Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen til barneverntjenesten tas til orientering. Grunnlagsdokumenter: Bakgrunnen for saken: Rådmannen ønsker å orientere politikerne i Randaberg om resultatet av gjennomført brukerundersøkelse i barnevernet høsten 2015. Barneverntjenesten i Randaberg, Rennesøy og Finnøy ble høsten 2014 invitert til å delta i «Mitt liv». «Mitt liv» er et nasjonalt utviklingsprosjekt i regi av forandringsfabrikken og barnevernproffene for et mer samarbeidende barnevern. Barnevernsproffene er ungdommer som har /har hatt egne erfaringer med barnevernet. Dette samarbeidet skal skapes gjennom at barn og unge får god informasjon, får si sin mening, blir tatt på alvor og får mer innflytelse i eget liv. Dette utviklingsarbeidet ønsket barneverntjenesten å delta i, og i løpet av 2015 er bl.a. nye arbeidsmetoder utprøvd og loggført. Noe som igjen har medført noen endringer av eksisterende rutiner og innførsel av helt nye rutiner. Randaberg kommune har siden våren 2014 vært en del av Fylkesmannen i Rogaland sin nasjonale satsing "Sjumilssteget - for en god oppvekst". Målet med Sjumilssteget er bl.a. felles løft for å gjennomføre FN`s barnekonvensjon i kommunen. Artikkel 12 i barnekonvensjonen: Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor. Det betyr at barn har rett til å ha innflytelse på livet sitt. Staten/kommunen har plikt til å legge til rette for at barn og unge skal kunne si noe om det de er interessert i. Barnekonvensjonen understreker at barn er fullverdige mennesker med ressurser og rettigheter. Barn er ikke bare et vedheng til voksne, de har selvstendige og unike erfaringer og meninger. Barn er de fremste ekspertene på sine liv. Voksnes plikt til å lytte til barn når de tar beslutninger som berører dem, er nedfelt både i Barnekonvensjonen og i en rekke norske lover. Alt for ofte blir barn involvert uten at de gis reell innflytelse, og det er gjerne tilfeldigheter eller den voksnes egen motivasjon som avgjør. En annen utfordring er at
organer og arenaer som skal ivareta barns rett til å bli hørt ofte er lagt opp på voksnes premisser. Barn og unge inviteres til å delta, men innenfor rammer hvor de ikke føler seg trygge og i en form som ikke er tilpasset dem. Alle barn i Norge skal få si sin mening, og de skal bli lyttet til. Selv om det ikke alltid blir slik barn vil, skal de få si sin mening. Etter hvert som barnet blir eldre, skal foreldre og andre voksne høre mer og mer på barnet. Saksopplysninger: Brukerundersøkelsen 2015: Deltakelsen i «Mitt liv» er utgangspunktet for at barneverntjenesten i Randaberg, Rennesøy og Finnøy besluttet å foreta en brukerundersøkelse rettet mot de barn og unge som er i våre tiltak. Det er ukjent at andre barneverntjenester i Norge har foretatt lignende brukerundersøkelser, som er så direkte rettet mot de barna en jobber med, og vår ide ble derfor møtt med begeistring av barnevernproffene da den ble lansert. Høsten 2015 ble vår brukerundersøkelse sendt ut. Denne undersøkelsen skulle gi en direkte tilbakemelding fra barna og ungdommene på barneverntjenestens arbeid. For å få til en undersøkelse i tråd med barnevernproffenes råd, nemlig barnas egne meninger om barnevernets jobb ble undersøkelsen rettet direkte til barna og ungdommene. Ingen foresatte ble informert om undersøkelsen i forkant, dette fordi barna ikke skulle måtte svare for mor og far sine synspunkt eller være påvirket av dem. For å få dette til ble skolene i de tre kommunene Finnøy, Rennesøy og Randaberg spurt om å bistå for utfylling av skjema. Samtlige skoler har stilt seg positive til å bidra med gjennomføringen. For de minste barna har dette også vært å hjelpe til med selve svarskjemaet, forklare for barnet osv. Undersøkelsen var anonym. Barn som er under omsorg av de tre kommunene og som bor i fosterhjem er også inkludert i undersøkelsen. Gjennomføringen her er noe annerledes da barna har fylt ut sine skjema i fosterhjemmet. Barna som deltok var 100 barn i grunnskolealder fra kommunene Finnøy, Rennesøy og Randaberg. Svar prosenten er på 69 %. Vi sendte to spørreskjema til skolene, et skjema for de fra 1-4 klasse og 5-7, og et skjema for 8-10 klasse. Spørsmålene på spørreskjemaet var like, men layouten og språket på spørreskjemaene var tilpasset målgruppen for spørsmålene. (vedlegg 1 og 2). Svarene ble samlet inn og registrert av en person utenfor barnevernet, slik at ingen ansatte i barnevernet hadde noen påvirkningsmulighet på undersøkelsen. Resultatene ble presentert for alle ansatte i barneverntjenesten i en fagdag den 24. februar og den skal nyttes i den videre utvikling og forbedringsarbeidet i barneverntjenesten. Antall smilefjes barnevernstjenesten har fått:
Spørsmål 1.: Hvor bor du?
Spørsmål 2: Hvor gammel er du? Oppsummering: At det er høyere svarprosent fra Finnøy enn Rennesøy kan være overraskende for de fleste. Dette gjenspeiler imidlertid hovedtrekkene i fordelingen av saksmengden mellom de 3 kommunene. Rennesøy har færrest saker tross i høyere innbyggertall enn Finnøy. Tallene til fylkesmannen viser det samme. Pr. 31.12.15 hadde Rennesøy 24 barn med hjelpetiltak og 5 barn under omsorg, Finnøy hadde 22 barn med hjelpetiltak og 11 barn under omsorg. Når det gjelder aldersfordelingen er det positivt at svarprosenten blant de yngste skoleelevene er høy. Dette kan indikere at formen på undersøkelsen og samarbeidet med skolene om gjennomføringen har fungert godt og særlig overfor de yngste barna. At ca. 61 % av ungene gir barneverntjenesten er smilende fjes er overraskende positivt. Videre ble det spurt: «Hvilken hjelp får du eller har du fått det siste året fra Barnevernet? Har hjelpen vært nyttig for deg.»
Dette diagrammet viser at barneverntjenesten i 82,2 % av tiltakene treffer mye eller litt. Det viser også at 17,8 % av tiltakene ikke treffer, her har barneverntjenesten en jobb å gjøre med å forsøke å finne ut hvorfor en ikke treffer og hva en må forsøke å endre på. Barneverntjenestens grunnleggende faglige og juridiske mål er å arbeide for barnets beste. Da kan en ikke si en har lykkes hvis eksempelvis foreldrene mener det fungerer bra og barna mener det ikke gjør det. Barnevernproffene har kritisert barneverntjenestene for å høre for mye på hva foreldrene sier og for lite på hva barna og ungdommene sier om sin egen situasjon. Flere av dem har erfaringer med at foreldrene deres har feil rapportert til barneverntjenesten om hvordan det står til. Nå er det heller ikke slik at barn skal betraktes som voksne med hensyn til medbestemmelse og involvering men de skal involveres mest mulig ut ifra alder og forutsetninger. Denne undersøkelsen viser at barneverntjenesten har en vei å gå på dette området. Det må være et mål at barna skal merke at barneverntjenesten gjør en forskjell. Tilbakemeldinger fra barn i tiltaksprosesser er viktig for å få avklart om tiltaket er nyttig eller unyttig. Barns uttalelser er viktige evalueringsverktøy og tiltak skal ikke oppleves unyttige for barna. Noen av uttalelsene fra barna: «Jeg føler de ikke er der lenger, å eg trenge dei» «Jeg har ikke snakket med barnevernet på over 1 år, men det gjør meg ikke noe. Jeg har det gaat jeg.» «Alt har blitt verre» «Barnevernet hjelper meg når jeg er inne på samvær så ikke de biologiske foreldrene mine begynner å slå igjen.» «Spille spill, til å gjøre ting, julehefte, aktiviteter» "Mye hjelp, lært meg å sykle. Snakker med de om masse ting! Litt redd for lyn og torden" «Eg føler dei har øydelagt for oss. Har dårlige minner då Barnevernet tok litlebror i fosterhjem» «Barnevernet har komt på besøk, Pappa drakk litt mye alkohol» «Var hjemme hos meg, vi var og kjøpte is» «Jeg blir ofte sint på lille søstra mi. men ellers går alt som det skal» «De har hjulpet meg med å snakke om hvordan jeg har det.» «Tilbud om å snakke med ATV» Barna ble også oppfordret til å komme med innspill om annen type hjelp de kunne ønske seg fra barnevernet, men de ikke hadde fått. Det var 26 % av barna som svarte nei på dette spørsmålet, mens 74 % kom med kommentarer. Noen av uttalelsene var: «Eg trenge noen som lytter til meg» «Nei. Kunne brukt litt mere tid på å snakke med meg» «Mer samvær»
«Jeg vil de skal hjelpe meg slik at jeg får det bedre enn jeg har det nå." «Jeg vet ikke hvem barnevernet er» «At de kan hjelpe med at pappa ikke kjefte» «Det ville vært til stor hjelp om dere sluttet å bekymre dere for ingenting» «Eg syns ikkje det har blitt bedre» Tilslutt ble det spurt om det er noe du synes er viktig å si om hjelpen fra barnevernet- i tillegg til det du har svart på før? Det var 28 % av barna som svarte nei til dette spørsmålet, mens 72 % kom med kommentarer. Noen av uttalelsene var: «At pappa og mamma skal vere i lag uten å krangle» «De har vært kjempesnille, og de har gjort sånn at jeg kan være hos pappa» «Jeg kan si takk!!» «Ingen fra barnevernet har snakket med meg om hvordan jeg har det!» "At de skal hjelpe mamma!» «Mamma sier at noen skal ta meg når hun er sint! da blir jeg redd og springer opp på rommet! Da kommer jeg nesten ikke ned(det er skummelt) Det er ingen som tar barn(sier jeg) Jo, det har de gjort med noen sier mamma!» «Tusen takk for hjelpen dere har gitt» "Slutt å bytt på personer hele tiden! Det er vanskelig å stole på dere og ha tillit til dere» "Det er ikkje noko du kan gjera, det blir verre når eg har prata med dei» Det ble tilslutt spurt 5 spørsmål hvor de kunne krysse av alternativer: Stemmer, stemmer delvis og stemmer ikke. Her er en samlet oppsummering fra de tre kommunene: 1. De som jobber i barnevernet lytter til meg 66 % 26 % 1,4 % 6,6 % 2. De som jobber i barnevernet behandler meg med respekt 76,8 % 18,8 % 4,4 % 0 % 3. Det barnevernet og jeg jobber med er viktig for meg. 47,8 % 29 % 11, 6 % 11,6 %
4. Jeg har vært med å bestemme hvilke tiltak jeg skal ha fra barnevernet 21,7 % 33,3 % 33,3 % 11,7 % 5. Jeg har fått det bedre etter at jeg kom i kontakt med barnevernet 39,1 % 30,4 % 23,2 % 7,3 % Oppsummering: Disse svarene viser at barn som mottar tiltak fra barneverntjenesten i stor grad har en opplevelse av at barneverntjenesten lytter til dem, behandler dem med respekt og at de har en opplevelse av at tiltakene er nyttige for dem. Det er større avvik i svarene når det gjelder spørsmålet om medbestemmelse. Konklusjon: Barneverntjenesten er tilfreds med høy svarprosent, og jevnt over gode tilbakemeldinger fra barna som har deltatt. Gjennom prosjektet «Mitt liv» og arbeidet som barneverntjenesten gjør med å sette fokus på barns involvering viser undersøkelsen at vi er på rett vei. Undersøkelsen viser oss hva vi må fortsette å gjøre mer av, den viser at vi i større grad må jobbe videre med rutiner for hvordan vi kan bli mer treffsikre på våre tiltak og utøve økt medbestemmelse for barna. For å kvalitetssikre at vi klarer å bli mer treffsikre på tiltak og økt medbestemmelse vil vi foreta en ny og tilsvarende undersøkelse om 2 år. Rådmannens vurdering: Brukerundersøkelsen til barneverntjenesten tas til orientering. Saksbehandler: Bente Monica Reilstad/Jone Skjelbred Tjenesteområdesjef: Svein Olav Kristensen Hvilke planer har dette konsekvenser for: Særutskrift: