Lokal energiutredning for Løten kommune

Lokal energiutredning for Løten kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Sist oppdatert: 25.11.2004

Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen... 3 1.1 Eidsiva energinett AS og områdekonsesjon etter energiloven... 3 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne... 3 1.3 Forankring i Eidsiva... 4 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning... 4 2 Aktører og roller... 4 2.1 Eidsiva energi... 4 2.2 Løten kommune... 6 2.3 Løiten Almenning... 8 3 Beskrivelse av dagens energisystem... 8 3.1 Ulike energiløsninger, generelle beskrivelser... 9 3.1.1 Elektrisk energi - vann... 9 3.1.2 Bioenergi... 10 3.1.3 Varmepumpe... 12 3.1.4 Petroleumsprodukter... 13 3.1.5 Spillvarme... 13 3.1.6 Solenergi... 13 3.1.7 Naturgass... 14 3.1.8 Vindkraft... 14 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse... 15 3.2.1 Endring av holdninger... 15 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger... 16 3.2.3 Bruk av alternativ energi... 16 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen, m/statistikker... 16 3.3.1 Energibruk... 16 3.3.2 Energioverføring... 19 3.3.2.1 Elektrisitet... 19 3.3.2.2 Andre energikilder... 20 3.3.3 Energiproduksjon... 21 3.3.3.1 Elektrisitet... 21 3.3.3.2 Andre energikilder... 21 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 22 4.1 Befolkningsutvikling i Løten kommune... 22 4.2 Prognosert energiutvikling... 24 4.2.1 Energibruk... 24 4.2.1.1 Elektrisitet... 24 4.2.1.2 Andre energikilder... 25 4.2.2 Energioverføring... 25 4.2.2.1 Elektrisitet... 25 4.2.2.2 Andre energikilder... 25 4.2.3 Energiproduksjon... 26 4.2.3.1 Elektrisitet... 26 4.2.3.2 Andre energikilder... 26 5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak... 26 5.1 Oversikt over byggeområder... 26 5.2 Fremtidige utfordringer og tiltak... 28 2

1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva energinett AS og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva energinett AS (Een) har områdekonsesjon for 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Løten kommune, og 2 kommuner i Oppland fylke. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft 1.1.2003. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunen eller andre aktører. 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv (66-420 kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. 3

1.3 Forankring i Eidsiva Det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringen av lokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av planingeniør Kjell Storlykken. Med seg i gruppen har han avdelingsleder Plan/bestiller Lars Mangnes og Eiliv Sandberg som leder prosjektet Grønn Varme fra Hedmarkskogen hos Fylkesmannen i Hedmark. Prosjektgruppen rapporterer til en styringsgruppe som består av Nettsjef Tom Knutsen og Lars Mangnes. Styringsgruppen ivaretar eierforholdet til prosessen, og presenterer arbeidet med utredningen opp til styret i Eidsiva energinett. På denne måten får gjennomføring og utforming av lokal energiutredning den plass internt i Eidsiva som den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesforankring og blir godkjent av Eidsiva energinetts styre. 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Een skal utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Løten kommune. Frist for utførelse for den første utredningen er 31.12.2004. Utredningen skal årlig sendes til Eidsiva energinett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Een skal invitere til et offentlig møte i forbindelse med offentliggjøring av den årlige, oppdaterte energiutredningen. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om videre utbygging av energiløsninger i Løten kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Løten kommune, har Een ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Dersom en har innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Roger Nebylien Sigurd Dæhli Eidsiva energinett AS Tlf. 62 56 10 00 Løten kommune Tlf. 62 59 30 00 email: roger.nebylien@eidsivaenergi.no email: Sigurd.Daehli@loten.kommune.no Formålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Løten kommune. Dette materialet kan danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Een, Løten kommune og andre lokale energiaktører. 2 Aktører og roller I dette kapittelet presenteres ulike aktører og hvilke roller de har. 2.1 Eidsiva energi Eidsiva energi er den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet har en samlet vannkraftproduksjon på ca. 2,5 TWh og overfører ca. 2,4 TWh kraft til sluttbrukere i og utenfor regionen. Eidsiva energi er Innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 2 milliarder kroner. Selskapet har ca. sju milliarder kroner i aksjeverdi, 110.000 kunder, 600 ansatte og 17.000 kilometer med linjer og kabler. 4

Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. Eierskap Statkraft eier 25,6 prosent av Eidsiva. Øvrige eiere er Hedmark fylkeskommune (22,6 prosent) og kommunene Hamar (19 prosent), Lillehammer og Gausdal (14,3 prosent) og Ringsaker (12,7 prosent). De øvrige aksjene (5,8 prosent) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke. Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten er i Lillehammer. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Divisjon Nett Eidsivas datterselskap Eidsiva energinett AS består av to selvstendige divisjoner, Divisjon Nett og Divisjon Anlegg. Divisjon Nett ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter nettforvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Simen Sandbu er konst. direktør for Divisjon Nett. Eidsiva har ca. 17.000 kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland. Det tilsvarer distansen Hamar - New Zealand. 5000 kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Divisjon Nett har ca. 100 ansatte. 5

2.2 Løten kommune Løten kommune leverer kommunale tjenester til bygdas innbyggere og næringsliv. Løten kommune ligger i Hedmark fylke og grenser til kommunene Hamar, Åmot, Elverum, Våler og Stange. Navnet Løten henviser til en laut, som betyr søkk/senkning/liten dal. Løten kommune har ca 7300 innbyggere og omfatter 369 km². Av dette arealet er ca 280 km² skogdekt og ca 40 km² jordbruksareal. Det meste av jordbruksarealet blir benyttet til gras- og kornproduksjon. Løten er en allsidig husdyrkommune, og svine og fjørfeholdet er stort. Løten har et mangfoldig næringsliv bestående av blant annet landbruk, servicenæring, handel, opplevelsesbedrifter og trevareindustri. Nyhuset Bruk AS på Ådalsbruk i Løten Utad er Løten kanskje best kjent for Løiten Brænderi, med en spennende historie innen akevitt- og syltetøyproduksjon. Denne historien er godt ivaretatt og dramatisert i forestillingen En akevisitt. Allerede i 1856 produserte Løiten Brænderi et utvalg likører, karveakevitter og andre ferdigvarer. Akevitten skulle bli det mest kjente produktet. Produksjonen ble lagt ned i 1989. Løiten Brænderi lever imidlertid videre som aktivitetssenter, som museum og senter for håndverksproduksjon og opplevelser. Løten har et aktivt forhold til utvikling av næringslivet, og er opptatt av å legge til rette for knoppskyting og nye etableringer i kommunen. Satsing og utvikling av reiselivet er prioriterte oppgaver. Budor/Svaenlia, Myklegard/Ånestad og Løiten Brænderi er spydspisser i reiselivssatsing fram mot 2010. Iglo på Budor 6

Ånestad næringspark er et større område for utvikling av industri, salg og servicevirksomheter. Området ligger i tilknytning til Myklegard Veiservice AS, med kafeteria, restaurant og overnatting. Det ligger spennende utfordringer i en videre utvikling av dette området. Myklegard Taigaen på Ånestad Løten sentrum er administrasjons- og handelssenter, og har kommunens største boligkonsentrasjon. Det er i kommunen fire oppvekstsentre Østvang, Lund, Ådalsbruk og Jønsrud. Løten ungdomsskole ligger i Løten sentrum. 7

2.3 Løiten Almenning Ett viktig trekk i Løtens historie er hjemkjøpet av allmenningen i 1836. Det var Løiten Sogneselskap som stod bak. Skogbruket ble organisert som et sameie. Løiten Almenning eies av gårdene i bygda (611 bruks og eiendomsberettigede). Grunnlaget for allmenningens virksomhet er forvaltning av de naturgitte ressursene. Utleie av tomter til fritidshytter og reiselivsnæring har etter hvert blitt en betydelig del av Løiten Almenning sin virksomhet. Løiten Almenning har i de siste årene satset stor i utviklingen av Budor. Totalt er ca 650 hyttetomter bebygd innen Løiten Almenning. Videre planlegges utbygging av ca 250 hyttetomter, caravanplass til 140 vogner og utleiehytter på Budor. Løiten Almenning har også overtatt tidligere Budor Turisthytte nå Budor Gjestegård hvor det planlegges utvidelser. Almenningen har derfor stor økonomisk og samfunnsmessig betydning for befolkningen i sine omgivelser. Løiten Almenning og Borregaard Skoger AS eier til sammen ca 84 % av skogen i Løten kommune. De resterende 16 % eies i hovedsak av bønder og småbrukere. Eierforholdene gjør at allmennheten har svært gode muligheter til forskjellige aktiviteter i skogen og utmarka i Løten. I Løiten Almenning ble det i fjor avvirket 29.000 m³ tømmer. 8

3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. D et er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet omtales først generelt de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Dette for å klargjøre hvilke muligheter som finnes når vi skal vurdere og utarbeide en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 Ulike energiløsninger, generelle beskrivelser Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. 3.1.1 Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde. Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa. Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle de årene. Fordeler: Allerede etablert en infrastruktur. God erfaring. Kostnadseffektiv metode. Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning. Ulemper: Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. siste 9

Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr. i dag for å bygge ut nye vannkraftverk. 3.1.2 Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Pellets Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blir det. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. 10

Pelletskamin En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Pelletskjel Realistisk er tilgangen på biomasse fra skogen rundt 7-8 TWh utover dagens ca. 15 TWh. Regjeringen sitt mål er 4 TWh vannbåren varme innen 2010. (Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA). Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i 2001 ble produsert ca 800 GWh. Anslag varierer fra 3 til 6 TWh. (Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA). Børstad Varmesentral i Hamar Biokjelen på Børstad under montering 11

Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Forholdsvis rimelig. Ulemper: Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Kan representere en forurensning. (Nye kaminer, ovner i dag representerer en liten forurensning). Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. 3.1.3 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Prinsippet for varmepumpen Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. 12

Ulemper: Høye investeringskostnader. Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader. 3.1.4 Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung), parafin, og varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Lave driftskostnader. Ulemper: Gamle anlegg representerer en forurensning. For mindre anlegg i yterkanter hvor tilkobling til nettet blir svært kostbart, kan bensin/diesel aggregat være en grei løsning for å dekke elektrisitetsbehov. Ellers vil det stort sett bare være aktuelt som nødstrøm. 3.1.5 Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis det ikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. (Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA). 3.1.6 Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. 13

Solcellepanel Utnyttelse av solenergi Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig. F. eks. på hytter og fritidshus. Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. 3.1.7 Naturgass Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Fordeler: Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: Ikke fornybar energikilde. Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) Propan kan være et alternativ i en del sammenhenger. Dette gjelder spesielt der hvor man har store effektbehov med kort brukstid. Eksempelvis til koking, både på hytter og storkjøkken. 3.1.8 Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. 14

Vindmøller på Hitra Fordeler: Fornybar energikilde. Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. (Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA). Ulemper: Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er også et alternativ. 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet. 3.2.1 Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger. Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Etc. 15

Forskning (Varmestudien 2003, ENOVA) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.2.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene nevnt i kapittel 3.1 kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene. Det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det ikke bare være kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger i Løten kommune. 3.3.1 Energibruk Løten kommune er en innlandskommune med mange eneboliger. Dette gjenspeiles i forbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarming er utbredt. 16

Total energibruk i Løten kommune. Sum 1991 1995 2000 2001 [GWh] Elektrisitet 110,5 123,3 99,6 83,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut 49,1 31,9 55,6 34,1 Gass 0,1 0,2 0,5 0,8 Bensin, parafin 5,2 5,1 5,2 4,5 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 6,4 10,2 5,9 6,1 Tungolje, spillolje 0 0 0 0 Avfall 0 0 0 0 Fjernvarme 0 0 0 0 Totalt 171,3 170,7 166,8 129,3 Forbruket kan fordeles på ulike sluttbrukergrupper. Når det gjelder elektrisitet ble det laget en fordelingsnøkkel ut i fra 2003 tall som ble benyttet i statistikken. Det er derfor forutsatt at det har vært små eller ingen endringer i kundesammensetningen i området. Fordelingen mellom de ulike forbruksgrupper er heller ikke nøyaktig, da hvert enkelt kundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Forbrukstallene for andre energikilder enn elektrisitet er hentet fra Statistisk sentralbyrå, også i disse tallene ligger det usikkerhet. Statistikken er temperaturkorrigert. Graddagstallene er hentet inn for Lillehammer. De største forbrukerne i Løten kommune er Husholdninger. Energiforbruk for Husholdninger. Husholdninger 1991 1995 2000 2001 [GWh] Elektrisitet 66,7 73,9 61 50,1 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut 11,4 15,9 22,2 18,3 Gass 0,1 0,2 0,3 0,2 Bensin, parafin 5,1 4,7 4,9 4,1 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 2,1 2,4 1,3 1,3 Tungolje, spillolje 0 0 0 0 Avfall 0 0 0 0 Energiforbruk for Privat tjenesteyting. Privat tjenesteyting 1991 1995 2000 2001 [GWh] Elektrisitet 19,6 21,6 18 14,7 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut 0 0 0 0,1 Gass 0 0 0,1 0,5 Bensin, parafin 0 0 0 0 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 1,6 1,8 1,6 2 Tungolje, spillolje 0 0 0 0 Avfall 0 0 0 0 17

Energiforbruk for Offentlig tjenesteyting. Offentlig tjenesteyting 1991 1995 2000 2001 [GWh] Elektrisitet 6,8 7,5 6,3 5,1 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut 0 0 0 0 Gass 0 0 0 0 Bensin, parafin 0 0,1 0 0 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 1,1 1,7 1,8 1,8 Tungolje, spillolje 0 0 0 0 Avfall 0 0 0 0 Energiforbruk for Primærnæring. Primærnæring 1991 1995 2000 2001 [GWh] Elektrisitet 9,6 11,2 7,9 7,7 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut 0 0 0 0 Gass 0 0 0 0 Bensin, parafin 0,1 0,3 0,3 0,4 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 0,8 0,8 0,1 0,1 Tungolje, spillolje 0 0 0 0 Avfall 0 0 0 0 Energiforbruk for Industri. Industri, bergverk 1991 1995 2000 2001 [GWh] Elektrisitet 7,8 9,1 6,4 6,2 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut 37,7 16 33,4 15,7 Gass 0 0 0,1 0,1 Bensin, parafin 0 0 0 0 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 0,8 3,5 1,1 0,9 Tungolje, spillolje 0 0 0 0 Avfall 0 0 0 0 18

Forbruket av elektrisitet i Løten. Elektrisitet 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Faktisk forbruk [GWh] 110 128 91 88 84 77 Temp.korr. forbruk [GWh] 111 123 100 84 85 78 Graddagstall 4.789 4.972 4.402 4.992 4.781 4.727 140 120 100 80 60 40 20 5.100 5.000 4.900 4.800 4.700 4.600 4.500 4.400 4.300 4.200 Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall 0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 4.100 Det tas forbehold om feil i statistikkene. Statistikkene er usikre spesielt for årene 1991 og 1995. For årene 1991, 1995 og 2000 er forbruket av elektrisitet hentet fra tall som står som kraftomsetning i årsberetningen. Det kan derfor være avvik mellom forbruket og det som er benyttet siden noe av omsatt energi har gått utenfor kommunegrenser osv. Det er grunn til å tro at disse tallene er for høye for Løten kommune. Statistikken kan kun brukes som et utgangspunkt og må ikke ses på som absolutt. 3.3.2 Energioverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring. 3.3.2.1 Elektrisitet Energiforbruket i Løten kommune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Det er ingen kraftverk i kommunen. Forsyningen skjer gjennom Hommerstad transformatorstasjon som forsynes av to 66 kv linjer. En linje fra Vang og en linje med to avgreininger som har forbindelse både til Vang, Børstad og Hjellum. 19

Hommerstad transformatorstasjon Forsyningen ut fra stasjonen skjer delvis med 11 kv luftlinjer og delvis med 11 kv kabelnett. Det er også forbindelse mellom Løten og Hamar i 11 kv distribusjonsnettet. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft- og kabelnett, og forsyner med både 230 V, 400 V og 1 kv. Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet 3.3.2.2 Andre energikilder Løten kommune har i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme. Fjernvarmerør i Hamar I større bygg er det vanlig med vannbårent varmesystem som er koblet til en kjel. De mest utbredte typene er elkjel, oljekjel og biokjel. Det finnes også noen anlegg som benytter 20

jordvarme som kilde i vannbårent varmeanlegg. Av bygg i Løten med vannbåren varme nevnes Tingberg, Løten helsetun, Østvang, Løten hallen og omsorgsboligene på Bøndsen. 3.3.3 Energiproduksjon I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen. 3.3.3.1 Elektrisitet I Løten kommune er det ingen kraftverk. 3.3.3.2 Andre energikilder Moelven Løten AS produserer fra eget biobrenselanlegg. All produksjon går til intern bruk. Maks effekt for biokjelen er 2,5 MW. Moelven Løten AS er et avansert sagbruk spesialisert på furu. Det produseres årlig ca 37.000 m3 skurlast furu. Ca 12 15 % av råstoffet til Moelven Løten AS kommer fra Løten-skogen. Rokosjøen sag (Korslund-saga på folkemunne) ble etablert av Løiten Almenning tidlig på 1900-tallet. På 1980- og 1990-tallet ble sagbruket drevet av Hedalm, Hedalm Trelast og Forestia, inntil Moelven kjøpte sagbruket i 2000. Det er ellers et stort forbruk av ved i husholdninger og hytter. Enkelte gårdsbruk fyrer med halm/flis. På Heggvin avfallsplass produserer Hias strøm ved å benytte gass fra avfallsdeponiet. Det er anlagt 13 vertikale brønner. Fra hver brønn blir gassen ledet i en separat gassledning frem til en gasspumpestasjon. På taket på gasspumpestasjonen er det en fakkel som vil brenne metangassen (CH4) ved 1000 C og omdanne denne til karbondioksid (CO2). Anlegget er dimensjonert for 200 m³/t, noe som tilsvarer cirka 1000 kw/t. Generatoren kan maksimalt produsere 316 kva. Klimavirkningen av metan (CH4) er cirka 21 ganger større enn for karbondioksid (CO2). Metan står for cirka 7% av klimagassutslippene i Norge. Av dette dannes cirka 60 % ved nedbrytning av organisk avfall i avfallsdeponier. Hias som er den lokale kraftprodusenten er en miljøbedrift for innbyggerne i kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Hovedoppgavene er vannforsyning, avløpsrensing og renovasjon. Anlegget på Heggvin er det første anlegget til Hias og det finnes kun et fåtall slike anlegg i Norge. Heggvin avfallsplass ligger på grensen mellom Hamar og Løten kommune. 21

4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutvikling i Løten kommune I Løten har det vært en svak vekst i kommunens befolkning og det er grunn til å tro at denne vil fortsette i årene fremover. Innbyggere pr. 1.1.2004: 7282. Løten kommune er til en viss grad en soveby for Elverum og Hamar, med kort veg til begge disse byene. Det er en del pendling ut av kommunen. Andelen lokale arbeidsplasser har imidlertid økt de seneste årene, og arbeidspendlingen viser nå en synkende tendens. Foklemengde 1990-2004 og framskrevet 2005-2020 basert på middels vekst (Statistisk sentralbyrå). Figuren under viser befolkningsutviklingen i kommunen basert på ulike alternativer. Dette er tall hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og er funnet ut fra ulike grader av nasjonal vekst. Løten 7700 7600 7500 7400 7300 7200 7100 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Befolkningsutvikling i Løten kommune Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst 22

Kartet under viser bosettingsmønsteret i Løten kommune. Befolkningsdata pr. 1.1.2002. 23

4.2 Prognosert energiutvikling 4.2.1 Energibruk For prognosering tas det utgangspunkt i 2003. 4.2.1.1 Elektrisitet Generell utvikling for kommunen er vist i tabellen under med utgangspunkt i befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Tabellen er satt opp slik at det er forbruket pr. innbygger det prognoseres etter. Middels nasjonal vekst er satt opp som utgangspunkt. Forbruk 2003 78,2 GWh Innbyggere 2003 7282 innbyggere Forbruk pr innb 2003 10,74 MWh Prognose 1% År Folketall - Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh 2004 7326 10,85 79,46 2005 7347 10,95 80,48 2006 7359 11,06 81,42 2007 7376 11,17 82,43 2008 7384 11,29 83,34 2009 7399 11,40 84,34 2010 7422 11,51 85,45 2011 7438 11,63 86,49 2012 7458 11,74 87,59 2013 7475 11,86 88,67 Prognose for elektrisitet. I Regional kraftsystemutredning er det for energiforbruket prognosert med en økning på fra 2,3 % til 1,7 % pr. år 2004 2013 for transformatorstasjonen på Hommerstad. Dette er en svakt sterkere vekst en prognosen over. Målte belastninger i Hommerstad transformatorstasjon 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Energi i GWh 85,4 88,6 89,9 85,3 92,1 87,8 79,4 Effekt i MW 18,6 18,6 18,6 21,6 22,5 20 19,6 Målte belastninger i Hommerstad transformatorstasjon De nærmeste årene er det lite som tyder på at man vil få stor vekst i etterspørselen etter elektrisitet i Løten kommune. 24

4.2.1.2 Andre energikilder For de andre energikildene finnes det ikke en god nok statistikk til å kunne sette opp en prognose. Etter at det er blitt et så sterkt fokus på strømprisen de senere årene, vil nok forbruket av ulike typer biobrensel fortsette å øke. De nærmeste årene er det lite som tyder på at man vil få stor total vekst i energietterspørselen i Løten kommune. 4.2.2 Energioverføring 4.2.2.1 Elektrisitet Lav- og høyspenningsnettet i Løten er i all hovedsak av nyere dato og vi ser ikke for oss store reinvesteringer de nærmeste årene. Det meste av det som må gjøres i nettet blir utløst av nybygg og rehabiliteringer, og dette må tas etter hvert som det kommer. Kapasiteten i nettet i kommunen er bra men pga. lange avstander og stadig økende maks belastninger i Budor området vil vi etter hvert få spenningsproblemer i området hvis utviklingen i området fortsetter som planlagt. Eidsiva energinett AS utreder i løpet av 2005 en løsning på dette problemet. Det er vanskelig å se for seg andre løsninger enn elektrisitet. 4.2.2.2 Andre energikilder Løten kommune har i samarbeid med Eiliv Sandberg fra prosjektet Grønn varme fra Hedmarkskogen sett over Løten sentrum for evt. muligheter for fjernvarme. Biobrenselanlegg peker seg ut og en ser et potensial på 3-5 GWh/år, hvor ca 3 GWh/år er kommunale. Løiten Almenning og Løten kommune har satt av penger til å gjennomføre et forprosjekt for en mulig etablering av biobrenselanlegg i Løten sentrum. Etter dette forprosjektet er det opp til Løiten Almenning å styre resten av gjennomføringen, da satt opp i mot alle de andre tunge investeringene som Almenningen er i gang med. Utviklingen i skogbruket gjør at flere sortimenter pga. av sonepriser og generell prisutvikling vil kunne være aktuelle til bruk innen bioenergi. Utover det er det ingen kjente konkrete planer om bygging av infrastruktur for andre energikilder i Løten. Løten kommune har vedtatt en egen intern enøk plan for kommunale bygg og det er i budsjettet for 2005 foreslått kr. 300 000,- til investeringer i løpet av året. (Budsjettet blir ikke vedtatt før i desember). 25

4.2.3 Energiproduksjon 4.2.3.1 Elektrisitet Det er ingen planer om nye vannkraftverk i kommunen. 4.2.3.2 Andre energikilder Når det gjelder andre energikilder produseres det ved og annen biobrensel i kommunen. Etter at det er blitt rettet fokus på strømpriser og vannmangel i magasinene, er trenden økende i bruken av biobrensel. Derfor kommer nok produksjonen av slik brensel til å øke noe. 5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Oversikt over byggeområder Løten kommune er midt i en prosess som skal lede fram til en revidert kommuneplan. Boligområder Minimum behov for nye boliger i en planperiode på 12 år er beregnet til 200 boliger, etter en antagelse om middels vekst i folketallet. Det planlegges en vis vekst og muligheter for boligbygging i alle fire skolekretser. I tillegg til muligheter for en viss grad av spredt boligbygging. En anslagsvis fordeling kan se ut som følger: Løten sentrum 50 %, Brenneriroa 25 %, Ådalsbruk 15 %, Jønsrud 10 %. Nye boligområder 70 %, fortetting 25 %, spredt boligbygging 5 %. Fylkestinget, Hedmark fylkeskommune og Miljøverndepartementet har vedtatt fylkesdelplan for Samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging (SMAT) i 13 by- og tettsteder i Hamarregionen 2000 2030. For Løten kommune gjelder dette Løten sentrum, Brenneriroa og Ådalsbruk. I tillegg inngår næringsområdet Ånestad. For Løten sitt vedkommende ble boligbehovet beregnet til 500 nye boliger i Løten sentrum, 270 boliger i Brenneriroa og 130 boliger på Ådalsbruk i 30 års perioden. I den vedtatte SMAT-planen ligger det inne følgende arealer for ny boligbebyggelse: Løten sentrum 275 daa., 370 nye boliger Brenneriroa 340 daa., 300 nye boliger Ådalsbruk 490daa., 420 nye boliger Det er beregnet en tettere utnyttelsesgrad i Løten sentrum enn i de to andre tettstedene. I tillegg er det beregnet en mulig fortetting på 570 boliger innenfor eksisterende tettstedgrense for Løten sentrum. 26

De vedtatte SMAT-arealer gir anslagsvis følgende antall boliger: Plan nr. Navn/Sted Boliger Status Boliger pr.daa. LO 101 Hedpall tomta 108 3 LO 102 Meierigården 19 (Er utbygd) 3 LO 103 Brannstasjonen 13 (Er utbygd) 3 LO 104 Gml. Sementfab. 32 2 LO 105 Enga, Bergum F 4 (Er utbygd) 2 LO 106 Bergum E 8 (Er utbygd) 1 LO 301 Vingerli sør 23 2 LO 202 Næstad/Berg østre 123 2 LO 203 Bergum I 28 (Under 2 bygging) LO 204 Karudhagan 5 61 (Påbegynt) 1 LO 305 Bergum sør 95 1 BA 207 Heggedal 32 1 BA 308 Norderhovskogen 140 (Blir berørt av 1 ny Rv3/25) BA 310 Prestegårdsskogen 128 1 AD 206 Engelougshagan 251 1 AD 214 Trosthol 25 1 AD 215 B4/Fløta nord 142 (Påbegynt) 1 Totalt 1232 LO 101 til LO 106 ligger alle innenfor eksisterende tettstedsgrense for Løten sentrum. Det pågår og er under planlegging flere mindre boligprosjekter i kommunen. Nye områder er blant annet Stasjonsvegen (14 leiligheter), Sandås (6 boligtomter), Berg Østre (8 boligtomter), Østre Kildeveg (3 boligtomter), Karudhagen søndre del (9 boligtomter) og Slettmoen Prestegårdsskogen. For å se hvilke utfordringer som vil komme i fremtiden, er det nødvendig å vite hvor og når det bygges og hvor stor utbyggingene er. Dette kan by på visse utfordringer da det er vanskelig å fastslå dette år i forveien. Det er veldig avhengig av utbygger om det skjer noe eller ikke. Derfor settes det ikke opp en mer detaljert oversikt per år. Det er usikkert hvor mange som kommer hvor og når. Fritidsbebyggelse Budor er et område i Løten hvor det er forholdsvis stor utbygging av hytter. I dag er det ca 700 hytter i området, og det planlegges og/eller pågår utbygging av ytterligere 200 300 hytter. Pr. år frem mot 2010 kan en forvente ca 10-15 høystandardhytter i Svaenlia, ca 10 nye hytter i Budor Nord. Det forventes også en tilknytning av ca 15 hytter av eldre hyttebebyggelse i Budor Nord. I tillegg forventes bygging av et par utleiehytter pr. år i Budor området. Det er også planlagt et nytt skitrekk og utvidelser ved Budor Gjestegård. 27

Iglo Budor Budor skitrekk Byggingen av den nye caravanplassen med plass til 140 vogner, samt sanitærbygg er i full gang. Det pågår opprusting av Budor Gjestegård hvor det planlegges nye værelsesenheter/leiligheter med topp hotellstandard (ca 55 70 senger). Andre planer i Budor området er Svaenlia H5 og H7 med 60 hytter, Budor Nord Felt J+K 25 nye hytter. Budor N 41 nye hytter og Budor O. På Setervollen planlegges et nytt skitrekk og utleiehytter. I tillegg er det en del tidligere planer hvor det pågår utbygging og eldre hyttebebyggelse som blir tilkoblet strømnettet. Det må forventes økt etterspørsel etter tilknytning til elektrisitetsnettet, både i nye felt og i etablerte hyttefelt hvor man ønsker standardheving. Tidligere ble hytter oftest bygd med enkel standard, og uten tilknytning til strømnettet. Ved til varme, gass til koking og solcelle til lys, har vært mye brukt. Trenden i seinere år er imidlertid at folk ønsker tilnærmet samme komfort på hytta som hjemme. Innlagt strøm, vann og avløp blir mer og mer vanlig. Hytter bygges ellers nokså spredt, og har relativ lav brukstid. Andre former for ledningsbunden energi enn elektrisitet, er derfor lite aktuelt. Det eneste må i tilfelle være konsentrert utbygging av for eksempel leiligheter, servicebygg med mer, hvor man kan vurdere nærvarmeanlegg. 5.2 Fremtidige utfordringer og tiltak Hovedoppgaven til Eidsiva energi er å frembringe strøm til alle som ønsker det. Fremover vil derfor utfordringen være å unngå kapasitetskrise i nettet, og på den måten klare å dekke etterspørselen av elektrisk energi. For å klare dette er det mange tiltak som kan iverksettes. En viktig oppgave blir å klare å utnytte kunnskapen opparbeidet hos kommunens driftpersonell gjennom energioppfølging av egne anlegg. Utfordringen blir å finne på hvilken måte dette kan optimaliseres, og hvordan kunnskapen kan videreføres til andre aktører, for eksempel private forbrukere. I forbindelse med økte strømpriser og energidebatt i media kommer det frem at det er behov for økt kunnskap rundt energi. For å få til en generell kompetanseheving i 28

samfunnet, gjelder det å finne den pedagogisk riktige måten å tilrettelegge stoffet på, slik at det hele blir forståelig for alle. Mye av problemet i dagens energidebatt er at veldig mye av det som blir sagt er for teknisk, og budskapet blir uforståelig for de fleste. De eneste som henger med, er de som allerede har de forutsetninger som trengs for å forstå hva det snakkes om. For å nå de ulike gruppene er det flere mulige kanaler dette kan gjøres gjennom. Hjemmesidene til kommunene og energiselskapet er et sted det går an å samle informasjon til de forskjellige gruppene. I forbindelse med skolen er det muligheter for å tilrettelegge stoffet og lage til et utdanningsopplegg rundt temaet energi. Det blir mer og mer nødvendig for planleggere å tenke på helhetlige løsninger, og ikke bare gjøre det man er vant med fra tidligere. Å tenke alternativt må etter hvert bli en del av arbeidet med de ulike prosjektene på grunn av de begrensede ressursene i vannkraftproduksjonen. I planleggingsfasen er det viktig at det tas hensyn til alle mulige løsninger. Det er mange elementer som må tas med i vurderingen. Rammebetingelsene ligger i grunn, og det er derfor nødvendig å optimalisere energisystemet for å utnytte investeringene best mulig. Ved økning i kapasitet kan det være andre energiløsninger som egner seg ved siden av å kun bytte til en større transformator eller øke tverrsnittet på linja. Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming. Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbårent oppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blir utfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt. Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostnadene etter en tid. Dette kan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved siden av helelektrisk oppvarming. Konsesjonsområdet til Eidsiva er av områdene i landet med mest tilgjengelige bioenergikilder på grunn av de store skogarealene. Se på mulighetene for å øke aktiviteten på produksjonssiden. På forbrukssiden er det økning allerede i dag, delvis på grunn av økt fokus på strømpriser og vannmangel i kraftmagasinene den siste tiden. Toveiskommunikasjon gjør det mulig å sende ulik informasjon mellom leverandør og kunde. Dette vil kunne gjøre det mulig å for eksempel koble ut varmtvannsbredere eller kjeler direkte fra en driftssentral i tunglastperioder for å kunne unngå en kapasitetskrise dersom det skulle være nødvendig. Dette kan være med på å utsette investeringer grunnet kapasitetsproblemer, og en vil dermed kunne utnytte eksisterende infrastruktur bedre. Eidsiva energinett AS utreder i løpet av 2005 en løsning på et mulig fremtidig spenningsproblem i høyspent distribusjonsnettet i Budor området ut i fra fremtidige utbyggingsplaner. Det er vanskelig å se for seg andre løsninger enn elektrisitet. 29