PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon: tinasolidesign.no ISBN: 978-82-419-0839-2 ISBN: 978-82-419-0772-2 (trykt) Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke Postboks 6050 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

Til Hege, som sto løpet ut og til Styrk, til Sølvi, Håkon, Olav, Peder, Jørgen, Bryn, Bitten, Marit, Kaja og mange andre, som var der

FORORD Dr. Jørgen Skavlan Emosjonelle, fysiske og sosiale kriser er deler av allmennlegenes hverdag. De presenterer seg i de merkeligste drakter. Ofte, særlig hos menn, forkledd til det ugjenkjennelige, men med et usagt ønske om å bli sett og å bli hjulpet. Andre ganger kommer krisene som åpne bøker, med og uten ord. Dr. B. Smith skrev i 1889 i sin bok «Huslægen i hjemmet» at «nervesvagheden er noe der særs rammer kvindene». Slik er det ikke i dag. Emosjonelle utfordringer finner vi i alle lag av folket uavhengig av kjønn, alder og sosial status. Jeg er ved bristepunktet og har følelsen av å stå med ryggen mot en tofløyet dør. Jeg holder den lukket med én hånd på hvert dørhåndtak, og grepet er så hardt at knokene mine blir hvite. Bak døren står det en stor flodbølge og presser på. Jeg er så redd for ikke å holde grepet, for hvis jeg slipper, går det så veldig, veldig galt! Slik beskrev en pasient sin situasjon for meg for noen år siden. Innlevelsen og metaforene hun la for dagen, gjorde at det var lett for meg, selv i en travel hverdagsmodus, å skjønne at her hadde vi med en emosjonell livskrise å gjøre. Den formen og den måten å be om hjelp på

var sjelden, men som representant for en stor gruppe mennesker var denne pasienten én av mange. Livskrisene som fenomen er mangfoldige og får mange uttrykk. I de siste tiår har de heldigvis blitt mer alminneliggjort og avmystifisert, men dermed også til dels banalisert, dessverre. Det er dog en kjensgjerning at mange, særlig menn, først oppsøker behandlingsapparatet når de kan koble det hele på et fysisk funn eller en fysisk plage. Det er et problem at altfor mange menn synes det er tabu å snakke med noen, også legen, om emosjonelle plager. De kan i samtale med legen bruke ord som å være sliten, ikke få sove, vedvarende uforklarlige smerter, dårlig konsentrasjon og hukommelse. Ja, selv impotens kan være lettere å snakke om enn at den emosjonelle hovedsikring er i ferd med å ryke. Livskrisene allmennlegen til daglig møter på sitt kontor, er altså mangfoldige. De kan ha sitt opphav i sviktende fysisk helse, emosjonell ubalanse eller manglende sosial mestring. Oftest ser jeg allikevel at det ikke er klare grenser. Det ene tar med seg det andre, og til slutt ser man sviktende mestring på flere plan, og man ser ikke skogen for bare trær. Pasienten som stod med ryggen mot døren, var ikke noe unntak. Hun hadde stilt høye krav til seg selv som yrkesaktiv, som mor, som ektefelle og som menneske. Hele livet hennes, slik hun selv så det i etterpåklokskapens lys, hadde vært et konkurranseritt for å tilfredsstille andre, holde fasaden og rettferdiggjøre seg selv overfor sine omgivelser. Så kom hun til det punktet hvor noe måtte skje. Fundamentet for hennes tilværelse begynte å svikte, hun opplevde på en måte at livet hennes stod på leirgrunn. Barna var i ferd med å flytte hjemmefra, ekteskapet hanglet,

jobben var ikke hva den en gang var, og kroppen signaliserte så godt den kunne, at hun måtte gjøre noe. Disse normale psykosomatiske signalene ble tolket, slik det ofte skjer, som en alvorlig fysisk sykdom. Det var da hun følte at hun nærmet seg bristepunktet. I denne kvinnens tilfelle gikk livet videre etter mye refleksjon, samtaler, ny selvinnsikt og vanskelige valg. Hun greide nemlig to ting som ikke alle i hennes situasjon greier: Å se sine begrensninger og å kommunisere dem. Med andre ord: For det første å se at man trenger hjelp; for det andre å være i stand til å ta imot hjelpen. Den reisen man må legge ut på, går verken med SAS eller med ny partner, men gjennom kropp og sinn, forhåpentlig med gode hjelpere og med seg selv som pilot og passasjer. Slik reiste min pasient. I dag sier hun at de erkjennelsene hun nyorienterte seg etter, og som gjorde at hun turte å slippe tak i dørhåndtakene og igjen ta fatt på livsreisen, de var egentlig enkle, men helt grunnleggende. Livet går videre, om enn med enklere krav og mer basale verdier i ryggsekken. Kanskje særlig da. «Opp igjen!» er beskrivelsen av en annen reise. En reise mange opplever, men som få kan greie å formidle slik forfatterne gjør her. Uten moralisering, forenkling eller sminke får vi ta del i reisen ned og reisen opp igjen. Her er mye livsvisdom, selverkjennelse, gode råd og trøst. Boken har en optimistisk grunntone slik den bør ha fordi nesten alle ser tilbake på en slik reise og sier at man kan ha blitt et sterkere og rikere menneske i ettertid, uansett hvor mye turbulens man opplevde. Jørgen Skavlan

INNHOLD 1 MIN EGEN SMELL 2 HVA SKAL VI KALLE DET? Gå på en smell / gå på veggen Angst Uro Depresjon Frykt Engstelse Sorg 3 FANDEN OG HANS OLDEMOR Peder Kjøs Hva utløste smellen? Kvelningsfornemmelser Redd for ingenting Meningen i angsten

4 Å MISTE BALANSEN Å være i psykisk balanse Uten autopilot 5 ØYEBLIKKELIG HJELP 110 Konfronter problemet 112 Del med dine nærmeste 113 Søk og få god profesjonell hjelp. Med en gang 6 EKSISTENSIELL ANGST Peder Kjøs Døden Meningsløsheten Ensomheten Friheten Terapi 7 MED OG UTEN FILTER Å håndtere angstfilteret Bruk din normaltilstand

8 ANGSTTRIGGERE Hva utløser angst og uro? Supertriggere Flashbacks 9 ANGSTFORDRIVERE Listen Samtale med ektefelle eller venn Body scan-metoden 10 MINE MOTANGREP 11 BEHANDLING 1. Terapi 2. Medisin 3. Egen forebygging 12 ET TERAPEUTISK STÅSTED Peder Kjøs