Kompetansemål etter 4. årssteget Aktivitet i ulike rørslemiljø Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Like dokumenter
Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018

Kompetansemål Læringsmål Metode/aktivitet Vurdering Motorisk og koordinasjonstrening

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Halvårsplan våren 2016

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED Vardåsen skole. FAG: Kroppsøving TRINN: 3. Timefordeling på trinnet: 2 t/u

trinn: 4. trinn 2019/2020 Lærere: Åshild Ruud og Selma Hartsuijker Vurdering punkt Forslag

Lokal læreplan «Kroppsøving»

Årstrinn: 4. trinn 2018/2019 Lærere: Gro Stefferud og Marius Wathne. Vurdering punkt. Forslag

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 1. og 2. trinn

Ulike arbeidsmetoder vil bli benyttet gjennom året, hvor lek er den metoden som vil bli mest brukt. Individuelt arbeid. Parøvelser. Gruppearbeid.

Ulike arbeidsmetoder vil bli benyttet gjennom året, hvor lek er den metoden som vil bli mest brukt. Individuelt arbeid. Parøvelser. Gruppearbeid.

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

Kroppsøving 1. 4.trinn

Leke og være med i aktiviteter i varierte miljø der sanser, motorikk og koordinasjon blir utfordret.

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2018

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN Uke Mål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering og observasjon 34

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2017

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN Uke Mål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering og observasjon 34

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

SVØMMEPLAN FOR KLASSE VED RØMSKOG SKOLE - en liten informasjon om hva vi jobber med og progresjonen

Kroppsøving 2.trinn

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan Kroppsøving 1. Trinn

Årsplan Kroppsøving 1. Trinn

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2017/2018

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2015/2016

Årsplan i kroppsøving for 3. trinn 2015/2016 Uke/ perio de

Årsplan i kroppsøving for 2. trinn

Tid: 2 timer i uka. En gang hver måned går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Porsholen skole. I uke 35 starter vi opp svømmeundervisningen for elever på 2,3,4 og 7. trinn.

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter.

Utegym: Hauk og due Haien kommer Stiv heks Lenkesisten Per Sjuspring. Personlig hygiene: Samtale om viktigheten av å dusje etter gymtimen.

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i kroppsøving for 1. trinn

Tid: 2 timer i uka. En gang ca. hver tredje uke går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Maria Grossmann og Lillian Iversen

Årsplan Kroppsøving 3. trinn

Årsplan Kroppsøving 1.trinn 2017/2018

Kompetansemål etter 4. årssteget

Årsplan i kroppsøving for 2.årssteg

Årsplan Kroppsøving 1.trinn 2016/2017

Årsplan i kroppsøving for 2.årssteg, skuleåret

Årsplan i kroppsøving for 3. og 4.trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 1. TRINN, 2018/2019 Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein

Årsplan i kroppsøving for 3. og 4.trinn

Et prosjektsamarbeid mellom Bergen Kommune, AdO arena og Norges Svømmeforbund

SVØMMEPLAN FOR KLASSE VED RØMSKOG SKOLE - en liten informasjon om hva vi jobber med og progresjonen

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Læreplan i kroppsøving

Jeg kan følge reglene i gymsalen. Jeg kan lytte når lærer blåser i fløyte.

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

Læreplan i kroppsøving

Årsplan i kroppsøving - 4. klasse

Halvårsplan høsten 2019

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

Fag: kroppsøving 14/15 Trinn: 1

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 1. TRINN 2016/2017 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen

Årsplan for gym 2. trinn.

Svømmeopplæringen i grunnskolene i Kongsberg.

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2. TRINN 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger

Isfjorden skole HALVÅRSPLAN. Trinn: 2 Periode: Vår. FAG: Kroppsøving

Læreplan i kroppsøving

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

Dagens læreplan i kroppsøving inneholder kompetansemål om svømming etter 4., 7., og 10. trinn. Etter 4. trinn Etter 7. trinn Etter 10.

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn O. Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

16/35 16/1926 INTERPELLASJON - KOMMUNESTYRMØTE SVØMMING - DET LIVSVIKTIGE SKOLEFAGET- SENTERPARTIET

Årsplan i kroppsøving for 4.årssteg.

Årsplan for skoleåret 2015/2016, Sinsen skole. Fag: Kroppsøving Lærebøker: Kun tatt i bruk kunnskapsløftet. Klasse: 3. Trinn

Årsplan kroppsøving 2. trinn Skuleåret 2016/17

Regjeringens tiltak for bedre svømme- og livredningsopplæringen i skolen. Hvilken oppgave har UH?

Foreldremøte 4.trinn Høsten 2017

Nye krav til symjeopplæring og arealbehov for symjesporten

Årsplan i kroppsøving

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

Foreldremøter Høst 2017 Velkommen!

Årsplan i kroppsøving for 4.årssteg.

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

Grupper 2016/17. Grupper Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Mat og helse. 3.klasse Alle

Årsplan kroppsøving 2. trinn

Transkript:

leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra - Hva menes med varierte miljø? - Hva er aktiviteter der sanser, motorikk og koordinasjon blir utfordret? - Jeg kan delta i. (navn på lek/aktivitet) - Jeg kan reglene i (navn på lek/aktivitet) - Jeg kan forklare..(navn på lek/aktivitet) - Jeg kan vise (navn på lek/aktivitet)

utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri utfolding og organiserte aktivitetar - Hva er grunnleggende bevegelse? - Hva skiller å utføre dette i fri utfoldelse og organiserte aktiviteter - Jeg kan hoppe med samlede ben - Jeg kan hoppe med samlede ben til siden/bakover - Jeg kan hinke på både venstre og høgre fot - Jeg kan hinke min ti ganger både bakover og fremover - Jeg kan satse på en fot og lande på begge - Jeg kan løpe, satse på en fot og lande på begge ben - Jeg kan hoppe 180 grader rundt og lande i balanse - Jeg kan hoppe 360 grader rundt og lande i balanse - Jeg kan rulle fremover - Jeg kan rulle bakover - Jeg kan rulle som en tømmerstokk - Jeg klarer å hoppe, hinke, løpe og hoppe i organisert aktivitet

leike og utføre grunnleggjande øvingar med vasstilvenning som å dykke, flyte, gli, skape framdrift, hoppe uti og orientere seg i vatn Bruk www.svømmedyktig.no til å skape god progresjon i opplæringen. Denne portalen kan og brukes til å gi «lekser» i kroppsøving. Elevene kan få i oppgave å kikke gjennom noen filmsnutter som viser det dere skal øve på i kommende time. vere svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, svømme 100 meter på magen, og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land - Kan dette også gjøres ute? se www.svømmedyktig.no for innspill - Jeg kan stå på grunt vann* og sprute vann i ansiktet mitt 5 ganger eller øse vann over hodet med en kopp 5 ganger. - Jeg kan stå på grunt vann* og trekke pusten, bøye knærne og dyppe meg helt under vann, puste (bobler) ut luft gjennom nese og munn, komme opp og trekke pust, dyppe meg ned igjen og gjenta øvelsen fem-ti ganger. - Jeg kan kombinere det å hoppe fra bassengkant/brygge synke/dykke ned orientere meg under vann hente to gjenstander** til overflaten. Alt gjennomføres i ett. - Jeg kan flyte på magen og dreie over på ryggen for å flyte, mens jeg puster kontrollert i minst 15 sekunder på hver side. - Jeg kan kombinere aktivitetene hoppe flyte opp og puste deretter senke meg ned under vann og sparke i fra veggen som en pil

(linjeholdning) og gli minst 5 m på magen under vann uten arm- og beinbevegelser gli mot overflaten - puste - gjøre krålbeinspark med armene strukket frem og ansiktet ned i vannet i 4-5 m - dreie over på ryggen gjøre ryggbeinspark med armene langs siden eller over hodet i 4-5 m - Jeg kan hoppe/stupe uti på dypt vann svømme 12,5 m på magen skifte retning svømme 2 3 m mot startstedet stoppe flyte i 30 sekunder (på magen, rulle over, flyte på ryggen) svømme på ryggen tilbake til utgangspunktet og ta seg opp på land. Alt gjennomføres i ett. * Grunt vann menes her at vannet rekker opp til brystet ** Gjenstandene bør ligge minst 50 cm fra hverandre, eventuelt kan eleven hente en gjenstand som ligger 2 meter ut fra kanten/bryggen hvor det hoppes fra. ferdast trygt i, ved og på vatn og gjere greie for farane, og tilkalle hjelp - Hvilken kompetanse er det viktig å gi elevene for å kunne ferdes trygt i, ved og på vann? - Jeg vet at vi må være forsiktige når vi er i nærheten av vann - Jeg vet hva som kan være farlig når vi er i nærheten av vann - Jeg vet at vi må bruke flytevest når vi er på vannet - Jeg vet hva det vil si å bruke en «forlenget arm» - Jeg vet hvordan en kan bruke en livbøye - Jeg vet hva jeg skal gjøre dersom noen faller i vannet og trenger hjelp

samhandle med andre i ulike aktivitetar - Hva er viktig i samhandling i aktivitet? - Jeg klarer å følge det som vi skal gjøre i aktivitet - Jeg klarer å lytte til det de andre i klassen mener når vi har aktivitet - Jeg klarer å si hva seg mener når vi har aktivitet - Jeg klarer å samarbeide med de elevene jeg er på gruppe med når vi er i aktivitet

anerkjenne kroppslege føresetnader og skilnader mellom seg sjølv og andre - Hva er en kroppslig forutsetning? - Jeg vet at alle elever er forskjellige - Jeg vet at det er viktig at jeg gjør mitt beste - Jeg vet hva det vil si å spille andre gode - Jeg klarer å respektere at vi er flink til ulike ting i kroppsøvingsfaget bruke småreiskapar og apparat frå tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar - Hva er tradisjonelle og alternative bevegelsesaktiviteter? - Jeg klarer å bruke et balltre til å treffe en ball i slåball - Jeg vet hvordan man skal bruke en kniv - Jeg klarer å bruke en kniv til å spikke - Jeg klarer å bruke en racket til å treffe en ball - Jeg vet hvordan man skal bruke en innebandykølle

avlevere, ta i mot og leike med ulike balltypar og vere med i enkle ballspel - Hvilke kvaliteter har de ballene du bruker i dine timer? - Hva er enkle ballspill? - Jeg kan kaste en ball med underarmskast - Jeg kan kaste en ball med overarmskast - Jeg kan gripe en ball med begge hender - Jeg kan kaste en ball som en medelev kan gripe - Jeg kan gripe en liten ball med en hånd - Jeg kan pakke/stusse en ball i golvet med begge hender - Jeg kan pakke/stusse en ball med høyre hånd - Jeg kan pakke/stusse en ball med venstre hånd - Jeg kan avlevere en pasning i fotball - Jeg kan ta imot en pasning i fotball

utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til ulike rytmar og musikk vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar - Hva betyr det å utforske, leke og uttrykke seg med bevegelse? - Jeg klarer å følge pulsen (rytmen) i musikken - Jeg klarer å være med i enkle sangleker - Jeg klarer å bevege med fritt til musikk - Jeg klarer å være med i enkle danser - Jeg klarer å følge pulsen (rytmen) til musikken i enkle sangleker - Jeg klarer å følge pulsen (rytmen) i musikken i enkle danser

bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det - - Hva er det viktig å lære for å skape mestring på ski og skøyter? - Jeg klarer å ta på meg skiene mine - Jeg klarer å ploge på ski - Jeg klarer å stoppe på ski - Jeg klarer å svinge på ski - Jeg klarer å stake på ski - Jeg klarer å skøyte på ski - Jeg klarer å gå fremover på skøyter - Jeg klarer å svinge på skøyter - Jeg klarer å skrense på skøyter - Jeg klarer å stoppe på skøyter - Jeg klarer å gå bakover på skøyter

lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet - Hva er et enkelt kart? - Hvordan kan dere lage enkle kart? - Jeg vet hvor jeg kan finne kart på nettet - Jeg klarer å gjenkjenne skoleområdet på et enkelt kart - Jeg vet hvilke himmelretninger vi har og kan finne disse på et kart - Jeg klarer å tegne et kart over skoleområdet - Jeg klarer å finne enkle poster på et kart i kjent terreng

bruke klede, utstyr og enkle bruksreiskapar for å opphalde seg i naturen på ein trygg og funksjonell måte - Hva er å oppholde seg i natur på en trygg og funksjonell måte? - Jeg kan spikke med kniv - Jeg kan bruke en øks - Jeg kan bruke en sag - Jeg kan knyte et dobbelt halvstikk - Jeg vet hva jeg bør ha i sekken når vi skal på tur - Jeg vet hvilke klær jeg trenger når vi skal på tur - Jeg klarer å velge riktige klær ut fra årstiden vi skal på tur - Jeg vet hvordan jeg bør bruke de ulike klærne når vi er på tur

samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen, og kunne praktisere sporlaus ferdsel - Hva er viktig å lære elver på 1.-4. trinn ifht sporløs ferdsel? - Jeg vet hva jeg ikke skal kaste i naturen - Jeg vet hvorfor vi ikke skal kaste søppel i naturen - Jeg vet hva sporløs ferdsel er - Jeg vet hvorfor vi må ta vare på naturen - Jeg vet hvilke regler som gjelder for bål i naturen

setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar - Hva er en bevegelsesmåte (rørslemåte)? - Jeg kan navn på ulike kroppsdeler (velg ut noen) - Jeg vet hva det vil si å bruke ulike deler av kroppen, for eksempel å strekke armen over hode (skape kroppsbevissthet) - Jeg vet navn på ulike måter å bevege seg på

forklare kva personleg hygiene har å seie for eiga og andres helse og trivsel - Hva er personlig hygiene? - Jeg vet hva personlig hygiene er - Jeg vet hva min personlige hygiene har å si for andre - Jeg vet at man bør skifte klær etter kroppsøvingstimene - Jeg vet hvorfor man bør skifte klær etter kroppsøvingstimene - Jeg vet at man bør dusje før og etter at vi har vært i bassenget - Jeg vet hvorfor vi dusjer før og etter at vi har vært i bassenget - Jeg vet hva som skjer når vi svetter - Jeg vet hvorfor vi bør dusje etter kroppsøving

følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar - Hva er formålet med å lære trafikkregler? - Jeg vet at man går på venstre sine av veien - Jeg vet at man skal se seg til begge sider før man passerer en vei - Jeg vet at man kan gå over veien når det blir grønt lys - Jeg vet at man sykler på høgre siden av veien - Jeg vet at man har vikeplikt for de som kommer til høgre - Jeg klarer å ta sykkel sertifikatet

For videre fordypning om læringsmål i kroppsøving og lokale læreplaner - Lokalt arbeid med læreplanen i kroppsøving Udir - Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering - Udir - Arbeid med hygiene http://mhfa.no/ressurser/handvask-oghygiene-i-barnehagen/ - Drammen kommune jobber mye med lokale læreplaner