Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Like dokumenter
Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Screening, rett for noen hvem har rett?

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Biologi virus, bakterier og sånn

NRS Triploid-Prosjekt

Nord Norsk Fiskehelsesamling

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

Patogener hos laksefisk i Lyseelva og litt om ILA virus.

Hva koster svinn? Lofotseminaret v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt

Helse- velferdsplan Dato

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Helsemøte Salmar. Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS Klimamarin 2016

Marine Harvest, Storstrompan

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Helsestatus hos oppdrettstorsk

NRS Triploid-Prosjekt

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

Patogener hos ville laksefisker

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

FISKEHELSE MILJØ TEKNISKE. Tromsø Svolvær Sortland Frøya Molde Kristiansund Ålesund Volda. Åkerblå. FoMas AS 37 % VFH AS 100 % Fiske-Liv AS 100 %

Forebygging av sykdommer

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

NRS Triploid-Prosjekt

Fokus på fiskevelferd

Taktikk eller strategi

Er dette også et godt

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER*

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Statistikk for akvakultur Definisjoner

SMART SALMON AS-matfisk INTERNKONTROLL

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Vekst i oppdrettsnæringa muligheter også for andre næringer? Haramkonferansen Alf Jostein Skjærvik

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014

Vintersår hos Atlantisk laks

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Rådgivende Biologer AS

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk

Kan ILA virus spres via rogn og melke? Espen Rimstad, NMBU- Veterinærhøgskolen

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

FOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO. Ove Gjelstenli Chief Operating Officer (COO), PatoGen Analyse AS

Årsaker til pustebesvær

NRS Triploid-Prosjekt

Kontroll av smittsomme sykdommer i lakseoppdrett

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Fiskehelserapporten 2014

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

PÅDRIVER FOR BÆREKRAFTIG MATVAREPRODUKSJON

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming

Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger

Fiskehelserapporten 2011

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Per Gunnar Kvenseth Smøla Lofotseminaret En oppdretters perspektiv på fôrutvikling

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

Lakselusrapport sommeren 2017

Big Data og Digitalisering i Havbruksbransjen. Lunsjmøte TEKNA Havbruk og Fiskehelse Karoline Skaar Amthor

Transkript:

Helsemøte Salmar Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Nøkkeltall 1.1.2019 Ca. 420 mill laks i sjøen fordelt på ca 600 lokaliteter og 3700 merder 1,2 mill tonn laks ble slaktet i 2018 til en verdi på 69 mrd norske kroner Rundt 320 mill smolt settes ut årlig 400 mill yngel ble klekket og 70 % av disse satt ut

Produksjonsveksten har stagnert

Det kommer dårligere tider De med den beste produksjonen kommer til å prestere best og overleve Hvis vi lykkes i åpne merder i sjø vil få andre kunne konkurrere med oss på pris og produktkvalitet Altså må vi lykkes med vår type produksjon Løse de biologiske utfordringene Bli mer bærekraftig

MarinHelse sitt mål og samfunnsoppgave Maks 5 % dødelighet fra utsett til slakt «God smolt, satt ut til rett tid, gitt den beste oppfølgingen og det beste utstyret» Økt fokus på kompetanseheving på kar- og merdkant Økt fokus på årsaker til dødelighet Tøffere forvaltning av alvorlige sykdommer (PD)

Dødelighet som mål på velferd

Dødelighet 20 % svinn 53 mill laks døde i 2018 Kyllingbransjen 2,94 % dødelighet

Produksjonsområder i Norge

Hvor er det best fiskevelferd?

De 19 største selskapene i Norge

De viktigste velferdsutfordringene i dag 1. Lakselusbehandlinger 2. Smittsomme sykdommer 3. Smoltkvalitet

Sykdom er en flaskehals i all fiskeoppdrett Store tap Etisk problem Kontinuerlig innsatsområde Nye sykdommer Nye arter Forandring i produksjonsmetoder og ernæring Sykliske endringer i sykdomsbilde

Inndeling sykdommer 23.08.2019 Bakteriesykdommer Virussykdommer Parasitære sykdommer Vintersår Snutesår Yersiniose ILA PD HSMB CMS Laksepox Velferdsseminar AquaNor 2019 Lakselus og skottelus Parvicapsulose Gjelleamøbesykdom (AGD) Paranucleopora

Sykdomstrender Andelen produksjonslidelser er økende Avlusningsskader (økende mengder lus, IMM) HSS/Nefrokalcinose (smoltifisering/sjøvannstilpasning) Smoltkvalitet (generell robusthet) Hjertelidelser (ernæring) Smittsomme sykdommer oppstår tidligere og forsterkes og gjør annen aktivitet svært vanskelig Hjertelidelser ( HSMB, CMS, generell hjertebetennelse) Gjellelidelser (Amøber, branchiomonas, flavo, yersinia, paranucleospora, pox) Endringer i miljøbetingelser gir endrede sykdomsbilder (sjøtemperatur, oksygentilgang) Mer lus både i sør og nord Gjellelidelser øker i sør Større fokus på mulig vertikalt overførbare sykdommer

Bærerstatus rogn Norsk oppdrettsnæring resirkulerer sykdommer Stamfisk blir smittet av bakterier og virus, noen blir syke mens andre kun blir bærere Noen av disse bakteriene/virusene overføres til rogn sammen med genmaterialet Noen fester seg på yttersiden av rognkorn, forekommer i rognvæsken eller blant melken under gyteprosessen

Risikovurderinger vertikal overføring

Aktuelle sykdommer som kan overføres med/i rogn/melke Bakterier Yersinia ruckeri (yersiniose) Flavobacterium Psycrofilum (Flavo) Renbacterium salmoninarum (BKD (Nyresyke)) Virus IPNV (IPN) PRV (HSMB) PMCV (CMS) ILA (HPR0)

Smoltkvalitet «Det er vanskelig å lage gull av gråstein» Den absolutt viktigste innsatsfaktoren i norsk fiskeoppdrett Uten den beste smolten er det svært vanskelig å konkurrere på produksjonskvalitet og produksjonspris Det er stor forskjell mellom smoltgrupper knyttet til velferdsutvikling og sykdomsutfordringer etter sjøsetting «Release-kriterier» er avgjørende for helseutvikling i sjø Mange av sykdommene fisken på en sjølokalitet blir plaget av, har den allerede med seg i havet som smolt

Samme opphav samme helseutvikling i sjø Dødelighetsutvikling - merdnivå 1,6 1,4 Prosent dødelighet i perioden 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 01-T 02-T 03 04 05-T 06-T

Samme opphav samme helseutvikling i sjø Dødelighetsutvikling - merdnivå 6 5 Prosent dødelighet i perioden 4 3 2 1 0 40/2016 41/2016 42/2016 43/2016 44/2016 45/2016 46/2016 47/2016 48/2016 49/2016 50/2016 51/2016 52/2017 01/2017 02/2017 03/2017 04/2017 05/2017 06/2017 07/2017 08/2017 09/2017 10/2017 M03 NS M04 WF M05 WF M06 NS M12 NS M13 WF M14 NS M15 WF

Sykdomsutviklingen i Norge

De viktigste smittsomme sykdommene i dag Hjertelidelser (CMS, PD, HSMB,) Gjellelidelser (Amøber, branchiomonas, flavo, yersinia, paranucleospora, pox)

HVA ER PROBLEMENE? HVA KAN VI GJØRE MED DEM? Overordnet Lakselusbehandlinger Smittsomme sykdommer Smoltkvalitet Implementering Produksjon Registering Redusert eksponeringstid i sjø Større smolt Mer lukket/semilukket produksjon Større soner Lengre brakkleggingsperioder Avl Prioritering Evaluering

HVA ER PROBLEMENE? HVA KAN VI GJØRE MED DEM? Overordnet Lakselusbehandlinger Smittsomme sykdommer Smoltkvalitet Implementering Produksjon Registering Større fokus på vertikalt overførbare sykdommer Patogenfattigere smolt Øke robustheten til laksen vår God stamfisk Fjerne de svakeste individene Produksjonsrutiner/biologi Ernæring Genetikk Prioritering Evaluering

HVA ER PROBLEMENE? HVA KAN VI GJØRE MED DEM? Overordnet Lakselusbehandlinger Smittsomme sykdommer Smoltkvalitet Implementering Produksjon Registering Større fokus på stamfiskkvalitet Høyere andel destruksjon i ferskvann Større smolt Mer patogenfri smolt Smoltifisering/Sjøvannstilpasning Prioritering Evaluering

HVA ER PROBLEMENE? HVA KAN VI GJØRE MED DEM? Overordnet Lakselusbehandlinger Smittsomme sykdommer Smoltkvalitet Implementering Prioritering Produksjon Evaluering Registering Klare målsettinger Gode strategier for å nå målene Øke kunnskapsnivået i ledelse og i de operative enhetene Bedre datagrunnlag for riktige beslutninger og riktig prioritering og bruk av ressurser for hurtigst mulig å bli bedre gjennom økt presisjon opplæring, registrering, evaluering og implementering

En mer bærekraftig oppdrettsnæring 10 % svinn innen 2022 5 % svinn innen 2025

Takk for oppmerksomheten