Høring om sameksistens mellom DTT og LTE

Post-og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand Oslo, 3. februar 2012 Høring om sameksistens mellom DTT og LTE Vi viser til PTs høring om sameksistens mellom DTT og LTE. RiksTV er som kjent den eneste TV distributøren i Norge som tilbyr betal-tv i bakkenettet. Vi er naturlig nok bekymret for alle forhold som kan redusere våre kunders opplevde tjenestekvalitet, og er på denne bakgrunn sterkt uroet over det foreliggende forslaget. Nedenfor følger RiksTVs analyse av forslaget og hvilke krav som må stilles for å unngå urimelige og uforholdsmessige negative virkninger for RiksTV og RiksTVs kunder. I tillegg til dette høringsinnspillet, viser vi til høringssvaret som tidligere er sendt Samferdselsdepartementet i april 2011, og til våre kommentarer til ATDI-rapporten presentert i fellesskap med NTV og NRK. Disse dokumentene fremsendes som hhv. vedlegg 1 og 2 til dette høringssvar. Selv om høringsbrevet ber om kommentarer etter samme struktur som høringsdokumentet, vil vi tillate oss å starte med en kort oppsummering av vår posisjon: 1. RiksTV har basert sin virksomhet og forretningsdrift på forutsetninger som ligger til grunn for konsesjonen for elektronisk kommunikasjonsnett basert på DTT-teknologi i frekvensbåndet 470-790 MHz, som er gitt med hjemmel i ekomlovens bestemmelser om frekvenstillatelser, jf. 6-2. 2. Ekomloven inneholder sentrale bestemmelser som forutsetter at myndighetens forvaltning og tildeling av frekvenser skal skje på en måte som fremmer hensynet til å unngå skadelig interferens, jf. 6-1 og 6-3. 3. Det er et etablert prinsipp at den virksomhet som forårsaker interferens med eksisterende og etablerte tjenester må være ansvarlige for og dekke kostnadene med å løse interferensproblemene. RiksTVs forventning er derfor at alle eksisterende og potensielle kunder i bakkenettet som har etablert eller i dag kan etablere et tilfredsstillende mottak av TV-signaler skal kunne gjøre dette under de samme betingelser også etter utbyggingen av alle LTE-blokkene. 4. Det er avgjørende og kritisk for RiksTVs virksomhet at tilsynet fastlegger rammene for tildelingen på en måte som effektivt hindrer interferens, og at det ikke skjer en konkurransevridning og diskriminering av DTT-operatørene i strid med ekomlovens formål. 5. Interferensproblemene vil gi redusert kundetilfredshet og ha vesentlig negativ innflytelse på RiksTVs virksomhet. RiksTV mener at de ventede interferensproblemene vil gi betydelige økonomiske tap. Det er derfor avgjørende at det stilles regulatoriske krav til utbyggingen av LTE, slik at interferensproblemene begrenses mest mulig, og at den kommersielle og operasjonelle belastningen av virksomheten til RiksTV minimeres. Det vises til vedlagte talldokumentasjon for den økonomiske konsekvens av kundetap, jf. RiksTV AS PB 393 Økern NO-0513 Oslo Kontoradresse: Økernveien 145 Telefon 22 88 37 90 Telefaks 22 88 37 91 Org. nr: 889 099 682 Bankgiro: 8398 10 49236 post@rikstv.no rikstv.no

vedlegg 3. (Opplysningene i vedlegg 3 er bedriftssensitive og RiksTV anmoder om at dokumentet i sin helhet unntas fra offentlighet med hjemmel i offentleglova 13 første ledd, jf. forvaltningsloven 13 første ledd, pkt 2.) 6. Våre kunders tilfredshet bestemmes i stor grad av den stabilitet og kvalitet de opplever ved tjenesten. For TV som medium er det generelt svært liten aksept for driftsavvik og problemer, i særdeleshet problemer som oppstår uten forvarsel og uten noen åpenbar forklaring. Det er derfor avgjørende at interferensproblemene håndteres slik at de av våre kunder som rammes får en rask løsning på problemet og ikke må avvente resultatene av et tungvint kontrollsystem. 7. Selv om vår kundeservice har god kvalitet og tilgjengelighet, vil mange kunder som opplever problemer med mottak unnlate å kontakte oss for å få hjelp. RiksTV må derfor kunne treffe tiltak allerede før kunden opplever problemer. Det er derfor avgjørende at RiksTV får innsyn i utbyggingsplaner og har innsikt i når basestasjoner i gitt områder settes i drift. Det må i LTE-lisensene stilles krav om at lisensinnehaver løpende skal holde RiksTV orientert om utbyggingen. 8. Når kunder som opplever interferensproblemer kontakter RiksTVs kundeservice må RiksTV ha tilstrekkelig frihet til umiddelbart å kunne iverksette tiltak uten å måtte avvente en prosess der LTEoperatørene først skal akseptere. Bevisbyrden må ikke ligge på kunden. Kostnadene må dekkes av staten eller LTE-operatørene. 9. Effektive tiltak for å eliminere interferens må være tilgjengelige og etablert før utbyggingen av LTE-nettet iverksettes. Tiltakene må i hovedsak være knyttet til utbyggingen av LTE-nettet inkludert terminalene og bare unntaksvis være basert på modifikasjon av eksisterende mottaksutstyr for DTT. Til selve høringsdokumentet har vi følgende kommentarer: Kommentarer til 1. Innledning I tredje avsnitt redegjør PT for flere hensyn som må vurderes ved tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet. Her peker PT både på at frekvensene for mobilt bredbånd må nyttes på en måte som sikrer at DTT-nettet fungerer skikkelig og at hensynet mellom DTT-brukerne og brukerne av mobilt bredbånd må balanseres. RiksTV vil her også peke på PTs forvaltningspraksis på frekvensområdet, som grunnleggende har vært basert på prinsippet om, at dersom det oppstår forstyrrelser mellom ulike frekvensbrukere er det den som har tatt i bruk frekvenser sist som må vike ved forstyrrelser. Etter RiksTV syn er imidlertid ikke hensynet til å unngå skadelig interferens tillagt den vekt loven forutsetter, og det ovennevnte prinsippet, at den som sist tar i bruk frekvenser må vike ved forstyrrelse, synes nærmest helt fraværende. DTT-nettets funksjonalitet og hensynet til DTT-brukerne er ikke ivaretatt på tilstrekkelig måte i høringsdokumentet og PTs vurderinger og forslagene til løsning som presenteres er ubalanserte i favør av LTE-operatørene og brukere av mobilt bredbånd. Dette kan få store og avgjørende konsekvenser både for DTT-brukerne og for RiksTVs virksomhet. Videre vil RiksTV trekke i tvil det grunnlaget som PTs forslag er basert på. Etter vår oppfatning er forslaget sannsynligvis basert på et estimat som er for lavt. Vi vil her vise til at det i femte avsnitt refereres til ATDI-rapporten og denne legges til grunn for anslaget om at 22.000 TV-seere potensielt skal være berørt av interferens. Til dette har vi to kommentarer: 1. I vårt brev med kommentarer til ATDI-rapporten (se vedlegg 2) pekes det på flere forutsetninger i rapporten vi anser feilaktige. Vår forventning er at interferensproblemene blir større enn det rapporten presenterer. Derfor oppfatter vi estimatet for antall berørte personer som for lavt.

1. Vår vurdering er at selv et problemomfang på 22.000 berørte personer allerede representerer en betydelig økonomisk belastning, som vil svekke vår konkurranseevne. Det vises til vedlagt talldokumentasjon for omfanget av slik økonomisk belastning. I det siste avsnittet presenteres en del virkemidler for å løse interferensproblemene. RiksTV mener at vurderingen som er gjort og forslaget til virkemidler baserer seg på feil grunnlag. RiksTV vil først og fremst peke på at det mangler et grunnleggende skille mellom virkemidler som bør settes inn (forebyggende) for å unngå interferens og virkemidler som er sekundære i den forstand at de tas i bruk når det ikke er mulig å hindre interferens ved forebyggende virkemiddelbruk. For å hindre at det oppstår interferens bør det etter RiksTVs syn stilles tydeligere og strengere krav som må være oppfylt før LTE-operatørene kan iverksette utbyggingen i 800MHz-båndet og det er avgjørende at design og planlegging av nettet legger til grunn at interferensproblemer skal elimineres og minimeres. Det må etableres som prinsipp at virkemidler som berører eksisterende installasjon hos en DTT -kunde bare er relevant dersom tilpasninger av basestasjoner i LTE-nettet ikke fører frem. Tiltak som er utført i LTEnettet må presenteres for RiksTV, slik at det fremgår at LTE-operatøren faktisk har gjort tiltak, og at disse ikke har ført frem. Når det gjelder de konkrete forslag til virkemidler som er opplistet i siste avsnitt har vi følgende kommentarer: Modifikasjon av antenneinstallasjon er en uforholdsmessig krevende måte å løse interferensproblemet på. Kundespesifikke tilpasninger eliminerer bare problemet for en enkeltkunde og vil i mange tilfeller være uforholdsmessig kostbare, alt tatt i betraktning. I tillegg løser ikke slike tiltak interferensproblemer for fremtidige DTT-kunder. Forslaget om bytte av plattform fra DTT til andre plattformer for TV-mottak som et virkemiddel er i strid med formålene som ligger til grunn for ekomregelverket og prinsippene som gjelder for myndighetens forvaltning på frekvensområdet. Vi vil stille spørsmål ved lovligheten av dette virkemiddel som må anses for diskriminerende og konkurransevridende. Plattformbytte kan uansett ikke fremstilles som et virkemiddel ettersom plattformbytte ikke er egnet til å hindre interferens. Plattformbytte må rettere ansens som en mulig og svært uheldig konsekvens av interferens, dersom de vilkårene som PT stiller i forbindelse med LTE- utbyggingen viser seg ikke å være tilstrekkelige for å forhindre interferens. Kommentarer til 2.1 «Antenneinstallasjon» Generelt fremstår det som at PT har lagt hovedfokus og vekt på drøfting av krav som må stilles til DTT - installasjoner og mottakere. Dette fører til en ubalansert fremstiling i disfavør av DTT-aktører og DTTbrukere, jf. også de generelle kommentarene til dette ovenfor i pkt 1. Siden det i praksis ikke finnes antenneinstallasjoner som faller inn under definisjonen som PT foreslår benyttet, vil det blir svært krevende å etablere et formelt grunnlag for at en har med et interferensproblem å gjøre. I bakkenettet benytter sluttkundene et stort antall ulike antenner. I tilfeller hvor en sluttkunde som har etablert stabilt og tilfredsstillende mottak av DTT-signaler, opplever bortfall eller forstyrrelser i tjenesten som kan knyttes interferens fra LTE, må det betraktes som skadelig interferens, uavhengig av

antenneinstallasjonen. I tillegg vil frekvensproblemer også kunne oppstå for andre kanaler enn 58, 59 og 60. Bruk av andre kanaler enn disse tre kan derfor ikke være diskvalifiserende for retten til vern. Kommentarer til 2.2 «Virkeområde, når har DTT-brukeren krav på vern?» Forslaget innebærer at bevisbyrden flyttes over på brukerne som blir berørt mht. at de har krav på vern mot interferens. Dette fremstår som en urimelig byrde å legge på brukerne og innebærer etter vårt syn også et sirkelresonnement ettersom berørte brukere først må dokumentere at de har et utstyr som kvalifiserer for et vern. Vår bestemte oppfatning er at prinsippet for å avgjøre hvilke sluttbrukere som har krav på vern må være at dersom en kunde har etablert et robust og tilfredsstillende mottak, har brukeren krav på vern, når det er sannsynlig at det er interferens fra LTE som er opphav til mottaksproblemene. Vi må kunne forholde oss til et dekningskart, og forutsette at den geografiske dekningen av DTT-tjenester ikke endres vesentlig ved utbygging av LTE. Forutsetningen om at fremtidige mottakere i seg selv vil filtrere mottak over 790MHz vil vi trekke i tvil. Den stadig økende markedsandelen av IDTVer gjør at stadig flere mottakere i det norske er ment for distribusjon i hele Europa, og dermed også i fremtiden tilpasset mottak opp til 862MHz. Skulle en kreve at mottakere for det norske markedet skal filtrere frekvenser over 790MHz, vil det sannsynligvis gi redusert utvalg av IDTVer i det norske markedet. Leverandørene kan ikke forventes å ha incitamenter til å tilpasse mottakere for det norske marked og vil simpelthen kunne unnlate å lansere nye modeller etter spesifikasjonene for DTT-nettet i Norge. RiksTV vil også understreke at et stort antall (ca. 800.000) mottakere som er ute i markedet er basert på de vilkårene som lå til grunn for tildelingen av konsesjon for DTT-nettet. Det vises til våre kommentarer innledningsvis i pkt 1. I forbindelse med DTT-konsesjonen ble det lagt til grunn at deler av 800MHz båndet skulle benyttes som lånefrekvenser frem til analog slukning. Det forekommer urimelig dersom RiksTV nå må ta ansvaret for og bære kostnadene forbundet med at en stor del av mottakerne ble tilpasset for mottak i 800MHz båndet frem mot analog slukning. Kommentarer til 2.3 «Mottakerboksen dekoderen» og 2.4 «Protection Ratio» NTV har etablert en godkjenningsordning for mottakere, slik konsesjonen for drift av bakkenettet stiller krav om. I praksis er alle mottakere som benyttes i bakkenettet godkjent. Det vil være forbrukers rimelige forventing, og en presumsjon for, at en godkjent mottaker får vern mot interferens fra LTE. Alle godkjente mottakere må være gjenstand for vern mot interferens, uavhengig radioteknisk ytelse. Bevisbyrden kan ikke ligge på kunden. Kommentarer til 2.5 «Metning av mottakeren» RiksTV er kjent med at en betydelig del av kundene benytter antenneforsterkere og at disse i en del tilfeller vil bidra til at mottakeren går i metning. Dette må ikke diskvalifisere en sluttbrukers krav om vern. Problemer med metning vil kunne øke i omfang når flere LTE-operatører gjør sine utbygginger. Det må slås fast regulatorisk at operatørene har et kollektivt ansvar for å avhjelpe problemene som oppstår som følge av at mottakerne går i metning. Problemer med metning vil kunne oppstå først når flere LTE-operatører har etablert sine nett. Tiltak som treffes for å eliminere interferens skal være slik at de avhjelper interferensproblemer også når de siste LTE-operatørene har bygget ut, for å unngå at en DTT-kunde

belemres med interferensproblemer gjentatte ganger. Kommentarer til 3 «Hvordan skal eventuelle interferensproblemer løses?» RiksTV mener LTE-operatørene er ansvarlige for å løse interferensproblemene og støtter idéen om å etablere en felles organisasjon, på tvers av LTE-operatørene. I tillegg til kommunikasjon til markedet må organisasjonen også presentere sine utbyggingsplaner for LTE til RiksTV, NTV og NRK, med en rimelig tidshorisont. Dette er avgjørende for at DTT -aktørene kan planlegge sitt beredskap. Organisasjonen må også innrettes slik at den vil kunne samarbeide med aktørene i bakkenettet på en måte som begrenser problemene for sluttkunden til et absolutt minimum. Kommentarer til 3.1 «Krav til samarbeidsorganisasjonen» Vi støtter tilsynets forslag om at det er LTE-operatørene som gjennom samarbeidsorganisasjonen må bære den økonomiske kostnad knyttet til interferensreduserende tiltak. Alternativet er at staten må ta kostnaden. RiksTV må likevel også få tilstrekkelig frihet til å handle svært raskt og iverksette tiltak. RiksTVs kundeservice må derfor kunne yte den samme hjelp som samarbeidsorganisasjonen og motta økonomisk kompensasjon etter de faktiske kostnadene. Eksempler på slike kostnader vil være kundehåndtering og kommunikasjon, utsending av filtre, tilpassede forsterkere og installasjonshjelp. Det vesentligste vil her være at kostnadene knyttet til å løse interferensproblemene skal dekkes av LTE -operatørene, ev. at staten direkte, og at kunden opplever at tiltak settes i gang straks. RiksTV er uenig i forslaget om at LTE-operatørene selv skal fastlegge sitt eget kompetanseområde og at dette først skal skje når etableringen av organisasjonen er på plass. Vi mener at det bør være PT som reelt fastlegger mandatet til samarbeidsorganisasjonen og som også må fastsette kompetanseområdet. PT bør også forbeholde seg å kunne endre kravene og virkeområdet til samarbeidsorganisasjonen, dersom det viser seg nødvendig. PT må fastsette regler vedrørende samarbeidsorganisasjonens saksbehandling, herunder regler om saksbehandlingstid og plikt til rapportering. Alle sluttkunder som kontakter samarbeidsorganisasjonen skal få en individuell respons innen 48 timer, og det må utarbeides rapporteringsrutiner som gir RiksTV oversikt over omfang av interferensproblemer og iverksatte tiltak. Samarbeidsorganisasjonen må minst fire uker før hver idriftsettelse av nye LTE-sendere varsle RiksTV, slik at RiksTV får anledning til å forberede kunderettede tiltak. Vi mener videre at PT bør fastlegge klare retningslinjer for hvordan det skal konstateres om interferens er reell. Retningslinjene må ikke innebære store dokumentasjonskrav for brukere som opplever å bli berørt. Dette betyr blant annet at dokumentasjonskravene må være små når det gjelder at signalproblemer, som DTT-brukerne opplever, har sin årsak i LTE-sendere. Dette er særlig viktig i den perioden hvor utrullingen skjer/senderne slås på. I denne perioden, ev. slik at det fastsettes en bestemt tidsavgrenset presumsjonsperiode, bør det være en presumsjon for at interferens er årsaken med mindre det er åpenbart at opplevde feil har en annen kilde. Samarbeidsorganisasjonen må også kunne ta imot saker hvor det er mistanke om interferensproblemer direkte fra RiksTVs kundestøtte, løse denne, og rapportere status i saken, enten per forespørsel, eller når saken lukkes. Ved signalproblemer et det stor risiko for at våre kunder vil vurdere overgang til andre alternativer. For å unngå at kundene velger en løsning fra DTH-operatørene er det avgjørende for RiksTV å kunne matche tilbud fra disse aktører om rask og gratis installasjon ved overgang til parabol. Vi er derfor helt avhengige av at RiksTV også selv kan iverksette tiltak umiddelbart og uten at måtte avvente lang saksbehandlingstid i

samarbeidsorganisasjonen. I den grad RiksTVs egen kundeservice selvstendig løser interferensproblemer, skal samarbeidsorganisasjonen innrømme en økonomisk kompensasjon, som skal dekke både kostnader for saksbehandling og utsending av filtre og tilpassede forsterkere. Høringsdokumentet presenterer også at LTE basestasjoner skal kunne skrus av, dersom det oppstår en uavklart situasjon med interferens. RiksTV fremholder at dette er et viktig tiltak, og at samarbeidsorganisasjonen må ta ansvar for å treffe og iverksette slike tiltak. Kommentarer til 3.2. Valg av interferensreduserende tiltak RiksTV er uenig i at LTE-operatørene skal gis beføyelse til selv å fastslå hvilke interferensreduserende tiltak som skal settes inn. PT bør legge klare føringer for hvilke tiltak som skal iverksettes for å reparere interferens. Dette må være kjappe og enkle metoder som kan iverksettes umiddelbart overfor brukerne i konkrete tilfelle. Dette er helt avgjørende for å hindre plattformbytte som en uheldig konsekvens av interferens. Det er også viktig at de tiltak som PT fastslår skal gjelde er på plass før utbyggingen settes i gang slik at de kan iverksettes umiddelbart. Dette innebærer at tilfredsstillende anten nefiltre og forsterkere må være tilgjengelig i volum i det norske markedet til en fornuftig pris før LTE -plattformen settes i produksjon Tiltakene må gjelde i hele utbyggingsperioden, men RiksTV vil foreslå at man innleder utrullingen med en prøveperiode for avklaring av om identifiserte tiltak er virksomme. Kommentarer til 3.2.1 «Bruk av filter på DTT-mottaker» Samarbeidsorganisasjonen må tilby filtre av høy kvalitet og helst ett eller få ulike typer og har et selvstendig ansvar for filtrenes egnethet. Valg av filter må ta hensyn til en trinnvis utbygging, slik at en kunde som har installert et filter ikke senere må gjøre ytterligere tiltak. Passive filtre skal benyttes der det er mulig og filtre med «DC Pass» skal være tilgjengelig for sluttkunder som benytter forsterkere. Ved utsendelse av filtre må lettfattelig og forbrukervennlig dokumentasjon medfølge. RiksT V ønsker til enhver tid å kjenne til hvilke type filtre en kunde kan motta fra samarbeidsorganisasjonen. Samarbeidsorganisasjonen må forestå innkjøp, lagerhold og distribusjon av filtre og tilpassede antenne forsterkere. Tilstrekkelig tilgjengelighet av filtre må være en absolutt forutsetning for hver fase av utrullingen av LTE. For øvrig er det ikke praktisk mulig å gjøre tilpasninger av selve DTT-mottakeren. Alle tiltak hos sluttkunde er begrenset til å gjelde antenne og forsterkere filtre mellom antenn e og mottaker. Kommentarer til 3.2.2 «Plattformbytte» Markedet for TV-distribusjon er preget av hard konkurranse og RiksTV tar avstand fra at bytte av plattform er et relevant og lovlig virkemiddel, jf. også våre kommentarer til dette i pkt 1 ovenfor. Implikasjonen av at en kunde bytter plattform vil være at potensielle kunder i bakkenettet fra det samme området bortfaller og en slik utvikling vil kunne være kritisk for RiksTVs fortsatte virksomhetsdrift. Vi vil igjen vise til den vedlagte talldokumentasjonen som redegjør for de betydelige økonomiske konsekvenser for RiksTV, som vil være forbundet med tap av kunder. Kommentarer til 4 «PT si rolle» Som ekommyndighet har PT et overordnet ansvar for å sikre at frekvensforvaltningen i Norge skjer i tråd med prinsippene fastsatt i ekomloven. For å oppfylle denne rolle bør PT før utrullingen settes i gang stille strengere krav til LTE-operatørene vedrørende forebyggende tiltak for å unngå interferens jf. ekomloven 6-1 og 6-3. Videre må PT i utrullingsfasen føre tilsyn med at kravene oppfylles og LTE-operatørene må kunne dokumentere iverksettelse av forebyggende tiltak mv. Videre bør PTs rolle innebære at det legges klare føringer fra myndigheten side når det gjelder hvilke tiltak

som skal iverksettes for å reparere interferens. PT bør etter RiksTVs syn også ha en mer sentral rolle og funksjon vedrørende håndtering av henvendelser fra berørte brukere og/eller DTT-aktørene, dersom LTE-operatørene ikke oppfyller de kravene som stilles. Det er vesentlig at PT griper inn dersom det oppstår samarbeidsproblemer eller tvister i arbeidet som skal minimere problemene med interferens. Det må stilles krav til samarbeidsorganisasjonen om at hjelp til sluttkunden skal prioriteres. Kommentarer til 5 «Mulig interferens fra LTE-terminaler» Det er i praksis svært få DTT-brukere som har montert antennen 10 meter over bakken, så det er urimelig å legge dette til grunn. Vår oppfatning er at LTE-operatørene må pålegges å informere om mulige interferensproblemer i dokumentasjonen som følger LTE-terminalen. Her bør det fremgå at sluttkunden bør søke å maksimere avstanden mellom antenneinstallasjon for DTT og LTE -terminalen. Vedlegg 1. Høringsinnspill fra RiksTV til høring fra Samferdselsdepartementet «Tildeling av 800 MHz -båndet». 2. Felles uttalelse fra NRK, RiksTV og Norges Televisjon «Innspill og kommentarer til ATDI-rapporten om interferens fra LTE mot DTT». 3. Talldokumentasjon for den økonomiske konsekvens av kundetap. Vennlig hilsen Christian Birkeland Administrerende direktør