Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?



Like dokumenter
Vindusløsninger ved energieffektivisering av eneboliger

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Energioppgradering: Fra behov og argumenter til realisering. Hva er suksesskriteriene for vellykket rehabilitering?

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Kjøpsveileder Oppgradering av bygningskroppen. Hjelp til deg som skal oppgradere bygningskroppen.

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

Total Concept metoden

Arne Førland-Larsen Docent Sivilingeniør - Asplan Viak

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT RANHEIMSVEIEN PASSIVHUSKONSEPT

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

INTENSJON KRAV TILTAK

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Passivhus Framtidas byggestandard?

Ombygging av eneboliger

Energibruk i boligplanleggingen Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

LECO- Tiltaksbeskrivelse og simulering av kontorsbygg for å oppnå energimerke B og A

Opprustning mot passivhusstandard

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge

Energikonsepter for oppgradering av boligblokker -Myhrerenga og Tollåsenga

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

Nytt fra forskningen. Eksempler på nye publikasjoner og pågående forskning innen bygningsfysikk ved NTNU og SINTEF. Norsk bygningsfysikkdag

Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge?

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Lørenskog Vinterpark

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

SIMIEN Evaluering passivhus

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Når målet er bygninger med lavt energiforbruk

Aktiv energistyring i passive bygg

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

Regelverk. Hefte 1 i et kurskompendium fra Lavenergiprogrammet. Heftene er utviklet av SINTEF Byggforsk

Oppgradering Bodøsjøen brl

Rapportnummer Fortrolig. Rapport. POUB: Passivhus Oppgradering Universell utforming Beboermedvirkning. Undertittel. Lars Gullbrekken Solvår Wågø

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14

Hvilke krav til gode løsninger?

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo

Sluttrapport nov. 2006

Energibudsjett for boliger

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene Lillestrøm, 21. oktober Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

Er lufttette hus farlige for helsen?

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

Monika Zandecka Ulimoen /5

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

SIMIEN Evaluering passivhus

M U L T I C O N S U L T

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016

S E O P P. Oppgradering av et 60-talls og et 70-tallshus til dagens standard Karin Hagen

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Materialer i energi- og klimaregnskapet

Det er i samråd med oppdragsgiver valgt 3 ulike ambisjonsnivåer for utredning:

Oslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

15 Sverresborg borettslag REHABILITERING. Beboermøte 19. september Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

Transkript:

Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme?

Energibruk i norske boliger Romoppvarming Ønska innetemperatur Varmetap gjennom bygningskroppen, luftlekkasjer og kuldebroer Ventilasjon Varmt vann Belysning Elektrisk utstyr www.nve.no Årlig energibruk i leiligheter

Årlig energibruk i norske boliger var 46 TWh i 2009. Eneboliger sto for 30 TWh (Statistisk sentralbyrå 2010). 2,3 millioner boliger Norske boliger 1,2 million eneboliger 8 of 10 nordmenn eier sine hjem 45 % of boligmassen ble bygd i perioden 1960 1990 80 % av boligmassen er fra denne perioden er småhus bygd av tre.

Byggeboom på eneboliger på 70- og 80-tallet 1946-1970 1971-1980 1981-1990 342 000 eneboliger 215 000 eneboliger 207 000 eneboliger Kilde: Energy Analysis of the Norwegian Building Stock, Thyholt m. fl., april 2009 Bilder fra www.maihaugen.no Kjennetegn for 80-tallshuset Kataloghusene dominerer Byggefeltet Mange husprodusenter Fra 100 til 300 kvm "Tyrolerhus" eller alt på et plan hus Selvbygging, særlig av grunnmur Varierende kvalitet Strøm til oppvarming

Kjennetegn for 80-tallshuset Bygningstekniske i k løsninger Taktekking av shingel eller betongtakstein 20 cm isolasjon i taket Bindingsverksvegg med 10 eller 15 cm isolasjon Dampsperre, plate til vindsperre, lufta kledning To - eller trelags isolerruter i vinduene 0 5 cm isolasjon under betonggolv på grunn 25 cm Leca i grunnmur 0 5 cm utvendig isolasjon for vegg mot grunn 5 cm innvendig isolasjon for vegg mot grunn Varierende og til dels dårlig lufttetthet The 1980s house model Block 180

Kjennetegn for 80-tallshuset Energirammer for Block 180 Beregnet som bygd* TEK 2010 Passivhus NS 3700:2010 Energiramme 215 kwh/m 2 126 kwh/m 2 74 kwh/m 2 Romoppvarming 145 kwh/m 2 56 kwh/m 2 15 kwh/m 2 Energimerke E C A * Beregnet i henhold til NS 3031 Oppgradering til dagens energistandard gitt i TEK 2010 Meget godt isolerte vinduer og dører U vindu = 0,88 W/m 2 K Etterisolering av vegger 10 15 cm isolasjon (totalt 25 cm) U vegg = 0,19 W/m 2 K Kuldebroverdi = 0,05 W/m 2 K Vindtetting lekkasjetall = 2,0 1/h Ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning virkningsgrad 80 %

Oppgradering til framtidens energistandard med dagens teknologi Superisolerte vinduer og dører, U vindu = 0,71 W/m 2 K Etterisolering vegger, totalt 300 mm isolasjon U vegg = 0,14 W/m 2 K, Tak, total 400 mm isolasjon U tak = 0,11 W/m 2 K, Gulv totalt 150 mm isolasjon U 2 gulv = 0,21 W/m K, kuldebroverdi = 0,03 W/m 2 K Vindtetting, de lekkasjetall = 0,6 1/h Ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning virkningsgrad 80 %. Men dette er ikke godt nok i forhold til nye passivhus bygd i henhold til NS 3700 Thermal performance of the renovated building envelope 31 29 space heating [kwh/m2] Annual en nergy need for 27 25 23 21 19 17 U-value wall U-value floor U-value roof U-value window U-value opt. Win. area Air tightness Thermal bridge 15 170 165 160 155 150 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 Change in performance [%] 50 Published in a paper at the Sustainable Building 11 conference in October 45 40 35 30 25 20 15 10

Andre tiltak for redusert energibehov: Vindu og dører areal og plassering Dagslysbehovet er dimensjonerende Planløsning og oppdeling av bolig i ulike temperatursoner innetemperatur t Redusere energiforbruk knyttet til: Varmt vann, belysning og elektrisk utstyr Huseieren og beboerne er viktigst for å få gjennomført slike endringer Fornybar energiproduksjon Solenergi e Passiv: optimalisering av vindusareal og posisjon Aktiv: Solfangere og solceller Fornybare energikilder Bioenergi Varmepumper Bio- og solvarme Varmepumpe og solvarme Kilde BKS 552.455

Tiltak som er økonomisk gunstig Avhenger av huset og brukerne Noen eksempel: Etterisolering av tak mot kaldt loft Ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning Nye vindu Vindtetting av overganger Rominndeling og temperatursoner Fornybar energikilde til varmtvannsproduksjon Fornybar energikilde til romoppvarming Life cycle cost for window replacement [ ] Annu ual windo ow cost 3000 2500 2000 1500 1000 500 W1 0.8 W2 1.0 W2 1.2 W3 0.6 W3 0.7 P1 0.7 0 0.225 0.175 0.125 0.075 Energy cost [ /kwh]

Stegvis rehabilitering Tilleggskostnaden ved oppgradering av Block 180 til passivhusnivå når en komponent uansett må skiftes Total rehabilitering Et alternativ som foretrekkes av enkelte huseiere på grunn av Slipper større vedlikeholdsoppgaver i 25 år Livssituasjon og endring av bruksmønster Endring av romløsning En effektiv byggeprosess Kostnader er mindre vesentlig for de som gjør dette valget

Tilleggsverdier ved ambisiøs rehabilitering Utbedre feil og mangler Mindre og mer forutsigbart vedlikehold Bedre inneklima og komfort Tidsmessig oppgradering Estetisk oppgradering Grønn bolig Økt salgsverdi Oppsummering: Effektive tiltak for 80-tallshus Redusere brukerrelaterte energibehov Rominndeling og temperatursoner Vindu og fasade Etterisolering Skifte vindu evt endre vindusposisjoner og arealer (men husk dagslyskrav) Ventilasjon med varmegjenvinning Fornybar energiproduksjon

Takk for oppmerksomheten!