Kvikkleireskredet i Sørum

Like dokumenter
Kvikkleireskredet i Sørum

Og slik går no dagane på Nedre Romerike. Fagsamling for kommunale beredskapsmedarbeidarar i Møre og Romsdal Sæbø, Ketil Matvik Foldal

Slik lever dei der. Sørum kommunes bestrebelser for å ivareta hensynet til flom og skredfare ikke bare i arealplanlegginga

VEDLEGG # 12 Geoteknikk: Områdestabilitet

NOTAT Foreløpig geologisk vurdering av ravinen ved gnr./bnr. 123/53, Tertittvegen, 1925 Blaker INNHOLD. 1 Innledning. 2 Befaring.

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

AREALBRUK I FLOM- OG SKREDUTSATTE OMRÅDER NVE - RETNINGSLINJER 2/2011 STABILITET I STRANDSONEN

Kvikkleireutredning i Eidsvåg. Informasjonsmøte

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010

Færder nasjonalpark. Berggrunn- og kvartærgeologi Et særpreget landskap! Ved Rolf Sørensen, NMBU, Ås

Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006.

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder områderegulering.

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA

Ressurssituasjonen i regionen

Naturfarer og vassdragsmiljø i arealplan Svein Arne Jerstad 25. august 2017

Statens vegvesen. Foreliggende geotekniske vurderinger er basert på tilgjengelige grunnlagsdata består av:

R.1715 Heggstadmoen nedre PST

55/1 - Plan for bakkeplanering på eiendommen Asak, gnr 55 bnr 1 godkjennes

Norges vassdrags- og energidirektorat

RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003

KVIKKLEIREPROBLEMATIKK I ROGALAND

Archi-Plan AS v/jurgita Hansen håndterer reguleringsprosessen på vegne av vår kunde.

R Ristan, bekk 8

Norges vassdragsog energidirektorat

Kartlegging som grunnlag for skredfarevurderinger i leirområder -GEOS området

D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser

RAPPORT GRUNNUNDERSØKELSE

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat

2 Grunnforhold. 3 Geotekniske vurderinger. Generelt. Stabilitet. Fundamentering

KIRKEVEIEN GEOTEKNISK NOTAT

Vassinghaugen, Binde - Geoteknisk vurdering for reguleringsplan

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Temperaturen de siste år

Prøveserien viser at grunnen består av siltig leire ned til ca. 12m dybde. Derunder er det antakelig også siltig leire ned til berg.

Undersøkelse av grunnforholdene på Stokkenes, Eid kommune

Skredfarevurdering Trønes Gård hyttefelt, Verdal

R.1606 Fagrabrekka separering

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER FASE 3

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr

Helse- og mestringsboliger Børsa (Tomt 17) Geoteknisk vurdering

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

HVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE. Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE

NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Eksempler

FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen

UTFORDRINGAR I BRATT TERRENG

Utsendelse Siri Ulvestad Odd Arne Fauskerud Odd Arne Fauskerud REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

TIL: Trond Henning Klausen Sarpsborg kommune KOPI: Håvard Skaaden HS Arealplan AS FRA: Hans Jonny Kvalsvik Civil Consulting AS

Kvikkleire - kva er det og kvifor er det så farleg?

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

R.1692 Tiller øst. Skibru

NOTAT STORENESET VURDERING AV SKREDFARE. 1. Innledning. 2. Krav til kvikkleireutredning. 3. Grunnundersøkelser

Noregs vassdrags- og energidirektorat

KOPI ANSVARLIG ENHET 1018 Oslo Geoteknikk Samferdsel og Infrastruktur

R.1576 Blomsterbyen kvikkleirekartlegging

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Geoteknikk. E6:Kulstaddalen nord - Åkvika Deponiområder. Ressursavdelingen. Nr Region nord. Geo- og laboratorieseksjonen

NOTAT. 1 Innledning. Formål og bakgrunn SAMMENDRAG

1 KONKLUSJON 2 BAKGRUNN VURDERING AV OMRÅDESTABILITET - SIKKERHET MOT KVIKKLEIRESKRED NOTAT

Norges vassdrags- og energidirektorat

GEOTEKNSIK NOTAT. Notat nr.: 1 Vår ref.: c/mw Dato: Oppdragsnavn:

Bakgrunn, problemer og resultater fra vannområdets fangdamprosjekt. Ida Marie Frantzen Gjersem,

Hensyn til havnivåstigning i arealplanleggingen i Larvik kommune. Fagdag på Bølgen - 1. juni 2017

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder reguleringsplan.

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør

Norges vassdragsog energidirektorat

Flom og overvannsvurdering

18133 Elvevoll Settefisk

Grunnlagsmateriale. Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter:

Utfordringer med massehåndtering/forsøpling

Vedlegg 3 Geoteknisk vurdering

GIS i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven

Utsendelse MHB OAF MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Erosjon og sedimentasjon på Romerike hvorfor og hvordan. Jim Bogen Seksjon for sediment og erosjon, Norges vassdrag og energidirektorat

Til: Avanti Prosjekt as Jannicke Bergh Kopi:

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Avdelingsdirektør Nils-Erik Bogsrud, Statens vegvesen De store byggherrers utfordringer mht. masseforvaltning

N O T A T R I G - 0 2

PROSJEKTLEDER. Steinar Lillefloth OPPRETTET AV. Geoteknisk vurdering for detaljregulering. Snuplass for buss Losavegen/Lebergsvegen, Melhus kommune

Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

MULTICONSULT. 3. Topografi og grunnforhold

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

DATARAPPORT. 1 Innledning Utførte grunnundersøkelser grunnforhold Stabilitet Bibliography... 4

Norges vassdrags- og energidirektorat Program for fagsamling om arealbruk i flomog skredutsatte områder

UTARBEIDET AV. Torbjørn Sellæg SIGNATUR: KVALITETSSIKRET AV SIGNATUR

Skredfarekartlegging

Farlege fjell eller troll som kan temjast?

Lillehammervegen (E6). Resten av området består av småhusbebyggelse med adkomstveier.

Undergang Hans Egedes vei Vurdering av områdestabilitet

Erfaring frå Kvam herad ved oppsynsmann Leif Skår. Skredseminar

2 Terreng og grunnforhold. 3 Myndighetskrav. 4 Geoteknisk vurdering. Geoteknisk vurdering for reguleringsplan

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Transkript:

Kvikkleireskredet i Sørum Hva skjedde, hvordan kunne det skje, hva har vi lært? Fagdag om DOK 27.09.2019 Ketil Matvik Foldal, Sørum kommune

Sørum kommune

3

4

Sørum kommune 18000 no Stor, liten kommune Bygd by, Oslo tettstad Pressområde Arealplanlegging er vanskeleg Bustader, næringsareal Krefter og motkrefter S-BATP, 80-20 Kommunereform 5

Sørum kommune 18000 no Stor, liten kommune Bygd by, Oslo tettstad Pressområde Arealplanlegging er vanskeleg Bustader, næringsareal Krefter og motkrefter S-BATP, 80-20 Kommunereform 6

7

En veldig kort historie om Norge Atlanterhavet åpner seg for ca. 65 mill. år siden. Norge og Grønland har siden glidd fra hverandre Den skandinaviske landmassen har hevet seg mest langs bruddkanten i vest. Vann og etter hvert is har bearbeidet den skråstilte landmassen. Korte, djupe daler i vest Lange, grunne daler østover Lavt, bølgende landskap lengst øst. 8

Weichsel maksimum, ca. 20.000 år før nåtid Fleire tusen meter tjukk iskappe over sentrale Skandinavia 9

Yngre dryas, ca. 12.000 år før nåtid - Siste istids siste store framstøt - Romerike var fremdeles blankskurt og fritt for både leire, grus, småstein og andre løsmasser 10

Isavsmeltinga i Akershus - Aker-trinnet ca. 11.000 10.900 år før nå - Berger-Asak-trinnet ca. 10.600 år før nå - Hauerseter-trinnet ca. 9.500 før nå - Minnesund-trinnet ca. 9.400 år før nå 11

Hauersetertrinnet, ca. 9.500 år før nåtid - En av flere pauser i isavsmeltingen på Østlandet, sannsynligvis den viktigste for løsmassene og landskapet i Sørum. - Isfronten lå ved Hauerseter nord for der OSL er nå - Havet stod cirka 210 m høyere enn i dag - (Eller rettere sagt: landet lå (mer enn) 210 meter lavere enn i dag!) - Smeltevannselver bygde opp et stort delta. - Grove masser (sand og grus) sedimentert nærmest elveutløpet. - Finere partikler (silt og leire) avsatt i «Romeriksfjorden» 12

Romeriksfjorden 13

Romeriksfjorden 14

15

Romeriksmjelen 16

Den store flommen - Tappinga av Nedre Glåmsjø ca. 9.100 år før nå - Helt mot slutten av siste istid - 350.000 m 3 /s i to-tre uker - Flomsedimenter avsatt over store deler av Østlandet 17

Lausmasser er lause masser - Hovedtrekkene i landskapet var skåret ut i løpet av 2000 år, da Øyeren mistet forbindelsen med havet - Om dere skal kunne en ting om geomorfologi 18

Lausmasser er unge masser - Romerike er et ungt landskap. Og det blir heller ikke særlig gammelt 19

20

21

10. november 2016

Skea 15.april 1768, 16 omkomne Lørenfallet 2. juli 1792, 0 omkomne 23

Skea15.april 1768, 16 omkomne Asak 10. november 2016, 3 omkomne Lørenfallet 2. juli 1792, 0 omkomne 24

10. november 2016 mange historier 25

26

27

28

29

Kommunens rolle og oppgaver 1. Støtte til politiet og NVE på skadestedet 2. Oppfølging av direkte berørte 3. Plan-, bygnings- og landbruksmyndighet Kommunal kriseledelse fra 10. november til 5. desember Strategisk ledelse Samordning med andre aktører Situasjonsrapportering 30

31

32

33

Alternativ ekspertise 34

Gjennomgang og evaluering 1. Politiet opprettet undersøkelsessak 2. Evaluering ledet av fylkesmannen 42

Gjennomgang og evaluering 1. Politiet opprettet undersøkelsessak 2. Evaluering ledet av fylkesmannen 43

Gjennomgang og evaluering 1. Politiet opprettet undersøkelsessak 2. Evaluering ledet av fylkesmannen 44

Gjennomgang og evaluering 45

Gjennomgang og evaluering 46

47

48

Før og nå 49

Hva skjer videre..? November 2016: Skredet går Vinteren 2016/17: Søk, undersøkelser, forebygging Sommeren 2017: Sakkyndigrapport om årsaker Høsten 2017: Rapport om krisehåndteringen Desember 2018: Politiet henlegger Våren 2019: Kommunen starter ulovlighetsoppfølging - Kommunen mener bakkeplaneringsprosjektet er gjennomført i strid med tillatelsen og i strid med søknadsplikten etter plan- og bygningsloven 50

Hva har vi lært Kvikkleireskred går som regel der noen har ordna med ett eller annet 51

Hva har vi lært Kvikkleireskred går som regel der noen har ordna med ett eller annet 52

Hva har vi lært Faresonekartene for kvikkleire må brukes med forstand og forsiktighet 53

Hva har vi lært Start heller vurderinger av fare fra et sikkert utgangspunkt 54

Hva har vi lært Start heller vurderinger av fare fra et sikkert utgangspunkt 55

Hva har vi lært «Tremetersregelen» er farlig 56

Hva har vi lært Terrenget mellom ulike forvaltningsområder er et fareområde i seg sjøl Arealplan Landbrukskontoret Massedeponi Byggesak 57

Hva har vi lært Og hva andre ikke har lært Massehåndteringsbransjen, ass 58

Tre utfordringer til dataeierne Er de tradisjonelle faresonekartene for kvikkleire modne for skraphaugen? Keep it simple, stupid! Usikkerhet og forbehold i dataene og/eller presentasjonen øker risikoen for feiltolking Spør ikke deg selv om hvor mange kartlag du kan klare å lage. Spør heller potensielle brukere om hva de egentlig har bruk for. Need to know drukner lett i nice to know. 59