Teknisk notat Til: Eramet Norway Kvinesdal A/S v/: Leif Hunsbedt Fra: NGI Dato: 30. april 2012 Dokumentnr.: 20111039-00-11-TN Rev.nr. / Dato: 2, 03. april 2013 Prosjekt: Deponier på Fosselandsheia i Kvinesdal Utarbeidet av: Patrich Holmström Prosjektleder: Patrich Holmström Kontrollert av: Magnus Sparrevik Konseptuelt forslag til avslutning av eksisterende SiMn-deponi på Fosselandsheia. Innhold 1 Innledning 2 2 Konseptuelt forslag til deponiavslutning 2 2.1 Forutsetninger for avslutning 2 2.2 Behov for oppfylling over kote +210 3 2.3 Oppbygging av tildekking 3 2.4 Overvannshåndtering 4 Figur 1 Figur 2 Avsluttet deponi med overvannsdrenering Volumberegning arrondering avsluttet deponi Kontroll- og referanseside
Dokumentnr.: 20111039-00-11-TN Rev. 2. Dato: 2013-04-03 Side: 2 1 Innledning Eramet Norway Kvinesdal skal søke om tillatelse for avslutning av eksisterende deponi for silikamanganslam på Fosselandsheia i Kvinesdal. I den forbindelse har NGI på oppdrag av Eramet Norway Kvinesdal utarbeidet et konseptuelt forslag til deponiavslutning. Forslaget utgjør en første skisse på hvordan deponiavslutningen bør se ut. Et mer detaljert forslag til deponiavslutning vil bli utarbeidet i forbindelse med søknaden om avslutning for eksisterende deponi. 2 Konseptuelt forslag til deponiavslutning 2.1 Forutsetninger for avslutning Geoteknisk stabilitet Det er foretatt geotekniske undersøkelser av deponiet på Fosselandsheia. I rapporten Geotekniske vurderinger av stabilitet og deformasjon av gammelt deponi (20111039-10-R) konkluderer NGI med at sikkerheten for deponiets ytre del er lav og at tiltak kreves for å forbedre sikkerheten. De foreslåtte tiltakene omfatter utslaking av skråningshelningen mot nordøst eller etablering av en motfylling nedenfor skråningen i nordøst. Det andre alternativet er det aktuelle. Videre oppfylling kan derved foretas lenger inn på deponiet dersom det er ønskelig, men nærmere enn 30 m fra dagens deponikant i øst må oppfylling ikke forekomme. Videre antyder ødometerforsøk at konsolideringssetningene fra et 2 meter tykt topplag er mindre en 0,2 m selv i området med størst slammektighet. Disse konsolideringssetninger vil være gjennomført i løpet av noen få måneder. Styrende nivåer For å kunne avslutte deponitildekkingen mot omgivelsene med vel fungerende drenering av overvann fra tildekkingen må man forholde seg til nivåer omkring deponiet. I sør må utløpet for overvannsdreneringen ligge over kote +210 fordi ellers vil det bli for vanskelig å drenere vannet videre mot sør. Videre ligger kulverten fra området for nytt deponi på ca kote +211 og derifra er det ca 140 m til utløpet i sør, se figur 1. Med en minimums helling på ledningen havner utløpet i sør på ca +210. Med et utløp på overvannet på ca kote +210 vil tildekkingens overflate havne på kote +211,5 til +213 langs den sørlige deponifronten. I øst er hensikten å holde den ytterste deponioverflaten omtrent på samme nivå som i dag siden stabilitetsforholdene ikke gir mulighet for et høyere nivå. I nordvest vil nivået på tildekkingen forholde seg til nivået for overvannsdreneringen langs med riksveien. Utløpet lengst i nord vil gå langs med veien på ca kote +208. Tildekkingens overflate langs veien i nordvest vil derfor ligge på kote +209,5 til +212.
Dokumentnr.: 20111039-00-11-TN Rev. 2. Dato: 2013-04-03 Side: 3 I tillegg til de nevnte nivåene for overvannsdrenering er det tatt hensyn til nivået på de små fjellknausene i nord og vest slik at deponiets overflate ligger i nivå med disse. Det er valgt en helling på deponiets tildekking på 1:30 for å passe de styrende nivåene i omgivelsene samt for å gi en tilstrekkelig god avrenning. Siden det finnes en viss risiko for differensialsetninger i deponiet anbefaler vi ikke å la tildekkingen ha en enda lavere helling. Resultatet blir en endelig deponioverflate på kote +208 til +214,5. 2.2 Behov for oppfylling over kote +210 Deponiet vil fylles opp til kote +210 i henhold til tillatelse. Pr. april 2011 gjenstår ca 33 000 m 3 deponivolum før man når opp til kote +210. Toppen av deponiet må heves til kote +214,5 for å få tilstrekkelig god avrenning. Fyllingshøyden for slam i deponiets ytterkanter ligger generelt under kote +210. Unntaket er en kort strekning i sørvest. Deponiets ytterkanter er markert med en grønn linje i vedlagte kart (Figur 1 og 2). Kartet i Figur 2 viser med blå farge hvor avfall må fjernes ned til under kote +210, mens rød farge viser hvor man få fylle ut for å oppnå nødvendige nivåer for god avrenning. Innen det rød markerte området i Figur 2 må det fylles opp ca 17 000 m 3 masser fra kote +210 til kote +212,3 for å oppnå de nivåer som kreves for å få tilstrekkelig avrenning. Over disse massene vil deponiet tildekkes med membraner og tildekkingsmasser med ca 2,2 m tykkelse, se beskrivelse nedenfor. Eramet ønsker å bruke slagg bedriftens fabrikk til dette formålet. Slagget, som vurderes som inert, vil gi en stor miljøgevinst sammenlignet med å bruke knuste steinmasser, som må kjøres langt i fra til deponiet. 2.3 Oppbygging av tildekking Det er planlagt å bruke doble membraner som tetningslag, dvs. en HDPEmembran under en bentonittmembran. Alternativt vil bli det brukt en kombinasjonsmembran. Membranene vil beskyttes av 0,15 m sandlag på begge sider. Derover vil det legges et 0,5 m dreneringslag av 8-16 mm pukk (slagg) og over dette et 0,2 m filterlag av 2-8 mm grus (slagg) for å forhindre finstofftransport. For å beskytte tetningslaget og muliggjøre vekstlighet på deponiet vil det øverst legges et 0,8 m topplag av slaggsubbus og et 0,2 m kompostlag.
Dokumentnr.: 20111039-00-11-TN Rev. 2. Dato: 2013-04-03 Side: 4 0,8 Figur 3. Prinsipprofil av planlagt tildekking av SiMn-deponi på Fosselandsheia. 2.4 Overvannshåndtering Fra deponitildekkingens dreneringslag vil overvannet dreneres ned til en lukket overvannsdrenering langs deponiets ytterkanter. Overvannsdreneringen vil bestå av en pukkfylt grøft omgitt av tetningslaget, med et dreneringsrør i bunn. Overvannsgrøftene vil bli fylte med 16-32 mm pukk. Beskyttelseslaget vil strekke seg med full dekking over dreneringsgrøften for å gi full beskyttelse av de underliggende membranene og slik at vannet i grøftene ikke fryser. I nordvest og sør vil en åpen overvannsgrøft ligge over den lukkede overvannsgrøften for å ta hånd om overflateavrenning i perioder med høy nedbør. I sør blir dette ekstra viktig da avrenning fra fjellskråninger ellers ender opp i deponiet. I øst vil eventuell overflateavrenning dreneres ut i den bratte deponiskråningen. Ettersom skråningene består av slagg vil en slik infiltrasjon sannsynligvis ikke medføre noen sigevannsdannelse av betydning. Det er for øvrig ikke mulig å legge tildekking på skråningene i øst.
!!!!!!!!!! 212! 210! 209.5 211 211 210 200 205 208 190 195 185 180 Design med toppdekke Vannskille Drenering KoterToppdekke Deponigrense Fylling Ulike strukturer Demning Kulvert Kum Motfylling! 214.5 214 213 205 200 195 190 185 180 Målestokk (A3): 1:1 000 Datum: EUREF89. Kartprojeksjon: UTM sone 32 208 Eramet/Norway, Kvinesdal!! Eksisterende deponi på Fosselandsheia Prosjektnr. 20111039 Kart nr. 1! 210 Avsluttet deponi med overvannsdrenering Utført KST Dato 2012-05-02 0 25 50 100 m Kontrollert PHo Godkjent PHo!
Masseendring uten toppdekke på 2,2 m Koter under toppdekke på 2,2 m Vannskille Drenering 190 Fylling Ulike strukturer 18 0 5 18 Demning 5 19 Kulvert Kum Motfylling VOLUME 5 20 Hauger med fyllingsmasse ikke medregnet (ca 5000 m3 200 Deponere 50 000 m Fjerne 9000 m3 Areal 34500 m2 3 Deponigrense Net Gain Unchanged Net Loss 0 18 185 0 19 5 19 200 205 Målestokk (A3): 1:1 340 Datum: EUREF89. Kartprojeksjon: UTM sone 32. Eramet/Norway, Kvinesdal Eksisterende deponi på Fosselandsheia Avsluttet deponi med overvannsdrenering 0 25 50 100 m Prosjektnr. Kart nr. Utført Dato 20111039 KST Kontrollert PHo Godkjent PHo 2 2012-05-02