TROMS POLICE DISTRICT Rettsikkerhet ved lovbrudd Fornærmede, vitner og mistenkte med kognitive funksjonsnedsettelser Lise Kristine Folkestad Nina Christine Dahl ENHET/AVDELING
TROMS POLICE DISTRICT Politiets arbeid/ avhør Anmeldelse- hvem anmelder og på vegne av hvem Rutiner- hva er viktig for dere å huske Samarbeid- avhør av personell og innhenting av opplsyninger- mulig som følgepersoner/ trygghetspersoner Kompetanse- hva vet politiet- hvordan blir personer med utviklingshemming møtt? ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst 07.10.2019 Side 2
TROMS POLICE DISTRICT Avhør Avhør Det skal gjennomføres tilrettelagte avhør av psykisk utviklingshemmede- også når det er tvil om vitnets funksjonsnivå Skal så vidt mulig tas av en politietterforsker som både har gjennomført Politihøgskolens spesialutdanning i avhør av barn og ungdom, og i tillegg har bestått Politihøgskolens spesialutdanning i avhør av førskolebarn og særlig sårbare voksne. ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst 07.10.2019 Side 3
TROMS POLICE DISTRICT Avhør forts Avhør av særlig sårbare voksne i saker der det er obligatorisk å ta tilrettelagte avhør, det vil si i saker som gjelder seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap eller kroppsskade skal skje på et barnehus. Oppfølging i etterkant Avhør av mistenkt/ siktet burde også gjennomføres av person med spesialistutdanning- Sekvensielle avhør ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst 07.10.2019 Side 4
TROMS POLICE DISTRICT Utviklingshemmedes rettigheter Vitner som skal avhøres ved tilrettelagt avhør har tilsvarende forklaringsplikt for politiet som de har for retten. Fornærmede/vitner under 15 år, eller med høy grad av psykisk utviklingshemming skal ikke foreholdes stpl 122 og 123 Straffeprosessloven 239 tredje ledd skal forstås slik at alle som er diagnostisert som psykisk utviklingshemmet uavhengig av graden av utviklingshemming skal avhøres ved tilrettelagt avhør. ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst 07.10.2019 Side 5
TROMS POLICE DISTRICT Rettssikkerhetsgarantien Omfatter alle borgere Norge er forpliktet av internasjonale konvensjoner FN-konvensjonen FN s konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) Artikkel 12: «Likhet for loven» (CRPD) Artikkel 13: «Tilgang til rettssystemet» (CRPD) ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst 07.10.2019 Side 6
TROMS POLICE DISTRICT Eksempler fra avhør ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst 07.10.2019 Side 7
Rettssikkerhet likeverd og likeverdig behandling Mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser i møte med strafferettspleien Terje Olsen Patrick Kermit Nina Christine Dahl Erik Søndenaa Robert Envik 8
Bakgrunn Fritz Moen-saken Åge Vidar Fjell-saken Making a murderer En rekke kjente saker i USA hvor utviklingshemmede er uriktig dømt Forskning på innsatte i norske fengsler I en norsk undersøkelse av 143 innsatte i norske fengsler fant forskere at 10,8 % (n = 15) av deltakerne hadde en IQ på under 70, og ytterligere 20,1 % (n = 28) hadde en score i grenseområdet (IQ = 70 84). Dermed hadde totalt 30,9 % betydelige intellektuelle funksjonsnedsettelser, definert av en IQ på under 85 (Søndenaa, Rasmussen, Palmstierna & Nøttestad, 2008). 9
Målgruppe og definisjon (1:3) Kognitiv funksjonsnedsettelse: Tilstander som er medfødt eller oppstått i ulike faser av livet Demens, afasi, hjerneslag, hodeskader, alvorlig psykiske sykdommer Stor variasjon med hensyn til grad av funsksjonsevne, og måten tilstanden arter seg For mange er dette skamfullt Mange kan føle seg stigmatisert (i tillegg til å faktisk være det) Dum, inkompetent, klønete 10
Målgruppe og definisjon (2:3) Kognitiv funksjonsnedsettelse: Kompenserer, skjuler funksjonsnedsettelsen Kan være vanskelig for andre å oppdage Vanskelig å vite hva vedkommende forstår Kan føre til problemer når det gjelder til rettssikkerhet: Forklaring, avhør, vitnemål, mv 11
Målgruppe og definisjon (3:3) Kognitiv funksjonsnedsettelse: Maskerer forståelsesvansker for å fremstå som kompetente Vansker med å forstå rettigheter og plikter (eksempelvis rettigheter i avhør eller ved arrestasjon) Vanskelig med å forstå rettens regler Lett for å "please", økt sårbarhet ved avhør Sårbare for manipulering og å bli gjort til offer Kan søke seg ut av konflikter med aggresjon 12
Utviklingshemming og kommunikasjon Utviklingshemming kan påvirke flere kognitive funksjoner Hukommelse Læring Abstrakt tenkning Evnen til å motta og bearbeide informasjon Forståelse av sammenhenger Nyttiggjøre seg skriftlig informasjon m.v. Utviklingshemming vil derfor alltid påvirke språk- og kommunikasjonsevnene i varierende grad (Schalick, Westbrook & Young, 2012)
Betydelige forskjeller i ferdigheter Variasjonene er store, og handler blant annet om i hvor stor grad kommunikasjonen er påvirket (som kan ha sammenheng med grad av utviklingshemming) Enkelte personer med lettere utviklingshemming vil kunne nærmest være upåvirket av funksjonsnedsettelsen. For noen vil språkvanskene være et skjult problem, som overskygges av det omgivelsene kan oppleve som «utfordrende atferd» eller sosial isolasjon (Cascella, 2006) Andre benytter ytringsmåter som for eksempel uformelle tegn, kroppsspråk, lyder eller mimikk, som er nærliggende og naturlige måter ut i fra deres forutsetninger
Avhøret som kommunikasjonskontekst Et avhør er en svært formalisert kommunikasjonskontekst og prosess Kravene til presisjon og etterrettelighet hos deltakerne er høye For personer med utviklingshemming kan dette innebære kommunikative utfordringer de ikke er vant til Tegning: O. Dahl Copyright: Be-Ni forlag
Forekomst og deteksjon (1:3) Hvor mange snakker vi om totalt? Psykisk utviklingshemming: ca 80 000 Afasi (etter hjerneslag), varige skader: ca 55 000 Varig mén etter traumatisk hodeskade: ca 7 500 Skader av alvorlig rus, psykiske lidelser: ca 100 000 + andre varige tilstander Forsiktig estimat: ca 250 000 personer Tilsvarer 4,7 % av befolkningen 16
Forekomst og deteksjon (2:3) Hvor mange møter strafferettspleien? Trolig oftere enn befolkningen generelt Snakker seg inn i problemer Gjør dårlige valg Venner og nettverk med dårlig innflytelse Lette å lede Setter seg selv i farlige situasjoner Lav inntekt, utdanning, sosial status Lette offer 17
Forekomst og deteksjon (3:3) Blir det oppdaget? Og hvordan? Tydelig merket (mottar kommunale tjenestetilbud) Har en diagnose Kan være vanskelig å oppdage om noen har kognitive vansker (eller om det handler om andre forhold (rus, traumer, psykiske vansker, sjokk osv). 18
Metodiske tilnærminger i forskningen (1:3) Ulike tilnærminger Nasjonal spørreundersøkelse (fire politidistrikt, alle tingretter og lagmannsretter, alle statsadvokatembeter) Fokusgruppeintervjuer med særlig erfarne aktører i rettspleien Intervjuer som del av mastergradsoppgave i funksjonshemming og samfunn Noen supplerende enkeltintervjuer 19
Metodiske tilnærminger (2:3) Spørreundersøkelse Politiet (politi operativ tjeneste, politietterforskere, politijurister, fire politidistrikter) Domstolene (tingrettsdommere, dommerfullmektiger, lagdommere, alle regioner) Statsadvokatembetene (statsadvokater i alle regionale embeter) Antall respondenter 216 142 30 20
Metodiske tilnærminger (3:3) Kvalitative dybdeintervjuer og gruppeintervjuer 3 tingrettsdommere 1 dommerfullmektig 1 statsadvokat 3 politietterforskere 2 politietterforskere, spesialistkompetanse i tilrettelagte avhør 4 politijurister 4 forsvars- og bistandsadvokater 2 rådgivere, Statens barnehus 21
Resultater, spørreundersøkelse Andel med erfaringer med målgruppen, på tvers av kategoriene mistenkt, siktet, fornærmet eller vitner og på tvers av yrkeskategorier. Antall Prosent Årlig eller sjeldnere 263 68 Noen ganger i måneden eller oftere 108 28 Ikke relevant 17 4 Total 388 100 22
Resultater, spørreundersøkelse (2:8) Tre 23
Resultater, spørreundersøkelse 24
Kommunikasjon: Tidligere forskning Tidligere forskning på feltet har hatt fokus på å beskrive og forklare mulige problemer utviklingshemmede kan møte i avhørssituasjonen ut ifra egenskaper og evner hos individet (den avhørte) Forskningen ser i liten grad på barrierer skapt i samspillet mellom aktørene
Forventninger til den avhørte Konsensus for at «fri fortelling» og «åpne spørsmål» gir mest nøyaktige og utfyllende svar Åpne spørsmål som «fortell meg hva du så i går» forutsetter en kognitiv kapasitet som en del personer med utviklingshemming kan ha utfordringer med og for enkelte vil være umulig Forventninger til detaljer, kronologi, og beskrivelser av intensjoner
«Ikke alltid de klokkeklare svarene» «Man kan ikke forvente den samme tydelige redegjørelsen fra en med utviklingshemming, som man kan med en som er normalt fungerende. De [utviklingshemmede] har ikke alltid de klokkeklare svarene som man kanskje trenger. Man får kanskje en litt annen type svar. Men like riktige svar, i gåseøyne. Like verdifulle svar.» Avhører
TROMS POLICE DISTRICT «De sier ofte så mye rart, og gjør så mye rart» Personer med utviklingshemming kan si og gjøre mye under avhør som gjør at folk kan tenke at dette er bare tull og tøys ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst 07.10.2019 Side 28
TROMS POLICE DISTRICT Sakene kommer inn for sent Sakene kommer inn for sent Får konsekvenser for undersøkelse og etterforskning ENHET/AVDELING Endres i topp-/bunntekst 07.10.2019 Side 29
Forslag til tiltak / utviklingsområder Bedre rutiner for personundersøkelser Tydeliggjøre rutiner for å melde saker til politiet Rutiner for tidlig identifisering Opplæring i enkel kommunikasjon Vurdere å etablere ordning tilsvarende «Appropriate adult» 30
Rutiner for tidlig identifikasjon Funksjonsnedsettelsen kan lett forveksles med andre ting: lærevansker, tilpasningsproblemer, psykiske vansker, dårlig hørsel, etc. Faren er at en del personer uoppdaget «går under radaren» og får mindre tilrettelegging/tilpasninger enn man burde ha Forslag: innføre en rutine for enkel screening-test, f eks HASI eller Raven 31
Opplæring i enkel kommunikasjon Profesjonsaktører rapporterer at de intuitivt gjør tilpasninger av språket Trolig varierende mellom profesjonsaktører hvordan dette gjøres i praksis Finnes mange råd, tips, ideer Kan trenes opp, kan læres Forslag: Gi ansatte i tjenestene kort, grunnleggende opplæring og trening i enkel kommunikasjon Inspirasjon: «Hjelp jeg er anmeldt» 32
Vurdere innføring av ordning tilsvarende «Appropriate adult» Uavhengig støttespiller for siktede (tilsv. vitnestøtte i retten) Gi trygghet under politiavhør Emosjonell støtte, hjelp til å forstå Hjelp, veiledning og praktiske råd underveis og etterpå Fordel: Unngå manglende forståelse for egne rettigheter, feiltolkning, misforståelser og falske tilståelser 33
Terje Olsen Forskningsleder Fafo Pb 2947 Tøyen 0608 Oslo terje.olsen@fafo.no www.fafo.no 34