SND I MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2001 INNHOLD Regnskapstall for for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på regioner Fiskeri Fiskeoppdrett Fiskeforedling Verft Mekanisk industri Møbelindustri Reiseliv KIFT Landbruk Framtidsutsikter For andre året på rad utarbeider vi i år en rapport som viser en samlet oversikt over den økonomiske utviklingen og viktige utviklingstrekk i næringslivet i Møre og Romsdal, både samlet sett og fordelt på ulike nøkkelbransjer. Rapporten er et resultat av et samarbeid mellom SND Møre og Romsdal og Nærings- og miljøavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er vår intensjon at dette dokumentet skal distribueres på høstparten hvert år. Også i år viser analysen at det er bedriftene i Ulstein-regionen som er de mest lønnsomme. Foruten disse bedriftene og bedriftene i Ålesunds-regionen, oppnådde de øvrige bedriftene i fylket et resultat i % av omsetningen på 3-. Det ligger noe under landsgjennomsnittet. Bortsett fra bedriftene i Ulstein- og Ørsta/ Volda-regionen har bedriftene i fylket en egenkapitalprosent på 29-31 % mot et landsgjennomsnitt på 3. Tas bank- og finansnæringen ut av den nasjonale analysen, er den nasjonale egenkapitalprosenten imidlertid på hele 3. Også for regnskapsåret viser analysen at det er store variasjoner i lønnsomheten mellom bransjer og innen de ulike bransjene. Lønnsomheten var klart best innen fiskeoppdrett, og dårligst innen fiskeforedling og reiseliv. De største av de analyserte næringene i fylket målt i omsetning er fiskeforedling, verft og mekanisk industri. Disse næringene står samlet for 2 av den totale omsetningen i fylket, men bare 1 av verdiskapingen. Fiskeforedlingsbransjen er den største målt i omsetning, mens mekanisk industri er den største målt i verdiskapning.
Regnskapstallene er basert på SND sin regnskapsdatabase BUSTER som igjen henter sine regnskap fra Brønnøysundregistrene. På analysetidspunktet inneholdt BUSTER regnskap for regnskapsåret fra i underkant av 130 000 norske aksjeselskap. Det utgjør 9 av alle regnskapspliktige aksjeselskap. Siden analysen begrenser seg til aksjeselskap, faller landbruket og alle personlige selskap utenfor analysen. Vi har imidlertid hentet inn tall for landbruket fra Norsk institutt for landbruksforskning. Bedrifter med driftsenhet i Møre og Romsdal, men hovedkontorfunksjon utenom fylket inngår heller ikke i analysen. Det gjelder blant annet selskap som Hydro Aluminium AS, Stabburet AS, Statoil Tjeldbergodden og mange av virksomhetene tilknyttet oljevirksomheten i Kristiansund. Dette er en betydelig svakhet ved analysen, men vi mener at analysen uansett har en verdi da det ikke finnes noe bedre samlet tallmateriale. Regnskapene er sortert etter næringskoder slik bedriftene har oppgitt dem til Brønnøysundregistrene. Det er imidlertid ikke alltid at disse er korrekt satt, noe som også skaper problem i forbindelse med bransjeanalysene. Dette er det delvis tatt hensyn til ved at det er foretatt en del manuelle korrigeringer. Den økonomiske utviklingen i perioden - for aksjeselskapene i Møre og Romsdal Soliditeten for næringslivet i Møre og Romsdal ser ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå enn tidligere. I år har vi også tatt med tall for beregnet verdiskaping i fylket. = bearbeidingsverdi = omsetning vareforbruk. Det gjøres spesielt oppmerksom på at tallene fra inneholder regnskap for kun 9 av alle registrerte aksjeselskap, mens tallene for - inkluderer regnskap fra alle aksjeselskapene. Dette gjør at tallene for kan være noe forskjellige fra de som stod i fjorårets utgave av dokumentet. Erfaringen viser at de som leverer regnskap langt etter fristen, ofte er små selskap med liten omsetning eller det er selskap med svært dårlig økonomi. Etter at alle har levert regnskap for, kan vi på bakgrunn av dette forvente en samlet omsetning i aksjeselskapene i Møre og Romsdal i på ca 96 mrd, men med et samlet resultat slik det framkommer i tabellen, dvs en noe lavere lønnsomhet. 77 739 219 1 842360300 6 038 804 159 534 600 5 292 491 193 894 590 4 352 620 134 021 780 78 509 195 2 234581540 22 886 253 832 466 370 2 3 1 1 30 539 215 799 614 600 Tabell 1: Den økonomiske utviklingen i perioden - for alle aksjeselskapene i Møre og Romsdal. 84 892 971 5 902 825 4 074 590 3 034 739 97 722 048 30 738 053 3 33 259 367 1 873276340 118 760 650 119 472 790 82 250 830 2 500467110 943 228 750 3 796 341 700 91 001 940 5 817 738 6 208 729 4 590 561 112 250 242 39 658 968 3 35 603 761 Som det framgår av analysen, har det samlet sett vært liten endring i lønnsomheten i næringslivet i Møre og Romsdal i analyseperioden, mens soliditeten ser ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå. De nasjonale tallene viser en positiv utvikling i inntjeningen i perioden -, men en negativ utvikling i soliditeten. Møre og Romsdal sin andel av omsetningen utgjorde i 3, mot 4, i. Oppkjøp av bedrifter i vår region og flytting av hovedkontorlokaliteter ut av fylket kan være en medvirkende årsak til denne utviklingen. 2 210956100 189 640 480 200 884 680 122 306 790 4 317689140 1 307117580 3 1 00701170 91 114 853 5 038 060 4 914 917 4 759 421 128 838 519 44 333 928 3 36 549 897 2 485890000 300 229 000 1 312 950 800 151 684 800 4 882711000 1 482895000 3 1 157360000 De nasjonale tallene inkluderer bank- og finansnæringen, og vi ser at bedriftene i Møre og Romsdal har et resultat i % av omsetningen omtrent på samme nivå som gjennomsnittet ellers i landet. andelen er imidlertid noe høyere i Møre og Romsdal. Da det kun er Romsdals Fellesbank ASA og Kredittbanken ASA av bankene som inngår i analysen for Møre og Romsdal, kan nasjonale tall uten bank- og finansnæringen gi et riktigere sammenligningsgrunnlag. Driftsresultatet i % av omsetningen nasjonalt blir da på 1 ( i ), årsresultat i % av omsetningen fortsatt på (5 % i ), mens egenkapitalandelen øker til 3 (3 i ). REGNSKAPSTALL FOR FOR NÆRINGSLIVET I MØRE OG ROMSDAL Tabellen under viser regnskapstall for for alle aksjeselskap som har levert regnskap til Brønnøysund fordelt på de sju økonomiske regionene i fylket slik de er definert av SSB. Molde-regionen: Kristiansunds-regionen: Ålesunds-regionen: Ulsteinvik-regionen: Ørsta/Volda-regionen: Sunndalsøra-regionen: Surnadals-regionen: Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide og Gjemnes Kristiansund, Averøy, Frei, Aure, Tustna og Smøla Ålesund, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Ulstein, Vanylven, Sande, Herøy og Hareid Ørsta og Volda Sunndal og Tingvoll Surnadal, Rindal og Halsa 2
Bedriftene i Ålesunds-regionen står for nesten halvparten av den totale omsetningen i fylket. Molderegioneregioneregioneregionen Kr.sund- Ålesunds- Ulstein- Ørsta/V.- regionen 18 963 263 7 883 115 44 937 617 10 976 010 3 300 333 1 162 280 431 170 2 284 999 751 457 164 952 1 558 006 338 675 2 481 556 694 602 174 117 841 463 235 899 2 113 369 1 271 188 137 939 1 30 160 898 7 037 439 51 018 821 29 232 779 5 360 521 8 764 665 2 038 255 14 699 431 14 790 388 2 196 336 2 2 2 5 4 8 428 454 3 269 506 15 550 435 5 354 424 1 724 000 Andel av omsetn. i fylket 2 4 1 Tabell 2: Regnskapstall for aksjeselskapene i Møre og Romsdal fordelt på økonomiske regioner. 1 188 242 56 256 45 879 34 856 782 223 234 373 3 547 392 Sunndalregionen Surnadalregionen 2 603 622 240 552 151 907 105 236 4 102 220 1 267 748 3 1 208 352 Det er i denne analysen viktig å være klar over at vi innenfor enkelte av regionene snakker om et relativt begrenset utvalg av bedrifter og et begrenset geografisk område. Problematikken rundt bedrifter med flere lokaliteter og ett hovedkontor vil her kunne gi store utslag. Det er nok å nevne eksempel som Hydro Aluminium, Statoil Tjeldbergodden og ulike fiskeoppdrettslokaliteter. Sammenlignet med analysen for er det nærmest ingen endring i de ulike økonomiske regionenes andel av omsetningen i fylket. Bedriftene i Ålesunds-regionen står for nesten halvparten av den totale omsetningen i fylket. Bedriftene i Molde-regionen er de mest lønnsomme før skatt (), mens bedriftene i Ulstein-regionen skiller seg ut som de klart mest lønnsomme etter skatt. Bedre lønnsomhet etter skatt enn før skatt skyldes i dette tilfellet salg av virksomheter og inntektsføring av store negative saldi. Bortsett fra i Molde- og Kristiansunds-regionen er lønnsomheten noe styrket fra til. Soliditeten ligger jevnt på ca 3 i alle regionene bortsett fra Ørsta/Volda-regionen og Ulstein-regionen som ligger klart over. Bedriftene i de tre største bykommunene i Møre og Romsdal står for 5 av den totale omsetningen i fylket (mot 4 året før). Kristiansunds-bedriftene har av omsetningen, Molde-bedriftene 1 og Ålesunds-bedriftene 34 %. Det er i all hovedsak Ålesundsbedriftene som står bak bykommunenes omsetningsøkning. Det er imidlertid vår oppfatning at Kristiansunds-området er mer "filialisert" enn de to andre byene. Spesielt gjelder dette mye av virksomheten tilknyttet oljenæringen. Det er derfor rimelig å anta at bedriftene spesielt i Kristiansund i realiteten har en betydelig større omsetning enn det som framkommer i vår analyse. Basert på tilgjengelige tall står bedriftene i Nordmørs-regionen for 14 % av omsetningen i fylket, Romsdals-bedriftene for og Sunnmørs-bedriftene for 6. Tilsvarende tall for var henholdsvis 13, 20 og 6. Hydro Aluminium Sunndal og Hydro Carbon Sunndal hadde i en samlet omsetning på 3 211 mill kroner mot 2 738 mill kroner i. Samlet driftsresultat økte fra 447 mill kroner (1) til 785 mill kroner (2). Med disse tallene inkludert ville analysen over Sunndals-regionen blitt en helt annen. Den økonomiske utviklingen i nøkkelbransjer Tabellene under viser den økonomiske utviklingen i Møre og Romsdal i nøkkelbransjer i vårt fylke i perioden -. FISKERI Fiskerianalysen omfatter hav- og kystfiske, hvalfangst og ferskvannsfiske. Fiskeriomsetningen i Møre og Romsdal er redusert med i perioden -. Dette kan bla skyldes lavere kvoter innen fiskeriene. en nasjonalt har imidlertid i samme tidsrom økt med 3. Denne utviklingen har ført til at Møre og Romsdal sin andel av den totale omsetningen innen fiskerinæringen har sunket fra 3 i til 2 i. Ingen av de 12 største fiskeriselskapene har hovedkontor i Møre og Romsdal. Norway Seafoods AS er tatt ut av den nasjonale analysen da det ikke var ordinær drift i selskapet i, men betydelige positive resultat som følge av realisasjon av eiendeler og finansielle transaksjoner. Med Norway Seafoods AS blir driftsresultat i % av omsetningen 2 og årsresultat i % av omsetningen. Næ.kode 05.01 1 151 158 226 606 175 118 56 368 1 864 428 356 245 1 1 834 321 Tabell 3: Den økonomiske utviklingen innen FISKERI i Møre og Romsdal - andelen øker til 2 og totalkapitalrentabiliteten til 16 %. Etter et svært godt år i, er lønnsomheten og soliditeten i bransjen betydelig redusert de siste to årene. Fiskeribedriftene i Møre og Romsdal ligger noe over landsgjennomsnittet når det gjelder lønnsomhet og soliditet, men nedgangen har vært størst for 3 750 962 539 121 1 381 479 213 068 5 550 375 1 069 374 1 1 2 796 178 1 439 785 285 148 234 406 182 589 1 2 393 957 671 781 2 1 1 075 226 4 290 615 752 160 1 515 453 374 009 7 194 553 1 698 527 2 1 3 382 119 1 370 790 204 233 1 106 608 76 829 2 937 891 709 481 2 1 103 872 4 520 586 569 474 1 282 798 222 753 9 429 675 1 970 603 2 3 584 129 1 365 936 104 228 24 138 48 187 3 503 087 700 561 1 042 378 4 997 361 454 392 130 402 145 409 10 635 692 2 086 817 3 747 306 våre bedrifter. Statistikken omfatter imidlertid flere flåtegrupper som har til dels ulike utviklingstrekk hva gjelder ressurssituasjon og priser og det kan være vanskelig å påpeke for mange generelle trekk. En del av rederiene er også organisert som partsrederi og er derfor ikke med i analysen. Fiskeribransjen er en kapitalkrevende bransje, og det har vært foretatt betydelige investeringer i flåtefornyelse de siste årene. Dette gjenspeiles i at sum eiendeler nærmest er doblet siden. I Møre og Romsdal har fornyelse foregått innen rekefrysetrålere, autoline og ringnot. Behovet for fornyelse er i dag størst innen seitrålog industritrålgruppen. Analysen viser at store deler av nyinvesteringene er finansiert med ekstern kapital, da egenkapitalandelen i bransjen kun var på i. 23
FISKEOPPDRETT Næ.kode 05.02 1 251 946 10 224 156 1 549 279 12 005 592 1 893 074 14 637 781 58 332 590 642 138 723 1 205 867 281 233 1 951 052 1 1 1 12 099 278 553 73 163 848 548 261 643 1 577 039 15 456 172 851 49 434 643 120 210 115 1 169 847 1 1 632 653 12 477 767 1 634 297 14 558 051 1 820 366 16 487 463 339 111 2 996 147 417 505 4 015 828 602 271 5 133 972 2 2 2 2 3 3 1 1 475 877 3 713 111 492 859 4 341 849 664 668 5 460 349 Tabell 4: Den økonomiske utviklingen innen FISKEOPPDRETT i Møre og Romsdal - Fiskeoppdrettsanalysen omfatter produksjon av matfisk, skalldyr, yngel og settefisk. Mange selskap har lokaliteter både i ulike kommuner og fylker, og dette gir en del unøyaktigheter i analysen. en i bransjen i analyseperioden har økt med 6 i Møre og Romsdal og 7 nasjonalt, og oppdrettsbedriftene i Møre og Romsdal står nå for 1 av den nasjonale omsetningen. Lønnsomheten har i analyseperioden blitt betydelig forbedret, og et resultat i % av omsetningen både i Møre og Romsdal og nasjonalt på FISKEFOREDLING Fiskeforedlingsanalysen omfatter produksjon av saltfisk, tørrfisk, klippfisk og fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr, samt bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer ellers. en har i perioden - økt med 24 % i Møre og Romsdal, mens den nasjonalt har økt med 1. Møre og Romsdal sin andel av omsetningen utgjør nå 3. Inntjeningen i bransjen er marginal, og det har den vært i hele analyseperioden. Dette gjelder både i Møre og Romsdal og ellers i landet. Den konvensjonelle industrien har en VERFT 15-1 er svært bra. Mye tyder imidlertid på at den positive trenden vil snu inneværende år. Prisen til produsent har falt betydelig i 2001, mens utsalgsprisene holder seg stabile. Næringen har en høy egenkapitalandel, spesielt gjelder det bedriftene i Møre og Romsdal. Gjennom etablering av vertikalt integrerte selskap, med høy kompetanse og sterk markedsorientering, forventes det at næringen har styrke til å håndtere de utfordringene som ligger i dagens noe labile situasjon. Næ-kode 15.2 5 767 035 19 522 010 6 361 031 21 407 452 6 986 077 23 169 912 150 004 515 865 151 413 836 061 136 845 411 127 70 150 220 269-1 759 430 461 37 014 65 718 52 609 161 474-29 563 306 342 34 689 40 362 2 473 045 8 924 739 2 683 503 10 007 046 2 788 864 11 760 891 504 540 1 998 001 495 718 2 205 519 623 369 2 742 161 2 1 2 2 2 1 1 218 132 5 109 679 1 279 227 5 471 177 1 368 916 5 483 624 Tabell 5: Den økonomiske utviklingen innen FISKEFOREDLING i Møre og Romsdal - 2 004 769 17 674 206 347 796 3 654 313 1 2 384 682 3 735 565 293 827 2 845 714 1 1 2 247 111 21 044 707 860 342 7 257 263 3 3 2 2 766 313 7 700 485 7 148 067 22 479 259 170 208 567 985 50 090 264 724 31 693 231 195 2 923 481 12 727 331 656 928 3 088 094 2 2 1 355 873 5 587 745 noe dårligere inntjening enn den pelagiske delen. Soliditeten i fiskeforedlingsbransjen viser en svak bedring de to siste årene. For å kunne møte nye samfunnstrender og matvaner blir bransjen stilt overfor et stigende krav til produktutvikling. EU's regelverk i forhold til standard på anlegg er fortsatt en utfordring for flere virksomheter innen den konvensjonelle industrien. Bransjen står også overfor utfordringer i forhold til rekruttering og kompetanseutvikling. Næ.kode 35.1 6 329 800 135 490 86 958 55 880 3 461 476 831 581 2 1 611 184 31 106 615 649 680 431 216 358 535 26 228 677 3 791 302 1 9 945 701 7 837 929 54 368-20 985-76 942-5 025 644 758 946 1 1 707 979 34 225 684 326 219 87 446 70 813 19 019 467 3 515 195 1 10 752 654 7 354 888 445 371 430 613 328 248 3 507 980 1 162 065 3 1 1 810 750 33 619 174 1 242 874 1 032 555 766 298 15 935 552 4 578 934 2 11 825 900 6 496 518 176 108 181 902 121 482 3 950 055 1 167 707 3 1 454 677 27 152 893 680 518 536 232 379 653 15 671 953 4 266 153 2 9 856 183 Tabell 6: Den økonomiske utviklingen innen VERFT i Møre og Romsdal - 4 Verftsanalysen omfatter bygging og reparasjon av fartøyer, skip, båter, skrog og oljeplattformer, innrednings- og installasjonsarbeid, skipsopphogging og produksjon av annet flytende materiell. Lønnsomheten i bransjen har tradisjonelt vært dårlig, men viste en betydelig bedring i, spesielt i Møre og Romsdal. I var det igjen en reduksjon i lønnsomheten og soliditeten. Verftene i Møre og Romsdal er noe mer solide enn verftene ellers i landet. Tradisjonelt har de største verftene hatt bedre lønnsomhet enn de mindre, men tallene for gjenspeiler ikke dette. Aker Yard sine verft skiller seg imidlertid klart ut med en langt bedre inntjening enn de øvrige.
Verftene i Møre og Romsdal står for 2 av den totale omsetningen innen verftsindustrien (mot 2 i ). Holder vi imidlertid de store offshoreverftene utenfor analysen, viser den at skipsverftene i Møre og Romsdal står for hele 3 av den totale skipsverftsomsetningen i Norge. Lønnsomheten holder det samme nivået enten offshoreverkstedene er inkludert i analysen eller ei. MEKANISK INDUSTRI Næ.kode 28, 29 4 718 658 262 217 244 852 180 792 3 146 205 1 011 388 3 1 2 203 535 47 654 565 2 636 528 988 295 647 641 47 346 486 10 793 692 2 22 900 365 6 136 006 391 187 373 757 265 044 4 009 026 1 250 884 3 1 2 754 790 55 961 537 3 228 407 3 010 564 2 166 015 41 156 373 11 691 525 2 26 418 675 5 804 180 251 192 172 399 118 442 7 933 479 4 590 434 5 2 714 724 55 685 313 2 336 036 2 366 001 1 759 380 44 517 893 16 485 085 3 26 542 442 Tabell 7: Den økonomiske utviklingen innen MEKANISK INDUSTRI i Møre og Romsdal - 6 783 328 49 974 810 46 224 1 771 740-155 451 1 132 346 384 549 1 653 703 13 320 108 51 716 527 5 217 773 17 396 369 3 3 3 339 512 24 584 536 Analysen over mekanisk industri omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr. en i bransjen økte med 1 i vårt fylke fra til, mens den nasjonalt gikk ned 10 %. Dette førte til at Møre og Romsdal sin andel av den totale omsetningen i bransjen økte fra 1 til 1. Driftsresultatet for disse bransjebedriftene i fylket er imidlertid betydelig redusert de siste to årene, og et driftsresultat på er særdeles marginalt. Bedre lønnsomhet etter skatt enn før skatt skyldes i dette tilfellet salg av virksomheter og inntektsføring av store negative saldi. Analysen viser at bedriftene innen bransjen mekanisk industri i Møre og Romsdal er relativt solide, og mer solide enn bransjebedriftene ellers i landet. MØBELINDUSTRI Næ.kode 36.1 3 391 672 8 413 259 204 462 548 079 187 942 1 097 934 151 172 984 957 1 1 805 608 5 420 710 602 699 2 166 271 3 4 1 2 1 791 233 4 304 313 3 517 800 8 933 116 135 312 519 118 113 025 775 930 101 502 684 792 1 983 739 5 822 147 653 888 2 099 691 3 3 1 1 817 221 4 556 347 3 391 608 8 555 097 124 698 390 106 102 863 340 584 72 569 233 864 1 798 546 4 789 444 528 114 1 579 151 2 3 1 837 775 4 468 901 3 652 163 9 177 556 155 126 345 421 106 275 283 066 67 674 206 618 1 968 436 5 733 963 562 337 2 113 330 2 3 1 1 896 570 4 623 981 Tabell 7: Den økonomiske utviklingen innen MØBEL i Møre og Romsdal - Fra produksjonsanlegget til J.E Ekornes på Ikorneset i Sykkylven. Foto: Per Tormod Nilsen Møbelanalysen omfatter produksjon av sittemøbler, andre møbler for kontor og butikk, kjøkkenmøbler og andre møbler i tillegg til madrasser. Møre og Romsdal står i en særstilling på landsbasis når det gjelder møbelproduksjon. Møbelprodusentene i Møre og Romsdal står for hele 4 av den totale omsetningen i bransjen. Inntjeningen er kraftig redusert i analyseperioden, spesielt gjelder det møbelbedriftene utenfor fylket. Inntjeningen i bransjen er nå like lav innenfor som utenfor fylket. Den dårlige inntjeningen i møbelbedriftene i fylket de siste årene har påvirket soliditeten i bransjen. Bedriftene i Møre og Romsdal har en dårligere soliditet enn de øvrige bedriftene i bransjen og dette vil kunne få betydning for den økonomiske evnen til nødvendig omstilling i framtiden. Bransjen er preget av mange små aktører som er avhengige av hjemmemarkedet samtidig som bransjen totalt sett er inne i en globalisering. For å opprettholde og bedre konkurranseevnen kreves bla kapital til produktutvikling og investeringer i ny teknologi. Tøff konkurranse fra utenlandske produsenter og et marked mettet av furumøbler gjenspeiles i analysen. Tas J E Ekornes AS ut av analysen for, viser analysen at de øvrige møbelprodusentene i samlet sett ikke tjente penger i. Det samme gjaldt for. Periodetall for regnskapsåret 2001 tyder på at inntjeningen inneværende år kan bli enda dårligere. Flere av møbelbedriftene permitterer nå deler av arbeidsstokken. Denne utviklingen er alarmerende. 5
REISELIV Næ.kode 55 846 849 36 916 16 623 13 116 653 444 138 954 2 612 672 23 749 793 1 215 814 852 186 756 907 15 429 707 2 790 843 1 1 17 280 446 803 210 38 695 19 168 14 386 622 126 146 036 2 585 782 26 199 153 1 381 406 977 742 733 520 17 310 345 3 534 823 1 19 189 765 891 092 23 420 2 801 2 810 644 388 131 219 655 440 28 426 960 884 271 530 401 341 868 19 042 504 3 450 344 1 20 972 086 Tabell 9: Den økonomiske utviklingen innen REISELIV i Møre og Romsdal - 873 426 25 932 5 806 1 124 650 702 152 530 2 649 376 28 047 106 619 672 249 171 529 877 19 522 064 3 623 164 1 20 549 655 Reiselivsanalysen omfatter hotellvirksomhet, annen overnatting, restaurantvirksomhet, bardrift og kantine- og cateringvirksomhet. over at deler av omsetningen innen reiselivet skjer i mange personlige selskap, og disse er ikke inkludert i analysen. en målt i % av omsetningen er stor innen reiselivsnæringen. Dette skyldes at bransjen er preget av høy arbeidsintensitet. Nytt storhotell med særegent design under bygging på Reknes i Molde. Møre og Romsdal er målt i omsetning et lite reiselivsfylke. en i reiselivsbedriftene i Møre og Romsdal utgjør bare av den totale omsetningen innen reiselivet i Norge. stallene i analyseperioden viser en svært liten utvikling. Det er imidlertid viktig å være klar Inntjeningen i bransjen er noe redusert de to siste årene, og reiselivsnæringen i fylket tjener samlet sett ikke penger. Situasjonen er noe bedre nasjonalt. Reiselivsbedriftene i Møre og Romsdal er noe mer solide enn tilsvarende nasjonalt. Tilfredsstillende soliditet er viktig i en næring med inntjeningsutfordringer. Oppdelt statistikk for reiselivsnæringen i fylket viser en sterk vekst for Ålesunds-regionen, mens resten av fylket har en tilbakegang. For landet under ett så taper distriktsanlegg markedsandeler til fordel for bynære anlegg og tilbud. Denne trenden finner vi også i Møre og Romsdal. KUNNSKAPSINTENSIV FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING (KIFT) Definisjonen av KIFT (Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) ble laget i forbindelse med SND sin rapport om bransjesegmentet i 1996. KIFTanalysen omfatter databehandlingsvirksomhet, juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon, arkitektvirksomhet, teknisk konsulentvirksomhet, teknisk testing og analyse, annonse- og reklamevirksomhet og formidling og utleie av arbeidskraft. KIFT-bedriftene fungerer som støtte og fornyer i forhold til eksisterende næringer, og vil komme til å spille en stadig viktigere rolle i framtidig utvikling. Bransjesegmentet er et satsingsområde for flere departement og det offentlige virkemiddelappartet, både nasjonalt og regionalt. Vi velger derfor å rapportere også for dette bransjesegmentet selv om Møre og Romsdal sin andel av omsetningen kun utgjør 1, av totalen. en i bransjesegmentet i Møre og Romsdal er redusert med 3 det siste året, mens den nasjonalt har økt med 9 %. Inntjeningen er imidlertid bedre Næ.kode 72, 74.1-74.14, 74.2 74.5 1 253 095 151 591 1 143 838 43 683 694 912 188 830 2 2 853 022 66 263 152 3 791 747 3 941 434 2 778 041 59 180 690 21 330 586 3 1 44 302 122 2 027 681 173 912 167 902 130 704 1 191 245 251 787 2 949 294 74 773 060 3 892 826 4 138 660 2 675 426 74 419 911 24 101 103 3 1 51 600 482 2 013 067 133 175 147 627 106 365 1 143 173 293 797 2 1 1 014 149 87 995 771 3 814 631 4 334 559 3 312 375 97 289 475 32 071 146 3 59 209 049 Tabell 10: Den økonomiske utviklingen innen KIFT i Møre og Romsdal - her i fylket. Den dårlige inntjeningen nasjonalt i skyldes i stor grad svært svake tall i deler av ITnæringen. Soliditeten i selskapene både i Møre og Romsdal og nasjonalt ligger på et akseptabelt nivå. Totalkapitalrentabiliteten er kraftig redusert i perioden både i Møre og Romsdal og nasjonalt. Den ligger likevel klart høyere i Møre og Romsdal enn landet for øvrig. Også innen KIFT-bransjen er verdiskapingen målt i % av omsetningen stor. Dette på grunn av liten vareinnsats/høy arbeidsinnsats i produksjonen. 1 400 314 95 658 445 95 016-300 756 111 090-2 066 299 307 037-1 538 198 2-1 433 849 127 875 472 518 417 43 006 329 3 3 1 1 006 497 62 741 262 Møbeldesignerne ved J.E. Ekornes tilhører bransjesegmentet KIFT 6
LANDBRUK Driftsgranskningene i jord- 1996 og skogbruk Gjennomsnittstall per bruk Vestlandet Vestlandet Vestlandet Vestlandet Produksjonsinntekter i alt * Nettoinntekt Driftoverskudd Vederlag til arb. og 631 644 304 638 176 150 520 273 298 253 153 981 644 209 306 700 173 900 522 785 310 645 147 265 672 709 351 953 194 911 541 686 338 176 167 639 677 242 337 894 171 053 537 584 342 891 153 238 egenkapital pr. årsverk Eiendeler i alt Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld 141 406 1 842 635 179 771 356 112 1 306 752 124 562 1 658 965 142 300 361 038 1 155 627 139 150 1 905 979 196 770 412 191 1 297 018 123 659 1 724 641 145 421 396 313 1 182 907 141 412 2 142 404 237 634 522 639 1 382 131 132 916 1 822 579 161 207 432 109 1 299 263 125 796 2 224 323 262 693 590 321 1 371 310 125 224 1 902 539 168 550 473 085 1 260 905 * Innbefatter ulike typer tillegg knyttet til produksjonen Da driftsenhetene i landbruket ikke er aksjeselskap, finner vi ikke økonomiske nøkkeltall for landbruket i Brønnøysundregistrene. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomfører imidlertid årlige driftsgranskinger i jordog skogbruket. I granskingene for jordbruk inngår det rundt 1000 bruk over hele landet. Driftsgranskingene er delt inn i landsdeler, bl.a. etter produksjonsgrunnlag og bruksstørrelse. Møre og Romsdal utgjør sammen med Sogn og Fjordane og Hordaland landsdelen Vestlandet i denne sammenhengen. Det er med rundt 60 bruk fra hvert av de tre fylkene. Kontinuiteten blant deltakerne i statistikkgrunnlaget blir framstilt som god, noe som gir godt sammenlikningsgrunnlag over tid. De ferskeste fylkesfordelte tallene er fra. Utvikling i landbruket basert på driftsgranskingene vises derfor her i tidsserie 1996 til. Alle resultatene er regnet om til -kr etter konsumprisindeksen. Sammenligningsgrunnlaget for fylkestallene er Vestlandet, fordi en her finner et produksjonsgrunnlag og en bruksstørrelse som gjør en sammenligning meningsfull. I tillegg til NILF er landbruksavdelingen hos fylkesmannen, og SND nyttet som kilder. De økonomiske hovedtendensene for Vestlandet i, som også er hovedtrekk i Møre og Romsdal er: Nedgang i driftsresultatet Overproduksjon og dårlige priser for hovedproduktene Økning i inntektene utenom bruket Av viktige strukturelle utviklingstrekk i fylket kan det føyes til Antall bruk i drift går ned, melkekvoter selges ut Økende antall bruk inngår i samdrifter I gjennomsnitt for Vestlandet gikk driftsoverskuddet ned med 3 fra 1990 til. Resultatet målt i faste kroner, er det dårligste siden 1973! Møre og Romsdal har et noe bedre driftsoverskudd enn Vestlandet totalt. Dette skyldes hovedsakelig større bruk/produksjonsomfang i vårt fylke. Vederlag til arbeid og egenkapital pr. melkeproduksjonsbruk gikk for Vestlandet ned med fra til. Samme tendensen finner vi i vårt fylke. Nettoinntekt i gjennomsnitt per bruk for Vestlandet viser en liten økning i på 1,. I Møre og Romsdal har en derimot hatt en nedgang på. Endringer i nettoinntekt skyldes i stor grad inntekter utenom bruket. Vestlandet har hatt en liten økning i egenkapitalen, og ligger i som på hele 90-tallet noe høyere enn landsgjennomsnittet. Det er store variasjoner mellom ulike driftsformer. Samla gjeld for Vestlandsbruka ligger under landgjennomsnittet. Av vestlandsbruka har Møre og Romsdal høyest gjeld, noe som i første rekke skyldes større omfang og større bruk enn i de to andre vestlandsfylkene. NYSKAPING Tall fra SSB i april 2001 viser at Møre og Romsdal ligger på en tiendeplass når det gjelder nye registrerte foretak i snitt for. Dette er tall som innbefatter absolutt alle nyregistrerte bedrifter i. Fylket har hatt en økning på 0,8 registreringer per 1000 innbyggere siden 1995, men ligger fremdeles langt bak landsgjennomsnittet. Etableringsraten i Oslo trekker landsgjennomsnittet kraftig opp. Sammenligna med vestlandsfylkene ligger Møre og Romsdal omtrent likt med Rogaland og Hordaland, men høyere enn Sogn og Fjordane. Ukeavisen har presentert tall for bedriftsetableringer på kommunenivå utarbeidet av Telemarksforskning. Her er blant annet bedrifter som bare har endret selskapsform, og etableringer av borettslag fjernet fra tallmaterialet. Rundt av alle etableringer faller i denne kategorien. Disse tallene er derfor ikke sammenlignbare med tallene fra SSB over. Fordelt på de økonomiske regionene, har Ulsteinvikregionen høyest etableringsrate, mens Surnadalsregionen ligger lavest. NYE REGISTRERTE FORETAK 1995 Antall per 1000 Antall per 1000 innb. innb Møre og Romsdal 1183 4,9 973 4,1 Rogaland 1852 5 1379 3,9 Hordaland 2148 4,9 1591 3,7 Sogn og Fjordane 456 4,2 385 3,6 Norge 26431 5,9 19787 4,6 Norge uten Olso 20798 5,2 15856 4,1 NYE REGISTRERTE FORETAK FORDELT PÅ ØKONOMISKE REGIONER Regionar: Folketal Nyreg pr.1000 innbygger Kristiansund 33788 114 3,3 Surnadal 10198 30 2,9 Sunndalsøra 10516 39 3,7 Molde 60781 214 3,5 Ålesund 82933 358 4,3 Ulsteinvik 26344 123 4,6 Ørsta/Volda 18598 56 3.0 7
FRAMTIDSUTSIKTER OMSETNING NHO og Aetat i fylket gjennomfører begge årlige bedriftundersøkelser. NHO i sine medlemsbedrifter, og Aetat i et stort utvalg bedrifter. Tallene i disse undersøkelsene er ikke direkte sammenlignbare, blant annet fordi de opererer med ulik bransjeinndeling. Hver for seg gir de likevel verdifull innsikt i forventet utvikling i arbeidsmarkedet, og utviklingen i økonomien om lag et år fram i tid. 35000000 30000000 25000000 0000 15000000 a for dei ulike bransjane i Møre og Romsdal. (i 1000 kr) KIFT Reiseliv Møbel Skipsbygging Mekanisk industri NHOs bedriftsundersøkelse fra 2001 viser at bedriftene i fylket forventer at omsetningen i 2001 vil øke med 9, fra året før. Størst forventning til vekst er det innen oljeservice-bransjen, verftsindustrien, og bygg og anlegg. Skepsisen til markedsutsiktene er størst innen fiskeindustri, hotell, møbel, verksted, bygg, spedisjon og bilbransjen. Eksporten forventes å øke med 10,, og investeringene med 15,. Aetats bedriftundersøkelse for 2001 viser at 2 av bedriftene i fylket forventer en økning i produksjonen, mens kun forventer en nedgang. Økningen er berekna til et behov for rundt 3.300 nye medarbeidere i året som kommer. Dette utgjør 3, av arbeidstakerne, og er en økning sammenlikna med og. De regionale variasjonene er små, men optimismen ser ut til å være størst i Romsdal, og minst på Nordmøre. Forventet vekst i sysselsettingen er størst (9-1) innen kategorien eiendomsdrift, forr.messig tjenesteyting, og innen primærnæringene trolig knytt til havbruk. Disse tallene er trolig noe overestimert. I petroleums- og kjemisk produksjon er det og forventet en relativt stor vekst, mens det innen annen industri, som sysselsetter nærmere 2 av arbeidsstyrken i fylket, ikke er forventet vekst, til tross for forventninger om økt omsetning innen verftsindustrien. Noe av dette kan trolig forklares med de dårlige resultatene i møbelbransjen over tid. Bygg og anleggsvirksomheten forventer en vekst på. Mye av dette er trolig knyttet til behov for arbeidskraft i forbindelse med utbyggingen av Hydro Sunndal på Sunndalsøra. Innen hotell og restaurant er det forventet en sysselsettingsvekst på 2,. EKSPORT Hordaland Rogaland Møre og Romsdal V-Agder Østfold Vestfold Buskerud Telemark Sogn og Fjordane Nordland Oslo Akershus Sør -Trøndelag Hedmark A-Agder Troms Nord -Trøndelag Oppland Finnmark Kjelde: SSB 10000000 5000000 i bedriftene i dei 3 byane og resten av fylket SYSSELSETTING 0 Eksport av tradisjonelle varer fordelt på i mill. kroner. og. 0 5000 10000 15000 0 25000 30000 mill. kroner Mekanisk industri Møbelindustrien Kristiansund Molde Ålesund Resten av fylket Sysselsette i en del utvalde næringer Møre og Romsdal. 4.kv.. i bedriftene fordelt på Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre Fiskeforedling Fiskeoppdrett Nordmøre Romsdal Sunnmøre FIGUR 5: Eksport Figurtekst: Møre og Romsdal er ett av tre fylker der næringslivet eksporterer varer for store verdier. Ca. 40 prosent av eksporten fra fylket er fisk og fiskemat. Fiske Begge disse undersøkelsene er gjennomført før terrorangrepet i New York 11.09.01. Basert på de siste ukers hendelser er det rimelig å anta at optimismen er gått over til større grad av usikkerhet, og innen enkelte næringer snudd til pessimisme. Spesielt gjelder det innen reiselivsnæringen, som denne høsten merker betydelig omsetningssvikt. Verftsindustrien Yrkesfiskarar KIFT** Reiseliv Fiskeforedling Fiskeoppdrett * 0 500 1000 1500 2500 3000 3500 4000 4500