0000 F i d y L, tl' S.beh..

Oppdragsnavn /dokumentnavn NO RSK : REVISJONSKODER: Energi - M i l j p Sikkerhet (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) K : Intern arbeidsutgave EU Energy Performance of Buildings, "Bygningsenergidirektivet "- A : Utgave for intern tverrfaglig kontroll (IDK) B : For kommentar hos oppdragsgiver C : For anbud- / tilbudsforespørsel D : For kontrakt E : For bygging/fabrikasjon/implementering/iverksettelse F : Som bygget, endelig utgave Oppdateringsrapport for inspeksjoner av kjelanle gg, ventilasjon og kjøleanle gg U : Utgått STATUSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) I : Akseptert for angjeldende bruk 2 : Akseptert med kommentar 3 : Ikke akseptert 4 : Ikke gjennomgått- (mottatt for informasjon Oppdragsgiver : Tilgjengelighet : Henvisning: NVE Intern Oppdragsgiversreferanse : Utarbeidet av: Olav K.Isachsen Harald Birkeland, Morten Soma Ekstrakt: Bakgrunn for dette arbeidet er implementering av EU-direktivet "Energy Performance of Buildings" direktiv 2002/91/EC av 4.1.2003. Norsk Energi utarbeidet våren 2005 to tekniske rapporter for NVE, henholdsvis "DP3 - Ettersyn av kjelanlegg" og "DP4 - Innhold i, utforming av og prosedyrer for ettersyn av ventilasjons- og kjøleanlegg". Rapportene DP3 og DP4 beskrev forslag til konkret og detaljert innhold i og utforming av ettersyn, og rutiner og prosedyrer knyttet til operativ utførelse av ettersyn. Nødvendige eller anbefalte inndata, beregninger og utdata ble definert og beskrevet. Valg mellom aktuelle alternativer (beregningsmåter, elementer, prosedyrer, etc.) ble begrunnet. Likeledes ble forhold som krevde nærmere utredning identifisert og kommentert. Etter disse arbeidene har det blitt utført flere beslektede utredninger om samme tema for NVE av andre aktører. NVE har også gjort en del videre avklaringer med hensyn på gjennomføring av direktivet i Norge. NVE ønsker basert på dette en gjennomgang og revisjon av rapportene fra DP3 og DP4, spesielt med henblikk på mulige forenklinger. Det skal gjøres revisjoner av skjemaene som viser hvilke spesifikke spørsmål som skal besvares/data som skal samles inn. Det er videre spesifisert hva de foreslåtte nivåene vil kreve av måleutstyr og annet som kan representere kostnader for energirådgiverne og byggeierne. Denne rapporten bør sees i sammenheng med rapportene fra DP3 og DP4, og referer i stor grad til disse. UTGIVER OPPDRAGSGIVER F 14.03.2006 Endelj utgave til NVE 11131 HBI MI-IS B 17.02.2006 Utkast til kommentarerhos NVE I-IBI HBI MHS A 9.02-2006 Intern versjon til IDK HBI KON K 4012006 Første utkast til rapport fra arbeidet HBI HBI Rev. Dato Tekst La et Sjekket Godkjent Sjekket Status Stikkord: Inspeksjoner av kjelanlegg, ventilasjon, kjøleanlegg Oppdragsnummer Dokumentkode : Løpenummer : Revisjon: ISBN: Dokument - Referansenummer Nummer 27034, 0000 F i d y L, tl' S.beh.. 1 7 MAR2006 O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 Arkivkode: Sek. knde. UV F 2006. ode -"_- TT" """`Stde Y- v 35

NORSK E n a r g I - M I 1 J - $ I k k e r h e t 1 SAMMENDRAG... 4 2 INNLEDNING... 6 2.1 Bakgrunn... 6 2.2 Oppdraget... 6 2.3 Organisering av arbeidet..... 6 3 Mulige nivåer for inspeksjonene... 7 3.1 Premisser for arbeidet med forenklinger..... 7 3.2 Prosedyre-forenkling... 8 3.3 CEN/ Norske Standarder... 10 3.4 Kjelanlegg...11 3.4.1 Kjelanlegg med effekt mellom 20 og 100 kw... 11 3.4.1.1 Nivå 1: Anbefales ikke... 11 3.4.1.2 Nivå 2: Anbefales... 11 3.4.1.3 Nivå 3 : Anbefales ikke... 12 3.4.2 Kjelanlegg med effekt over 100 kw... 13 3.4.2.1 Nivå 1: Anbefales ikke... 13 3.4.2.2 Nivå 2: Anbefales... 13 3.4.2.3 Nivå 3: Ikke definert... 13 3.4.3 Kjelanlegg - Engangsinspeksjon av varmeanlegg... 13 3.4.3.1 Nivå 1: Anbefales ikke...... 13 3.4.3.2 Nivå 2: Anbefales... 14 3.4.3.3 Nivå 3: Anbefales ikke... 14 3.5 Ventilasjons- og kjøleanlegg... 14 3.5.1 Inkludere inspeksjon av ventilasjonsanlegg uten mekaniske kjøleanlegg?... 14 3.5.2 Inspeksjon av ventilasjons- og kjøleanlegg... 15 3.5.2.1 Nivå 1: Anbefales ikke... 15 3.5.2.2 Nivå 2: Anbefales... 15 3.5.2.3 Nivå 3: Anbefales ikke...... 16 3.5.3 Dimensjoneringskontroll av Ventilasjons- og kjøleanlegg:... 16 3.5.3.1 Nivå l; Anbefales ikke... 16 3.5.3.2 Nivå 2; Anbefales... 17 3.5.3.3 Nivå 3; Anbefales ikke... 17 3.5.4 Energimerke... 17 3.5.5 Anbefalt arealgrense... 17 3.5.6 Frekvens for ettersyn... 18 4 Inndata, beregninger og utdata - prosedyrer og skjemaer... 19 4.1 Skjemaer og sjekklister... 20 4.1.1 Kontroll av dokumentasjon... 20 4.1.2 Tekniske data for anleggene... 21 4.1.3 Fullstendighetskontrol l... 22 4.1.4 Funksjonskontroll... 23 4.1.5 Dimensj oneringskontroll... 25 4.1.6 Resultatskjema for alle kontroller... 26 4.2 Presentasjon av anbefalte tiltak... 28 4.3 Bør man angi kostnad og lønnsomhet for anbefalte tiltak?... 29 5 Ressursmessig omfang av inspeksjonene...30 5.1 Kjelanlegg... 30 5.1.1 Arbeidsomfang...30 5.1.2 Behov for utstyr og investeringer... 31 O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 2 av 35

NORSK Energi Miljø - Sikkerhet 5.2 Ventilasjon og kjøling... 32 5.2.1 Arbeidsomfang... 32 5.2.2 Behov for utstyr og investeringer... 33 6 Behov for avklaringer...34 6.1 Hjemmel for påbud om Installasjon av måleutstyr?... 34 6.2 Ansvar for råd, avdekking av mangler mv... 34 6.3 Hjemmel for å innføre maksimalpriser for inspeksjoner?... 34 6.4 Verifikasjon av sjablongverdier... 34 6.5 Testing av inspeksjonsrutiner - Pilotprosjekt... 34 7 Referanser /kilder...35 O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 3 av 35

NORSK l n e r g i - Miljø S i k k ø r h e t 1 SAMMENDRAG Bakgrunn for dette arbeidet er implementering av EU-direktivet "Energy Performance of Buildings" direktiv 2002/91 /EC av 4.1.2003, som trådte i kraft i EU 4.1.2006. Norsk Energi utarbeidet juni 2005 to tekniske rapporter for NVE, henholdsvis "DP3 - Ettersyn av kjelanlegg" og "DP4 - Innhold i, utforming av og prosedyrer for ettersyn av ventilasjons- og kjøleanlegg". Norsk Energi har i dette prosjektet oppdatert, revidert og forenklet anbefalingene fra prosjektene DP3 og DP4. Det er innledningsvis i denne rapporten beskrevet en del premisser som er lagt til grunn for våre anbefalinger. (Ettersyn og inspeksjon er i denne rapporten benyttet som synonyme begreper.) Siden det enda p.t. (Feb.06) er en del uavklarte overordnede punkter med hensyn på norsk implementering av direktivet, har vi søkt å beskrive ulike varianter av inspeksjoner, som funksjon av ulike ambisjonsnivåer, som en slags "meny" med 3 nivåer. Norsk Energi presiserer samtidig hvilke av de mange valgmulighetene som vi anbefaler. Det er videre lagt vekt på nytte og omfang av innsamlet data, lagring av innsamlet informasjon, samt mulig koordinering med andre aktiviteter. Det er angitt estimerte kostnader for de foreslåtte inspeksjoner. En kortversjon av de mest vesentlige forenklinger som anbefales: Generelt: For å redusere det samlede omfanget av inspeksjoner, kan man starte opp med inspeksjon kun av anlegg med mekaniske kjøleanlegg installert. Fordeler og ulemper med en slik variant er diskutert i rapporten, kap. 3.4.1. Direktivet stiller krav om engangsinspeksjon av eldre kjelanlegg og varmeanlegg, samt til kontroll av dimensjoneringen av ventilasjon/kjøleanleggene. Kompetansemessig vil personer som skal forestå energimerking av bygninger trolig være bedre egnet til å utføre dimensjoneringskontrollen. En justert ansvarsfordeling mellom energimerking og inspeksjonsordningen, slik at energimerkingen også omfatter dimensjoneringskontrollen for de tekniske anlegg synes derfor rasjonell. Dette betinger dog at byggene energimerkes med visse mellomrom, også utover tilfeller av kjøp, salg og utleie av bygget. Kjelanlegg: Anlegg under 20 kw; Virkningsgraden beregnes basert eksempelvis på en forhåndsdefinert liste over kjeler og respektive virkningsgrader, kombinert med enkle inspeksjoner på stedet. Anlegg over 100 kw; Årsvirkningsgraden beregnes basert på eksisterende måleutstyr, eller basert på beregninger, dersom måleutstyr ikke er installert. Ventilasjon og kjøleanlegg: Kontrollen av ventilasjons - og kjøleanlegg baseres i større grad på nominelle verdier, og sammenlikning av disse med sjablongmessige verdier/normtall. Antall kontrollpunkter er noe redusert. Det foreslås kun å gjøre praktiske målinger i tekniske rom. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006-doe Side 4 av 35

NORSK E n ø r f i Miljø - S i k k. r h. t Det presiseres at det bør være en mulighet for bygg-eiere som ønsker det, å kunne bestille relativt rimelige ekstra-undersøkelser i forbindelse med inspeksjonen, eksempelvis ved misnøye knyttet til inneklimaet. Direktivets krav om kontroll av dimensjoneringen er en stor utfordring å gjøre både kortfattet, korrekt og med riktige råd som resultat. Vi anbefaler at inspeksjonen/ettersynet kun må begrenses til å påpeke sannsynlige behov for videre utredninger og eventuelt kun indikere behov for om-dimensjonering av de tekniske anleggene, eller eventuelt av bygget. (Eksempelvis installere solavskjerming for å redusere kjølebehovet). Denne dimensjoneringskontrollen bør være basert på enkle undersøkelser og sammenholding av målinger med normtall. Videre undersøkelser kan dermed anbefales for byggeierne, men da eventuelt forhandlet frem som en separat avtale. I dette oppdraget er det presisert at arbeidet også skal vurdere bruken av relevante standarder. Vår observasjon med hensyn på standardene og standardforslagene under utarbeidelse i forbindelse med EPBD, er fremdeles at disse i begrenset grad er konkret anvendbare for å utforme forslag til inspeksjonsrutinene. Materialet inneholder like fullt stadig mer veiledende bakgrunnsmateriale som kan være nyttig i enkelte sammenhenger. Vi har benyttet standardene/forslagene så langt som mulig, men har i vårt arbeid måttet definere et arbeidsomfang som vi mener er tilpasset norske forhold, og riktig ut i fra hovedintensjonen med direktivet. Forhåpentligvis kan dette arbeidet komme til nytte i det kommende arbeidet med tilpasning av nasjonale tillegg til flere av standardene. Det er utarbeidet reviderte forslag til skjemaer for gjennomføring av ettersynet. Skjemaene er strukturert i tråd med den foreslåtte kontrollstrukturen, som nå er revidert og forenklet i forhold til tidligere. Et relativt kompakt "kontrollskjema", som siste pkt. i gjennomgangen vurderes som viktig dokumentasjon for senere inspeksjoner/og eller senere bygg-eiere. Det anbefales å lage dynamiske skjemaer for ettersynet, hvor kun de relevante elementene inngår i det aktuelle skjema, som funksjon av avkryssinger. Alle de reviderte skjema-forslagene er gjengitt som bilder i denne rapporten. De er samlet i separate regneark. I regnearkene er det en rekke forklaringstekster som definerer/forklarer hvordan inndata er tenkt behandlet. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc side 5 av 35

NORSK r=-- r g i Miljø Sikker h e t 2 INNLEDNING 2.1 BAKGRUNN Direktiv 2002/91 /EC (2) om energieffektivitet i bygninger (" direktivet") trådte i kraft 4. januar 2006. Det forutsettes gjennomført i Norge, men med benyttelse av tilgjengelig overgangstid, spesielt for etablering av nødvendig fagkapasitet for gjennomføring. Bakgrunnen for direktivet er et stort potensial for energieffektivisering i bygningssektoren som kan bidra til både reduserte utslipp av klimagasser og bedre energiforsyningssikkerhet. Direktivets fire hovedelementer, formulert som minimumskrav: Felles metode for utregning av energibruk i bygninger. Definere nasjonale energikrav for nye bygg og bygninger som renoveres. Innføring av energimerke for nye og eksisterende bygninger som viser hvor energieffektiv bygningen er. Energimerket skal inneholde anbefalinger om tiltak for økt energieffektivitet. I offentlige bygninger og bygninger i offentlig bruk, hvor bygningen er over 1 000 m2, skal energimerket være synlig for allmennheten. Periodisk inspeksjon ("ettersyn") av klimaanlegg over 12 kw og kjeler over 20 kw fyrt med fast eller flytende fossilt brensel, samt engangskontroll av eldre varmeanlegg med kjel over 20 kw. For kjelanlegg kan innføres alternative tiltak med tilsvarende effekt. 2.2 OPPDRAGET NVE ønsker i dette prosjektet en gjennomgang og revisjon av rapportene fra DP3 og DP4, spesielt med henblikk på mulige forenklinger. Det skal gjøres revisjoner av skjemaene som viser hvilke spesifikke spørsmål som skal besvares/data som skal samles inn. Denne rapporten bør sees i sammenheng med rapportene fra DP3 og DP4, og referer i stor grad til disse. NVE har definert dette oppdraget som følger: Vurdere anbefalingene på nytt og presentere eventuelle endringer. Spesielt skal det vurderes om det ligger til rette for en enklere form for energivurdering av kjelanlegg. Utforme skjema som viser hvilke spesifikke spørsmål som skal besvares/data som skal samles inn. Generelt er viktig å søke kostnadseffektive løsninger, og se om noe kan forenkles ytterligere. Vurdere i hvilken grad de nødvendige beregningene kan utledes fra standarder e.l., og kan implementeres på det grunnlag som foreligger. Spesifisere hva de foreslåtte nivåene vil kreve av måleutstyr og annet som kan representere kostnader for energirådgiverne. Vurdere om anbefalingene kan systematiseres i en langt på vei forhåndsbestemt meny. Vurdere hensiktmessigheten av å angi kostnad, lønnsomhet e.l. for anbefalte tiltak. 2.3 ORGANISERING AV ARBEIDET I dette delprosjektet har Norsk Energi v/harald Birkeland vært prosjektleder og hovedansvarlig forfatter av innholdet. Morten Soma, Johan Grinrød og Kjell Olav Nerland har gjort del-vurderinger spesielt mhp kjelanlegg og typer og kostnader for aktuelle typer måleutstyr. Det er innhentet priser for nødvendig inspeksjonsutstyr fra leverandører. Norsk Energi er ansvarlige for synspunktene og vurderingene i rapporten. Det presiseres at denne rapporten bør sees i sammenheng med tidligere rapporter DP3 og DP4. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epi3d Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 6 av 35

NORSK % Ener g i Miljø S i k k a rhea 3 Mulige nivåer for inspeksjonene 3. 1 PREMISSER FOR ARBEIDET MED FORENKLINGER Det er i dette arbeidet fokusert på å redusere mengden nødvendig data for beregning av energieffektive anlegg. Rapporten diskuterer og tolker direktivet, og gir anbefalinger med hensyn på implementering av dette tilpasset norske forhold. I rapporten er det foreslått endringer i prosedyrer for inspeksjonsordningene. Det er videre laget justerte versjoner av de konkrete forslag til skjemaer for gjennomføring av inspeksjonene. Skjemaene er strukturert i henhold til vårt anbefalte forslag i rapporten. I arbeidet med de reviderte skjemaene er det lagt vekt på å finne et nivå som gjør inspeksjonene relativt raske å utføre, men likevel slik at de vanligste feil og mangler med hensyn på energieffektivitet kan bli avdekket. Vi vurderer det som vesentlig at ordningen bør ha et visst minimumsnivå for å kunne gi gode og riktige råd til brukerne. Det er videre vektlagt å lage informasjonen relativt kompakt, slik at den blir mer tilgjengelig både for brukere og andre som senere trenger denne informasjonen. Det er en rekke uavklarte forhold knyttet til den norske implementeringen av direktivet. Vi har i dette arbeidet vurdert et spekter av mulige tiltak og nivåer med hensyn til ambisjonsnivå, nøyaktighetsgrad og kost-nytteverdier. Det er lagt til grunn at EU trolig vil akseptere velbegrunnede mindre avvik i måten direktivet tolkes og gjennomføres på. Det er også gjort vurderinger av den sannsynlige implementering i ulike land i Europa, spesielt i Danmark, hvor forskriftene for EPBD er vedtatt og gjeldende. Det er også gjort vurderinger av grensesnittet mellom tekniske inspeksjoner for kjel- og ventilasjonsanlegg/ kjøleanlegg og energimerking av bygninger. Det har vært vektlagt at kostnadene som følge av EPBD for forbrukerne ikke må bli uforholdsmessig høye. Det er verdt å merke seg at Danmark, som har et temmelig omfattende inspeksjons-regime, har vedtatt maksimal-priser, alt inklusive, for hva energimerking og inspeksjoner av ulike bygg-typer skal kunne koste. Vi anbefaler at slike maksimal-priser også vedtas for norsk gjennomføring av direktivet. For enklere å presentere de mange ulike valgmulighetene har vi definert tre ulike mulige nivåer for mulig Norsk implementering av direktivet, hvor nivå 1 er enklest og minst omfattende, nivå 2 som et mellom-nivå, mens nivå 3 er det mest ambisiøse. Norsk Energi anbefaler i grove trekk tabellens nivå 2, uthevet, i tabellen. De enkelte nivåer er omtalt nærmere i de følgende kapitler, med nummerering iht. tabell 1. O*\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 7 av 35

NORSK E n a r gi Miljø S I k k o r h a t Tabell 1: Oversiktstabell : Nivåer for omfang av tekniske inspeksjoner. Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 A Kjelanlegg effekt P A1:Inspeksjon basert på A2:Inspeksjon basert på A3:Inspeksjon med målinger 20 kw<p <100 kw sjablongmessige verdier, sjablongmessige verdier og virkningsgradsmåling normer for virkningsgrad supplert med målinger basert på testkjøring i et døgn basert på type anlegg og for det enkelte anlegg. alder. B Kjelanlegg B 1:Inspeksjon basert på B2:Inspeksjon basert på Som nivå 2. P > 100 kw sjablongmessige verdier, sjablongmessige verdier normer for virkningsgrad supplert med målinger og basert på type anlegg og virkningsgradsmåling alder. basert på testkjøring i et døgn C Kjelanlegg - C 1:Utføres som en del av C2 :Basert på C3:Basert på befaringsskjema Engangsinspeksjon av energimerking av sjablongmessige verdier og enkelte målinger på varmeanlegg bygning, se pkt og befaring med måling distribusjonsanlegg og FI/F2/F3. kun på kjelen vurdering av suppleres/oppdateres med bygningskroppen. resultater fra F1/F2/F3. Suppleres/oppdateres med resultater fra F 1 /F2/F3. D Ventilasjon & Dl:Inspeksjon basert på D2:Inspeksjon basert på D3:Inspeksjon med målinger i kjøleanlegg innhenting av nominelle sjablongmessige verdier tekniske rom og i enkeltrom, data, ingen fysiske supplert med målinger inklusive inneklima-målinger. målinger på anlegg. for det enkelte anlegg. Inkluderer ventilasjons-anlegg Omfatter kun anlegg Inkluderer ventilasjons- uten kjøling. med kjøling. anlegg uten kjøling. E Dimensjoneringskontroll EI:Dimensjonerings- E2:Enkel E3:Inklusive Ventilasjon og kjøling kontroll utføres som en dimensjonerings-kontroll, dimensjoneringskontroll del av energimerking av uten målinger, med basert på målinger og bygning. se pkt vurdering av normtall. beregninger. Suppleres/ F1/F2/F3. Suppleres/oppdateres oppdateres med resultater fra med resultater fra FI/F2/F3. F1/F2/F3. F Energimerke FI:Utføres kun ved F2: Utføres som F3: Som nivå 2. omsetning og salg. obligatorisk i bygg over Inkluderer tekniske viss størrelse, minst hvert anlegg og 5. år uansett omsetning. dimensjoneringskontroll Inkluderer vurdering av av disse. tekniske anlegg og dimens'onerin av disse. Tabell 1: Oversiktstabell med nivåer av inspeksjonsomfang for ulike typer anlegg. 3.2 PROSEDYRE-FORENKLING Før vi går inn på mer teknisk spesifikk beskrivelse av de ulike prosedyrer for inspeksjoner, vil vi knytte noen kommentarer til vårt forslag til rammeverk for inspeksjonene. Det ble i den tidligere rapport for ventilasjon og kjøling, DP4, skissert 6 sjekkpunkter i prosedyren for hver av de tre kategoriene anlegg, hhv. ventilasjonsanlegg med og uten kjøling, og for komfortkjøleanlegg. Listen over sjekkpunkter var utformet i stor grad i overensstemmelse med NS-EN 12599, Ventilasjon i Bygninger, Prøvingsprosedyrer og målemetoder, for overtakelse av installerte ventilasjons- og luftkondisjoneringsanlegg. Sjekkpunktene var som følger: (forslåtte endringer i parantes) 1. Kontroll av dokumentasjon 2. Fullstendighetskontroll 3. Funksjonskontroll (kan reduseres betraktelig) 4. Dimensjoneringskontroll (vurderinger) (kan reduseres/forenkles betraktelig) 5. Stikkprovemålinger, temperatur, CO2, brukerundersøkelser (utgår som obligatorisk) 6. Resultatskjema med oppsummering av kontrollen, inklusive forslag til utbedringer O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 8 av 35

NORSK E-811 Miljø - Sikkerhet Vårt forslag til inspeksjons -struktur for kjelanlegg var bygget over samme lest. Vi mener fremdeles at samtlige av disse punktene bør inngå i inspeksjonsordningen. I arbeidet med å foreslå forenklinger har vi i dette arbeidet like fullt kommet til at man eventuelt kan redusere omfanget av punktene 3, 4 og 5. Dette betyr at inspeksjonene i større grad kun omfatter visuelle inspeksjoner, og at man beregner nominelle verdier, men ikke gjør målinger i særlig stor grad. For enkelte anlegg vil dette kunne medføre at sterkt kritikkverdig (dårlig) energieffektivitet eller andre mangler ikke vil bli avdekket av kontrollen. Også den forenklede kontrollen er likevel foreslått beskrevet slik at det skal være mulig å få en indikasjon på anleggets energieffektivitet. For brukeren (byggeieren) vil det fremdeles være sjekk 6, hovedskjemaet, som etter inspeksjonen vil være det mest vesentlige å forholde seg til. Siden omfanget i bygningsmassen og de tekniske anleggene varierer veldig både i omfang, type og størrelse, vil nok en stor andel av inspeksjonene i praksis fremdeles måtte inkludere bruk av skjønn. Figur 1 viser foreslått revidert struktur for kontroll av ventilasjons- og kjøleanlegg, i prinsippet slik som tidligere presentert i DN. Figuren viser ikke prosedyren for kjelanlegg, som i prinsippet vil være lik, dvs. utgjøre ytterligere to kolonner, henholdsvis anlegg med effekt over og under 100 kw. Siden eksempelvis større bygningskomplekser kan inneha både tre og fire av disse kategoriene tekniske anlegg foreslår vi en størst mulig samkjøring og integrering av skjemaene, slik at det totalt sett blir færrest mulig skjemaer. Kan utgå ved minimumsløsning KATEGORI ANLEGG Stønelae på anlegget t.lrws e på anl.g9øl kjøåe/fekl er 12 kw StErrelee på anlegget kl leeff kt ever 12 WV Ven5lart ereel 500.2 og *lier Nelt.r.d gv.r 500 m2 og/eller lgelt areal over 500 M2 SJEKK l GJEKK 2 GJEKK 9 Funkeiert ltrol Funlujonwuntral Funkyonskontrol Røft~ NS12599 Rw. nn.. N812559 Ref* o GEN proni5240 CENprEN15239 CEN p-en15240 Snn.J.wwldød (KELP) Dimøm)on* npntontrei DlmwatJwrwåg:oonØ DImwt.Jenulngskankw EJEKK4 Rw. dy9gww å9wn. 8 RweyggwonåtRer& R.f.ØBweGåIRrA pren 137BB pren 13799... daålm nt.. Jon på Ø SJEKK 6 SJEKK 6 Omfang reduseres mye Figur 1: Mulig forenklet struktur for kontroll av ventilasjon og kjøleanlegg O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 9 av 35

NORS K% Energi - Miljø - Sikkerhet 3.3 CEN/ NORSKE STANDARDER I mandatet for rapporten var det presisert at arbeidet også skulle baseres på relevante standarder. Vi har derfor på ny gjennomgått en rekke av de foreliggende standardene relatert til varmeanlegg, ventilasjon, kjøling, energibruk og inneklima. Det foreligger en rekke standarder (norske, nordiske og europeiske) som er relevante for arbeidet med EPBD. Det er videre etablert en relativt stor mengde arbeidsgrupper som arbeider med utarbeidelser av standardforslag til problemstillinger knyttet til innføring av EPBD. Hovedutfordringen slik vi har sett det er at antallet standardforslag er for mange, mange av standardene er delvis overlappende, samt at standardforslagene er svært varierende både i relevans, detaljeringsgrad og i ulik grad av ferdigstillelse. Dette var i prinsippet vår mening pr. juni 2005, og dette synes å gjelde fremdeles. Det er ingen tvil om at standardene/standardforslagene stort sett har et godt faglig innhold. Like fullt preges de av å være laget som resultat av mange kompromisser mellom mange land, slik at valgfrihetene ofte er stor til å velge metode og nivå. Det er videre en form på standardene som gjør at de nok er godt egnet til beskrivelse av enkeltprodukter, men mindre egnet til beskrivelse av mer omfattende prosesser, slik som dimensjonering av et helt bygg. Flere av standardene har enda ikke blitt ferdigstilt i tilstrekkelig grad til å være konkret anvendbare for inspektører som skal gjennomføre de fysiske inspeksjonene beskrevet i direktivet. Ambisjonsnivået og omfanget av mange av standardene er høyt. Eksempelvis vises til NS 12599, prøvingsprosedyrer og målemetoder... Dette er laget for kontroll ved overtakelse av nye anlegg, og inneholder således en rekke nyttig informasjon, men i et noe for ambisiøst omfang til å benyttes fullt ut i disse inspeksjonsordningene. Vi omtalte tidligere standardforslaget pren15239 som et eksempel på et temmelig uferdig dokument. Pr. januar 2006 er dokumentet uendret, og det er fremdeles et gjeldende standardforslag. Vi forventer basert på vår gjennomgang av disse standardforslagene, og i tråd med slik vi oppfatter Standard Norge, at det fremdeles vil bli store endringer og omredigeringer i de foreliggende standardutkastene. Dette har gjort at vi har benyttet standardene/forslagene så langt vi har kunnet, men vi har i vårt arbeid måttet definere et arbeidsomfang som vi mener er riktig ut i fra hovedintensjonen med direktivet. Forhåpentligvis kan arbeidet vi har utført komme til nytte i det kommende arbeidet med tilpasning av nasjonale tillegg til flere av standardene. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 10 av 35

NORSK E n. r g l Miljø - S l k k ø r het 3.4 KJELANLEGG Her følger våre anbefalinger til teknisk innhold for inspeksjon av kjelanlegg, i henhold til "menyen" vist i tabell 1. 3.4.1 Kjelanlegg med effekt mellom 20 og 100 kw 3.4.1.1 Nivå 1: Anbefales ikke. Dette representerer en minimumsløsning, som er mindre enn det som vi anbefaler utført. Dette er fordi det kan være store avvik mellom årsvirkningsgrad og målt momentan virkningsgrad. I nivå I foreslås kun inkludert antakelse av momentan virkningsgrad. Følgende punkter bør inngå Visuell kontroll av fyrrom mht brannfare, om det er behov for feiing av kjelen og om lufttilførsel er i orden. Måling av fyrromtemperatur Vurdering av drift- og vedlikeholdsrutiner for anlegget Vurdering av anleggets tekniske standard, tetthet, forekomst av brennerspjeld, temperatur i fyrhus, måleutstyr Kontroll av oljeslanger, evt lekkasjer Avlesning av kjelens instrumenter, samt vannstand og ekspansjonssystem. Antakelse av kjelens driftsvirkningsgrad basert på normtall for kjel, ut ifra type og alder. Normtallene bør utarbeides basert på erfaringer fra DK og over tid fra EPBD i Norge. 3.4.1.2 Nivå 2: Anbefales. Dette utgjør et omfang som er så godt som identisk med "effektiv oljefyrings-ordningen" (EO-ordningen). Inspeksjonen inkluderer visse enkle service-elementer, samtidig som det gjøres enkle beregninger av virkningsgrad, basert på målte verdier. (Nødvendig utskiftning av deler bør eventuelt betales utover inspeksjons-kostnaden). For mindre anlegg vurderer vi det slik at dette nivået blir en bra balanse mellom kostnad og nytte for en stor andel av brukerne. Følgende punkter bør inngå Visuell kontroll av fyrrom mht brannfare, om det er behov for feiing av kjelen og om lufttilførsel er i orden. Måling av romtemperatur. Vurdering av drift- og vedlikeholdsrutiner for anlegget Rengjøring av oljebrenner og kontroll av mekaniske komponenter Kontroll og skifting av brennerdyser Ettersyn/rengjøring/skift av oljefilter/oljesiler Kontroll av oljetrykket Kontroll av oljeslange, evt lekkasjer Innregulering av brenner Kontroll og justering av tennelektroder Kontroll av sikkerhetstid Sjekk av kjelens instrumenter, vannstand og ekspansjonssystem. Avlesing av vanntemperatur. Miljøkontroll med måling av soltall, C02-innhold i røykgass og røykgasstemperatur Beregning av kjelens driftsvirkningsgrad, basert på normtall og sjablongverdier Sjekk av undertrykk. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006-doe Side 11 av 35

NORSK E n. r g I Miljø - Sikkerhet Utarbeidelse av inspeksjonsrapport for kjelanlegget. 3.4.1.3 Nivå 3: Anbefales ikke Dette nivået inkluderer beregning av driftsvirkningsgrad, i tillegg til punktene i nivå 2. Dette innebærer beregning i henhold til tabellene 5.2 eller 5.5(ref DP3-rapport): Tabell 5.2: Det fremskaffes data over brenselforbruk i driftsperioden Det må være installert energimåler som kan måle energiproduksjonen i perioden. Måling av energiproduksjon kan på mange anlegg være usikkert, da anlegg som ikke er mengderegulerte ofte har for liten temperaturdifferanse, (AT) til at en får god nok nøyaktighet. Tabell 5.5 En må først beregne anleggets fyrteknisk virkningsgrad Det må være installert timeteller eller brenselmengdemåler Målingen må foregå over et helt døgn. For å beregne fyrteknisk virkningsgrad forutsettes at en måler røykgasstemperatur ved 100% og min. brennereffekt. Videre må 02-nivå eller C02-nivå måles. Måling over et helt døgn vil kreve at en besøker anlegget minst to ganger. Imidlertid vil en ofte kunne samordne besøk på flere anlegg, og ved god planlegging behøver dette i de aller fleste tilfelle ikke medføre noen særlig økning av tidsforbruket. Følgende punkter bør inngå Visuell kontroll av fyrrom mht brannfare, om det er behov for feiing av kjelen og om lufttilførsel er i orden. Måling av romtemperatur. Vurdering av drift- og vedlikeholdsrutiner for anlegget Rengjøring av oljebrenner og kontroll av mekaniske komponenter Kontroll og skifting av brennerdyser Ettersyn/rengjøring/skift av oljefilter/oljesiler Kontroll av oljetrykket Kontroll av oljeslange, evt. lekkasjer Innregulering av brenner Kontroll og justering av tennelektroder Kontroll av sikkerhetstid Sjekk av kjelens instrumenter, vannstand og ekspansjonssystem. Avlesing av vanntemperatur. Miljøkontroll med måling av soltall, C02-innhold i røykgass og røykgasstemperatur Beregning av kjelens driftsvirkningsgrad Sjekk av undertrykk. Utarbeidelse av inspeksjonsrapport for kjelanlegget. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 12 av 35

3.4.2 Kjelanlegg med effekt over 100 kw NORSK Energi Miljø - Sikkerhet 3.4.2.1 Nivå 1: Anbefales ikke. Dette representerer en minimumsløsning, og noe som er klart mindre enn det som vi anbefaler utført. Dette er fordi det kan være store avvik mellom årsvirkningsgrad og målt momentan virkningsgrad. I nivå 1 foreslås kun inkludert måling av momentan virkningsgrad. Punktene som bør inngå er identiske med de som nevnt i pkt 3.3.1 for anlegg under 100 kw. 3.4.2.2 Nivå 2: Anbefales. Dette utgjør et omfang som er så godt som identisk med EO-ordningen, men som i tillegg inkluderer målinger på anlegget som beregner anleggets årsvirkningsgrad. Prosedyren for dette er som beskrevet for nivå 3 for anlegg under 100 kw. Dersom anlegget ikke har måleutstyr som energimengdemåler, oljemåler eller timeteller bør dette påbys installert. Dersom det ikke (kan) hjemles å pålegge montasje av slike installasjoner, vil beregningene måtte gjøres basert på prosedyren som nevnt i nivå 1. Dersom det ikke har skjedd vesentlige endringer i byggets bruk (energibehov eller nye kjelinstallasjoner) siden siste inspeksjon, kan kontroll av årsvirkningsgrad beregnes ved annenhver inspeksjon. (hvert 4 år for oljekjeler eller hvert 8 år for gasskjeler). 3.4.2.3 Nivå 3: Ikke definert. Det er ikke definert noe nivå 3 for kjelanlegg over 100 kw. 3.4.3 Kjelanlegg - Engangsinspeksjon av varmeanlegg I direktivet stiller krav om engangsinspeksjon av kjelanlegg og varmeanlegg over 15 år. Kompetansemessig vil personer som skal utføre energimerking av bygninger trolig være bedre egnet til å utføre dimensjoneringskontrollen enn de som tradisjonelt utfører kontroll av fyrkjeler. En noe justert ansvarsfordeling mellom energimerking og inspeksjonsordningen, slik at energimerkingen også omfatter dimensjoneringskontrollen for de tekniske anlegg synes derfor rasjonell. Dette betinger dog at byggene energimerkes med visse mellomrom, også utover tilfeller av kjøp, salg og utleie av bygget. I Danmark er det eksempelvis definert hyppigere energimerking enn det som er definert i direktivet. Vi mener at det vil sikre en mer rasjonell gjennomføring av direktivet å koble utstedelsen av energimerket sammen med dimensjoneringskontrollen av tekniske anlegg. Uansett "hvor" i det organisatoriske bildet engangsinspeksjonen plasseres, så gis nedenfor en kort beskrivelse av omfanget av engangsinspeksjonen i hvert av de tre skisserte nivåene. Det henvises videre til foreslåtte skjemaer for inspeksjonene. Vurdering av varmeanlegg 3.4.3.1 Nivå 1: Anbefales ikke. Dette representerer en minimumsløsning, basert på visuell inspeksjon, og med sammenlikning av nominelle data for energibruk til oppvarming og tappevann sammenliknet med normtall. En minimumsløsning for engangsvurdering av varmeanlegg bør inkludere følgende punkter: Vurdere anleggets vedlikeholdsstatus Vurdere anleggets regulerings-, styrings- og sikringsfunksjoner O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006-doe Side 13 av 35

NORSK E n e r g i Miljø - Sikkerhet Vurdere anleggets energiforbruk Vurdere sekundært varmeanlegg Vurdere distribusjonssystem Vurdere varmesentralens delsystemer - Kjelene, inklusive kobling og valg av kjeler - Dimensjonering av varmesentral Anleggets effektivitet Utarbeidelse av inspeksjonsrapport for varmeanlegg og varmtvannsforsyning. 3.4.3.2 Nivå 2: Anbefales. Bestemme inspeksjonsklassen Forberedelse til inspeksjonen Identifikasjon av anlegget med dokumentinnsamling Funksjonalitetstest av anlegget Vurdere anleggets vedlikeholdsstatus Vurdere anleggets regulerings-, styrings- og sikringsfunksjoner Vurdere anleggets energiforbruk Vurdere sekundært varmeanlegg Vurdere distribusjonssystem Vurdere varmesentralens delsystemer - Kjelene, inklusive kobling og valg av kjeler - Muligheter for å stenge ute kjeler som ikke er i bruk - Dimensjonering av varmesentral - Setpunkter på SRO-systemet Vurdere byggets energibehov basert på normtall/overslagsberegninger Vurdere varmeanleggets tilpasning til byggets energibehov Vurdere anleggets effektivitet Vurdere anleggets varmtvannssystem Utarbeidelse av inspeksjonsrapport for varmeanlegg og varmtvannsforsyning. 3.4.3.3 Nivå 3: Anbefales ikke. Foruten elementene i nivå 2 inngår flere målinger av romtemperatur, samt vertikal temperaturgradient mv. i rommene. Det inngår også en mer grundig og omfattende vurdering av bygningskroppen og resulterende energibehov til oppvarming. Dette nivået vurderes å ha en lavere kost-nytte-faktor for en stor andel av de aktuelle anleggene, og anbefales derfor ikke som obligatorisk. 3.5 VENTILASJONS- OG KJØLEANLEGG 3.5.1 Inkludere inspeksjon av ventilasjonsanlegg uten mekaniske kjøleanlegg? Generelt overordnet tiltak for å redusere omfang av inspeksjonene: For å redusere det samlede omfanget av inspeksjoner, kan man starte opp med inspeksjon kun av anlegg med mekaniske kjøleanlegg installert, det vil si i tråd med direktivets minstekrav. Fordeler og ulemper med en slik variant er diskutert i det følgende: Fordeler: Det er gjort tidligere undersøkelser som viser at kontorbygg med kjøleanlegg er blant de mest energiintensive bygninger. Ved kun å konsentrere direktivet om disse bygningene vil man raskere få et bedre erfaringsgrunnlag. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 14 av 35

NORSI( Energi Miljø Sikkerhet Det vil trolig ofte være flest enøk-tiltak i bygninger som fra før har en høy grad av installasjoner (inklusive kjøleanlegg), og som har et fra før høyt energiforbruk. Anlegg med kun ventilasjonsanlegg uten kjøling er høyst trolig gjennomsnittlig eldre enn byggene med kjøling. Dette taler for at mange av bygningene uten kjøleanlegg vil nærme seg behov for vesentlige oppgraderinger. Ved slike bygningsmessige vesentlige oppgraderinger vil de nye byggeforskriftene sikre bedret energieffektivitet i disse byggene. Ulemper: Det kan være åpenbare (for en inspektør --- men ikke for bygg-eieren) energisparepotensialer også i bygninger uten kjøleanlegg, som da ikke blir fanget opp. Her følger våre anbefalinger til teknisk innhold, i henhold til "menyen" vist i tabell 1. 3.5.2 Inspeksjon av ventilasjons- og kjøleanlegg 3.5.2.1 Nivå 1: Anbefales ikke. Dette representerer en minimumsløsning, kun basert på visuell inspeksjon, og sammenlikning av nominelle data sammenliknet med normtall. Dette nivået anbefales ikke, da det vurderes å kunne være store avvik mellom prosjekterte og virkelige verdier. En minimumsløsning for energivurdering av ventilasjons- og kjøleanlegg bør inkludere følgende punkter: Vurdere anleggets vedlikeholdsstatus og generelle standard, alder Vurdere anleggets spesifikke luftmengder i forhold til betjent areal Avlese merkestrømforbruk ved max. hastighet, og estimere SFP for anlegget Vurdere anleggets varmegjenvinner Vurdere anleggets energiforbruk Vurdere kanalanlegget, tetthet, systemoppbygging og hensiktsmessighet Vurdere systeminndeling, soner, mv. Vurdere driftstider og mulige optimaliserte justeringer i SD-anlegget Utarbeidelse av inspeksjonsrapport 3.5.2.2 Nivå 2: Anbefales. Dette representerer den anbefalte løsning, basert på visuell inspeksjon, måling av luftmengder og strøm med amperemeter, og sammenlikning av nominelle data sammenliknet med normtall. Denne inspeksjonen inkluderer foruten hele nivå 1 følgende punkter i tillegg; Måling av hovedluftmengder, enten i hovedkanaler, trykkfalls-avlesning i aggregat, eller i grenkanaler Måling av strømforbruk for vifter med benyttelse av amperemeter Vurdering av kjøleanlegg, systemoppbygging, COP/IPLV -verdi, driftsparametre, mv. Det som eventuelt vil kunne være en uheldig konsekvens av en slik forenklet måling kun i tekniske rom er uvisshet om mengden lekkasjeluft i ventilasjonskanalene. Eksempelvis kan målinger av totale luftmengder i teknisk rom vise tilsynelatende gode verdier, men dersom for eksempel kanalnettet er utett, luker er fjernet, endelokk mangler, spjeld er feil innstilt eller at O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 15 av 35

NORSK Energi - Miljø - Sikkerhet anlegget ikke er innregulert riktig, så vil ikke luftmengden tilført rommet være på langt nær den prosjekterte verdien. 3.5.2.3 Nivå 3: Anbefales ikke. Dette representerer en utvidet løsning for ventilasjons- og kjøleanlegg, og selv om tiltakene ofte kan være nyttige, vurderer vi at den totale kost-nytte-effekten for kunden vil være for lav til at dette bør inngå som obligatoriske sjekkpunkter. Foruten punktene i nivå 1 og 2 inkluderes følgende punkter i tillegg; Visuell sjekk i utvalgte rom av synlige kanaler og måling på tillufts/avtrekks-ventiler. Anmerkning om støyende ventiler/utstyr Måling av o luftmengder tilluft og avtrekk for disse rommene. a Temperatur, innetemperatur og utetemperatur a Trekk i inneluften i utvalgte rom/soner o Måling av C02-innhold i utvalgte rom/soner, utført eller rett etter brukstiden for lokalene. o Hygienefaktoren (HF) definert som en vektet vurdering av fuktighet, porøsitet og forurensningsgrad. Ved gjennomføring av metoden angis HF for anlegget på en skala fra 0 til 10. Alternativt, som diskutert i DP4-rapprten, kan dette settes som et kontrollpunkt kun i skoler og barnehager og andre lokaler med høy persontetthet. 3.5.3 Dimensjoneringskontroll av Ventilasjons - og kjøleanlegg: Direktivet stiller krav om kontroll av dimensjoneringen av ventilasjon/kjøleanleggene. Kompetansemessig vil personer som skal utføre energimerking av bygninger trolig være bedre egnet til å utføre dimensjoneringskontrollen enn de som naturlig vil utføre de mer tekniske delene av inspeksjonene. En noe justert ansvarsfordeling mellom energimerking og inspeksjonsordningen, slik at energimerkingen også omfatter dimensjoneringskontrollen for de tekniske anlegg synes derfor rasjonell. Dette betinger dog at byggene energimerkes med visse mellomrom, også utover tilfeller av kjøp, salg og utleie av bygget. for ventilasjons- Her følger en beskrivelse av forslag til innhold i dimensjoneringskontrollen og kjøleanlegg; 3.5.3.1 Nivå 1; Anbefales ikke. Punktene vurderes som en del av energimerkingen (eller som en del av inspeksjon av ventilasjonsanlegget). Vurdere anleggets spesifikke luftmengder i forhold til betjent areal Avlese merkestrømforbruk ved max. hastighet, og estimere SFP for anlegget Vurdere anleggets spesifikke energiforbruk, både til vifteenergi, varming av ventilasjonsluft, og til kjølemaskineri Vurdere kanalanlegget, tetthet, systemoppbygging og hensiktsmessighet Vurdere systeminndeling, soner, mv. Vurdere driftstider og mulige optimaliserte justeringer i SD-anlegget Utarbeidelse av inspeksjonsrapport O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hhi 14 mars REV F 2006.doc Side 16 av 35

NORSI < E n n r gi Miljø Sikker h a t 3.5.3.2 Nivå 2; Anbefales. Gitt at det skal være en inspeksjon av anleggene, mener vi at dette beskriver et rasjonelt nivå, som trolig vil avdekke de viktigste manglene, samtidig som inspeksjonen vil være relativt lett å gjennomføre for erfarne inspektører. I tillegg til nivå 1-punktene, utføres følgende punkter VurderesSystemoppbygging Ventilasjon Vurdere ventilasjonsluftmengdene, behov og dimensjonering Måle varmegjenvinnerens virkningsgrad Måle ventilasjonsanleggets virkningsgrad og spesifikke viftekapasitet, SFP Beregne kjøleanleggets spesifikke kjølekapasitet og byggets kjølebehov Vurdere kjøleanleggets systemoppbygging Vurdere kjøleanleggets energieffektive karakteristika Vurdere behov for og løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Vurdere driftstider, styring, regulering, automatikk Forskjellen mellom nivå 1 og nivå 2 er inspektøren i nivå 2 gis noe bedre tid til å gjøre beregninger og målinger, som bedre underlag for råd om eventuelle ombygginger. Det er vanskelig på generell basis å på forhånd definere eksakt hvordan dette skal behandles. 3.5.3.3 Nivå 3; Anbefales ikke. I tillegg til nivå 1- og 2-punktene inngår målinger, som beskrevet foran, av inneklima og temperatur i enkelte rom. Dersom test-tidspunktet er i nærheten av dimensjonerende vintereller sommerforhold vil målingene kunne gi en god indikasjon/verifikasjon på anleggets kapasitet. Dersom anleggets ytelse ikke er tilfredsstillende er en eller flere målinger den beste dokumentasjon på at dette er tilfellet. Dette nivået anbefales ikke, da det vurderes å gi en for usikker og tidvis lav kost-nytte verdi for en stor andel av de aktuelle byggene. 3.5.4 Energimerke En gjennomgang av et bygg for å gi dette et energimerke, vil naturlig nok inkludere innhenting av informasjon om tekniske anlegg, deres energieffektivitet, og vurderinger av hvor tilpasset disse er til bygget. Kravene til dimensjoneringskontroll av tekniske anlegg, henholdsvis kjelanlegg og ventilasjons- og kjøleanlegg, er på mange måter sammenfallende med kravet til energimerking av bygget. For å sikre en mer helhetlig og smidigere gjennomføring av EPBD bør det vurderes å gjøre energimerking av bygg over en viss størrelse, uansett om disse skal omsettes eller ikke. På denne måten vil man rent praktisk kunne inkludere kravene om dimensjoneringskontroll av tekniske anlegg i gjennomgangen for utstedelse av energimerke. Likeledes vil de rent tekniske inspeksjonene bli mer entydig definert dersom de begrenses til å kun være tekniske vurderinger av anleggene, og fokusert på de sentrale komponenter, som regel lokalisert i teknisk rom, vifterom eller fyrrom. 3.5.5 Anbefalt arealgrense Basert på våre beregninger i DP4 er vår vurdering som tidligere at anbefalt arealgrense for bygninger som bør ha inspeksjon av ventilasjons- og kjøleanlegg er 500 m2. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og Forenkling\EPBD Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 17 av 35

3.5.6 Frekvens for ettersyn NORSK E n e r g{ M t l J ø Slk k ø r h e t Det anbefales basert på diskusjon i tidligere rapport DP4 en kontrollfrekvens på 5 år, lik for alle anlegg ventilasjon og/eller kjøleanlegg som omfattes av dette direktivet. EPBD har også angitt andre minimumskrav til inspeksjoner Dersom bygget omsettes skal det ha et energimerke som er maksimalt 10 år gammelt. Dersom bygget har et kjelanlegg av en viss størrelse, med fossilt brensel, skal det være inspeksjon av kjelanlegget minst hver 2dre år og hvert 4de år for gasskjeler. Kontrollen av varmeanlegg er definert som en engangsinspeksjon for anlegg over 15 år gamle. For en bedre og enklere koordinering av alle direktivets krav anbefaler vi følgende: Definer 5 år som kontroll-intervall for alle byggtyper over en viss størrelse, eksempelvis 500 eller 1000 m2 oppvarmet areal. I denne kontrollen skal det utstedes et energimerke, (som gis gyldig varighet i 5 år) og det skal også inngå tilstandskontroll, ref nivå 2 i denne rapporten, for kjelanlegg og ventilasjons- og kjøleanlegg. På denne måten kan man favne intensjonene i direktivet på en relativt praktisk måte. Ordningen vil også bli enklere å kommunisere til byggeiere. Det må samtidig presiseres at denne kontrollen ikke overflødiggjør hyppigere inspeksjon av oljefyringsanlegg, andre kjelanlegg og ventilasjons- og kjøleanlegg. For disse installasjonene vil det ofte være behov for årlig service og justering. 16 15 14 12 10 Inspeksjons -intervaller.,5 $ 6 4 2 0 C H - m å,e m rn a c w Y N V1 N 'C7 Figur 4: Illustrasjon av de ulike kontroll/inspeksjons-intervaller 0 CD E c w g i henhold til direktivet. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 18 av 35

NORSK Energi - MIIjø - Sikkerhet 4 Inndata, beregninger og utdata - prosedyrer og skjemaer I det følgende kapittel beskrives kun de foreslåtte sjekkpunkter og rutiner, dvs. i henhold til nivå 2. For øvrige beskrivelser og vurderinger knyttet til de ulike skjemaer henvises til rapportene DP3 og DP4. Det har i dette prosjekt blitt vektlagt å redusere antall punkter som skal fylles ut. Samtidig er det vår vurdering at det spesielt ut ifra et statistisk ståsted burde være interesse for nyttig informasjon om energibruk og tekniske anlegg i bygninger. En del av informasjonen forslås derfor samlet inn også av statistiske hensyn (men først og fremst som nyttig informasjon for inspektør og byggeier). Siden enkelte bygg kun kan ha inspeksjonspliktige kjelanlegg, eller ventilasjonsanlegg, bør det være separate moduler, skjema-deler for hver type anlegg. Eventuelt bør det defineres dynamiske skjemaer, hvor innledende avkryssinger for hvilke anlegg som skal inngå bestemmer mengden av felter som skal fylles ut. Vi har i det følgende gjort en rekke forenklinger i tidligere skjemaer, og vi har laget noen skjemaer som er felles for både kjelanlegg og ventilasjons- og kjøleanlegg. En oversikt over skjemaene presentert før og nå er gitt i tabell 2, og antallet sjekklister/skjemaer er redusert fra 15 til 5. Hovedskjemaet er som tidligere vurdert som en sentral samling av informasjon og oppsummerer nøkkeltall/data for anlegget. Dette er modifisert noe, og inkluderer nå også nøkkeldata for kjelanlegget. Forklaring av inndata er delvis gjort med ledetekster i excel-regnearkene, med beskrivelser i de respektive deler av kapittel 3, og i tidligere rapporter DP3 og DP4. NÅ: FØR: (DP3 o DP 4 Sjekk I A Dokumentasjon Ett skjema felles kjel o vent/kjøl To skjemaer Sjekk 1 B Tekniske data Ett skjema felles kjel o vent/kjøl To skjemaer Sjekk 2 Fullstendi hetskontroll Ett skjema for vent/kjøl Kun for vent/kjøl Sjekk 3 Funksjons & dim.kontroll Ett skjema felles kjel o vent/kjøl Ett skjema Sjekk 4 Dimens'onerin skontroll Inngår i skjema sekk 3 Ett skjema Sjekk 5A Inneklima Inngår i skjema sjekk 3 Ett skjema Sjekk 5B Stikk røvemålin er Inngår i skjema sjekk 3 Ett skjema Varmeanlegg Engangskontroll Inngår i skjema sjekk 3 Fem skjemaer Hovedskjema Ett skjema felles kjel o vent/kjøl Kun for vent/kjøl Tabell 2: Oversikt over foreslåtte sjekklister og skjemaer til bruk ved inspeksjoner. En diskusjon om presentasjon av anbefalte tiltak for forbedringer er gjort i kapittel 4.4. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 19 av 35

NORSK Energi - Miljø - Sikkerhet 4.1 SKJEMAER OG SJEKKLISTER 4.1.1 Kontroll av dokumentasjon En redusert variant, sammenslått av tidligere separate skjemaer for kjelanlegg og vent/kjøl ØA) er vist i figur 5. Sjekkliste 1A LISTE OVER DOKUMENTASJON Tilstede Ar far siste JA NEI Spesifiser man ellkommentar dok. Spesifisert liste over tekniske installasjoner (kjel, ventilasjonsanlegg, (komfort-) x x kjøleanlegg) Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema x Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg o målefrekvens x Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til k gi, vent k l, kompressorer x Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede x Tegninger som viser innen- og utendørs x lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse; inklusive info om x punktene 7-11 Varmeeffekt Hovedluftmen der tilluft o avtrekk x Kjøleeffekt x område-dekning for hvert system x oversikt over driftstider x temperatur-regulering, o prinsipp x Type avrimingsmetode, regulering Vedlikeholdsprotokoll for alle kjelanlegg, inklusive protokoluloggbok for gangtid, innkjøpt eneri årskontroll, 5-årskontroll Vedlikeholdsprotokoll for alle kjøleanlegg, inklusive protokoll for rensing av varmeveksiere, lekkasjekontroll kjølemedium, reparasjonsoversikt, llin seersikt k lemedium Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet WP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet, og tetthetsprøving av aggregatet Kommentarer/meldinger Figur 5: Forslag til skjema for kontroll av dokumentasjon O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006-doe Side 20 av 35