3rd Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA 1981 137



Like dokumenter
Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

1.Ordforrådet 2.Syntaksen i setningene 3.Oppbygningen av tekstene utover setningsplanet

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013

3rd Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; trinn

K j æ r e b e b o e r!

P r in s ipp s ø k n a d. R egu l e r i ngsen d r i n g f o r S ands t a d gå r d gn r. 64 b n r. 4 i Å f j o r d ko mm un e

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 1, VÅR 2015

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

SPIRO BEND 15 BEND 30. Prod.nr.: Anbefalt utsalgspris eks.mva.

TEMAKART REISELIV. l le t KÅFJORD KOMMUNE. n f jo r d STORFJORD KOMMUNE. BALSFJORDSlettKOMMUNE. Alt l t. 4 - Bjørnebo camping, CampTamok 1410

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

deler: Fig. 1 3rd Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA

PALS-mål: Vi holder fokus på å ha det ryddig og rent i klasserommene. Husk søppelsortering.

Rørdeler 316 L (5) ( )

THE NEW BREED NOW SHOWING!

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015


Blikk mot himmelen trinn Inntil 90 minutter

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

K j æ r e b e b o e r!

høring b anvisning beskrivelse køling

3rd Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA

Matematisk julekalender for trinn

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 0706 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

NORSK 1.periode Ukene 34-40

Tilfelle 1: Hent opp lønnsarten for fastlønn (lønnsart 1 i standard lønnsartregister). Kartotek Lønnsarter fane 2: Parameter.

Brukeradferd på internett

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

Nasjonale prøver GODESET SKOLE skoleåret

Oslo kommune Utdanningsetaten


K j æ r e b e b o e r!

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Matematisk julekalender for trinn, 2013

3rd Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA

K j æ r e b e b o e r!

inf 1510: prosjekt Tone Bratteteig

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer?

PCB-antenner for 868 MHz

Bruke gamle eksamensoppgaver både skriftlig og muntlig. Flere oppgaver for å kunne vise en bredde (f eks skrivedager) Velge 3 sjangere i løpet av 2

FIRST LEGO League. Stavanger 2012

-HQVHQ&XS. Årets nest viktigste 7RUULGDOVYHLHQ.5,67,$16$1'

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

ORIENTERING OM FAGTILBUDET STUD.SPES.VG2-VG3

LEITZ ICON SMART ETIKETTSKRIVER LIKE DIGITAL SOM RESTEN AV DIN VERDEN

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Spill "Til topps" - transkripsjon av samtalen

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2014/15. Med forbehold om endringer

Ruteendringar frå 19. juni 2016

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG Lycée français René Cassin d Oslo

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r!

DEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave 1 (24 poeng) a) Deriver funksjonene 1) 2. 3e x. e x. b) Vi har gitt rekken. Bestem a. c) Løs likningen.

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LEVANGER 1701 STATISTJSK SENTRALBYRA - OSLO

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Matematisk julekalender for trinn, 2008

Matematisk julekalender for trinn

Matematisk julekalender for trinn, 2011

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MOSS 0104 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Årsplan i Spansk 10.klasse, , Fagertun skole.

Inf or m asjonshef t e t il vikarer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Matematisk julekalender for trinn

3rd Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA

Barnas RedningsArk Russland

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa

Utvidelse Vinterbro Næringspark Fjernvirkningsanalyse. 17. oktober 2014

Eksempeloppgave 1T, Høsten 2009

K j æ r e b e b o e r!

Periodeplan 8B. Østersund ungdomsskole skoleåret 2012/ Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Kunst og håndtverk. Marte.

Rekker, Konvergenstester og Feilestimat

K j æ r e b e b o e r!

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2013/14. Med forbehold om endringer

BIBSYS. Arkitektur for digitale bibliotek. Trond Aalberg og Knut Hegna

Solsystemet, trinn

Sk ie n ko mm une. R EG UL E R I N GS B ES T E MM E L SER T I L D eta ljr e gu l e ri n g

K j æ r e b e b o e r!

La drømmen bli virkelig!

ANSVAR FAGKUNNSKAP SIKKERHET

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

ORIENTERING OM FAGTILBUD STUD.SPES.FORMGIVING VG2/VG3

Korteste vei i en vektet graf uten negative kanter

U D 3-3 RAD OG VIN K FOR INSTRUKTØREN

V K. Utskrift. ' S'dl ne av 1 RISSA KOMMUNE. .JÁ/ujty/Ãif/ m2 3 2, yon,3_q@j4r.2x/-aw. Méiestokk 1:2500. Dettzsforbelnoldomatdetlnan.

INNHOLD Spillebrett, 126 bokstavbrikker, 14 plastskinner, pose i fløyel, elektronisk timer (med batterier) og spilleregler.

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Arbeidsplan. Veke: 4 Klasse: 9B Orden: Elise og Marthe

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn]

Det regionale Europa. Molde Merete Mikkelsen Direktør,Vest-Norges Brusselkontor

TMA4100 Matematikk 1, 4. august 2014 Side 1 av 12. x 2 3x +2. x 2

UKE 02 TEMA: EVENTYR/VINTER. DAG SAMLING/AKTIVITET ANNET VAKTER MANDAG 06/01 TV: Karen SAMLING. BURSDAGSSAMLING! Vi feirer at Magnus har blitt 2 år

Transkript:

137 Anne G olden N orsk u n d erv i sn in ijen fo r u te n la n d s k e s t u d e n te r U n i v e r s i t e t e t i O slo PRESENTASJON AV PROSJEKTET LÆREBOKSPRM N å r d e f r e n u nedspråkliye e l e v e n e og d e u t e n l a n d s k e s t u d e n t e n e b e g y n n e r h e n h o l d s v i s på s k o l e n og v e d u n i v e r s i t e t e t, s t a r t e r d e m e d g e n e r e l l e n o r s k k u r s. D i s s e k u r s e n e er g e n e r e l l e i d e n f o r s t a n d a t d e b y g g e r o p p e l e v e n e s / s t u d e n t e n e s n o r s k e s y n t a k s v e d h j e l p av t e k s t e r s o m o m h a n d l e r f o r s k j e l l i g e d a g l i g d a g s e s i t u a s j o n e r og h e n d e l s e r. B ø k e n e s o m b r u k e s er g j e r n e g e n e r e l l e i n n f ø r i n g s b ø k e r i norsk, d v s d e er i k k e b e r e g n e t på d e e n k e l t e e l e v e r s v i d e r e b e h o v for s p e s i e l l n o r s k o p p l æ r i n g. N å r så e l e v e n e / s t u d e n t e n e er b l i t t g o d e n o k i n o r s k e t t e r d e f o r s k j e l l i g e k l a s s e t r i n n s k r i t e r i e r, b i i r d e integrert, i v a n l i g e n o r s k e k l a s s e r, d v s d e får u n d e r v i s n i n g på n o r s k s a m m e n m e d n o r s k e e l e v e r / s t u d e n t e r. M e n e r f a r i n g e n v i s e r at d e f år s t o r e v a n s k e l i g h e t e r når d e skal b e g y n n e å l e s e f a g b ø k e r. I g r u n n s k o l e n er d e t b l a O - f a q s b ø k e n e 1) som v o l d e r p r o b l e m e r, o g s å f o r d e e l e v e n e s om g j o r d e d e t b r a i d e t g e n e r e l l e n o r s k k u r s e t. I e k s t r a t i m e n e i n o r s k bl ir d e t o f t e til a t l æ r e r e n e l e s e r O - f a g s l e k s e n e s a m m e n m e d e l e v e n e og f o r k l a r e r d e t s om s t å r der. F l e r e l æ r e r e h ar k l a g e t o v e r a t d e t i k k e f i n n e s n o e m a t e r i e i l s o m e l e v e n e k a n a r b e i d e m e d s l i k at o v e r g a n g e n t il d e f o r s k j e l l i g e f a g e n e b i i r l e t t e r e for e l e v e n e. M e d Q r o s j e k t e t L Æ R E B O K S P R A K v i l v i p r ø v e å l a g e e t s l i k t s t ø t t e - m a t e r i e l l for f a g e n e f y s i k k, g e o g r a f i og h i s t o r i e, s l i k a t d e t bl ir b y g g e t en b r o m e l l o m d e g e n e r e l l e n o r s k k u r s e n e o g n o r s k e n i d i s s e f a g e n e i g r u n n s k o l e n. V i m å d e r f o r f i n n e f r a m til h v a d e t er s o m k a r a k t e r i s e r e r d i s s e f a g t e k s t e n e o g h v o r f o r d e er så v a n s k e l i g e for d e f r e m m e d s p r å k l i g e e l e v e n e. S p ø r s m å l e t b l i r d a på h v i l k e n m å t e d i s s e t e k s t e n e s k i l l e r s e g f ra d e t e k s t e n e s o m e l e v e n e har a r b e i d e t m e d i d e g e n e r e l l e s p r å k k u r s e n e. F o r å g i et s v a r på d e t t e m å v i u n d e r s ø k e f ø l g e n d e : 1. O r d f o r r å d e t 2. S y n t a k s e n i s e t n i n g e n e 3. O p p b y g n i n g e n av t e k s t e n e u t o v e r s e t n i n g s p l a n e t S a n n s y n l i g v i s er d e t f l e r e f a k t o r e r s o m er m e d på å v a n s k e l i g g j ø r e o v e r g a n g e n t il " f a g l e k s e r ". S e l v e l æ r i n g s s i t u a s j o n e n b l i r f o r a n d r e t i og m e d at f a g t e k s t e n e f o r m i d l e r k u n n s k a p s o m skal læres. I l æ r e b ø k e n e i n o r s k s o m f r e m m e d s p r å k er d e t s p r å k e t s e l v s o m skal læres, m e n i f a g b ø k e n e er s p r å k e t et m i d d e l til k u n n s k a p s t i l e g n e l s e. M e d a n d r e ord, n å r e l e v e n e b e g y n n e r å " l e s e fag", får d e en ny o p p g a v e l a g t til d e n d e h a d d e d a d e b a r e a r b e i d e t m e d d e t n y e språket, n e m l i g a t d e s k a l k u n n e f o r s t å og g j e n g i m e d e g n e o r d d e n n y e k u n n s k a p e n s om t e k s t e n gir. F o r a t e l e v e n e skal k u n n e m e s t r e d e n n y e o p p g a v e n, s l i k a t d e k a n 1) O r i e n t e r i n g s f a g er h i s t o r i e n a t u r f a g o g g e o g r a f i i n t e g r e r t 137

138 lære fagene, ei d e t nødvoiuliy at d e a l l e r e d e så langt d e t er m u l i g b e h e r s k e r d e n type s pråk d e f i n n e r i læreb/kene. 1 f ø r s t e onkjanq har vi tatt for o s s o r d f o r r å d e t i O - f a g s b ø k e n e. 1 d e g e n e r e l l e n o r s k k u r s e n e er t e k s t e n e o f t e bygd o p p o m k r i n g s e n t r a l e s o s i a l e s i t u a s j o n e r s om 'på p o s t k o n t o r e t ', 'på t r y g d e k o n t o r e t ', 'på r e s t a u r a n t ' o sv og o r d f o r r å d e t som biir p r e s e n t e r t er følgelig det som br u k e s i slike situasjoner. När vi s a m m e n l i k n e r d e t t e o r d s t o f f e t m e d d e t i O - f a g s b ø k e r er d e t to t y p e r av o r d f o r r å d som lett kan s k a p e p r o b l e m e r for elevene: O r d t y p e 1: F a g t e r m e r O r d t y p e 2: O rd som t i l h ø r e r d e t a l l m e n n e o r d f o r r å d e t,m e n s om f o r e k o m m e r s j e l d e n i d e g e n e r e l l e s p r å k k u r s e n e M e d o r d t y p e 1 m e n e r v i ord og u t t r y k k s o m i n n g å r i s e l v e f a g e t og s o m e n t e n er n ye e l l e r får et n y t t o g s k a r p e r e d e f i n e r t i n n hold o g s å for d e n o r s k e e l e v e n e i klassen. E k s e m p l e r fra en f y s i k k b o k for 6. klasse: o p p d r i f t, f r i k s j o n. D i s s e f a g t e r m e n e er v a n s k e l i g e, m e n f o r d i d e er v a n s k e l i g e o g s å for d e n o r s k e elevene, v i l d e o f t e s t bli g j e n n o m g å t t o g f o r k l a r t av f a g l æ r e r e n. M e d o r d t y p e 2 m e n e r vi ord og u t t r y k k s om t i l h ø r e r d e t a l l m e n n e o r d f o r r å d e t, m e n som har h ø y e r e f r e k v e n s i s p e s i e l l e f a g t e k s t e r e nn i g e n e r e l l e s p r å k k u r s. E k s e m p l e r f ra s a m m e f y s i k k b o k : l e g e m e, a v t a, g n i d n i n g, r i v n i n g. D e t t e er o r d s om v i l v æ r e v a n l i g e r e i f y s i k k b ø k e r e n n f e ks h i s t o r i e b ø k e r. D i s s e o r d e n e v i l v æ r e k j e n t for d e f l e s t e n o r s k e e l evene, m e n f o r d i d e ikke b i i r b e h a n d l e t i u n d e r v i s n i n g e n, vil d e o f t e v æ r e s p e s i e l t v a n s k e l i g e for d e f r e m m e d s p r å k l i g e elevene. O f t e vil f a g t e r m e n e b i l f o r k l a r t v e d h j e l p av n e t t o p p s l i k e o rd - i d e n f y s l k k b o k a v i h e n t e t e k s e m p l e n e fra b l e f r i k s j o n f o r k l a r t v e d g n i d n i n g o g r i v n i n g - og d e t t e f ø r e r til at d e f r e m m e d s p r å k l i g e e l e v e n e ikke k a n n y t t e d e n h j e l p e n f a g l æ r e r e n g i r når h a n / h u n g j e n n o m g å r d e t n y e stoffet. V I vil d e r f o r k a r t l e g g e d i s s e to o r d t y p e n e. F o r å s k i l l e ut f a g t e r m e n e har v i søkt a s s i s t a n s e h o s f a g l æ r e r e n e. På a l f a b e t i s k e o r d l i s t e r har vi b e d t d e m k r y s s e av d e o r d e n e d e r e g n e r for f a g o r d 1 en k l a s s e r O m s s i t u a s j o n. Vi har tatt for oss et utvalg av fysikk-, geografi- og historiebøker fra 4. til 9. klasse. Arsaken til at vi har valgt akkurat disse fagene er at de presenterer stoffet på forskjellige måter. På d e n ene s i d e n står f y s i k k f a g e t s om i stor u t s t r e k n i n g p r e s e n t e r e r fakta m e d k l a r e å r s a k s r e l a s j o n e r. På d e n a n d r e s i d e n står h i s t o r i e f a g e t som er l a n g t m e r b e s k r i v e n d e i formen. G e o g r a f i f a g e t biir en m e l l o m t i n g a v d i s s e i d e t n a t u r g e o g r a f i e n ligger n æ r m e r e f y s i k k e n 1 form, m e n s k u l t u r g e o g r a f i e n k a n s a m m e n l i k n e s m e d h i s t o r i e f a g e t. V i v il d e r f o r u n d e r s ø k e i hvor stor u t s t r e k n i n g d e t t e g i r seg u t s l a g i o r d f o r r å d og syntaks. Vi har lagt v e k t på å f i n n e f r a m til b ø k e r som er m y e brukt, m e n som s a m t i d i g er f o r h o l d s v i s nye, slik at v i k an r e g n e m e d at d e vil v æ r e a k t u e l l e i en del år f r a m o v e r. På b a r n e t r i n n e t f i n n e s d i s s e f a g e n e 1 O - f a g s b ø k e r, m e n k a p i t t e l i n n d e l i n g e n f ø l g e r s vært o f t e d e t r a d i s j o n e l l e f a g g r e n s e n e, så d e t har v æ r t f o r h o l d s v i s e n k e l t å s k i l l e ut d e e n k e l t e fagene. På h v e r t k l a s s e t r i n n har 138

139 vi v a l g t ut m ol lom tre og seks betker fra f o r s k j e l l i g e f o r l a g i n n e n h v e r t fag. På u n g d o m s t r I n n e t er d e r i m o t d e n t r a d i s j o n e l l e f a g g r e n s e n o p p r e t t h o l d t o g v i h a r v a l g t u t to til t r e h e l e bisker f ra f o r s k j e l l i g e f o r l a g i n n e n h v e r t fag. V i h ar f å t t k j ø r t u t a l f a b e t i s k s o r t e r t e o r d l i s t e r m e d f r e k v e n s. P r o g r a m m e t g i r o s s o g s å a n t a l l l ø p e n d e ord, a n t a l l u l i k e o r d og T / T - r a t i o. N å r a l l e t e k s t e n e er s k r e v e t inn, v i l v i få i a l t 18 f r e k v e n s o r d l i s t e r. O r d l i s t e p r o g r a m m e t v i l r e g n e a l l e I d e n t i s k e t e g n s e k v e n s e r a v g r e n s e t av s k i l l e t e g n e l l e r m e l l o m r o m for s a m m e ord, o g i f r e k v e n s o r d l i s t e n e er h o m o g r a f e n e f ø l g e l i g i k k e s k i l t ut. E k s fra f y s i k k 9. klasse: h e l l (1) h e l l e (1) h e l l e r (19) h e l t (44) V i har d e r f o r g å t t g j e n n o m a l l e l i s t e n e o g p l u k k e t u t a l l e o r d s o m k u n n e v æ r e h o m o g r a f e r (se n e d e n f o r a n g k r i t e r i e n e f or h o m o g r a f e r ). D e r e t t e r h ar v i k j ø r t u t k o n k o r d a n s e r på d i s s e o r d e n e. F r a k o n k o r d a n s l i s t e n e k a n v i s k i l l e u t d e f o r s k j e l l i g e h o m o g r a f k o m p o n e n t e n e s o m f i n n e s i t e k s t e n o g h v i l k e n f r e k v e n s d e h a r. E k s f r a f y s i k k 9. klasse: h e l l e r (adv) (8) h e l l e r (verb, t ø m m e r ' )(10) h e l l e r (verb, 'skrår') (1) h e l l e r (subst) (0) E t o r d s o m har v a l g f r i o r t o g r a f i (eks l i k n e o g l i g n e ) v i l b l i f ø r t o p p s om to f o r s k j e l l i g e o r d 1 f r e ) c v e n s o r d l l s t e n s i d e n o r d l i s t e p r o g r a m m e t r e g n e r to o r d for u l l k e i d e t e t t a v t e g n e n e v a r i e r e r. F e i l s t a v i n g e r v i l o g s å b l i f ø r t o p p s o m e g n e ord, o g i k k e m i n s t v il b ø y d e f o r m e r a v e t t o g sctmme g r u n n o r d b i l r e g n e t f or f o r s k j e l l i g e ord. Vi h a r d e r f o r f u n n e t d e t n ø d v e n d i g å l e m m a t l s e r e o r d e n e, o g d e t t e a r b e i d e t er b l i t t g a n s k e o m f a t t e n d e. I f ø l g e A l l é n (1970) e r et l e m m a "en g r u p p o r d f o r m e r I n o m e n o r d k l a s s v i l k a k a n h ä n f ö r a s till a n t i g e n e n o c h s a m m a f l e x i o n s s e r l e e l l e r f l e r a i t a l o c h / e l l e r s k r i f t k o n v e r g e r a n d e s e r i e r v å r s d i v e r g e n s e r v i s a r r e n t f a k u l t a t i v v a r i a t i o n " (bind 2, s i d e X V I I I ). E t l e m m a t l s e r i n g s - a r b e l d d e r d e f o r s k j e l l i g e o r d e n e s l e m m a t i l h ø r i g h e t b e s t e m m e s, v il f ø l g e l i g h o l d e s i n n e n f o r o r d k l a s s e n e.vi h a r d e r i m o t f u n n e t d e t h e n s i k t s m e s s i g å g å u t o y e r o r d k l a s s e n e 1 v å r t l e m m a t l s e r i n g s - a r b e i d. V å r t u t g a n g s p u n k t er jo å k a r t l e g g e f r e k v e n t e, m e n s a n n s y n l i g v i s u k j e n t e o r d f or e l e v e n e. V i v i l d a m å t t e s e t t e en n e d r e g r e n s e for hva vi r e g n e r for f r e k v e n t e p å d e f o r s k j e l l i g e k l a s s e t r i n n e n e. Et o r d m e d m a n g e f o r s k j e l l i g e a v l e d n i n g s f o r m e r v il da i k k e k o m m e m e d b l a n t d i s s e h v i s h v e r a v f o r m e n e h ar lav f r e k v e n s. D e t er m e d a n d r e o r d i k k e d e e n k e l t e o r d e n e s f r e k v e n s v i v i l f a n g e opp, m e n s n a r e f i n n e u t h v o r f r e k v e n t en s e m a n t i s k g r u p p e m e d lik r o t er. H v i s e l e v e n e h a r a r b e i d e t m e d o r d l a g i n q og s e g m e n t e r i n g, m å m a n k u n n e a n t a a t så s n a r t e t t av 139

140 o r d e n e i n n e n en slik s e m a n t i s k g r u p p e er kjent, v i l d e a n d r e o r d e n e som d a n n e s v ed at m a n l e g g e r til e l l e r t r e k k e r fra s u f f i k s e r o g s å v æ r e f o r s t å e l i g e for e l evene. E t e k s e mpel: hvis en elev k j e n n e r til o r d e t o p p f i n n e v i l h a n e l l e r h un også f o rstå en o p p f i n n e r og en o p p f i n n e l s e v e d h j e l p av et v i s s t k j e n s k a p til o r d l a g i n g s r e g l e r. I v å r t l e m m a t i s e r I n g s a r b e l d har v i d e r f o r s a m l e t et o rd og a l l e a v l e d n l n g e n e som er d a n n e t av d e t t e o r d e t v e d h j e l p av s u f f i k s e r og i n f ikser. V I har v a l g t å si at d i s s e o r d e n e t i l h / r e r s a m m e r o t l e m m a for å s k i l l e d e t fra l e m m a t i s e r i n g av o rd i n n e n s a m m e o r d k l a s s e, og p r o s e s s e n k a l l e r v i r o t l e m m a t i s e r i n g. D e t h ar v æ r t n ø d v e n d i g m e d v i s s e r e s t r i k s j o n e r og m o d i f i s e r i n g e r for å b e s t e m m e r o t l e m m a t i l h ø r I g h e t e n til ordene. 1. N å r r o t l e m m a t i s e r i n g e n g år u t o v e r o r d k l a s s e g r e n s e n er d e t en f o r u t s e t n i n g at u t t a l e n e l l e r s k r i f t b i l d e t til e n av d e b ^ y d e f o r m e n e av o r d e t i d e n e ne o r d k l a s s e n n a t u r l i g k j e d e r seg s a m m e n m e d m i n s t en av f o r m e n e fra d e n a n d r e o r d k l a s s e n. Eks: v e r b e t b r y t e og s u b s t a n t i v e t b r u d d v i l t i l h ø r e s a m m e r o t l e m m a f o r d i s u b s t a n t i v f o r m e n k j e d e r seg n a t u r l i g s a m m e n m e d p a r t l s i p p f o r m e n a v v e r b e t, b r u t t. H v i s d e r i m o t s k r i f t b i l d e t e l l e r u t t a l e n a v d e to o r d e n e s p r i k e r for mye, v il vi la d e t i l h ø r e to f o r s k j e l l i g e r o t l e m m a. Eks: v e r b e t gf. g s u b s t a n t i v e t g a n g e v i l t i l h ø r e t o f o r s k j e l lige r o t l e m m a. 2. A v l e d n i n g e n m å ikke f o r a n d r e I n n h o l d e t i n o e n s t ø r r e grad. Eks: d a g og d a g l i g vil t i l h ø r e s a m m e r o t l e m m a, m e n ikke tid og t i d l i g. 3. En b ø y n i n g s r e k k e m e d s u p p l e t i v b ø y n i n g v i l t i l h ø r e f o r s k j e l l i g e r o t l e m m a. Eks: g o d v i l t i l h ø r e et r o t l e m m a, m e n s b e d r e o g b e s t v i l t i l h ø r e et annet. 4.1 f o r b i n d e l s e m e d ord som b e t e g n e r n a s j o n e l l e r n a s j o n a l i t e t v il v i også la s a m m e n s a t t e o r d t i l h ø r e s a m m e r o t l e m m a som u s a m m e n s a t t e. Eks: f r a n s k, f r a n s k m a n n og F r a n k r i k e v i l t i l h ø r e s a m m e r o t l e m m a. S om o p p s l a g s o r d har v i v a l g t d e n f o r m e n s om har f æ r r e s t b o k s t a v e r av o r d k l a s s e n e s g r u n n f o r m selv o m d e n n e f o r m e n Ikke er b e l a g t 1 tekstene. H v i s f l e r e f o r m e r h ar s a m m e a n t a l l b o k s t a v e r, h ar vi v a l g t s u b s t a n t i v f o r m e n. D et er i m i d l e r t i d et unntak: h v i s d e n k o r t e s t e f o r m e n er r e l a t i v t s j e l d e n og Ikke b e l a g t 1 t e k s t e n e, blir d e n n e s t k o r t e s t e f o r m e n o p p s l a g s o r d. Eks: t i k k e er o p p s l a g s o r d 1 s t e d e t for t i k k og s t r e k k e 1 s t e d e t for s t r e k k. V e d n a s j o n og n a s j o n a l l t e t s b e t e g n e l s e r er n a s j o n e n s n a v n o p p s l a gsord, u a n s e t t lengde. D e t s a m m e g j e l d e r a n d r e p r o p r i e r. F or å s p a r e a r b e i d har vi b a r e f ø r t o p p o p p s l a g s o r d i d e t i l f e l l e n e d e r m i n s t ^ f o r s k j e l l i g e f o r m e r m e d s a m m e r o t l e m m a - t i l h ø r i g h e t er b e l a g t i t e k s tene. H v i s et o rd står a l e n e i n n e n f o r sitt rotlemma, vil d e t ikke få eget o p p s l agsord. K r i t e r i e n e for b e s t e m m e l s e n av- h o m o g r a f e r m å sees i s a m m e n h e n g m e d d e n r o t l e m m a t i s e r i n g e n v i u t f ø r e r. F o r d i vi skal fram til 140

141 et r o t l e m m a n i v å, er d e t ikke n ø d v e n d i g å s k i l l e m e l l o m h o m o g r a f - k o m p o n e n t e r s om t i l h ø r e r s a m m e r o t l e m m a s e l v o m d e t i l h ø r e r u l l k e o r d k l a s s e r. Eks: a r b e i d e r (verb) og a r b e i d e r ( s u b s t a n t i v ) t i l h ø r e r s a m m e r o t l e m m a o g h a r o p p s l a g s o r d e t a r b e i d. V i r e g n e r d e r f o r I k k e a r b e i d e r s o m h o m o g r a f. D e r i m o t r e g n e r v i et o r d s o m h o m o g r a f h v i s d e t h a r f l e r e b e t y d n i n g a v a r i a n t e r, s e l v o m k o m p o n e n t e n e v i l t i l h ø r e s a m m e o r d k l a s s e o g ha i d e n t i s k e b ø y n i n g s f o r m e r.. Eks: b e s t å har f o r s k j e l l i g b e t y d n i n g i u t t r y k k e n e ' b e s t å e k s a m e n ' o g 'b e s t å a v n o e. H e r er d e t n ø d v e n d i g m e d s p e s i f i s e r i n g e r : 1. H v i s et o r d h a r e n a b s t r a k t o g e n k o n k r e t b e t y d n i n g o g d e n a b s t r a k t e e r e n r e n o v e r f ø r i n g a v d e n k o n k r e t e, r e g n e s i k k e o r d e t f or h o m o g r a f. Eks: f r a m k a l l e v i l i k k e b i l d e l t e t t e r b e t y d n i n g e n e ' f o t o g r a f i s k p r o s e s s ' o g ' t a n k e p r o s e s s '. D e r i m o t v i l v i ta m e d e k s e m p l e r b å d e fra d e n k o n k r e t e o g d e n a b s t r a k t e v a r i a n t e n h v i s d e t b l l r a k t u e l t å l a g e ø v i n g s o p p g a v e r til t i l s v a r e n d e ord. 2. H v i s o r d e t h a r f l e r e b e t y d n i n g s n y a n s e r s o m d e t er v a n s k e l i g å skille, r e g n e s i k k e o r d e t for h o m o g r a f. I n o e n t i l f e l l e r s k i l l e r vi ut en b e t y d n i n g o g lar r e s t e n s t å s a m m e n. Eks: s i d e v i l h a en k o m p o n e n t 'side i e n b o k ', m e n s a n d r e b e t y d n i n g e r s t å r sammen. F o r d i h o m o g r a f s e p a r e r i n g e n u t f ø r e s m a n u e l t o g f o r d i s i k t e m å l e t er å l a g e ø v i n g s m a t e r i e l l, har v i i k k e t a t t u t k o n k o r d a n s e n t il h o m o g r a f e r h v o r d e t er l i t e s a n n s y n l i g a t d e n e n e k o m p o n e n t e n v i l f o r e k o m m e i f a g t e k s t e n e. Eks: skål som v e r b i imperativ. A n d r e h o m o g r a f e r h ar v i r e g n e t s o m u a k t u e l l e 1 e t fag, m e n a k t u e l l e 1 d e a n dre. Eks: p i l h v o r b e t y d n i n g e n 'treslag' r e g n e s f o r u a k t u e l l i f y s i k k - t e k s t e n e. E t t e r a t h o m o g r a f s e p a r e r i n g e n er u t f ø r t o g r o t l e m m a t l l h ø r I g h e t e n b e s t e m t, k j ø r e r v i et p r o g r a m s o m slår s a m m e n a l l e o r d e n e i n n e n for s a m m e r o t l e m m a. V I f år u t l i s t e r s o m o p p g i r s a m l e t f r e k v e n s for r o t l e m m a e t og s om s a m t i d i g s p e s i f i s e r e r d e f o r m e n e s o m er b e l a g t i t e k s t e n o g f r e k v e n s e n t il d i s s e. Eks: b o r (12): b o r e (3), b o r e r (1), b o r e s (1), b o r i n g (5) (aoringene (2) N å r v i h ar f å t t u t a l l e d e 18 r o t l e m m a t i s e r t e l i s t e n e, v i l v i ta s t i l l i n g til h v o r h ø y d e n r e l a t i v e f r e k v e n s e n b ø r v æ r e f or a t r o t - l e m m a e n e k a n r e g n e s f or f r e k v e n t e. V I v i l så l a g e ø v i n g s o p p g a v e r m e d d e a k t u e l l e r o t l e m m a e n e, et h e f t e f or h v e r t f ag o g h v e r k l a s s e. I 0 - f a g s b ø k e n e e r d e t e n d e l u e k t e s a m m e n s a t t e v e r b, e k s g ^ o p p gi u t. F o r d i v i i k k e f å r u t f r e k v e n s e n a v d i s s e f o r m e n e pa f r e k v e n s o r d l i s t e n e, v i l v i ta u t k o n k o r d a n s e n t il e n d e l a d v e r b o g p r e p o s i s j o n e r s o m o f t e b i i r b r u k t s o m v e r b a l p a r t i l k e r, s l i k a t 141

142 vi o g s å k a n f a n g e o p p d e l<fise s a n u n e n s e t n i n g e n e. N å r v i er f e r d i g e m e d b e h a n d l i n g e n a v o r d f o r r å d e t, v i l v i u n d e r s ø k e d e l e r a v s y n t a k s e n og o p p b y g n i n g e n a v t e k s t e n u t o v e r s e t n i n g s p l a n e t. V i ø n s k e r s p e s i e l t å s a m m e n l i k n e t e k s t e r på f o r s k j e l l i g e k l a s s e t r i n n s o m b e h a n d l e r l i k e e l l e r b e s l e k t e d e e m n e r. V I h a r f o r e l ø p i g i k k e t a t t s t i l l i n g til i h v i l k e n g r a d v i s k a l b r u k e E D B t il d e t t e f o r m å l e t. P r o s j e k t e t L Æ R E B O K S P R A K er f i n a n s i e r t a v K U D ( s k o l e f o r s k n i n g s m i d l e r ). P r o s j e k t l e d e r e er A n n e H v e n e k i l d e o g A n n e G o l d e n. A d d r e s s e n er : N o r d i s k I n s t i t u t t, p b 1013, B l i n d e r n, U n i v e r s i t e t e t i O s l o P r o g r a m m e n e v i h a r k j ø r t e r b e s k r e v e t i I v a r F o n n e s : T e k s t a n a l y s e p r o g r a m m e r p å D E C - 1 0 s t e n s i l, UiO, 1980 S. A l l é n : N u s v e n s k f r e k v e n s o r d b o k 1, G ö t e b o r g 1970 142