N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, AGNEFEST, HOLMSUNDET, ROSFJORD LYNGDAL KOMMUNE Ill. Utsikt mot Agnefest. Tatt fra Hamran Rapport ved: Silje Hauge
R A P P O R T F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Lyngdal Gårdsnavn: Agnefest, Holmsundet, Rosfjord Gårdsnummer: 171 Bruksnummer: 1, 5, 30, 31, 44, 49 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Lyngdal kommune, Plan-og driftsetaten Postboks 353 Lyngdal Navn på sak: Saksnummer: 200401923 Prosjektnummer: Registrering i forbindelse med reguleringsplan for Agnefest, Holmsundet, Rosfjord Registrering utført: 25.11.2004 Ved: Silje Hauge Rapport utført: 03.12.2004 Ved Silje Hauge Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Vedlegg Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert x Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader:
Bakgrunn for undersøkelsen Bakgrunn for arkeologisk registrering etter automatisk fredete kulturminner er reguleringsplan for Agnefest, Rosfjord, Holmsundet. (jfr brev fra Vest-Agder fylkeskommune til Lyngdal kommune av 31.08.2004). Reguleringsplanen åpner for utnyttelse av området til utvidelse av campingplassene og hotellet på Rosfjordstranda, samt etablering av Sørlandsbadet i området ved Hamran. Utformingen av fylkesveikrysset og behovet for gang/sykkelvei mot Agnefest avspeiles også i reguleringsplanen. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredete fornminner. Registreringene ble foretatt 25.november 2004. Registreringene ble foretatt av Silje Hauge. Problemstilling og metode Rosfjord er et område rikt på kulturminner, blant annet er det gjort flere funn fra steinalder og jernalder i nærheten av planområdet. Sannsynligheten var derfor tilstede for at det kunne finnes kulturminner også innenfor planområdet. Det ble primært foretatt en overflateregistrering for å undersøke om det var synlige kulturminner her, for eksempel gravhauger, hustufter eller båtstøer. Det ble også undersøkt om det var lokaliteter innenfor planområdet som egnet seg for prøvestikk med tanke på steinalderboplasser. De registrerte kulturminnene ble dokumentert ved fotografering med digitalkamera, og beskrivelse av fornminnet og det omliggende terrenget. Natur- og kulturmiljø Naturmiljø: Rosfjord ligger i Lyngdal kommune, og området som blir berørt av reguleringsplanen ligger innerst i Rosfjorden. Området ligger på en fruktbar slette med dyrket mark, og terrenget stiger opp mot fjellknauser i øst og vest. Halvøya mellom Rosfjorden og Grønsfjorden / Lenefjorden ligger mot sørøst. Rosfjord grenser mot indre Svenevig og Åsen i sørvest, Kvåvik i vest, ytre Berge i nord, Myran i nordøst og indre Skomrag og Heia i øst og sørøst. Planområdet avgrenses av Rosfjord strandhotell og campingplass i øst, og går helt ut til Agnefest / Holmsundet i sørvest. Midt i planområdet ligger en fjellknaus kalt Hamran. På vestsiden av denne skal det planlagte badelandet anlegges (gnr 171/ 30). Vest for Hamran er det et flatt, plenlagt område ned mot stranda (171/1, 171/5). Her er det nylig bygd feriehytter. Videre mot Agnefest blir området ned mot sjøen mer kupert (171/44, 171/49). Terrenget stiger bratt opp mot vest i denne delen av området. Det vokser siv ned mot vannet, og det ligger enkelte båthus her.
Kart over Rosfjord/Agnefest/ Holmsundet. Området som ble undersøkt er skravert i grønt. Kulturmiljø: Området som blir berørt av planen ligger i et område rikt på kulturminner. I boligområdet ved Hamran er det registrert to hauger som kan være gravhauger, og en stein med helleristninger. Rett i ytterkant av planområdets nordvestlige grense, på området til Rosfjord landbruksskole (bnr 1), er det funnet en fibula av bronse, tre nesten hele leirkar og fire skår av leirkar, hvorav det ene var spannformet (C32249 a-i). Det ble også funnet et dobbeltkonisk spinnehjul på samme lokalitet (C32251). Før huset som ligger der i dag ble bygd lå det en gravhaug her, som ble fjernet da rektorboligen tilhørende jordbruksskolen ble oppført. Disse funnen kan dateres til eldre jernalder. På bruksnr 109 ble det fjernet en gravhaug under dyrking, og Nicolaysen nevner fire gravhauger her. Selv gravde han ut to av dem, og det ble da funnet en klebersteinsbolle, ei jernøks og et par bronsespenner (B4456 a-i). Fra underbruket Vatne rett nord for Rosfjord har det kommet inn en slipt trinnøks av grønnstein (C23061), som ble funnet i en liten forhøyning på dyrket mark. På samme gård har det også blitt funnet slaggklumper, et meiselformet redskap av jern og avslagsstykker i flint. I Svenevik ved Agnefest var det tidligere en røys og en steinlegning med markert forkjede. Disse kulturminnene lå på en holme som nå er planert ut og gjenfylt til havn (ID52587, ID32827). På indre Skomrak har det blitt funnet en hulegget øks av flint (ID 52169), og fra nabogården Myran har det kommet inn en pilespiss i flint (ID 3431). I tillegg er det funnet flintavslag og halvferdige pilespisser i Rosfjord (ID 52165). Resultater av registreringen Området vest for Hamran ble undersøkt med tanke på eventuelle gravhauger eller hustufter. Ned mot stranda ble det undersøkt om det kunne påvises tufter etter eventuelle båtstøer. Dette området er regulert til campingplass, noe som sannsynligvis ikke vil medføre for store inngrep
i området. Hvis det etter hvert planlegges byggeaktivitet også i dette området bør det vurderes om området også skal undersøkes ved hjelp av maskinell flateavdekking. Hamran ble undersøkt for synlige automatisk fredete kulturminner, og det ble også foretatt en vurdering i forhold til eventuell prøvestikking for å kunne påvise steinalderboplasser. Det ble ikke observert automatisk fredete kulturminner i området. Det var heller ingen områder som tydelig pekte seg ut som egnet til å prøvestikke etter steinalderboplasser. På Hamran var det imidlertid flere nyere tids kulturminner. Her var det et forsvarslanlegg fra 2. verdenskrig, med flere skyttergraver, bunkers og huler som var blitt sprengt inn i fjellet. Disse kulturminnene blir berørt av det planlagte badelandet. Kart over Hamran med kulturminnene fra 2.verdenskrig skissert inn i rødt med K-nr. På østsiden er det et skyttergravsanlegg (K1), hvor skyttergraven er ca 50 meter lang og går langs en liten kolle vest for en bratt bergvegg opp mot Hamrantoppen. Skyttergraven er ca 1-1.50 meter dyp, og ca 70 cm bred. Sidene er murt opp med stein. På nedsiden av denne kollen mot sør ligger det to kunstige fordypninger i terrenget (K2 og K3). Ved foten av kollen mot øst er det sprengt en hule inn i fjellet (K4). Hulen har inngang fra en nåværende lekeplass.
Skyttergrav på østsiden av Hamran. K1 Skyttergrav på vestsiden av Hamran, K5. Inngangsparti til tunnelen mot sør.
På østsiden av Hamran er det også en system av skyttergraver (K5). Disse skyttergravene ligger på det området hvor badelandet er planlagt. Anlegget er 100-150 meter langt og har tre ulike forgreininger i nordenden. Mot sør ender skyttergraven i en tunnel som er sprengt inn i berget. Tunnelen munner ut i en skytestilling på en berghylle med utsikt over fjorden. Skyttergravene var opptil 1.70 meter høye, og sidene var murt opp med stein. Rett nedenfor skyttergravene, 6-7 meter i vestlig retning, ligger det en oppmurt bunker (K6). Bunkeren har en rundlig form og har inngang fra nordvest. Takhøyden er ca 2 meter, og bunkeren måler ca 3 meter i diameter. Bunkers, K6. Tatt mot sørøst. På sørsiden av Hamran, ovenfor K5 og K6, er det en skytestilling med utsikt over fjorden (K7). Skytestillingen er oppmurt i stein og sidene er 1.50-2 meter høye. Ytre mål på skytestillingen er 2 x 3 meter. Et stykke ovenfor K7 er det en kvadratisk nedgravning, kanskje en skytterstilling dette også (K8). Nedgravningen var vannfylt, og ca 1 meter dyp. Det var steinfylte voller rundt nedgravningen, og disse var ca 1 meter brede. Nedgravningens ytre mål var 2 x 2 meter. K8 ligger på en berghylle med utsikt mot sørøst. På toppen av Hamran er det oppmurt en side i en naturlig bergsprekk (K9). Dette punktet har god utsikt mot nord, sør, øst og vest. Den oppmurte siden er 1.50-1.70 meter høy. Nedenfor K9, mot nord, ligger en halvsirkelformet tuft (K10). Murene er tørrmurt av store stein (ca 50 x 70 cm). Tuftens ytre mål er 3,5 meter i diameter, og høyden på murene er ca 70 cm. Inngangen ligger mot nord.
K10. Nord er markert med pil på bildet. Ca 3 meter nord for K10 er det en fordypning i terrenget (K11). Fordypningen er fylt med vann og har voller med overvokst stein rundt. Vollene er ca 1-1.50 meter brede. Fordypningen måler 2 x 4 meter. Dybden på fordypningen er ca 1 meter. Inn i den østre delen av Hamrantoppen er det sprengt en hule (K12). Hula er nærmere 2 meter høy og ca 1.20 bred ved inngangen. Konklusjon: Det ble ikke observert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det var imidlertid nyere tids kulturminner, i form av et forsvarsanlegg fra 2.verdenskrig. Kristiansand 03.12. 2004 Silje Hauge Vedlegg: Plankart av området.