NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 242 KVINNERS ARBEID 980 WOMEN'S WORK 980 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO KONGSVINGER 98 ISBN 82-537-637-0
FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram resultatene fra en intervjuundersøkelse om kvinners arbeid. Opplysningene dekker bade inntektsgivende arbeid og arbeid i hjemmet, omsorgsarbeid o.l. Undersøkelsen er gjennomført som oppdrag for Arbeidsdirektoratet. Den er planlagt av førstekonsulent Gunvor Iversen i samarbeid med en arbeidsgruppe oppnevnt av Kommunal- og arbeidsdepartementet. Konsulent Trygve Solheim har ledet arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 4. desember 98 Arne Oien Helge Herigstad
PREFACE The Central Bureau of Statistics presents in this publication the results from a survey on women's work. The data collected cover both gainful employment and homework, care for others etc. The survey was conducted on behalf of the Directorate of Labour. The survey was planned by Ms. Gunvor Iversen in co-operation with a working group appointed by the Ministry of Local Government and Labour. Mr. Trygve Solheim has been in charge of the preparation of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo, 4 December 98 Arne Oien Helge Herigstad
INNHOLD Side Tabellregister 7 Tekstdel. Bakgrunn og formal 3.. Bakgrunn 3.2. Formålet med undersøkelsen 3 2. Opplegg og gjennomføring 4 2.. Utvalg 4 2.2. Datainnsamling 4 3. Feilkilder og mål for usikkerheten i resultatene 5 3.. Utvalgsvarians 5 3.2. Utvalgsskjevhet og frafall 6 3.3. Innsamlings- og bearbeidingsfeil 6 4. Begrep og kjennemerker 7 5. Bruk av tabellene og noen hovedresultater 9 5.. Bruk av tabellene 9 5.2. Noen hovedresultater 9 Tekst på engelsk 2 Tabelldel 27 Vedlegg. Spørreskjema 85 Utkomne publikasjoner Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden. juli 980 04 Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSW Standardtegn i tabeller : Tall kan ikke forekomme - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet
CONTENTS Page Index of tables 0 Text. Background and purpose 2.. Background 2.2. Purpose 2 2. Survey design 22 2.. Sampling procedure 22 2.2. Collection of data 22 3. Errors and reliability of estimation 23 3.. Sampling variance 23 3.2. Sampling bias and non-response 23 3.3. Collection and processing errors 23 4. Definitions and characteristics 24 5. Use of tables and some main results 25 5.. Use of tables 25 5.2. Some main results 25 Tables 27 Annex. Questionnaire 85 Publications Publications issued by the Central Bureau of Statistics since July 980 04 Selected publications in the series Manuals from the Central Bureau of Statistics (MAN) Explanation of Symbols in Tables : Not for publication - Nil 0 Less than 0.5 of unit employed
7 TABELLREGISTER Side Husarbeid, omsorg mv.. Kvinner i grupper for alder/familiesituasjon/yrkesaktivitet/bostedtype, etter hvor mange timer de vanligvis bruker til husarbeid pr. uke. Prosent 27 2. Kvinner i grupper for alder/yrkesaktivitet, etter om de vanligvis har betalt hjelp til husarbeid. Prosent 28 3. Andel av kvinner som mottar ulike typer ulonnet hjelp fra andre, i grupper for alder/ yrkesaktivitet/bostedstype. Prosent 29 4. Kvinner som bor sammen med andre i grupper for alder/antall barn under 6 Ar/yrkesaktivitet/bostedstype, etter hvem som gir hjelp til husholdningsmedlemmer som trenger slik hjelp på grunn av sykdom, funksjonshemming eller hoy alder. Prosent 30 5. Andel av kvinner som gir ulike typer regelmessig hjelp til personer utenom husholdningen, i grupper for alder/familiesituasjon/yrkesaktivitet/bostedstype. Prosent 3 6. Kvinner som gir regelmessig hjelp til personer utenom husholdningen i grupper for alder/bostedstype, etter hvor mange timer pr. uke de gir slik hjelp. Prosent 32 Inntektsgivende arbeid siste 2 måneder 7. Kvinner i grupper for alder/familiesituasjon/yngste barns alder/utdanning/bostedstype, etter hvor mange timer de utforte inntektsgivende arbeid siste 2 måneder. Prosent 33 8. Kvinner som har vært i inntektsgivende arbeid siste 2 måneder i grupper for alder/ familiesituasjon/yngste barns alder/utdanning/bostedstype, etter hvordan arbeidet fordelte seg over året. Prosent 34 9. Kvinner som har vært i inntektsgivende arbeid siste 2 måneder i grupper for alder/ familiesituasjon/yngste barns alder/utdanning/bostedstype, etter om de arbeidde heltid eller deltid. Prosent 35 0. Andel av kvinner som har utfort spesielle former for inntektsgivende arbeid siste 2 måneder, i grupper for alder/familiesituasjon/bostedstype. Prosent. Kvinner som har utfort spesielle former for inntektsgivende arbeid siste 2 måneder i grupper for alder, etter hvor mange timer de utforte slikt arbeid. Prosent 2. Kvinner som har vært i inntektsgivende arbeid siste 2 måneder i grupper for alder/familiesituasjon/yngste barns alder/yrke/utdanning/bostedstype, etter om de har deltatt moen form for yrkesopplæring siste 2 måneder. --Prosent 37 36. 37 Husholdningens kilde til livsopphold 3. Andel av kyinner som oppgir at de selv, ektefelle/samboer eller andre i husholdningen har hatt ulike kilder til livsopphold siste 2 måneder. Prosent 39 4. Kvinner som bor sammen med andre i grupper for alder/yngste barns alder/timer i inntektsgivende arbeid siste 2 måneder/utdanning/ektefellens inntekt, etter hvor stor del av husholdningens samlede inntekt de bidrog med siste 2 måneder. Prosent 40 Nåværende yrkesaktivitet 5. Kvinner i grupper for alder/familiesituasjon/yngste barns alder/utdanning/ektefellens arbeidssituasjon/ektefellens inntekt/mors utdanning og yrkesaktivitet/bostedstype, etter nåværende yrkesaktivitet. Prosent 4 6. Yrkesaktive kvinner i grupper for alder/bostedstype, etter type virksomhet de arbeider i. Prosent 43 7. Yrkesaktive kvinner i grupper for alder/yngste barns alder/yrkesaktivitet/utdanning/ ektefellens yrke/bostedstype, etter hovedyrke. Prosent 44 8. Yrkesaktive kvinner i grupper for alder/yngste barns alder/yrke/utdanning/ektefellens arbeidssituasjon/barnetilsyn/bostedstype, etter samlet antall timer i inntektsgivende arbeid pr. uke. Prosent 47 9. Yrkesaktive kvinner i grupper for alder/yngste barns alder/yrkesaktivitet/yrke/bostedstype, etter hvor mange dager i uken de utforer inntektsgivende arbeid. Prosent 49 20. Yrkesaktive kvinner i grupper for yrke/bostedstype, etter hvordan de var sysselsatt over året. Prosent 50 2. Yrkesaktive kvinner i grupper for alder/yngste barns alder/yrkesaktivitet/yrke/bostedstype, etter arbeidstidsordning. Prosent 5
8 Side Nåværende yrkesaktivitet (forts.) 22. Yrkesaktive ansatte kvinner i grupper for yrkesaktivitet/yrke/bostedstype/år i inntektsgivende arbeid, etter om de er fast ansatt eller ikke. Prosent 52 23. Yrkesaktive ansatte kvinner i grupper for yrkesaktivitet/yrke/bostedstype, etter hvilket lønnssystem de har. Prosent 53 24. Yrkesaktive kvinner i grupper for yngste barns alder/yrke, etter om de har overnattet borte fra hjemmet i forbindelse med arbeidet siste 2 måneder. Prosent 54 25. Yrkesaktive kvinner i grupper for yngste barns alder/yrkesaktivitet/yrke/bostedstype, etter reisetid en vei fra boligen til arbeidsstedet. Prosent 55 26. Andel av yrkesaktive kvinner som har vært borte fra arbeidet av ulike årsaker en eller flere dager siste to uker, i grupper for alder/yngste barns alder/yrkesaktivitet/yrke. Prosent 56 27. Yrkesaktive kvinner i grupper for alder/yngste barns alder/yrkesaktivitet/yrke/år i inntektsgivende arbeid/utdanning/bostedstype, etter deltaking på mcbter i fagforening, nærings- eller yrkesorganisasjon. Prosent 57 28. Andel av yrkesaktive kvinner som er medlem av noen fagforening eller yrkesorganisasjon og som har eller har hatt tillitsverv, i grupper for alder/yngste barns alder/yrkesaktivitet/år i inntektsgivende arbeid/utdanning/bostedstype. Prosent 59 Utdanning 29. Kvinner i grupper for alder/mors utdanning og yrkesaktivitet/bostedstype, etter høyeste fullforte utdanning. Prosent 60 30. Kvinner i grupper for alder/familiesituasjon/yrke/utdanning/bostedstype, etter om de er under utdanning. Prosent 6 3. Kvinner i grupper for alder/familiesituasjon/yrkesaktivitet/utdanning/bostedstype, etter om de kunne tenke seg og ta mer utdanning og eventuelt flytte midlertidig for å gjøre dette. Prosent 62 32. Kvinner som kunne tenke seg mer utdanning, men som ikke ønsker å flytte, i grupper for alder/familiesituasjon, etter viktigste årsak til at de ikke vil flytte. Prosent 63 Årsaker til ikke-yrkesaktivitet 33. Ikke yrkesaktive kvinner etter hvilken betydning ulike forhold har for om de nsker eller kan ta arbeid. Prosent 64 34. Andel av ikke yrkesaktive kvinner hvor ulike forhold har stor betydning for om de nsker eller kan ta arbeid, i grupper for alder/yngste barns alder/utdanning/bostedstype. Prosent 65 Arbeidssøkning 35. Yrkesaktive kvinner i grupper for alder/yrkesaktivitet/yrke/utdanning/bostedstype, etter hvordan de fikk det arbeidet de har nå. Prosent 66 36. Yrkesaktive kvinner uten inntektsgivende arbeid rett før de begynte i nåværende arbeid, i grupper for alder/når begynt i nåværende arbeid/utdanning, etter om de forsøkte å få arbeid i denne tiden uten å få det. Prosent 68 37. Kvinner i grupper for alder/utdanning/bostedstype, etter om de har fått hjelp fra arbeidsformidlingen i perioder da de søkte arbeid. Prosent 69 38. Andel av kvinner med en eller flere jobber siste 0 år, som har fått jobb på ulike måter, i grupper for alder/utdanning/bostedstype. Prosent 70 39. Andel av kvinner som har sluttet i inntektsgivende arbeid av ulike årsaker, i grupper for alder/utdanning/bostedstype. Prosent 7 40. Kvinner som har hatt en eller flere jobber siste 0 år i grupper for alder/utdanning/ bostedstype, etter om de i perioder har provd å få arbeid uten å få det. Prosent 72 Situasjon ved tidligere samliv/barnefødsler 4. Kvinner medett eller flere samliv og somvaryrkesaktive ved inngåelse av første samliv, i grupper for alder/nåværende yrke/alder ved inngåelse av forste samliv, etter hovedyrke da de gikk inn i sitt første samliv. Prosent 73 42. Kvinner med ett eller flere samliv i grupper for alder/alder ved inngåelse av første samliv/nåværende yrkesaktivitet, etter yrkesaktivitet da de gikk inn i sitt første samliv. Prosent 74
9 Side Situasjon ved tidligere samliv/barnefødsler (forts.) 43. Kvinner som har født/hatt morsansvar for barn, i grupper for alder/utdanning, etter yrkesaktivitet i perioden fra de gikk inn i samliv og til de fødte/fikk morsansvar for første barn. Prosent 75 44. Kvinner som har fedt barn og som var yrkesaktive i tiden før første barns fødsel, i grupper for alder, etter om de hadde svangerskapspermisjon etter forste barns fødsel. Prosent 76 45. Kvinner som har hatt mer ennett barn i grupper for alder/utdanning, etter yrkesaktivitet mellom første og andre barnefødsel. Prosent 76 46. Kvinner som har hatt merennett barn og somvaryrkesaktive mellom. og 2. fødsel i grupper for alder, etter om de hadde svangerskapspermisjon etter andre barnets fødsel. Prosent 77 47. Kvinner som har født barn, i grupper for alder/utdanning, etter yrkesaktivitet rett etter at de fikk det siste barnet. Prosent 77 Arbeidssituasjon over livsløpet 48. Kvinner i grupper for alder/familiesituasjon/yngste barns alder/utdanning/mors utdanning og yrkesaktivitet/ektefellens inntekt/bostedstype, etter arbeidssituasjon siste 0 år. Prosent 78 49. Kvinner i grupper for alder og utdanning, etter hvor mange år de har vært i inntektsgivende arbeid. Prosent 8 50. Yrkesaktive kvinner i grupper for alder/yrke/utdanning/bostedstype, etter hvor mange jobber de har hatt siste 0 år. Prosent 82 5. Ikke yrkesaktive kvinner som har hatt inntektsgivende arbeid siste 0 år, i grupper for alder/utdanning/bostedstype, etter hvor mange jobber de har hatt i perioden. Prosent 83 Bosted siste 0 år 52. Kvinner i grupper for alder/familiesituasjon/yrkesaktivitet/utdanning/ektefellens yrke, etter hvor mange kommuner de har bodd i siste 0 år. Prosent 84
0 INDEX OF TABLES Page Housework, care, etc. Women in groups for age/family situation/labour force participation/place of residence, by number of hours usually spent on household work per week. Per cent 27 2 Women in groups for age/labour force participation, by whether they usually have paid assistance for household work. Per cent 28 3 Percentage of women who receive different kinds of unnaid assistance from other persons, in groups for age/labour force participation/place of residence 29 4. Women not living alone in groups for age/number of children under 6 years/labour force participation/place of residence, by who nurses persons in the household who are sick, disabled or of old age. Per cent 30 5 Percentage of women who give different types of regular assistance to nersons outside her own household in groups for age/family situation/labour force participation/place of residence 3 6. Women who give regular assistance to persons outside the household in groups for age/place of residence, by number of hours per week they give such assistance. Per cent 32 Employment last 2 months 7. Women in groups for age/family situation/age of youngest child/education/place of residence, by how many hours they were employed last 2 months. Per cent 33 8. Women who have been employed last 2 months in groups for age/family situation/age of youngest child/education/place of residence, by how the employment was distributed throughout the year. Per cent 34 9. Women who have been employed last 2 months in groups for age/family situation/age of youngest child/education/place of residence, by whether they worked full-time or parttime. Per cent 35 0. Percentage of women who have been engaged in special kinds of gainful employment last 2 months, in groups for age/family situation/place of residence 36. Women who have been engaged in special kinds of gainful employment last 2 months in groups for age, by how many hours they carried out such work. Per cent 37 2. Women who have been employed last 2 months in groups for age/family situation/age of youngest child/occupation/education/place of residence by whether they have participated in vocational training last 2 months. Per cent 37 The household's financial sources 3. Percentage of Women who state that either they themselves, spouse or other persons in the household have had different financial sources last 2 months 39 4. Women living together with others in groups for age/age of youngest child/hours employed last 2 months/education/income of spouse, by what proportion of the total income of the household they contributed. Per cent 40 Present labour force participation 5. Women in groups for age/family situation/age of youngest child/education/work situation of spouse/income of spouse/mother's education and labour force participation/place of residence, by present labour force participation. Per cent 6. Employed women in groups for age/place of residence, by which economic branch they are employed in. Per cent 7. Women in groups for age/age of youngest child/labour force participation/education/ occupation of spouse/place of residence, by main occupation. Per cent 8. Employed women in groups for age/age of youngest child/occupation/education/work situation of spouse/child care arrangement/place of residence, by total number of hours in gainful employment per week. Per cent 9. Employed women in groups for age/age of youngest child/labour force participation/occupation/place of residence, by how many days per week they are gainfully employed. Per cent 4 43 44 47 49
Page Present labour force participation (cont.) 20. Employed women in groups for occupation/place of residence, by how their employment is distributed throughout the year. Per cent 50 2. Employed women in groups for age/age of youngest child/labour force particination/ occupation/place of residence, by arrangement of working hours. Per cent 5 22. Employed wage-earning women in groups for labour force participation/occupation/place of 'residence/years employed, by whether they are permanently hired or not. Per cent 52 23. Employed wage-earning women in groups for labour force oarticipation/occunation/place of residence, by what kind of wage-system they have. Per cent 53 24. Employed women in groups for age of youngest child/occupation, by whether they have spent the night away from home because of their work last 2 months. Per cent 54 25. Employed women in groups for age of youngest child/labour force participation/occupation/ place of residence, by commuting time (one way) to work. Per cent 55 26. Percentage of employed women who have been absent from work because of different reasons one or more days last 2 weeks in groups for age/age of youngest child/labour force participation/occupation 56 27. Employed women in groups for age/age of youngest child/labour force participation/occupation/years employed/education/place of residence, by participation in union meetings. Per cent 57 28. Percentage of unionized employed women who are or have been union officials, in groups for age/age of youngest child/labour force participation/years employed/education/place of residence 59 Education 29. Women in groups for age/mother's education and labour force participation/place of residence, by highest completed education. Per cent 60 30. Women in groups for age/family situation/occupation/education/place of residence, whether they go to school. Per cent 6 3. Women in groups for age/family situation/labour force participation/education/place of residence, by whether they would like to have more education and also move temporarily to attain this. Per cent 62 32. Women who would like more education, but who don't want to move, in groups for age/family situation, by most important reason for not wanting to move. Per cent 63 Reasons for non-employment 33. Not employed women by what importance different conditions have for their wanting to be employed. Per cent 64 34. Percentage of not employed women where different conditions are of great importance for their wanting employment, in groups for age/age of youngest child/education/place of residence 65 Jobseeking 35. Employed women in groups for age/labour force participation/occupation/education/place of residence, by how they got their present job. Per cent 66 36. Employed women without employment in the period before they started in present employment in groups for age/when they started in present employment/education, by whether they tried to be employed in this period without succeeding. Per cent 68 37. Women in groups for age/education/place of residence, by whether they received help from the work office in periods when they were seeking work. Per cent 69 38. Percentage of women with one or more jobs last 0 years who have got their jobs in different ways, in groups for age/education/place of residence 70 39. Percentage of women who have left a gainful job for different reasons, in groups for age/ education/place of residence 7 40. Women who have had one or more jobs last 0 years, in groups for age/education/place of residence, by whether they in periods have tried to get work without succeeding. Per cent 72
2 Page Situation when marrying/having children 4. Women with one or more marriages who were employed when they first married, in groups for age/education/age of first marriage, by main occupation when they first married. Per cent 73 42. Women with one or more marriages in groups for age/age when they first married/present labour force participation, by labour force participation when they first married. Per cent 74 43. Women who have given birth to/been responsible for children, in groups for age/education, by labour force participation in the period from they married and to the birth of/they got the responsibility for the first child. Per cent 75 44. Women who have given birth to children and who was employed before the birth of the first child, in groups forage, by whether they had paid pregnancy leave when the chi ld was born. Per cent 76 45. Women with more than one child in groups for age/education, by labour force participation between the first and second birth. Per cent 76 46. Women with more than one child and who were employed between the st and 2nd birth in groups for age, by whether they had pregnancy leave after the birth of the second child. Per cent 77 47. Women who have given birth to children, in groups for age/education, by labour force participation after they had their last child. Per cent 77 Employment situation through the life-cycle 48. Women in groups for age/family situation/number of children/education/mother's education and labour force participation/income of spouse/place of residence, by employment situation last 0 years. Per cent 78 49. Women in groups for age and education, by how many years they have been employed. Per cent 8 50. Employed women in groups for age/occupation/education/place of residence, by how many jobs they have had last 0 years. Per cent 82 5. Not employed women who have been employed last 0 years, in groups for age/education/place of residence, by how many jobs they have had in the period. Per cent 83 Place of residence last 0 years 52. Women in groups for age/family situation/labour force participation/education/occupation of spouse, by how many municipalities they have lived in the last 0 years. Per cent... 84
3. BAKGRUNN OG FORMA',.. Bakgrunn Undersøkelsen om Kvinners arbeid er gjennomført som oppdrag for Arbeidsdirektoratet. Kommunal- og arbeidsdepartementet oppnevnte en arbeidsgruppe for å planlegge undersøkelsen. Arbeidsgruppen bestod av: Tor Christoffersen, Arbeidsdirektoratet Terje Tveito, Arbeidsdirektoratet Margrethe Wiig, Kommunal- og arbeidsdepartementet Arnlaug Leira, Institutt for samfunnsforskning Mette Sorensen, seinere Kari Skrede, Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF), sekretariat for kvinneforskning Karin Stoltenberg, Forbruker- og administrasjonsdepartementet Olaf Foss, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Tor Christoffersen fungerte som gruppens formann og sekretær..2. Formålet med undersøkelsen Stortingsmelding nr. 4 (977-78) om sysselsettingspolitikken var utgangspunktet for Arbeidsdirektoratets Ønske om å gjennomføre en undersøkelse om kvinners arbeid. Denne stortingsmeldingen beskriver ulike grupper som problemgrupper i forhold til arbeidsmarkedet. Dette er grupper som har lav deltaking i inntektsgivende arbeid og en ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet. Kvinner blir regnet med blant disse problemgruppene. Det at kvinner, og særlig gifte kvinner, ofte kan ha en løs tilknytning til arbeidsmarkedet, trenger imidlertid ikke nødvendigvis bare a ses på som et arbeidsmarkedsproblem. Andre forhold, som f.eks. barnetall, mulighet for barnetilsyn, omsorgsforpliktelser må også trekkes inn når kvinners forhold til arbeidsmarkedet skal undersøkes. Følgende hovedproblemstillinger er tatt opp i undersøkelsen. A. Et utvidet arbeidsbeare2 Det er ikke bare registrert arbeid for lønn i et marked, men også aktiviteter som ble utfort utenfor markedet. Dette er Ønskelig både for å få et bilde av kvinners totale arbeidsinnsats og for A kunne se på sammenhengen mellom arbeidsinnsats i og utenfor markedet. En Ønsket derfor A dekke: a) markedet for lønnsarbeidskraft, dvs. det som vanligvis kalles arbeidsmarkedet, hvor arbeidskraft omsettes mot lønn som betaling. b) markedet for familiearbeidskraft, dvs. det arbeid som blir utført innen egen familie og for egen husholdning, og c) det skjulte arbeidet, dvs. arbeid som verken er regulert i et lønnsarbeidsmarked eller er arbeid for egen husholdning. Det skjulte arbeidet kan både være ulønnet, man bytter tjenester, eller lønnet. Men hvis arbeidet er lønnet, dvs. at penger inngår som motytelse for tjenester, blir arbeidet/tjenestene verken oppfattet eller regulert som vanlig lønnsarbeid i markedet. Eksempel på skjult ulønnet arbeid kan være gjensidig pass av hverandres barn, mens dagmammavirksomhet er et eksempel på skjult lønnnet arbeid. Et moment som gjør en slik tredeling av områder for kvinners arbeid viktig, er at omfanget og eventuelt "avkastningen" av slikt arbeid i familien og av "skjult" arbeid vil ha stor betydning for kvinners mulighet og vilje til å delta på lønnsarbeidsmarkedet. Tilpasninger på familiearbeidsmarkedet og/eller til "skjult" arbeid kan enten være et alternativ til deltaking i lønnsarbeidsmarkedet der hvor det finnes slikt arbeid for kvinner, eller en erstatning for vanlig lønnsarbeid der hvor slikt ikke finnes.
4 B. Faktorer som påvirker kvinners yrkesaktivitet Dette er opplysninger som en fra tidligere vet er viktige forklaringsvariable for kvinners yrkesaktivitet. Det dreier seg om barnetilsynsordninger, familiesituasjon, barnetall, utdanning og sosial bakgrunn. For gifte/samboende kvinner er trekk ved ektefelle/samboers yrkessituasjon også av betydning. I tillegg er tidligere yrkeserfaring og arbeid på andre markeder (jfr. punkt A over) tatt med som viktige forklaringsvariable. C. Kvinners arbeidsforhold er registrert. D. Hvordan kvinner skaffer seg arbeid er et sentralt sporsmål: Går kvinner til arbeidsmarkedsmyndighetene, eller nytter de mer uformelle kanaler? E. Kvinners kilde til forsorging En nsket å vite hvordan kvinner skaffet seg sitt Okonomiske underhold, om det er ved eget inntektsgivende arbeid, via ektefelles inntekt som motyting for husarbeid, arbeid med barn osv., via ulike former for trygd, eller gjennom en kombinasjon av disse måtene. F. Hvilke grunner oppgir kvinner for ikke å delta i inntektsgivende arbeid? Dette er viktig A vite hvis en har til hensikt å øke kvinners yrkesdeltaking. G. Kvinners yrkeshistorier Et siste hovedpunkt for undersøkelsen var å kartlegge kvinnenes yrkeserfaring over deres livsløp. Studier av livsløp blir stadig viktigere i samfunnsforskning, og forandringer i livssyklus må antas å ha stor betydning når kvinners forhold til arbeidsmarkedet skal undersokes. Særlig gjelder dette ekteskapsinngåelse, barnefødsler, barn som begynner og slutter skolen osv. Undersøkelsen gir også detaljerte yrkeshistorier for 0-årsperioden 970-980. 2. OPPLEGG OG GJENNOMFORING 2.. Utvalg Undersokelsen bygger på intervjuer med et utvalgavkvinner i alderen 20-67 år. Utvalget er trukket i to trinn. Til trekkingen på forste trinn er nyttet en inndeling av hele landet i et sett utvalgsområder. Utvalgsområdene er kommuner. Kommuner som har færre enn 3 000 innbyggere er slått sammen med andre kommuner. Utvalgsområdene er forst gruppert etter landsdel og region. Innen hver av disse grupperingene er byer med mer enn 30 000 innbyggere tatt ut som egne strata. De Øvrige utvalgsområdene er stratifisert etter kommunetype (dvs. næringsstruktur og sentralitet) og innbyggertall. For hvert av de 02 strata er det trukket ett utvalgsområde. Trekkingen på første trinn foregikk ved at utvalgsområder som utgjorde egne strata ble trukket ut med 00 prosent sannsynlighet. Utvalgsområder innen de Øvrige strata ble trukket ut med en sannsynlighet proporsjonal med innbyggertallet i det enkelte området. Det endelige utvalget er i andre trinn trukket tilfeldig blant kvinner i alderen 20-67 år fra disse mindre områdene. Alderen er regnet ut fra fylte år i løpet av 979. I alt ble 2 972 kvinner trukket ut til undersøkelsen. 2.2. Datainnsamling Intervjuing ble foretatt i perioden 0. - 3. mars 980. Men på grunn av den korte intervjuperioden og mange flyttere, ble det foretatt en oppfølgingsrunde i mai - juni 980. Kvinner som var psykisk syke eller dove, er regnet som frafall. Det samme gjelder kvinner som var midlertidig bortreist, f.eks. i forbindelse med skolegang, arbeid eller ferie.
5 Kvinner som hadde flyttet, er erstattet med den kvinne fra samme bolig som i alder kommer nærmest kvinnen som var trukket til utvalget. Dersom det ikke bodde flere kvinner i aktuell alder i boligen, ble dette registrert som frafall. I alt ble det oppnådd intervju med 2 9 kvinner, eller 73,7 prosent av utvalget. 3. FEILKILDER OG MAL FOR USIKKERHETEN I RESULTATENE 3.. Utvalgsvarians Den usikkerheten en får i resultatene fordi en bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen, kalles ofte utvalgsvarians. Standardavviket er et mål på denne usikkerheten. Størrelsen på standardavviket avhenger bl.a. av tallet på observasjoner i utvalget og av fordelingen til det aktuelle kjennemerket i hele befolkningen. Anslag for standardavviket kan en lage ved hjelp av observasjonene i utvalget. Byrået har ikke foretatt spesielle beregninger for å lage anslag for tallene i denne publikasjonen, men i tabell A nedenfor har en antydet størrelsen av standardavviket for observerte andeler (prosenttall). For å illustrere usikkerheten kan en bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien en ville fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan en bruke følgende metode: La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M 2.5) og (M + 2.5). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi. FOlgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell A til 5 finne konfidensintervaller: Anslaget for standardavviket til et observert prosenttall på 70, er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensen 70 + 2.3,2, dvs. det strekker seg fra 63,6 til 76,4 prosent. Tabell A. StOrrelsesorden av standardavviket i prosent Approximate size of standard deviation in per cent Tallet på Prosenttall observasjoner Percentages Number of 5(95) 0(90) 5(85) 20(80) 25(75) 30(70) 35(65) 40(60) 45(55) 50(50) respondents 25 50 75 00 50 200 250 300 400 600 800 000 500 2 000 2 500 5,3 7,4 8,7 9,8 0,6,2,7 2,0 2,2 2,2 3,8 5,2 6,2 6,9 7,5 7,9 8,3 8,5 8,6 8,7 3, 4,2 5,0 5,7 6, 6,5 6,7 6,9 7,0 7, 2,7 3,7 4,4 4,9 5,3 5,6 5,8 6,0 6, 6, 2,2 3,0 3,6 4,0 4,3 4,6 4,8 4,9 5,0 5,0,9 2,6 3, 3,5 3,8 4,0 4, 4,2 4,3 4,3,7 2,3 2,8 3, 3,4 3,5 3,7 3,8 3,9 3,9,5 2, 2,5 2,8 3, 3,2 3,4 3,5 3,5 3,5,3,8 2,2 2,4 2,7 2,8 2,9 3,0 3,0 3,,,5,8 2,0 2,2 2,3 2,4 2,4 2,5 2,5 0,9,3,5,7,9 2,0 2, 2, 2,2 2,2 0,8,2,4,5,7,8,8,9,9,9 0,7 0,9,,3,4,4,5,5,6,6 0,6 0,8,0,,2,3 2,3,3,4,4 0,5 0,7 0,9,0,,,2,2,2,2
6 3.2. Utvalgsskjevhet og frafall Utvalgsskjevhet oppstår ved at personer med bestemte kjennemerker og atferd ikke blir representert i utvalget i samme grad som de forekommer i befolkningen. Dette kan f.eks. skje ved at uttrukne personer i bestemte grupper har særlig høyt frafall, eller ved at de flytter oftere enn andre og derfor erstattes med en annen person. I alt ble 2 972 kvinner trukket ut til undersøkelsen. Frafallet var på 78 personer, eller 26 prosent av utvalget. Av frafallet var det 375 kvinner eller 48 prosent, som nektet å la seg intervjue. 86 kvinner, eller prosent av frafallet, kunne ikke intervjues fordi de selv var syke eller grunnet sykdom eller dødsfall i familien. Omtrent en fjerdedel av frafallet skyldes at intervjupersonen var bortreist på grunn av arbeid, skole, ferie eller ikke var å treffe. Tabell B viser hvordan de oppsøkte kvinnene, frafallet og de som svarte er fordelt etter alder og landsdel. Tabell B. Personer som er oppsøkt, frafall og personer som svarte, etter alder/landsdel Total sample, non-respondents and respondents, by age and region Personer oppsøkt Total sample Antall Prosent Number Per cent Frafall Non -respondents Personer som svarte Respondents Antall Prosent Antall Prosent I alt Total ALDER AGE 20-29 år years 30-39 " 40-49 " 50-59 " 60-67 " LANDSDEL REGION Østlandet Vestlandet MAtre og Romsdal/Trøndelag Nord-Norge 2 972 00 78 00 2 9 00 656 22 96 25 460 2 673 23 34 7 539 25 498 7 4 5 384 8 603 20 67 2 436 20 542 8 70 22 372 7 59 5 42 53 07 5 705 24 92 25 53 23 439 5 86 353 6 309 0 9 2 28 0 Tabell B viser svært små forskjeller mellom svarerne og det opprinnelige utvalget med hensyn til landsdel. Forskjellene med hensyn til alder er noe større ved at frafallet blant de yngste og de eldste var noe større enn blant de øvrige. Utslagene gir imidlertid ikke statistisk sikre forskjeller. Feil i prosentanslagene på grunn av frafallet vil derfor i de fleste tilfeller være mindre enn usikkerheten i tallene som følge av at vi bare ser på et utvalg av personer. 3.3. Innsamlings- og bearbeidingsfeil Observasjonsmetoden som er nyttet vil også være en kilde til feil og usikkerhet. Målefeil oppstar ved at oppgavegiveren kan misforstå spørsmål, ikke husker riktig eller gir feil svar. Minnesfeil må en anta forekommer i samband med spørsmål om hendinger over en lengre tidsperiode. I denne undersøkelsen ble f.eks. intervjupersonene spurt om arbeid som de hadde hatt relativt lang tid forut for intervjuene. Dette kunne medføre at oppgavegiverne ikke kunne gi korrekte svar for dette. Målefeil kan cgså oppstå ved at intervjusituasjonen påvirker oppgavegiverens svar, eller ved at intervjueren krysser av i feil rubrikk på spørreskjemaet.
7 Mulige bearbeidingsfeil i denne undersøkelsen er feil ved overforingene av opplysninger i spørreskjemaet til maskinlesbar form. Gjennom maskinelle kontroller prover en a avslore og rette opp slike feil. Det er imidlertid klart at en ikke kan oppdage alle feil av denne typen. 4. BEGREP OG KJENNEMERKER I de fleste tilfellene framgår betydningen av kjennemerker og begreper av tabelloversiktene eller spørreskjemaet som er tatt inn som Vedlegg. Nedenfor er det gitt utfyllende merknader til en del sentrale kjennemerker. Timer i inntektsgivende arbeid siste 2 måneder Dette omfatter både timer i vanlig inntektsgivende arbeid (spørsmål 26) og timer brukt til spesielle former for inntektsgivende arbeid (spørsmål 29). Familiesituasion Enslige som bor alene: Husholdninger med nperson. Som enslige regner vi personer som er ugift eller tidligere gift. eller tidligere gift. Enslige som bor sammen med andre: "Andre" kan være slektninger eller venner, men ikke ektefelle/samboer eller barn. Ektepar/samboende uten barn: Ektepar/samboende med barn: Det er ikke tatt hensyn Enslige forsorgere: til barnas alder I disse husholdningene kan det også bo andre voksne, Slektninger Utdanning Obligatorisk allmennutdanning uten yrkesutdanning: 7-årig folkeskole eller 9-årig grunnskole uten yrkesutdanning av minst 5 måneders varighet. Obligatorisk allmennutdanning med yrkesutdanning: 7-årig folkeskole eller 9-årig grunnskole og yrkesutdanning av minst 5 måneders varighet. Utvidet allmennutdanning uten yrkesutdanning: Mer allmennutdanning enn folkeskole/grunnskole, men uten yrkesutdanning av minst 5 måneders varighet. Utvidet allmennutdanning med yrkesutdanning: Mer allmennutdanning enn folkeskole/grunnskole og yrkesutdanning av minst 5 måneders varighet. Bosteds te Spredtbygd: Omfatter all spredt bosetting. Det omfatter også husklynger med mindre enn 200 innbyggere. Mindre tettsted: Omfatter tett bebyggelse med 200-2 000 innbyggere. I tettsted eller tett bebyggelse skal husavstandene stort sett være mindre enn 50 m. (Husavstand på 50 m tilsvarer f.eks. villastrøk med forholdsvis store tomter.) Større tettsted, liten by: Omfatter tettbebyggelse med 2 000-20 000 innbyggere. Stedet behøver ikke ha bystatus. Stedet trenger heller ikke være avgrenset av kommunegrenser, men gjerne utgjore deler av en eller flere kommuner. Større by: Omfatter tettbebyggelse med 20 000-00 000 innbyggere. Områder som ligger utenfor grensen til større by, men som utgjor en forlengelse av byens tettbebyggelse, horer med til større by. Stedet behøver ikke ha bystatus. Stor by (over 00 000 innbyggere) med forsteder: Omfatter hovedmassen av tettbebyggelsen i byer som Oslo, Bergen og Trondheim med tilgrensende tettbebyggelse. Dette betyr at man kan tenkes å bo i "Stor by" selv om man bor utenfor bygrensen. Forutsetningen for a bo i stor by er at IO i) enten bor innenfor hovedmassen av tettbebyggelsen i en by med mer enn 00 000 innbyggere, eller ii) bor utenfor bygrensen til en by med mer enn 00 000 innbyggere, men i tettbebygd område som danner en naturlig fortsettelse av byens tettstedsbebyggelse.
8 Næring Følgende grupper trenger kommentarer: Bergverk, industri mv.: Omfatter bergverksdrift, industri, kraft- og vannforsyning og byggeog anleggsvirksomhet. Bank, forsikring mv.: Omfatter bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. Yrkesaktive Som yrkesaktive regner vi personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst times varighet siste uke og som gjor det vanligvis. Vi har også med de som var borte fra arbeidet siste uke. Yrke Inndelingen er laget med spesiell vekt på typiske "kvinneyrker". Grupperingen bygger på 2- siffernivå i Nordisk yrkesklassifisering, standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk, og oversikten nedenfor viser hvilke yrker som er slått sammen. Sykepleie og annet pleiearbeid. Pedagogisk arbeid. Humanistisk, teknisk, administrativt arbeid: Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid, administrasjons- og forvaltningsarbeid og bedrifts- og organisasjonsledelse, unntatt pleiearbeid og pedagogisk arbeid. Kontorarbeid. Handelsarbeid. Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid. Industriarbeid mv.: Gruve- og sprengningsarbeid, transport- og kommunikasjonsarbeid og industribygge- og anleggsarbeid. Hotell- og restaurantarbeid: Omfatter også husarbeid, serveringsarbeid o.l. Reingjøring og annet servicearbeid: Omfatter alt servicearbeid utenom hotell- og restaurantarbeid. Inndelingen omfatter bare inntektsgivende arbeid. Yrke ved forste samliv Inndelingen er den samme som for Yrke ovenfor. Arbeidstidsordnina fast dagtid. "Annet" arbeid omfatter bl.a. fast nattarbeid, og arbeid der noe av arbeidstiden faller utenom Lønnssystem akkordarbeid. "Annet" arbeid omfatter alle som har en eller annen form for bonus, akkordtillegg eller reint Sluttårsak Familieforhold: Omfatter inngåelse av ekteskap, barnefødsler, barneomsorg mv. Egen situasjon: Omfatter videre utdanning eller svekket helse. Økonomiske forhold: Omfatter de som opipgavat de ikke lenger trengte pengene, at det kostet for mye eller at for mye gikk til skatt. Arbeidsforhold: Omfatter alle årsaker som knyttes til arbeidssituasjoner. Ytre omstendigheter: Omfatter oppsigelse/permisjon eller bedriftsinnskrenkning/nedleggelse. Positive endringer: Omfatter flytting.
9 5. BRUK AV TABELLENE OG NOEN HOVEDRESULTATER 5.. Bruk av tabellene Som nevnt i avsnitt 3.2 bygger denne undersøkelsen på svar fra 2 9 kvinner. For enkelte av disse kvinnene er det likevel ett eller flere spørsmål som vi ikke har fått svar på. Dersom dette gjelder spørsmål som danner grunnlag for gruppering i en tabellforsnalte, så er "uoppgitt" ikke gjengitt (med unntak av inntekt). Tallet på personer som svarte (ytterste hyre kolonne i tabellene) kan derfor for enkelte kjennemerker i forspalten være mindre enn tallet på personer i alt som svarte Øverst i tabellene. Dersom det er "uoppgitt" på sporsmål som danner grunnlag for gruppering i tabellhodet, så er heller ikke dette gjengitt i tabellene hvis det dreier seg om et ubetydelig antall "uoppgitte" ( prosent eller mindre). Alle prosenttallene i tabellene er dessuten avrundet til nærmeste hele tall. I enkelte fordelingstabeller kan derfor summen av prosenttallene avvike fra 00 prosent med -2 prosentenheter begge veier. Dersom en perscngruppe består av færre enn 25 personer, er det i tabellene ikke gitt noen resultater for denne gruppen. 5.2. Noen hovedresultater Husarbeid og omsorg. 26 prosent av kvinnene som deltok i undersøkelsen utførte færre enn 20 timer husarbeid pr. uke, mens 20 Prosent arbeidde 40 timer eller mer i hjemmet (tabell 2). Mengden av utfort husarbeid var nært knyttet til familiesituasjon og yrkesaktivitet. Av enslige kvinner utførte 69 prosent mindre enn 20 timer husarbeid pr. uke, mens tilsvarende andel blant kvinner med barn var 4 prosent. Timer brukt til husarbeid sank med Økende grad av yrkesaktivitet. Nær halvparten av de heltidsansatte utførte mindre enn 20 timer husarbeid pr. uke mot 2-7 prosent blant de deltidsansatte eller ikke-yrkesaktive. 6 prosent av kvinnene gavulike former for hjelp til personer utenom husstanden, 5 prosent gavhjelp til syke, 5 prosent passet barn mens 6 prosent hjalp til med husarbeid (tabell 5). Inntektsgivende arbeid siste 2 måneder. 73 prosent hadde vært yrkesaktive siste 2 måneder (tabell 7). Av disse hadde nesten halvparten hovedsakelig arbeidd heltid (tabell 9). Andelen som hadde vært yrkesaktive, var klart minst blant de eldste, blant kvinner med små barn og blant de med lite utdanning (tabell 7). Andelen av de yrkesaktive som hovedsakelig hadde arbeidd deltid, var hoyest blant kvinner med små barn. Bidrag til husholdningens livsopphold. Nær halvparten av kvinnene (45 prosent) bidrog med under fjerdeparten av husholdningens samlede inntekt, mens 0 prosent bidrog med tre fjerdedeler eller mer (tabell 4). Dette forklares forst og fremst ved kvinnens yrkesaktivitet. Blant de som hadde vært mer eller mindre heltidsansatte siste 2 måneder, bidrog 68 prosent med halvparten eller mer av husholdningens samlede inntekt. Nåværende yrkesaktivitet. Av kvinner mellom 20 og 67 år var 35 prosent ikke-yrkesaktive (tabell 5), 33 prosent arbeidde heltid, 20 prosent arbeidde deltid, 20 timer eller mer pr. uke, mens 3 prosent arbeidet mindre enn 20 timer pr. uke. Denne fordelingen er nokså lik den fordelingen for yrkesaktivitet siste 2 måneder i tabell 7. Yrkesaktiviteten (tabell 5) var minst blant de eldste, blant de med barn og blant de med lite utdanning. Kvinnelig yrkesaktivitet er gjerne konsentrert omkring spesielle "kvinneyrker". 29 prosent av de yrkesaktive var ansatt i handel- og kontoryrker. 26 prosent arbeidde i serviceyrker (hovedsakelig hotell-, restaurant- og reingjøringsarbeid), prosent innen sykepleien, 8 prosent med pedagogisk arbeid og prosent med industriarbeid (tabell 7). Særlig blant de eldre var andelen som arbeidde innen servicesektoren star. Det er også i disse yrkene vi finner en overvekt av de som arbeider deltid (tabell 8). Utdanning. 43 prosent av kvinnene hadde fullfort allmennutdanning utover den obligatoriske og hadde dessuten yrkesutdanning i tillegg (tabell 29). Andelen med slik utdanning var klart minst blant de eldste. Blant kvinner over 60 år hadde nær halvparten (48 prosent) bare obligatorisk grunnskole og ingen yrkesutdanning.
.4' 20 Andelen med høy utdanning er også klart høyere blant de kvinnene som hadde modre med høyere utdanning enn blant de med 'Wire som bare hadde obligatorisk folkeskole. 9 prosent av de spurte holdt på med utdanning (tabell 30). Andelen var naturlig nok størst blant de yngste (20 prosent av kvinner mellom 20 og 29 år), men også blant kvinner i alderen 30-49 år var en vesentlig del under utdanning (7 til 0 prosent). Årsaker til ikke-yrkesaktivitet. De kvinnene som ikke hadde inntektsgivende arbeid, ble spurt om hvilke forhold som hadde betydning for om de Ønsket eller kunne ta arbeid. 6 prosent oppgav at familiesituasjonen hadde stor betydning, 34 prosent oppgav helseforhold, 27 prosent forhold på arbeidsmarkedet og 8 prosent utdanning (tabell 34). Særlig blant kvinner med barn var det familieforpliktelsene som stod i veien. Helseproblemer ble naturlig nok oftest nevnt av de eldste. Hvordan fikk kvinnene lønnet arbeid? 34 prosent av de yrkesaktive kvinnene hadde fatt sitt nåværende arbeid via avisannonser, mens halvparten hadde fått arbeid via direkte kontakt med arbeidsgiver eller gjennom venner eller kjente (tabell 35). Slike personlige kanaler var mest alminnelig blant de som jobbet deltid, mens de mer upersonlige framgangsmåtene dominerte blant de heltidsansatte. Bare 3 prosent hadde kontaktet arbeidsformidlingen. Antall jobber i) siste 0 år. Nar halvparten (44 prosent) av yrkesaktive kvinner på intervjutidspunktet hadde bare hatt en jobb siste 0 år (tabell 50). 4 prosent hadde hatt 4 eller flere jobber. Det var særlig blant de yngre at andelen som hadde hatt flere jobber var stor. 28 prosent blant 20-29-åringene hadde hatt 4 eller flere jobber. Blant de yrkesaktive kvinnene over 50 år var tilsvarende andel rundt 3 prosent. ) Gjelder inntektsgivende arbeid. Omfatter videre både ulike arbeidsplasser og skifte innen en og samme arbeidsplass. Med skifte av jobb tenker vi nå internt opprykk eller avansement utenom ansiennitetsopprykk.
2. BACKGROUND AND PURPOSE.. Background The survey on Women's Work has been conducted by the Central Bureau of Statistics on behalf of the Directorate of Labour. The Ministry of Local Government and Labour appointed a working group to plan the survey. The working group consisted of the following persons: Tor Christoffersen Terje Tveito Margrethe Wiig Arnlaug Leira Mette SOrensen, replaced by Kari Skrede Karin Stoltenberg Directorate of Labour Directorate of Labour Ministry of Local government and Labour Institute for Social Research Centre for Research on Women Ministry of Consumer Affairs and Government Administration Olaf Foss Norwegian Institute for Urban and Regional Research Tor Christoffersen has been chairman and secretary for the group..2. Purpose Report 0. 4 (977-78) to the Storting on employment policies was the main background for the Directorate of Labour to conduct a survey on women's work. In this report different groups are defined as problem groups in relation to the labour market. These groups are characterized by their low degree of participation in the labour force and by unstability. Women are included among these groups. The problematic relation of women to the labour force need not necessarily to be seen as a labour market problem. Other circumstances, as for instance number of children, child care arrangements must therefore also be included when studying women's labour force participation. The following is the main items that were included in the survey: A. An extended conce2t of labour In this survey we did not only want to register salaried employment in a market, but also activities outside the labour market. We did this to get a complete picture of women's total work activities. We also wished to be able to see the relation between work in and outside the market. We therefore wished to cover, a) the market for salaried employment or the labour market in which work is exchanged against payment in money, b) the market for "family-labour", that is, work performed inside your own family and for your household, and c) hidden work, work that is performed neither in the regular labour market, nor in the private, unpaid sphere of family life. Hidden work may be both unpaid, services are exchanged, or paid. If this work is paid, however, that is, money is used in exchange for services, the work or services are neither perceived nor regulated as ordinary work in market. Examples of unpaid hidden work may be mutual child care arrangements, while work as a nursemaid may be an example of paid hidden work. B. Factors that affect women's work activities In the survey we have included questions that we know are important explanatory variables for women's labour force participation. These are number of children, child care arrangements, family situation, education, social background. For married women the employment situation of the spouse is of vital importance. Previous experience in the market and outside is also of interest as explanatory variables.
22 C. Women's emeloyment situation has also been registered. D. How women pt their lobs is a central problem: Do women contact the labour market authorities, or do they use more informal channels? E. The sources of supeort that women have We have tried to get information about how women earn their living, if it is by their own work, by the income of the spouse as exchange against housework, care for children etc., from pension or as a combination of means from various of these sources. F. What kind of reasons do women give for not beine employed? This is an important point if the purpose is to increase women's labour force participation. G. Women's emeloyment history One last, main theme in the survey was to map women's work experience over the life cycle. Studies of the life cycle are of increasing importance in social research, and women's life cycle changes probably are of great importance when studying women's relation to the labour market. This is especially so with regard to marriage, childbirths, children starting and finishing school etc. We have also gathered detailed information about the women's work history during the 0 years from 970 to 980. 2. SURVEY DESIGN 2.. Sampling_Erocedure The sample is selected in two stages. For the first stage the whole country is divided into a set of sample areas. The sample areas are municipalities. Municipalities with less than 3 000 inhabitants are incorporated with other areas. The sample areas are first grouped by part of country and region. Within each group towns with more than 30 000 inhabitants are taken out as separate strata. The remaining sample is stratified by type of municipality (i.e. industrial structure and centrality) and number of inhabitants. For each of the 02 strata, one sample area has been drawn. The first stage was selecting sample areas which represented one stratum with 00 per cent probability. The sample areas within the remaining strata were selected with a probability proportional to the number of inhabitants in each area. The final sample is drawn at random among women 20-67 years of age from these smaller areas. Totally 2 972 persons were drawn for the survey. 2.2. Collection of data The interviewing was conducted in the period 0-3 March 980. However, due to the short interview period and a relatively large share of movers, the interviewing lasted until June 980. Women being mentally ill or deaf are counted as non-response. The same goes for women who were temporarily absent because of school, work or vacation. Women who had moved permanently have been substituted by the woman in the house being nearest in age to the one originally sampled. If this interview were not completed the new person was counted as non-response. Out of the original sample, 2 9 women or 73.7 per cent, were interviewed.