"Fisketur" eller tre kællær på biltur

"Fisketur" eller tre kællær på biltur Jeg har en god venn på Gran Canaria som er like gammel/ung som meg. Egentlig er vi ganske like. Han er en nylig pensjonert politimann fra Gran Canaria med røtter fra Fuerteventura, og jeg er pensjonert offiser fra Norge. Vi tenker ganske likt om mangt og meget, og han er et utrolig hyggelig selskap. Forskjellen er at han prater mer enn meg, er hyggeligere og ler mer. Her om dagen så fikk han en ny bil. En flott Tiguan og det ble bestemt at den må jo prøves Etter hentingen i Las Palmas ble det derfor avtalt tur påfølgende uke. Han hentet meg til avtalt tid, og så bar det av gårde. Siden han har vært politimann, er det som å sitte på i en politibil på utrykning. Problemet er at han mangler de blå lysa på taket. Først var det innom kontoret hans. Det vil si en hyggelig kafé i San Fernando, i bak landet til Playa del Inglés. Etter en espresso på han og en cortado på meg (jeg hadde jo akkurat tatt en espresso før jeg dro) kom en av hans gode venner. En riktig hyggelig smilende kanarier opprinnelig fra Playa Blanca på Lanzarote, og sansen for brasilianske damer. Noe jeg har full forståelse for, og fikk umiddelbart noen hyggelige bilder på netthinnen. Det ble tre kællær på tur, som de sier i Fredrikstad. Målet var fisk fra Castillo del Romeral. Vi skulle se på fiskeindustrien, trodde jeg. Castillo del Romeral

Hvis du kjører til Castillo del Romeral, så ta av ved den flotte portalen til høyre, og parker ved den blå restauranten på høyre hånd. Fiskerne holder til vegg i vegg. Her havnet vi opp for å se. Fisken kom fra de lokale fiskerne som drar ut i sine små båter og fanger fisken rett utenfor kysten med teiner. Ganske store einer vel og merke, men det var nå teiner. Fisken ble lokket inn i nettingburene med brød og rundstykker. Fisken de fikk var de som er typiske for kysten, små fisk på størrelse med store gullfisk, vil nå jeg kalle det. Etter å ha studert fiskedammen til en annen god venn i Puerto Rico, så var de vel på størrelse med hans største gullfisk.

I et av rommene hos fiskerne solgte de dagens fangst, og det var mange som ønsket å kjøpe fisk til dagens lunsj eller middag. Fisken lå i en kasse og ekspeditørene tok den fortsatt levende fisken, avlivet den, flådde den og pakket den inn i tre lag med bæreposer. På veggen i salgsrommet var det en plakat med bilde av fiskene, og hva de hette. En av de jeg traff der var så behjelpelige at han viste med hver enkelt fisk i balja, og viste meg hvilken fisk det var på plakaten. Svært nyttig, men dessverre så er har jeg en ring hukommelse. Kommunikasjonen var også noe vanskelig for han var jo naturlig nok en innfødt, og hadde noe problemer med min kaos-spansk. Etter hvert gikk det bedre, så han fikk forklart meg hvilken gullfisk han likte best, og viste meg den i kassa og på plakaten.

Jeg for min del hadde ingen planer om fisk til middag, men der tok jeg nok feil. Min gode venn hadde andre tanker. Det endte opp med at alle tre hadde hver sin pose med fisk. Min kanariske venn er svært opptatt av at jeg skal lære meg om deres skikker og levevis, noe jeg setter stor pris på. Av den grunn kjøpte

han en pose fisk til meg. Jeg fikk også godt forklart hvordan kanarierne tilbereder fisken. Hans andre venn, som var med på turen, proklamerte at på hjemturen måtte han innom en butikk for å handle. Han skulle ha selskap den kvelden og til den fisken måtte han ha Kanariøyenes beste hvitvin. Etter hans utsagn kom den fra Lanzarote. Det var den eneste øya som hadde de opprinnelige druestokkene etter at sykdom tok alle i Europa og på mange øyer. To av de tre kællane på tur, eller to av de tre musketerer. Vi tok også en tur ned på kaia for å se på fiskebåtene. Det var ikke store tråler akkurat. Relativt beskjedene, vil jeg si. Omtrent som sjektene i Stavern hvor jeg kommer fra, og noen litt større. Omtrent som en liten nordnorsk sjark. Fisken som går i mærene utenfor kysten var av en annen art en de som ble kjøpt inn. Disse fisken gikk hovedsaklig til eksport. Livet i havet, fisk og stort sett alt annet under vann, er godt og strengt

regulert. Det er det du kan fange, det er arter som er fredet på flere nivåer, og det er fisk som må være over en viss størrelse. Gran Canaria er også delt inn i soner for hvor det lov, og ikke lov, for dykkere å fange fisk. For å fiske i det hele tatt skal man ha lisens. Man skulle jo tro at dette var et skjema med en drøss stempler, men det er faktisk et plast kort. Kjenner jeg systemet rett må du nok drasse rundt på en haug papirer likevel før du får det ordentlige kortet i posten. Det er i hvert fall sånn med alt annet. Teiner klare til bruk Vi kom også inn på temaet måker, av en eller annen grunn. Naturlig nok er det måker i nærheten av et fiskere. Det som er forunderlig her er at de er stille, i forhold til norske måker og i motsetning til de innfødte. Ikke et skrål eller lyd å høre. Helt utrolig! Jeg ble også fortalt at hvis en måke ble skadet ble den levert inn til politiet. Der hadde de bur og tilkalte hjelp fra Las Palmas for rehabilitering. Fortsatt helt utrolig. I Norge ville vi jo bare avlivet fuglen, men ikke her. Nei, de skal man ta var på. Så flott!

Etter litt sightseeing i nærområdet til Casillo del Romeral gikk turen hjemover, vi hadde jo tross alt fersk gullfisk i bagasjerommet som ropte på et kjøleskap. Hvis man skal skrive gullfiskens navn på norsk må det noe slikt som Gajo. Min venns kompis fikk sitt stopp for å få handlet inn proviant, og fludium, til kveldens herremåltid. Vi hadde på forhånd avtalt at når han handlet inn den fantastiske Lanzarotiske vinen sin, så skulle jeg få ta et bilde av den, slik at jeg

kunne få kjøpt den sener, og få bevis på at han hadde rett. Det ble ikke slik. Siden kanarierne er rause, i forhold til normale nordmenn, kjøpte han en flaske til hver av oss som ventet på ham. Mitt resultat den dagen var at jeg kom hjem med både fisk og vin til middag. Så var det store spørsmålet for en nordmann, som er best på sei, torsk og makrell. Hvordan var så gullfisken? Og hvordan var så den fantastiske hvitvinen fra Lanzarote?

Stekeklar fisk Etter middagen var vår familie enige om at fisken var noe av det beste vi noen gang har spist. For de som ikke kjenner min kone, så er hun faktisk fra Nord Norge med far fra Tromsø. Fisk kan hun! Og hvordan var så vinen fra Lanzarote? Den var helt herlig! Til dessert så hadde vår datter fått noen artige kaker med øyne fra fra Sveits, som satte prikken over i-en. Det ble ett av de mest fantastiske måltidene vi har spist her nede. Det ble dermed raskt bestemt at til Castillo del Romeral måtte jeg dra flere ganger til for å kjøpe fisk.

Sånn gåre me tre kællær på tur, som vi ville sagt det i Fredrikstad. (Det er vel der jeg har bodd lengst i mitt liv.) Om du er glad i fisk eller ikke prøv den lokale ferske fisken, hvis du ikke allerede har gjort det! Livet er fantastisk på Gran Canaria! Saludos Audun

Kulturen fester og helligdager Her kommer fortsettelsen fra bloggen om kulturen på Gran Canaria. Denne er om hvor flinke Kanarierne er til å lage fest og moro. Her har Norge mye å lære! Vi kan jo stort sett bare lage fest til 17. mai. Hver enkelt kommune har sin festkalender. Noen er jo så klart faste, som den spanske nasjonaldagen, som de ikke bryr seg nevneverdig om, Kanariøyenes nasjonaldag, som er mer viktig, og St. Hans, samt noen til. Apropos St. Hans, etter kompisen til Jesus Johannes døperen, (San Juan Bautista) feires den på Gran Canaria med litt forskjellige motiver, det spørs i hvilken kommune du er. For eksempel i Telde, på Gran Canarias østkyst, er han skytshelgen, og i Las Palmas er det også en fest for byens grunnleggelse. Det som er fast i hele Spania, virker det som, er at det blir en flott kveld på strendene, for de kommuner som har det, med grilling og fest, i måneskinnet og under stjernene. For øvrig har kommunene stort sett sine egne fester, men det er samarbeid. Et eksempel er vannfestivalen som ender opp i løpet av uka med en kortesje av alle båtene fra Arguineguin til Puerto Mogan, her fester de og så drar de tilbake. Neste gang når Puerto Mogan har festen, drar de fra Puerto Mogan til

Arguineguin, fester, og drar hjem igjen. Alle kan være med her, det er bare å møte opp på kaia og bli med i en båt. (De har også vannfestivaler andre steder på øya, men den kan være på en annen måte. Resultatet derimot er ofte at du blir våt.) Et annet eksempel er karnevalene. Det starter i Las Palmas og går deretter fra kommune til kommune. Ikke alle er på samme tid, for de bruker jo mye av det samme utstyret, kioskene og bilene. Litt tilbake til vannfestivalen. Den heter Fiesta del Carmen og har selvfølgelig et religiøst utspring. Festen varer en uke, og når båtene går fra Arguineguin til sin tvillingby Puerto Mogan, har de med seg Jomfru Maria på turen. På Gran Canarias sydkyst er dette, sammen med Karnevalet i Maspalomas, de største festene. Bilder fra Vannfestivalen i Arguineguin. NB! Alle som deltar i toget blir gjennomvåte, så mange stiller like godt i badetøy. Karnevalet er viktig. Det er for alle. De begynner allerede i barnehagene og

venne seg til denne festen, og vær klar over at her begynner de i barnehagen når de er fire måneder. Så dette kommer inn med morsmelka! Karnevalet forgår over en ukes tid, med show, kåringer av ung og gammel, dragqueen og mer til, samt karnevalstog. Et fantastisk opplegg. Karnevalet avsluttes med sardinens begravelse (entierro de la sardina). De brenner en modell av sardinen på stranda og så blir det fyrverkeri og fest. Hva har så sardinen med karneval å gjøre? Dette har jeg lurt fælt på, og fått lite svar på. I utgangspunktet trodde jeg at de var lei av sardiner for karneval betyr jo uten kjøtt, og av den grunn begravde den, men nei det var ikke det. Jeg har etter hvert forstått det slik at det er en symbolsk handling for begravelse og oppbrenning av våre synder, med håp om en fornying og bedre fremtid. En renselsesprosess og glemming av gammelt gruff fra det foregående år, samt en avslutting av det løsslupne karnevalet og starten på fasteperioden (som er etter Jesus sin tur ut i ørkenen på 40 dager, med fristelser fra djevelen). Sørgetoget bak sardinen, på vei til begravelsen, er for å vise sorgen over at nå er festperioden over. Heldigvis så er det ikke så lenge til neste fest her på Kanariøyene

Sardinens begravelse Arguineguin. Foto: Torill Slåtten Jacobsen Skal du på karneval så kle deg ut! Ikke bare se på. Da blir det mer moro! (Det var mer stas å være Pave enn Gravrøver/Egyptolog m/mumie under tema Egypt)

Foto: Torill Slåtten Jacobsen De fleste av festene har et religiøst motiv. Det er ikke dermed sagt at det ikke er moro. Jomfru Maria, for eksempel, er et yndet festobjekt, men det er sikkert noen som ikke er det etterpå. De har virkelig tatt inn over seg at det første underet Jesus gjorde var å lage vin av vann, og ikke motsatt. Jeg tror ikke det skal være store husklynga før de arrangerer sin Romeria (lokal fest en gang i året). Da stiller de opp i folkedrakter, har tog og moro En annen flott fest på Gran Canaria er Gay Pride, som nevnt flere ganger før. De homofile har et stort arrangement i Playa del Inglés, med et fantastisk tog. Noe likt karnevalstoget. Denne festen er noe en bør få med seg. Homofil eller ikke, morsomt er det, men på dette kler jeg meg ikke ut! (Se også bloggen om Kultur og siden om Gran Canaria Sør)

Av de spesielle lokal fiestaene må den i La Aldea de San Nicolás nevnes. (Les om La Aldea på siden Gran Canaria Vest.) Den 10. september feires skytshelgenen for byen San Nicolas de Tolentino. Neste dag, 11. september, foregår festivalen Charco. Den er basert på den pre-spanske tradisjonen, som nå er en del av feiringen av St. Nicholas. Dette er en unik festival, som gjenoppliver skikken med den gamle kanariske embarbascar, en fiskemetode. Siden oldtiden har det ved munningen av La Aldea, vært en stor dam, som ble kalt La Marciega. Den opprinnelig fisketeknikken ble forvandlet gjennom århundrene til en unik fest. Det er et syn og mye gøy. Her er dammen og havet uten folk. Deltakerne konkurrere om å fange så mange fisk som mulig. Dessverre, sett fra min side, er det ikke toppløse damer i denne sølen, for det var en biskop

som en gang sa at det var syndig og hoppe i havet toppløs. Derfor kommer mange også iført de tradisjonelle draktene. Han levde sikkert i sølibat og tok ikke kjangsen på å bli fristet. Og her er festen Moro og gjørmete! Agaete er hovedsakelig kjent lokalt, nasjonal og også internasjonalt, for sin feiring av Virgen de la Nieves, eller La Rama. Det er en festlig begivenhet som blir feiret hvert år den 4. august. Den gir i alle fall assosiasjoner til urfolkets riter for å få regn, og den er jo også ca 1000 år gammel. (Jomfru Maria er jo etter spanjolenes inntog på øya selvfølgelig også med i dette opplegget, for å gi litt religiøs tyngde, antar jeg.) Mange har store masker av pappmasjé og det er mye musikk og dans gjennom gatene fra Agaete til Puerto de las Nieves. Palmebladene blir til slutt, når de kommer til havet, brukt til å banke på havet med, for å få regn. Urfolket tilba jo moder jord og naturen, må vite. De har vært flinke til å mikse urtradisjoner med det religiøse etter at kristendommen kom. Den nyeste festen i Puerto de las Nieves er Biogate eller Biogate Cultural Solidario, som den egentlig heter. Dette er en den største og beste musikkfestivalen på øya, med en mengde sener spredt rundt i byen, og mange aktiviteter for store og små. Festen foregår i slutten av august. Helligdagskalenderen er heller ikke lik rundt på øya. Det er noen som er på samme tid, men mange er også spesifikke for den enkelte kommune eller by. Den overraskelsen har jeg hatt. Reist til en annen kommune for å handle, og alt var stengt, for der var det helligdag av ett eller annet slag. Den totale kalenderen tror jeg må være litt av et syn for Gran Canaria som helhet. Det er og noe som heter Bank Holiday på engelsk. Dette er dager de putter

innimellom for å få fri. Så stort sett er det alltid en høytidsdag, fest eller fridag ett eller annet sted på øya. Nå høres det ut som om de er noen slappfisker, som ikke gidde å jobbe, men det er ikke en sannhet. Kanarierne er stort sett hardt arbeidene med lange arbeidsdager, så de fortjener så absolutt noe hygge også. Livet er herlig på Gran Canaria. Stadig noe morsomt, men det er ikke lett å henge med på alt som foregår gjennom året. Man skal jo passe på levra også. Saludos Audun