetlig praktisering av regelverket At Helse- og hygienereglementet revideres jevnlig og at det etterfølges og praktiseres likt Felles krav og lik praktisering av Helsegrisordningen Felles bransjekrav Kvalitetssikring av besetninger og omsetning Vurdere en bransjenøytral avlsdyromsetning Informasjon, oppfølging Få på plass karanteneordning Lage en helse- og hygieneplan i alle avlsbesetninger Informasjon, bistand, oppfølging Innarbeide kravene i forsikringsvilkår Samarbeid med innredningsog bygningsfirmaene, norsk landbruksrådgivning og myndighetene 15

Fokusomra de 1: Dyrehelse c) Forflyttning av dyr mellom besetninger Situasjonsbeskrivelse: Den største risikoen for smittespredning mellom besetninger er ved innkjøp av smittede dyr. Mer enn 50 % av smågris og purker omsettes i dagens system. Det er et mål at all forflyttning av dyr mellom besetninger skal skje i kontrollerte former, med minimal smitterisiko og fra helsegodkjente besetninger. Omsetning av avlsdyr utenfor helsepyramiden forekommer. Dette utgjør en stor helserisiko fordi dyr da omsettes fra besetninger som ikke er underlagt en systematisk helseovervåkning. Omsetning av purker fra formeringsbesetninger skjer ut fra slakteritilknytning. Dette fører til ulik håndtering av felles helsekrav og uønsket kryssende livdyrtransport innenfor samme geografisk område på grunn av bruksbesetningenes ulike slakteritilknytning. Om lag halvparten av all smågris fôres opp i spesialiserte slaktegrisbesetninger og omsettes i regi av slakteriene. Fortsatt omsettes smågris uten faste avtaler mellom selger og kjøper, til tross for at dette er et krav for å få helsegristillegg. Dette bryter med helheten i helsepyramiden og utgjør en stor helserisiko og fører til store vanskeligheter med å håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer. 16

1c) Dyrehelse - Forflyttning av dyr mellom besetninger Mål: All forflyttning av dyr mellom besetninger skal skje fra helsegodkjente besetninger, i kontrollerte former og med minimal smitterisiko Delmål Forutsetninger Tiltak Omfang av avlsdyromsetning bør reduseres Robust avlsdyromsetning i forhold til sykdomsutbrudd Det skal kun selges avlsdyr fra helsegodkjente besetninger innenfor den etablerte helsepyramiden og basert på faste avtaler Lik håndtering av regelverket i avlsdyr- og smågrisselgende besetninger Smågrisomsetningen skal fortrinnsvis skje etter faste avtaler og til seksjonert slaktegrisproduksjon Helsegristillegg skal kun gis til besetninger som tilfredsstiller helsegrisreglementet Smågrisomsetning uten faste avtaler skal kun skje til slaktegrisbesetninger med alt-inn alt-ut produksjon At slakteriene ikke bidrar til salg fra andre besetninger enn godkjente Avtaler mellom selger og kjøper Lik reaksjon ved brudd på helse- og hygienereglementet og Helsegriskravene Sentral innrapportering av avvik At slakteriene sørger for at avtaler inngås og etterfølges At slakteriene sørger for at helsegrisordningen etterfølges At slakteriene har oversikt over besetningene 17 Økt egenrekruttering Jobbe for karantenering av innkjøpte livdyr Kontakt med forsikringsbransjen mht vilkår Kalibrering av personell som håndhever regelverket Utrede økonomisk premiering utover helsegris for smågris omsatt etter faste avtaler Revidering av helsegrisreglementet Opplæring/kalibrering av veterinærer Vurdere sertifisering av veterinærer Oppfølging av besetninger, rådgiving

Fokusomra de 2: Dyrevelferd Situasjonsbeskrivelse: Generelt er den norske dyrevelferden god. Det foreligger et godt og detaljert regelverk, men manglende etterlevelse hos enkeltbesetninger fører til at det fortsatt gjenstår mye på dette området. En viktig ambisjon i norsk svinenæring er å sette grisens velferd i fokus i praktisk svinehold. Forekomsten av spesifikke dyrevelferdsmessige lidelser som for eksempel smågrisdødelighet, bogsår og halebiting er for høy. I tillegg synes beinbrudd å være et økende problem. Vi har ikke gode nok systemer for å avdekke mulige dyretragedier eller å identifisere risikobesetninger. Næringen utarbeidet i 2001 en handlingsplan for dyrevelferd (revidert 2006). Likevel har vi ikke klart å holde tilstrekkelig fokus på dette området. Manglende dokumentasjon av status i den enkelte besetning og manglende konsekvenser ved brudd på regelverk er en utfordring. Dyrevelferd er i stor grad et holdningsspørsmål. Dårlige holdninger skyldes ofte manglende kunnskap om bakgrunn for regelverket. Dyrehelse og dyrevelferd må sees i sammenheng og næringen må ta aktivt del i holdningsskapende arbeid. 18

2a) Dyrevelferd Holdningsskapende arbeid Mål: God velferd for enkeltindividet skal sikres gjennom respekt for dyrenes egenverdi Delmål Forutsetninger Tiltak God velferd for den enkelte gris Bevissthet om verdien av dyrevelferd for alle som jobber i svinenæringen Kurset Dyrevelferd for gris videreføres Offentlige lover og forskrifter skal følges opp av alle svineprodusenter Framskaffe en objektiv beskrivelse av den generelle dyrevelferden i norsk svinepopulasjon Syke griser skal behandles, evt. avlives ved dårlig prognose Besetninger som ikke har tilfredsstillende velferd for dyrene bør avdekkes Bedre rutiner omkring flytting og transport av dyr Svineprodusentene må ha kunnskap som støtter forståelsen for regelverket At det finnes et egnet redskap for dette Tilstrekkelig økonomi og ressurser Tilstrekkelig kompetanse hos røkter Bevisstgjøring av veterinærer, rådgivere og andre som jobber opp mot svineprodusentene om hva som er akseptabelt og ikke - Artikler i fagblader - Faktaark/informasjonsbrosjyrer - Kurs for rådgivere, veterinærer og produsenter Evaluering og evt. revidering av programmet Dyrevelferd hos gris Gjennomføre undersøkelsen i et representativt utvalg av norske svinebesetninger Økt fokus på tiltak overfor syke griser Kurs i avliving Bedre dialog mellom næring og myndigheter Felles møteplattform - Faktaark - Artikler - Kurs 19

2b) Dyrevelferd Reduksjon av spesifikke velferdsproblemer Mål: Forekomsten av spesifikke sykdommer og velferdsproblemer skal reduseres Delmål Forutsetninger Tiltak Norske forskningsinstitusjoner skal ha den kunnskap næringen trenger Pådriver for økt forskning innen satsningsområdene Frekvensen av bogsår hos purker skal reduseres Reduksjon av spedgristap Registrering av forekomst på slakteriene Optimalisering av purkas miljø (fôring, management) Dialog, rådgivning, kontakt mellom bonde, næringsaktører og myndigheter Økonomiske virkemidler fra slakteriene Vurdere avlsmessige tiltak Utarbeide veiledningspakke Avl på morsegenskaper Frekvensen av halebiting skal reduseres Frekvensen av magesår og benbrudd/benskader hos purker og slaktegris skal kartlegges Registrering Registrering Utarbeide veiledningspakke Gjennomføre kartlegging 20

2c) Dyrevelferd Dyretragedier skal forebygges Mål: Dyretragedier skal forebygges Delmål Forutsetninger Tiltak Bidra til å forebygge og avdekke dyretragedier og skjødselssvikt Nettverksbygging blant produsenter Bidra til å forebygge brann, ventilasjonssvikt og gjødselgassulykker Samarbeid med forsikringsbransjen Utarbeidelse av informasjonsbrosjyre Jobbe for å få inkludert forebyggende tiltak i forsikringsvilkårene 21

Fokusomra de 3: Mattrygghet Situasjonsbeskrivelse: Generelt er mattryggheten godt ivaretatt i norsk svineproduksjon. Overvåking er i hovedsak ivaretatt av det offentlige. Vi har ikke opplevd matskandaler knyttet til svineproduksjonen i Norge. Næringen må i samarbeid med Mattilsynet ha beredskap på området og bidra til å forebygge. Det er stor variasjon i medisinbruk og - forvaltning både mellom besetninger og veterinærer. Det er per i dag liten grad av dokumentasjon og oppfølging, både fra næringen og det offentlige. Troverdig dokumentasjon er en avgjørende faktor for opplevd trygghet og det er viktig at vår del av varestrømmen er dokumentert mht. mattrygghet både med tanke på medisinbruk, reststoffer, infeksjoner og zoonoser. Hygiene ved slakting er avgjørende for mattrygghet knyttet til svinekjøtt. Dyrehelse og humanhelse henger sammen - reelt og følelsesmessig. Det er viktig at begge deler er ivaretatt. 22

3a) Mattrygghet Reststoffer i kjøtt Mål: Produkter av norsk gris skal ikke inneholde skadelige restkonsentrasjoner av tilsetningsstoffer eller toksiner, legemidler eller resistente bakterier Delmål Forutsetninger Tiltak Hindre utvikling og spredning av resistente bakterier Ingen ulovlige restkonsentrasjoner av legemidler i produkter av norsk gris Sikker og korrekt bruk og rapportering av legemidler Dokumentasjon og sporing av dyr som er behandlet Kontrollert omsetning av dyr Norske svineprodusenter leverer matkjedeinformasjon videre i verdikjeden i tråd med kravene i Hygienepakken Informasjon Forebyggende helsearbeid Pådriver for å ta i bruk sentralt legemiddelregister. Oppdatere terapianbefalinger Pådriver for god veterinærpraksis Vurdere overvåkingssystem for resistens i besetninger som omsetter avlsdyr Holdningskampanje med vekt på korrekt bruk av medisiner og å unngå enhver bruk av ulovlige medisiner 23

3b) Mattrygghet Zoonoser Mål: Produkter av norsk gris skal være fri for eller ha minimal risiko for overføring av zoonoser Delmål Forutsetninger Tiltak Sikre salmonellafrihet i norske svinebesetninger Redusere forekomst av Yersinia i norske svinebesetninger Frihet for trikiner i norsk svinepopulasjon Hindre introduksjon av nye zoonoser til den norske grisepopulasjon At fôret er fritt for salmonella At det ikke er kontakt mellom villfugl og svin At det er en kost-nytte effekt Bidra med generelle råd om smittebeskyttelse Ved påvist salmonella, bistå med råd om praktiske tiltak for å eliminere smitte fra besetningen for å hindre spredning av smitte til andre besetninger Skaffe kunnskap om hvordan forekomsten av Yersinia kan reduseres eller elimineres på besetningsnivå Bistå det offentlige Informasjon om smittebeskyttelse mot trikiner Kontroll av risikobesetninger Jobbe sammen med og bistå KOORIMP Opplysning om smittefare fra menneske til gris og fra andre husdyr til gris Unngå driftsformer som gir økt risiko for smittestoffer og reststoffer i svinekjøtt At utedrift skjer under betingelser som bidrar til å sikre mot smitte fra omgivelsene. God intern og ekstern smittebeskyttelse i besetningene Økt kompetanse om utedrift og økodrift 24

Postboks 396 - Økern, 0513 Oslo Telefon: 23 05 98 17 Besøksadresse: Lørenveien 38 E-post: ht.svin@animalia.no Forsidefoto: Grethe Ringdal, Animalia