Grunnlagsetikk. Etisk dilemma. Etisk argumentasjon

Denne delen av læreboka er delt i to. Vi skal først se nærmere på det som kalles grunnlagsetikk eller prinsipiell etikk. Det vi her er opptatt av, er hva det vil si å argumentere etisk. Vi skal også bli kjent med noen viktige etiske modeller. Med dette som bakgrunn ser vi nærmere på noen etiske problemområder. Den andre delen kalles derfor områdeetikk. Grunnlagsetikk Tenk deg at en kvinne føder sitt barn når hun er gravid i 25. uke, altså mellom tre og fire måneder for tidlig. I dag kan barnets liv kanskje reddes, hvis helsevesenet setter store ressurser inn på det. Men barnet selv kan bli påført store smerter og slite med betydelige skader senere i livet. Hva er riktig å gjøre? I etiske dilemmaer kan det være vanskelig å bestemme seg. Etisk dilemma Noen ganger kan vi komme opp i vanskelige valgsituasjoner. Uansett hva vi velger, er det noe som ikke blir helt bra. Det er dette som kjennetegner et etisk dilemma: en situasjon der ulike verdier er i konflikt med hverandre, og der det er vanskelig å se hva som skal veie tyngst. I eksempelet ovenfor ser vi straks verdien av å redde barnets liv, men å hindre skade og smerte veier også tungt. I tillegg kommer spørsmålet om hvordan begrensede ressurser i helsevesenet skal fordeles. Etisk argumentasjon Dilemmaet vi her har møtt er etisk fordi det får oss til å tenke over grunnlaget for det valget vi til slutt tar. Her støter vi på en forskjell mellom etikk og moral, som vi var inne på i innledningen til læreboka. I dagligtalen brukes ordene om hverandre. Men mange etikere knytter moral til selve handlingene og etikk til grunnlaget for dem. Moral handler dermed om hva som er rett og galt å gjøre, mens etikk angår hvorfor det ene er rett og det andre er galt, der svaret også berører hva som gir et godt liv. Utfra denne måten å forstå etikk på, er det lett å se at etikk har med filosofi å gjøre. Når vi spør om hvorfor noe er sånn eller slik, hva som er grunnlaget for det ene eller det andre, stiller vi filosofiske spørsmål. I etikken er disse spørsmålene knyttet til konkrete handlemåter, altså til moralen. Derfor kan vi også kalle etikk for moralfilosofi. Filosofien er ute etter allmenne begrunnelser, det vil si begrunnelser som kan forstås av alle. I en etisk argumentasjon er vi ute etter å finne gode grunner argumenter for et syn. Etiske dilemmaer er preget av verdikonflikter, og da vil en etisk argumentasjon nødvendigvis bli drøftende. Ulike hensyn vil veies mot hverandre med henblikk på å nå fram til en konklusjon. etikk 308 i samme verden

Etisk argumentasjon handler dermed om å bruke sin fornuft. I moralfilosofien er det utviklet etiske modeller som ulike spørsmål kan forstås utfra, og som gjør det lettere å avgjøre hva som er rett å gjøre. Vi skal snart komme inn på de to viktigste modellene, nemlig pliktetikk og konsekvensetikk. Disse etiske modellene er utformet på en måte som gjør dem universelle de skal kunne gjelde overalt. Dette har klare fordeler når vi skal argumentere. Det blir tydelig hva som står på spill, og det er enkelt for andre å ta stilling til argumentene. Men slike modeller har noen svakheter. De kan få oss til å glemme at etikken er forankret i konkrete situasjoner knyttet til bestemte mennesker. Dette perspektivet skal vi se nærhetsetikken er opptatt av. Nærhetsetikken kan ikke kalles en etisk modell, hvis vi med modell mener klare retningslinjer for hva som er rett og galt å gjøre i en konkret situasjon. Men det er en etisk teori som gir hjelp til å få øye på hva som etisk sett står på spill. Vi skal derfor begynne i nærhetsetikken. Et annet problem ved de to modellene er at de er mindre interessert i helheten i en situasjon, enn i en bestemt side ved den. Helheten er noe dygdsetikken interesserer seg for, selv om den i likhet med nærhetsetikken ikke kommer med konkrete anvisninger for konkrete situasjoner. Vi skal avslutte i dygdsetikken. Deskriptiv og normativ etikk De etiske modellene og teoriene som vi nå skal bli kjent med, er normative. Det betyr at oppmerksomheten rettes mot hva som er den beste mest moralske handlemåten i konkrete situasjoner. Ved siden av normativ etikk finnes også begrepet deskriptiv etikk. Her ligger interessen på å avdekke hva som er den faktiske moralen i en befolkning. Mens normativ etikk for eksempel vil være opptatt av om det i noen tilfeller kan være etisk forsvarlig å bryte fartsgrensen, vil deskriptiv etikk avdekke hva som er norske bilføreres faktiske atferd i trafikken. 1 Forklar forskjellen på grunnlagsetikk og områdeetikk. 2 Hva er et etisk dilemma? 3 Forklar hva som er sammenhengen mellom etikk og filosofi.? Nærhetsetikk I eksempelet fra fødeavdelingen er det ikke likegyldig hvem det er vi spør og som skal ta stilling til om helsevesenet skal sette ressurser inn på å forsøke å redde barnets liv. Er det legen eller jordmora? Er det sykehusdirektøren? Eller er det barnets mor eller far? På 1900-tallet var flere moralfilosofer opptatt av å bringe menneskelige forhold tydeligere inn i etikken, spesielt framhevet de nærhetsrelasjonene som viktige. Mest kjent internasjonalt er Emmanuel Levinas (1905 95) (se s. 000), i skandinavisk sammenheng har K. E. Løgstrup (1905 81) hatt stor betydning. En etikk som tar utgangspunkt i forholdet mellom mennesker, kalles nærhetsetikk. Den legger vekt på to ting. 309

For det første skaper nærheten mellom mennesker et moralsk ansvar. I møte med andre utleverer vi oss, og jo nærmere vi kommer hverandre, jo større tyngde får ansvaret vi har for hverandre. Det er dette som skjer når vi blir fortrolige med noen og forteller noe vi ikke vil at alle skal høre. Da er vi med ett sårbare, og tilliten kan misbrukes. Nærhetsrelasjoner gir rett og slett makt over hverandre. I noen situasjoner har den ene større makt enn den andre. Det gjelder i forholdet mellom foreldre og barn, lærere og elever, leger og pasienter. Når makten i forholdet ikke er likelig fordelt, kaller vi den asymmetrisk. Det andre som flere nærhetsetikere har vært opptatt av, er at det i samlivet mellom mennesker utvikles etisk kunnskap, som vi kan bruke i situasjoner som ikke er preget av nærhet, men der det er aktuelt å universalisere etikken. Utviklingen av moralsk ansvar er et eksempel på dette. Evnen til empati innlevelse i andres situasjon som er en viktig moralsk egenskap, er et annet. Også en forståelse for grunnleggende verdier som må vernes om og fremmes, vokser fram her. Vi dannes med andre ord som moralske mennesker i nærhetsrelasjoner. La oss se nærmere på hva dette betyr, ved å gå til en grunnleggende etisk verdi, nemlig rettferdighet. Nærhetsetikken tar utgangspunkt i forholdet mellom mennesker og det ansvaret som oppstår her. etikk 310 i samme verden

Eksempelet rettferdighet Et barn som vokser opp i en søskenflokk vil raskt bli kjent med verdien rettferdighet. Ingen liker å bli urettferdig behandlet, og det er dette som skjer hvis den ene i søskenflokken får et større kakestykke enn den andre, hvis da dette ikke kan forklares utfra spesielle forhold. Det samme er tilfellet i en skoleklasse. Dersom en elev får lov til å utsette stilinnleveringen, og den andre må levere innen fristen, foreligger det en forskjellsbehandling som må begrunnes. Så kompliseres bildet av at likebehandling ikke alltid er mest rettferdig. Elevenes forutsetninger er forskjellige, det samme er deres livssituasjon. Det kan være lettere å se for læreren med oversikten, enn for eleven som føler seg tilsidesatt. Uansett betyr dette at vi utvikler en forståelse av rettferdighet i sosiale situasjoner, i nærhet til andre mennesker. Derfor kan allerede et barn spørre om hvorfor det er urettferdighet i verden, samle sammen klær og leker som ikke blir brukt, og lodde dem ut til inntekt for SOS barnebyer eller Redd Barna. Da har barnet tatt steget fra å se en urettferdighet til å gjøre noe med den. Barnet har utviklet en bestemt holdning til situasjonen. Det har blitt solidarisk. Og denne holdningen er altså rettet mot noen barnet ikke kjenner, som er langt borte. Men utgangspunktet for solidariteten ligger altså her, i erfaringene barnet har gjort i nærhetsrelasjoner. 1 Hva tar nærhetsetikken utgangspunkt i og legger vekt på? 2 Forklar hvordan det kan utvikles etisk kunnskap i samlivet mellom mennesker. Bruk gjerne eksempelet om rettferdighet eller finn et annet eksempel.? Landløse bønder under en politisk demonstrasjon i Brasil. må lages ny bildetekst som passer til nytt motiv. 311

To etiske grunnmodeller I all hovedsak er det som nevnt snakk om to etiske grunnmodeller i moralfilosofien. Begge er uttrykk for en fornuftsbasert etikk som legger vekt på det åpne, allmenne og generelle, og skal forhindre at den enkelte utvikler særregler og unntak for seg og sine. I en del situasjoner kan det komme et kjølig, friskt drag fra disse modellene som gjør det enklere å se klart. Selv om få i dag vil si at hver av modellene i seg selv er tilstrekkelige, gir de sammen et godt utgangspunkt for å diskutere hva som står på spill i etiske konfliktsituasjoner. Det er ikke de konkrete situasjonene i seg selv, men heller prinsippene som kan legges til grunn for å handle rett, som stilles i forgrunnen. I begge modellene er det mulig å identifisere ett enkelt konkret prinsipp å ta utgangspunkt i, uttrykt i modellenes navn: konsekvensetikk og pliktetikk. Konsekvensetikk Flere moralfilosofer har vært opptatt av at konsekvensene av handlingen må gis betydelig vekt i etiske vurderinger. Vi skal nå konsentrere oss om den mest kjente varianten, den såkalte utilitarismen, en egen retning innenfor britisk moralfilosofi som går tilbake til 1700-tallet. Det er en meget profilert form for konsekvensetikk vi møter her. Navnet utilitarisme er hentet fra det latinske ordet utilitas, som betyr nytte, og dette får fram hovedsaken: Det er nytten av handlingene våre som settes i sentrum. Hos Jeremy Bentham (1748 1832) som utformet selve prinsippet, var nytte knyttet til å fremme lyst og hindre smerte. Han slo fast at den handlingen var best som ga størst mulig nytte eller lyst til flest mulig. Her fant Bentham en målestokk for hva som var den gode handling. John Stuart Mill (1806 73) nyanserte dette prinsippet ved blant annet å skille mellom høyere og lavere lyster. Men hovedsaken sto fast også hos ham. Handlinger må vurderes utfra deres konsekvenser. Konsekvensetikken legger ikke vekt på nedarvede normer og tradisjoner. Det kan bidra til å åpne et etisk felt for fornyelse og forandring. Både Bentham og Mill var moralfilosofer med et politisk engasjement. Bentham var en varm talsmann for en humanisering av fengselsvesenet. Mill har vært viktig i kampen for kvinners frigjøring (se s. 00). Mill nyanserte også Benthams enkle nyttetenkning ved å tilføre den flere verdier som for eksempel frihet. Men det er likevel her modellen som en universell modell alle kan slutte seg til, har møtt motstand. En kjent utilitarist fra vår egen tid er den australske filosofen Peter Singer. Han har engasjert seg sterkt i kampen for dyrs rettigheter. Singers poeng er kort og godt at dyr føler lyst og smerte på like fot med mennesker. På denne bakgrunnen peker han på behovet for dyrs frigjøring fra menneskenes voldsutøvelse. Selv forstår Singer dette som en videreføring av tidligere tiders rettighetskamper for undertrykte menneskegrupper. Selv om det er viktig å bekjempe dyremishandling, er det de færreste som i dag vil sette dyr og mennesker på linje, slik Singer gjør det. Dette viser uansett at konsekvensetikken er en etisk modell som må tilføres noen grunnleggende verdier, som det vil kunne stå strid om. etikk 312 i samme verden

Det er heller ikke vanskelig å se at en ensidig vektlegging av konsekvenser kan gjøre veien åpen for overgrep rettet mot enkeltpersoner. Hvis målet helliger middelet, er det fare for at enkeltmennesket blir mindre viktig. Det var blant annet dette som var erfaringen med totalitære ideologier på 1900-tallet, der enkeltmennesket ble underlagt føreren, staten, folket eller partiet. Et annet problem med denne modellen er at mange situasjoner er uoversiktelige, noe som gjør det vanskelig å spå utfallet av de handlingsvalgene vi tar. Da kan det oppleves som mangelfullt å kun fokusere på konsekvensene av handlingen. Pliktetikk Ragnhild er blitt sammen med Julian, men skjuler det for Magnus, som hun ennå ikke har fått gjort det slutt med. Overfor Cathrine begrunner hun det med at hun ikke vil såre Magnus. Cathrine slår fast at Ragnhild nå er i ferd med å rote situasjonen til både for seg selv og de øvrige involverte. Men hva består problemet i, rent konkret? Ifølge filosofen Immanuel Kant ((1724 1804), se s. 000) er det ett prinsipp som enhver handling kan vurderes utfra: Du skal handle slik at grunnlaget for handlingen din kan gjøres til en regel for alle mennesker. Dette kaller han det kategoriske imperativet: Det er et krav som melder seg i alle situasjoner. Til venstre: Gåselever er en delikatesse som utvikles gjennom tvangsfóring. Konsekvensetikken gir grunnlag for kritikk. Til høyre: Disse tre kvinnene avslørte på begynnelsen av 2000-tallet omfattende økonomisk svindel og korrupsjon i amerikanske foretak. Å handle rett ble for dem viktigere enn lojalitet overfor arbeidsgiver. 313

1 Forklar hva Jeremy Bentham legger vekt på i sin utforming av en konsekvensetikk, og hvordan Benthams utforming senere blir justert av John Stuart Mill. 2 Hva er det som kjennetegner Peter Singers konsekvensetikk? 3 Forklar hva som menes med det kategoriske imperativet. I svaret ditt skal du også komme inn på den såkalte humanitetsformuleringen. 4 Forklar hva som ligger i at Kants etikk er en pliktetikk.? I den konkrete situasjonen må Ragnhild kunne si: «Det er tillatt for alle å holde tilbake viktige opplysninger overfor andre.» Dette kan ikke gjøres til en generell regel regelen kan ikke universaliseres, det vil si gjelde overalt. I så fall vil både nære forhold og relasjoner i samfunnslivet bryte sammen. Den nøkterne formuleringen av den generelle regelen får fram en karakteristisk side ved Kants etikk. Det er fornuften som skal hjelpe mennesket fram til den rette handlemåten. Ifølge Kant er det kategoriske imperativet en morallov som finnes i det enkelte mennesket, og som vi kan ty til i konkrete situasjoner. Ja, ikke bare kan vi ty til den, vi er moralsk forpliktet til å handle utfra den. Derfor kalles Kants etikk også for en pliktetikk. Mens konsekvensetikken spisses til i utilitarismens nytteprinsipp, er det i pliktetikken moralloven som legges til grunn for handlingene. Kant formulerte det kategoriske imperativet på flere andre måter, mest kjent er humanitetsformuleringen. Den lyder: Du skal aldri behandle mennesker, verken deg selv eller andre, bare som et middel, men alltid også som et mål i seg selv. La oss tenke oss at Ragnhild og Cathrine vokser opp som nære venninner. De mister kontakten, men mange år senere ringer Cathrine. Ragnhild blir glad for å høre stemmen hennes og vil snakke om gamle dager. Men etter hvert viser det seg at grunnen til at Cathrine ringer, er at hun har kommet over et slankeprodukt hun vil selge videre til Ragnhild. Med ett skifter stemningen, Ragnhild blir brydd og bryter raskt samtalen av. Ut fra humanitetsformuleringen er det lett å se hva som er problemet her. Cathrine har behandlet Ragnhild som et middel til å oppnå økonomisk fortjeneste. Nå er det viktig ikke å overse «bare» i formuleringen til Kant. I mange situasjoner vil vi behandle hverandre som midler, naboer gir hverandre en håndsrekning, vi trenger kjøpmenn for å kunne handle inn mat, og sånn kan vi fortsette. Problemet oppstår når vi ikke samtidig respekterer naboen som nabo og kjøpmannen som menneske. For Kant var begge formuleringene av det kategoriske imperativet et uttrykk for et bestemt menneskesyn. Han var opptatt av at mennesket, i motsetning til dyrene, kunne handle selvstendig. Mennesket var ikke bundet til drifter eller instinkter. Det var fri til å følge moralloven, mente Kant. Mens den første formuleringen av det kategoriske imperativet handler om å bruke sin fornuft til å tenke utover den konkrete situasjonen, er humanitetsformuleringen et uttrykk for at denne evnen gir mennesket enestående verdi. Kritikken av Kants utforming av pliktetikken har særlig vært rettet mot hans nokså ensidige vektlegging av fornuften. I mange situasjoner spiller også følelser inn, men Kant kunne gå langt i å bagatellisere deres betydning. Nettopp fordi plikten var så viktig for ham, framhevet han en handling gjort med ulyst som særlig moralsk. Da var det nemlig ingen risiko for at handlingen var et resultat av lyster eller drifter. Her vil ikke alle holde følge med ham. Ei mor eller en far som prioriterer å bruke mye tid sammen med barna sine fordi de liker det, handler ikke mindre moralsk enn de foreldrene som gjør det utfra plikt, vil mange si. etikk 314 i samme verden

Dygdsetikk å ha helheten for øye Mange moralfilosofer har kritisert de to etiske modellene utfra en annen synsvinkel. De har tørket støvet av den såkalte dygdsetikken, som var viktig i den greske antikken og klarest uttrykt av den store filosofen Aristoteles (384 322 fvt.), se s. 000. Dagens dygdsetikere kritiserer både konsekvensetikken og pliktetikken for å miste helheten av syne. Og da er det særlig tre hensyn de trekker fram. For det første utøves handlinger ikke bare enkeltvis, de er en del av et livsløp. For Aristoteles var perspektivet her at vi alltid er på vei til å bli bedre mennesker, og den måten vi møter enkelthandlinger på, skal hjelpe oss til det. Ifølge Aristoteles er dette også veien til et godt og lykkelig liv, som er etikkens overordnede mål. For det andre handler vi i et fellesskap. I eksempelet med Ragnhild, Julian, Magnus og Cathrine er dette lett å få øye på. Måten Ragnhild opptrer på, virker inn på dette fellesskapet. Og sist, men ikke minst, legger Aristoteles vekt på at hver etisk situasjon må vurderes for seg. Det er ikke mulig å utvikle ett etisk prinsipp som kan brukes i alle situasjoner. Vi kan riktignok se på hvordan andre situasjoner har vært behandlet før. Og moralske forbilder kan vi lære mye av. Men utfordringen er å utvikle en vurderingsevne som gjør oss i stand til å se hva som står på spill i hver enkelt situasjon. Aristoteles var opptatt av at alt levende har til oppgave å virkeliggjøre de muligheter det har i seg. For mennesket dreier dette seg om å utvikle ferdigheter, som han kaller dygder, avledet av å duge. Dygdene utvikles gjennom øvelse i et fellesskap. Aristoteles regnet med fire etiske dygder, rettferdighet, måtehold, mot og vennlighet. Skal man bli rettferdig, må man altså øve seg på å handle rettferdig. Dette skjer ved hjelp av veiledning og ved å følge gode eksempler. I dygdsetikken er øvelse i et fellesskap viktig. Å utvikle en dygd Saba tør ikke å ta ordet i klassen. Om det er noe hun vil spørre læreren om, eller det er meninger hun måtte ha om det som blir diskutert, brenner hun alltid inne med det hun vil ha sagt. Men en dag bestemmer hun seg for at slik kan det ikke fortsette. I hvert fall én gang om dagen skal hun ta ordet i klassen. I begynnelsen er hun redd. Men hun oppdager raskt at det ikke er så farlig. Læreren er glad for spørsmål fra Saba. Han skjønner at han må komme med bedre forklaringer. Og Saba liker klassediskusjonene bedre når hun tør å være med. Etter hvert blir hun sikrere på seg selv. Sabas forandring gjør også at flere i klassen våger å delta. Når motet er blitt en dygd for Saba, opptrer hun modig i forskjellige situasjoner. Saba er blitt en modig person. Som vi har sett, legger dygdsetikken vekt på at dygdene trenes opp i et fellesskap. Og her har treningen ringvirkninger, hevdet Aristoteles. Situasjonen over er derfor med vilje tegnet så harmonisk: Virkningene av Sabas holdningsendring er gode for hele klassen. 315

1 Hvilke tre hensyn er dygdsetikere særlig opptatt av når de vurderer en handlemåte? 2 Hva mente Aristoteles med en dygd? Forklar hva dygden klokskap går ut på. 3 Forklar hvordan konsekvensetikken og pliktetikken kan utfylle hverandre. 4 Pek på styrker og svakheter ved nærhetsetikken, pliktetikken, konsekvensetikken og dygdsetikken.? Helt konkret må man finne den gylne middelvei mellom lastefulle ytterpunkter. Å være modig befinner seg for eksempel da mellom lastene dumdristighet og feighet. Men i tillegg til de fire etiske dygdene er det avgjørende å utvikle en vurderingsevne som er i stand til å se hva som står på spill i hver enkelt situasjon. Denne situasjonsfornemmelsen kaller Aristoteles klokskap. Klokskapen er en dygd som gjør det mulig å se hvilke konkrete etiske dygder som må mobiliseres i den konkrete situasjonen. Den som er klok, er i stand til å se helheten og ha fellesskapet for øye. Oppsummering Vi har sett hvordan både pliktetikken og konsekvensetikken har noen svakheter. Derfor har en del moralfilosofer tatt til orde for etiske kombinasjonsmodeller. Mens pliktetikken får fram betydningen av å sikre enkeltmenneskets verd, synliggjør konsekvensetikken hvor viktig det er å se hva en handling faktisk fører til. Nærhetsetikken og dygdsetikken får først og fremst opp øynene for omstendighetene en handling finner sted innenfor; vi lever i forhold og er del av fellesskap. Interessen for disse perspektivene er i dag noe som også opptar mange feministiske moralfilosofer. Det disse teoriene har blitt kritisert for, er at de ikke ivaretar godt nok en universell eller global dimensjon. Hensynet til de aller nærmeste eller til det nære fellesskapet stilles i sentrum. På den andre siden er det i nære forhold og fellesskap at mennesker kan utvikle seg som moralske vesener med innlevelsesevne og fantasi til å reagere på urett og trusler som rammer andre enten de bor langt borte eller ennå ikke er født og skal overta jorda etter oss. Det var dette vi tidligere så med eksempelet rettferdighet. Moralfilosofiske perspektiver i religioner og livssyn Så langt har vi arbeidet med moralfilosofien uten å trekke inn religioner og livssyn. Fordelen er at vi kan argumentere allment, utfra et fellesmenneskelig grunnlag. Det er nettopp dette som livssynshumanismen framhever. Alle de etiske perspektivene som vi nå har blitt kjent med, kan derfor oppleves som betydningsfulle innenfor dette livssynet. Betydningen av helhetssyn Innenfor religionene blir etikken også forankret i deres helhetssyn på tilværelsen. Her finner vi en viktig grunn til at religioner kan gi etisk motivasjon og være bærere av grunnleggende verdier, som vi var inne på i lærebokas innledning. Vi har i del 2 sett at religion kan gi normer tyngde og betydning. Dette er utgangspunktet for det vi kan kalle en religiøst basert pliktetikk. Samtidig diskuteres flere tradisjonelle kulturelle og religiøse etikk 316 i samme verden

normer som mange i dag ikke opplever fremmer livet. Uenighet her har bidratt til å utvikle ulike retninger. Det eksemplet vi er blitt best kjent med, er begge kjønns fulle tilgang til definisjonsmakten i religionen. I religionene blir konsekvensene av handlinger satt inn i en større, kosmisk ramme som går utover den konkrete situasjonen. I hinduismen og buddhismen finner vi forståelsen av at alt levende henger sammen. Den konkrete handlingen kan derfor ha vidtrekkende konsekvenser enten den fører til lidelse eller lykke. I jødedom, kristendom og islam er det kosmiske perspektivet knyttet til Gud, som er kraften i alt liv, og som vil det gode. Både i øst og i vest blir enkeltmenneskets ansvar knyttet til skjebnen det får i et neste liv. I øst finner vi læren om karma, i vest forestillingen om dommedag. Den slags forestillinger kan fungere moralsk disiplinerende. Men religionene inneholder klare advarsler mot å handle godt for å sikre sin egen skjebne. Slike baktanker svekker den moralske verdien av selve handlingen. Dette aktualiserer betydningen av sinnelaget, som blir framhevet i alle religioner. Religion som helende virksomhet: 6. august 2005 slapp et amerikansk bombefly en atombombe over byen Hiroshima. 200 000 ble drept og mer enn 100 000 ble såret. Buddhistmunker resiterer hellige tekster under 60-årsmarkeringen i 2005. 317

? 1 Ta utgangspunkt i eksempelet med André og Live og diskuter betydningen av sinnelaget i etikken. Pek på mulige grunner til at sinnelaget blir vektlagt i mange religioner. 2 Hva kan være forklaringen på at vi finner ulike varianter av en dygdsetikk i de forskjellige religionene? Spørsmålet egner seg til å diskutere etikkens plass i religionene. Betydningen av sinnelaget André kommer dinglende inn døra med en solo i hånden, snubler, og spruten treffer Lives nyinnkjøpte bluse. Lives reaksjon vil trolig være bestemt av hvordan hun forstår Andrés motiv. André kan beklage sin klossethet, men han kan også synge ut at dette har han ventet lenge på å gjøre. Selv om resultatet er det samme i begge tilfeller en våt og klissete bluse, vurderes handlingen ulikt av Live. Da er det sinnelaget til André hun vurderer handlingen ut fra. I alle religioner blir sinnelaget vektlagt. Hvis du handler med egoistiske motiver, kan handlingen bli kritisert selv om den blir utført i samsvar med en religiøs norm. I kristendommen er dette typisk for Jesu kritikk av dobbeltmoral og hykleri. Innenfor deler av buddhismen er tanken ført svært langt. Her er selve lengselen etter å nå oppvåkning blitt kritisert for å være en egoistisk følelse. I islamsk tradisjon møter vi noe lignende hos en del sufidiktere, som i denne bønnen til Rabia Al-Adawiya (714 801): «Dersom jeg tilber deg drevet av ønske om paradiset, steng meg ute fra paradiset! Men dersom jeg tilber deg på grunn av deg alene, lukk meg ikke ute fra din evige skjønnhet.» Religiøs dygdsetikk Tanken om at mennesket kan øve seg på å bli et bedre menneske i et fellesskap, står sterkt i mange religioner. Det er dette som vi har sett kjennetegne dygdsetikken. Katolske teologer har utviklet en egen dygdsetikk som bygger videre på Aristoteles. I tillegg til Aristoteles dygder la de vekt på tro, håp og kjærlighet. Innenfor islam formulerte den store teologen og mystikeren Muhammad Al-Ghazali (1058 1111) tanken om at islams normer gjør mennesket bedre og fører det nærmere Gud. Buddhismen rommer læren om den åttedelte vei. Å øve seg i rett visdom, rett moral og rett meditasjon gir mindre lidelse og fører mennesket nærmere oppvåkningen. Religionene forholder seg også til en annen side ved menneskets livsløp. På ulike måter får mennesker her mulighet til forsoning og heling. Dette er både knyttet til samfunnskonflikter, konflikter mellom mennesker og problemer i eget liv. I flere religioner er her offertanken sentral. Sonofferet bidrar til å gjenopprette en ødelagt helhet. Dette er også en dimensjon ved den religiøse pilegrimsreisen: Den fysiske reisen framstår som en soning. For eksempel blir tidligere synder slettet under pilegrimsreisen til Mekka, og for muslimer gir reisen mulighet for en ny start. I kristendommen har nattverdmåltidet en tilsvarende betydning. I et dygdsetisk perspektiv bidrar slike forsoningsritualer til å ivareta mennesket gjennom et liv. Religiøs etikk og etisk argumentasjon Vi har her sett at alle religioner inneholder viktige etiske perspektiver. Overalt føres moralfilosofiske diskusjoner på det bestemte helhetssynets premisser. Det betyr at lære, skrifter, fortolkningstradisjon og åpenhet for ulike vurderinger blir viktig. I en del tilfeller vil tilhengere av en tradisjon nå fram til forskjellige konklusjoner. Noen ganger kan dette føre til splittelse og dannelse av nye retninger, andre ganger mestrer fellesskapet å romme uenighet. etikk 318 i samme verden

Hva er etisk relevant? I etiske vurderinger av en bestemt handlemåte spør vi om hva som her står på spill hva som melder seg som etisk relevant. Den norske moralfilosofen Kjell Eyvind Johansen trekker fram fire punkter som viktige. Disse punktene er også et godt utgangspunkt for etisk analyse og argumentasjon. Vi skal se at de etiske teoriene vi nå har blitt kjent med, kan knyttes til flere av dem. 1 Selve handlingen Det gjør en forskjell om handlingen det er snakk om, er til skade eller til hjelp for andre. Et fokus på handlingen gjør oss oppmerksomme på hvilke normer og verdier vi regner som viktige. Kants pliktetikk melder seg her. Den er først og fremst rettet mot handlingen. 2 Motivet for handlingen Motivet eller sinnelaget reiser spørsmålet om hva som konkret driver et menneske til handling. Sinnelaget har vi sett er viktig i religionene, men de fleste legger vekt på det, særlig i nære forhold. Også Kant var, som vi tidligere har vært inne på, opptatt av sinnelaget. 3 Konsekvensene av handlingen Ofte er det hensynet til konsekvensene som får oss til å handle. Vi forsøker å unngå et onde og vil fremme et gode. Det er dette perspektivet vi så bli rendyrket i konsekvensetikken. De fleste vil gi konsekvensene betydelig vekt når en handlemåte skal vurderes. Også i dygdsetikken ligger dette perspektivet inne. Men da er det knyttet til etikkens overordnede mål som er å nærme seg og virkeliggjøre det gode livet. 4 Omstendighetene rundt handlingen En etisk vanskelig situasjon er som regel kompleks og kan romme mange involverte. Noen ganger er det klargjørende å beskrive omstendighetene rundt handlingen i form av en fortelling som ordner hendelsesforløpet forut for handlingen, og som plasserer de ulike involverte i forhold til hverandre. Det er også mulig å vurdere konsekvensene av handlingen på kort og på lang sikt ved å forestille seg en fortsettelse av fortellingen. Det er ikke minst i forbindelse med det siste punktet, omstendighetene rundt handlingen, at nærhetsetikken og dygdsetikken kommer med viktige perspektiver. Nærhetsetikken får fram hvor avgjørende makt og ansvar er i relasjoner. Mens i dygdsetikken settes handlingen inn i en større sammenheng som rommer alle involverte, i nåtid og framtid. 1 Ronja og Julian er i ferd med å bryte seg inn i ei hytte på fjellet. Ta utgangspunkt i dette eksempelet og forklar hva som menes med at noe er etisk relevant å trekke inn i vurderingen av en bestemt handlemåte. 2 Bruk de fire punktene i rammeteksten til å diskutere hvorvidt Ronja og Julians handlemåte kan være etisk forsvarlig. Om du mener du har for få opplysninger, kan du bygge ut med flere selv. Lag gjerne en fortelling (jf punkt 4) som avdekker situasjonen før selve handlingen, og også hva som skjer som en følge av den.? 319

Tømmerhoggere på jobb i regnskogen på Borneo. Områdeetikk Eline og Marie har flyttet sammen og skal pusse opp kjøkkenet. De bestemmer seg for å sette inn en kjøkkenbenk av teak, og bestiller varen i butikken. Men på vei ut døra støter de på Amna, som spør dem om de vet hvor teaken kommer fra. Er de klar over at store multinasjonale selskaper raserer verdens regnskoger klodens grønne lunger for å selge billig teak til sånne som dem? Eline og Marie hadde bare tenkt å skaffe seg en god kjøkkenbenk og slår fast at Amnas spørsmål i grunnen ikke angår dem. Importreglene har politikerne fastsatt. Og leverandørene er forpliktet til å holde seg innenfor regelverket. Her kan ikke enkeltmennesket ha noe ansvar. Hvem har rett? I denne delen av kapittelet skal vi nærme oss noen bestemte etiske emner innenfor det som kalles områdeetikk. I europeisk tradisjon har det vært vanlig å etablere et skille mellom etikk og politikk. Holdningen til Eline og Marie i eksempelet over er et uttrykk for dette. Utfra et slikt syn ligger ansvaret for politikken i et demokrati hos folkevalgte politikere, mens etikken er knyttet til nære forhold, mellom venner, familie, bekjente. I dag er en slik deling blitt problematisert av mange. Og her er det Amnas perspektiv som er typisk. Samvittighet overfor hva? Vi kan illustrere dette ved hjelp av det moralske fenomenet samvittighet. Hvis vi handler i strid med det vi egentlig mener er rett, kan det melde seg en følelse av dårlig samvittighet. Noen tror samvittigheten er medfødt. Andre hevder den er tillært, at vi utvikler en samvittighet når vi gjør verdiene rundt oss til våre egne. Samtidig kan det å følge samvittigheten noen ganger etikk 320 i samme verden

bety å handle på tvers av samfunnets krav. Samvittighetsfanger vitner om det. Dette viser at samvittigheten er et uttrykk for personlig ansvar. I eksempelet på forrige side vil Eline og Marie kunne hevde at Amna har en overfølsom samvittighet overfor spørsmål hun ikke har ansvar for. Amna kan på sin side kritisere Eline og Marie for å overse en etisk relevant side ved bestillingen av kjøkkenbenken. Det er ikke likegyldig at handelen bidrar til flathogst av verdens regnskoger. Amna peker på at det er en sammenheng mellom en konkret handling i Norge og det som skjer globalt. Hun argumenterer altså utfra at globaliseringen gjør det vanskelig å avgrense etikken. Globalisering Globalisering handler blant annet om økonomi og handel. Hele verden kommer hjem til oss i form av varer. Samtidig har det norske næringslivet økt internasjonal innflytelse ved at det er engasjert i andre land. Den norske oljeformuen er investert i svært mange ulike virksomheter. Globaliseringen gjør spørsmålet om makt til et internasjonalt spørsmål. I dag er det større bevegelse av varer og kapital over landegrensene enn noen gang før. Vi er en del av en internasjonal økonomi som involverer så å si alle land i verden. Men hvem er det egentlig som styrer det som skjer? I 1996 ga Harald Schumann og Hans-Peter Martin ut boka Globaliseringsfellen, som fikk stor oppmerksomhet. De to tyske journalistene kalte globaliseringen en felle for demokratiet. De pekte på at politikerne ble fratatt stadig mer makt. Store internasjonale selskaper presset nasjonalstatene til å senke for eksempel minstelønnskrav, miljøkrav og skatter. Og hvis en stat nektet å gi etter, flyttet selskapene bare virksomheten til et annet land som la forholdene til rette for større profitt. Det er blant annet dette som ligger i begrepet turbokapitalisme. Til tross for tilløp til etiske investeringer er fenomenet fortsatt aktuelt. Selskaper beveger seg raskt til steder der de kan oppnå størst mulig fortjeneste. Politikernes spillerom blir svekket, og da mister også borgerne innflytelse. Og øyner en ikke noe valg, tar en heller ikke på seg ansvar. I denne situasjonen har mange tatt til orde for en sterkere demokratisk, overnasjonal styring. Det er mange utfordringer i dag som er globale, og som må løses globalt. En rekke etiske spørsmål har fått internasjonal politisk rekkevidde. Det gjelder både et regelverk i forhold til bioteknologi, konflikthåndtering, løsninger på miljøproblemene og bekjempelse av fattigdom. Men dette krever at de enkelte landene er villige til å gi fra seg makt, noe som ikke er så lett å få land til å gjøre. Kinesisk børsmegler følger kursutviklingen på Beijing-børsen. 321

1 Hva bør vi ha samvittighet for? Vurder spørsmålet med utgangspunkt i diskusjonen mellom Eline og Marie og Amna. 2 Pek på noen etiske utfordringer som globaliseringen reiser. 3 Hva er forholdet mellom etikk og lovverk? Bruk fenomenet «svart arbeid» og gi et nyansert svar.? Etikk og lovverket Mens etikken altså lenge først og fremst var knyttet til privatlivet, har etisk refleksjon i de senere årene blitt stadig viktigere i arbeidsliv og næringsliv. I dag vil de fleste mene at det er mulig å handle moralsk uforsvarlig i utøvelsen av yrket sitt, selv om man holder seg innenfor loven. Og motsatt: Det kan tenkes unntakstilfeller der det er moralsk forsvarlig å handle i strid med loven. Egentlig betyr bare dette at vi må ha med oss en etisk dømmekraft og situasjonsfornemmelse i alle situasjoner. På den andre siden er et lands lover blant annet et uttrykk for viktige fellesverdier. Et lovverk har til hensikt å verne om og gi best mulig rammer for livet til innbyggerne i et samfunn. Politisk håndverk involverer derfor etiske vurderinger. Det finnes knapt noe samfunnsområde som er unndratt etisk refleksjon. Globaliseringen har også skapt et økende behov for å utvikle internasjonale lovverk som kan verne om liv på tvers av landegrenser. Tre emneområder Emnene vi nå skal se nærmere på, har vi ordnet innenfor tre områder, nemlig mennesket og naturen, menneskeverdet og samliv og seksualitet. Egentlig er det gode grunner til å problematisere denne oppdelingen. For eksempel angår menneskeverdet alle de tre områdene. Men inndelingen kaster likevel lys over viktige sider ved de enkelte emnene. Innenfor alle områdene kan vi vende blikket mot valg vi foretar som enkeltmennesker altså knyttet til vårt personlige ansvar. Men ikke sjelden kan etiske diskusjoner også føre oss inn i vurderinger av hvilke lovverk som gir et best mulig vern om livet. Første område: mennesket og naturen Mennesket er et biologisk vesen på linje med andre levende vesener. Samtidig ser vi ut til å skille oss fra alt annet liv i kraft av vår bevissthet. Dette har gjort oss i stand til å utvikle kulturer og samfunn som i dag gjør at vi som art dominerer kloden. Vi er flere mennesker enn noensinne før. Og vi har utviklet en teknologi som på en rekke områder påvirker både våre egne liv og andre arters liv på gjennomgripende måter. Menneske og naturen er et etisk område som reiser en rekke viktige etiske problemstillinger. Nå skal vi rette oppmerksomheten mot to emner, nemlig jordas begrensete bæreevne konkretisert i klimatrusselen, og genteknologien konkretisert i spørsmålet om patent på liv. I møte med disse emnene gir urfolks normer og verdier viktige perspektiver. Vi vil begynne her. etikk 322 i samme verden

Bilkjøring gjennom et kjempemessig Redwoodtre i California, USA. Urfolks normer og verdier Min kjære sønn, du kan ikke rive deg løs fra den store helheten. Men du kan glemme at du er knyttet til den. Men da blir du til en tsjude, et menneske som har gått seg vill, på vei mot sin egen undergang. Sitatet er hentet fra den samiske filmen Veiviseren (samisk: Ofelas) som kom i 1987. Det er noaidien Raste som her formaner filmens hovedperson Aigin. Innholdet i formaningen å ikke glemme sin plass i den store helheten er et kjennetegn ved virkelighetsoppfatningen til alle urfolk. Helheten er et uttrykk for det menneskelige fellesskapet man lever i. Men en grunntanke er at helheten også rommer naturen, og grensene mellom det ene og det andre er ikke faste, men flytende. 323

I urfolks tradisjoner forstås mennesket alltid som en del av fellesskapet. Fra bryllupsfeiring i Kautokeino kirke. Ifølge forskere finnes det 300 350 millioner mennesker i dag som tilhører urfolk. Betegnelsen rommer en rekke ulike folkegrupper over hele verden. De har tre viktige fellestrekk. For det første har de kunnet føre sin historie langt tilbake i det området de lever i. Dernest har tradisjoner blitt overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. For det tredje har en rekke urfolk levd i minoritetssituasjoner og blitt satt under press av storsamfunn. Mange som tilhører urfolk, lever i dag alminnelige moderne liv. Slik er det med samer i dag. Når vi snakker om urfolks normer og verdier, er det i alle fall delvis snakk om fortidens normer og verdier. Samtidig har for eksempel samer en særlig mulighet til å identifisere seg med disse verdiene, i kraft av at de er en del av deres egen tradisjon. I filmen Veiviseren bygger regissøren Nils Gaup på et gammelt samisk sagn og bruker filmen til å løfte fram tradisjonelle samiske verdier for et moderne filmpublikum. I forestillingen om den store helheten finner vi to verdier som er særlig sentrale, verdien av naturens liv og verdien av samfunnet man er en del av. Urfolk har utviklet normer som verner om disse verdiene. Religionsviteren Armin W. Geertz, som har studert de amerikanske hopiindianerne, har identifisert en rekke konkrete normer hos dette folket. Hopienes normer som skal verne om samfunnslivet, kjenner vi fra andre kulturer. Disse normene setter grenser for tyveri, utroskap, uvennlig oppførsel og fremmer vennlighet, gavmildhet og raushet. Også kravet om å respektere andre er en viktig norm. Men denne respekten strekker seg utover medmennesker. Hos dette urfolket skal både dyr, planter og ting behandles med respekt, for hopiene føler et slektskap med alt. På denne måten gir normen et vern av naturens liv. etikk 324 i samme verden

I den samiske kulturen har naturens grunnleggende verdi blitt beskyttet av normen om å vise tilbakeholdenhet, varsomhet og ha en lyttende holdning til alt levende. En eldre same har formulert dette slik til den samiske presten Tore Johnsen: «Naturens stemme er slik at hvis du tar altfor mye, så forteller naturen at den vedskogen vokser ikke mer, reinen tar slutt eller fisken blir borte i vannene. Du skal lære det. Du må være forsiktig. Det er ikke du som bestemmer fremtiden. Det er naturen.» I dag er mange eldre samer bekymret for at de tradisjonelle verdiene skal gå tapt hos den yngre generasjonen. De fleste samer har et mindre umiddelbart forhold til naturen enn før. Og den tiendedelen som i dag er involvert i reindrift, har med moderne teknologi fått en helt annen makt over både dyr og vidde. Det gjør det vanskeligere å lytte til naturen og vise nødvendig tilbakeholdenhet og aktsomhet. Sånn sett kan de tradisjonelle urfolksverdiene være et korrektiv ikke bare til storsamfunnet, men også til utviklingstrekk hos urfolk selv. 1 Gjør rede for noen overordnede verdier som er felles for urfolk. 2 Pek på noen konkrete normer som verner om disse verdiene. 3 Forklar hva som menes med at tradisjonelle urfolksverider i dag kan være et korrektiv ikke bare til storsamfunnet, men også til utviklingstrekk hos urfolk selv.? Reindriften er en viktig tradisjonell næring blant samene. Til venstre: Kløvrein. Til høyre: Reinslakt fraktes med helikopter. 325

Jordas bæreevne og klimatrusselen Tidligere trodde man i Vesten at jordas ressurser var uutømmelige. Det gjør vi ikke lenger. Man trodde at jorda kunne ta opp i seg alle avfallsstoffer etter oss uten problemer. Det gjør vi heller ikke mer. På flere områder har vi støtt på jordas tålegrense. Det er derfor urfolks normer og verdier kan oppleves som viktige og aktuelle. Et språk som framhever avhengigheten til alt annet levende og respekten for alt liv, har fått en fornyet aktualitet. Samtidig er det kanskje mer enn noensinne nødvendig å framheve menneskets makt og ansvar. Menneskeheten må holde seg selv i tømme. Hva dette kan bety, er formulert i FNs begrep bærekraftig utvikling. Utviklingen er bærekraftig når den skjer innenfor naturens tåleevne slik at den ivaretar både våre egne behov, mennesker langt borte og generasjonene som kommer etter oss. Her melder også den skjeve fordelingen av verdens ressurser seg. Dersom alle mennesker skulle ha samme ressursbruk som oss i Norge, måtte kloden ha vært tre ganger så stor som nå. Mange problemer må i dag løses gjennom internasjonale avtaler globalt, samtidig som endring av handlemåte må skje hos den enkelte verdensborger lokalt. Dette er noe vi som verdenssamfunn og enkeltpersoner har liten trening i. Klimaendringene har gitt tørke mange steder med dramatiske konsekvenser. Her fra tørkekatastrofen i Kenya i 2006 som førte til at store mengder kveg strøk med. etikk 326 i samme verden

Det er vanskelig å handle når konsekvensene ikke er synlige for oss akkurat nå og akkurat her. Men det er mulig å konkretisere utfordringene. Forskere har regnet ut hvor stort forbruk og hvor stor mengde forurensing som er bærekraftig for jordkloden. Det er disse rammene som utgjør jordas tålegrense. Slike tall kan brytes ned til forbruket for hver enkelt. Da blir det lettere å se hvilke rammer hver familie lever innenfor. Vi skal se nærmere på et miljøproblem som i dag får stor oppmerksomhet, nemlig den globale oppvarmingen drivhuseffekten. Det er full enighet i FNs klimapanel om at klimaendringene som nå finner sted, i all hovedsak er menneskeskapte. Årsaken er langvarige og store utslipp først og fremst av karbondioksid (CO 2 ) en avgass fra forbrenning av fossile brennstoff som olje, gass og kull. Mange av konsekvensene av den globale oppvarmingen er svært usikre. Virkningene er også hele tiden forsinket, slik at det vi gjør nå, slår ut langt fram i tid. Men oppvarmingen vil høyst sannsynlig ha radikale følger, særlig for fattige land, siden de bare kan sette inn begrensete mottiltak. Skylden for klimaendringene ligger på den andre siden først og fremst hos de rike landene på grunn av høye CO 2 -utslipp gjennom mange år. Øynasjoner og kystområder kan forsvinne helt fordi verdenshavene stiger. Allerede er tørke, ørkenspredning, uvær, leirras og oversvømmelser blitt et voksende problem. Også klodens biologiske mangfold er i ferd med å skrumpe inn, en utvikling forskerne spår vil forsterkes i tiårene som kommer. Vurderer vi situasjonen etisk, ser vi hvordan denne utfordringen møter oss på alle plan: i våre egne liv, i lokalsamfunnet, nasjonalt og internasjonalt. Størst innflytelse har vi på vår egen hverdag. Ved hjelp av klimakalkulatorer kan vi lett få en oversikt over eget CO 2 -forbruk og regulere forbruket knyttet til for eksempel oppvarming og transport utfra det. Men den globale virkningen av hva man gjør alene, er jo begrenset. Det er derfor fristende å la egeninteressen få forrang. Lenger oppe er vår personlige innflytelse mindre, men her blir virkningene av forpliktende, internasjonale avtaler større. For at vi selv skal bli motivert, er det viktig for oss å se at det skjer noe lenger oppe. Derfor har politikere et stort ansvar. I dagens situasjon er det behov for kloke, modige og handlekraftige statsledere som tenker langsiktig. Samtidig er politikere avhengige av støtte fra grunnplanet. Men skapes det bevegelse, kan mange få en opplevelse av at verden faktisk er i stand til å gå i riktig retning. Også de etablerte verdensreligionene kan ha fruktbare perspektiver å komme med. Vi har sett hvordan alle religioner setter mennesket inn i en større sammenheng. I østlige tradisjoner, blir mennesket forbundet med alt levende i det store livshjulet. I et slikt perspektiv blir den belastning som menneskers adferd påfører kloden, problematisk. I jødedom, kristendom og islam blir mennesket gjennom skapertroen knyttet til alt liv: Gud holder livet oppe og naturens samspill ved like. Utfra en slik tro lar menneskenes rovdrift på skaperverket seg ikke forsvare, og gudstroen kan motivere til endring av handlemåte. Kinesiske syklister i regn. 327

1 Forklar hvorfor klimatrusselen er en etisk utfordring. 2 Diskuter Hans Jonas reformulering av det kategoriske imperativet. Test det ut på konkrete handlinger både i din egen hverdag og på samfunnsnivå.? En del filosofer snakker i dag om naturens egenverdi. Det betyr at naturen blir en del av den etiske vurderingen: Naturen selv blir etisk relevant. Dette så vi var en forestilling som har vært viktig hos mange urfolk. I dag framhever mange biologer opptatt av at naturen er en levende, sammensatt organisme der alt henger sammen et stort samspill. Griper vi inn i naturen utfra en slik forståelse, tar vi hensyn til at inngrep kan få uante konsekvenser både på kort og lang sikt. At dette samspillet er svært sammensatt, gjør at usikkerhet og risiko blir etisk relevant når vi vurderer handlingsvalg. I miljøpolitikken kaller en dette for føre-var-prinsippet. Det betyr at dersom det hersker betydelig usikkerhet, bør tvilen komme naturen til gode. Blant annet på bakgrunn av slike tanker har den tysk-amerikanske moralfilosofen Hans Jonas (1903 96) oppdatert Kants kategoriske imperativ (se s. 000) i en ny formulering: «Du skal handle slik at virkningene av handlingen din er forenlig med et permanent ekte menneskelig liv på jordkloden.» For Jonas er det avgjørende at menneskehetens fortsatte tilstedeværelse på jorda er avhengig av at vi holder oss innenfor naturens tålegrenser. At dette kan skje, forstår han som en felles menneskelig forpliktelse. Genteknologi og patent på liv Genteknologi er fellesnavnet på alle de teknikkene som brukes for å isolere, manipulere med og analysere arvestoffet DNA. På andre halvdel av 1900- tallet skjedde en rekke gjennombrudd i forskningen på dette feltet. I dag er dette et forskningsfelt det satses betydelige ressurser på, og der sterke kommersielle interesser er involvert. Gener og genmodifiserte organismer (GMO) Et gen eller arveanlegg er navnet på en del av et DNA-molekyl som gir oppskriften til et bestemt protein, som i sin tur er med på å forme en egenskap hos et individ. Et DNA-molekyl inneholder mange gener. Ved hjelp av enzymer er det mulig å kutte DNA i mindre stykker og skjøte sammen arvestoff fra forskjellige organismer. Dette gjør det mulig å flytte arveanlegg fra en organisme til en annen og utvikle såkalte transgene organismer. I legemiddelindustrien er det på denne måten utviklet bakterier og gjær som blant annet lager insulin og veksthormoner. En transgen ku produserer koagulasjonsfaktor i melka. Transgene planter utvikles med motstandskraft mot plantevernmidler og evne til å tåle lagring bedre (for eksempel tomater). Alt dette er eksempler på genmodifiserte organismer, ofte bare forkortet til GMO. Det er mulig å tenke seg at man kan genmodifisere mennesker. etikk 328 i samme verden

Den nye teknologien reiser flere viktige problemstillinger. Grunnleggende sett kan man spørre seg om det er riktig av oss mennesker å gripe forandrende inn i arvematerialet til oss selv og andre arter. De som er for, peker på de enorme mulighetene dette gir for å fremme helse og sikre verdens matforsyning. Det er med andre ord konsekvensetiske argumenter som taler for genteknologi. Tilhengerne vil også argumentere med at genteknologien bare viderefører en praksis som har fulgt menneskeheten helt siden de første kulturer ble dannet for tusener av år siden. Foredling av planter og dyr har alltid vært en del av jordbruket i ulike deler av verden. Kritikerne legger på sin side vekt på betydningen av enhver livsforms integritet. Å manipulere med arters genmateriale innebærer å krenke livet selv. Fra dette ståstedet blir også usikkerheten som er heftet ved konsekvensene framhevet. Samspillet i naturen er komplekst, og en spredning av genmodifiserte organismer kan få uante virkninger. Flere genmodifiserte planter er utviklet for å tåle insektdrepere. Men dermed øker bondens avhengighet for nettopp slike plantevernmidler. For dyr og fisker er tilsvarende problematikk knyttet til utviklingen av antibiotikaresistens. En del er skeptiske ut fra en religiøst basert pliktetisk argumentasjon. En overbevisning om at livet er hellig gir grunnlag for et restriktivt syn. Debatten i de seneste årene har blant annet handlet om patentrettigheter, noe som får fram de sterke kommersielle interessene på dette området. Et patent er i utgangspunktet en enerett til å benytte en oppfinnelse for en avgrenset periode. Hensikten er at oppfinneren skal kunne tjene inn kostnader til forskning og utvikling av oppfinnelsen. Til venstre: Genmodifisert maisåker i USA. Til høyre: Demonstrasjon mot genmodfisiert mais i Sør-Korea i 2008. 329