Kurs Ingeniørenes Hus 2. april 2009 Ny byggelederstandard NS 8403 Sivilingeniør Eystein Abel Engh Gjennomgang av den nye standarden NS 8403 1
Hvem er jeg? Frittstående rådgiver med lang fartstid i Rambøll Norge Konserncontroller med ansvar for Irregulære kontrakter, risikoavdekking Tvister, erstatningskrav Opplæring, Spesialforsikringer, utvidet dekning Kollektiv ansvarsforsikring i RIF. Skadeutvikling og premier. Standard Norges komiteer for juridiske standarder Tvistesaker for domstolen Oppmann, fagkyndig meddommer, voldgift, mekling 2
Program Bakgrunn for standardiseringsarbeidet Standardiseringskomiteens arbeide Hvorfor bruke NS kontraktene? Gjennomgang av sentrale punkter i NS 8403 Spesielt om Oppdragets omfang, Ytelsesbeskrivelser Forsikringer Reklamasjon og foreldelse Erstatningsansvaret Betalingsreglene Gjennomgang av sentrale dommer om byggelederansvar 3
Oppnevnt høsten 2000. Begynte arbeidet i januar 2001. Komiteens arbeid Medlemmer fra Foreningen Norsk Eiendom, EBA, RIF, NPA og de siste møtene også Statsbygg. Høringsutkast ferdig i august 2001, med frist til 20.09.2001. Omfattende innvendinger mot utkastet, særlig fra Statsbygg. 4
Komiteens arbeid - ny komite Ny komitè nedsatt høsten 2002. Sammensetning (ved avslutningen av komitearbeidet) H.r.adv. Helge Jakob Kolrud, formann, adv.fa. Haavind Vislie Adv. Hans Jakob Urbye, Sekretær Standard Norge Adv. Stein Atne, Statsbygg Siv.ing. Eystein Abel Engh, Rambøll Norge AS (RIF) Adv. Harald S. Kobbe, Kluge Advokatfirma DA (NPA) Adv. Hanne Krüger EBA Seniorrådgiver Pål Henrik Løftingsmo Forsvarsbygg (advokat) Adv. Ragnar Eldøy, Kommuneadvokaten i Oslo (Oslo kommune) 3 fra byggherresiden, 1 fra entreprenørsiden, 2 prosjekterende (RIF og NPA). 7 jurister av 8! Komiteen avsluttet 01.04.2005. Ferdig trykket 1.5.2005 5
Nye tendenser i tiden Jammen det var jo bare en slurvefeil som alle andre burde sett Ansvarsgrunnlaget Uaktsomhet / culpa Objektivt ansvar / Funksjonsansvar Strengere aktsomhetsnorm Uaktsomhet - grov uaktsomhet - forsett Oppdragets omfang- risikovurderinger Uklarheter - prosjekterendes risiko? Ikke oppdragsgivers? Risikoen for sluttprisen søkes overført til de prosjekterende? Eiendomsrett / bruksrett Hyppig avvik fra alm. bakgrunnsrett. Stor uvitenhet om rettstilstanden. Oppdragsgiver krever mer vidtgående bruksrett. Opphavsretten? 6
Hvorfor bruke standardkontrakter? Gir nasjonaløkonomisk sunn og balansert risikodeling i BAE-næringen Kjente spilleregler med forutsigbare konsekvenser Utviklet, omforent og anbefalt av BAE-næringen Rettslig gjennomslagskraft Ensidig utarbeidede kontrakter vil bli tolket mot den som har utarbeidet den ved tolkingstvil. 7
Gyldighet av standardene. Når skal de brukes? Kan de endres? Avtalefrihet - standardene må vedtas brukt. Kan endres, men frarådes sterkt pga balansen og sammenhengen. Utarbeidet og omforent av BA bransjen for profesjonelle parter. Anbefales brukt uten endringer. Som forbrukeravtale- husk enkelte nyere lover har ufravikelige (preseptoriske) bestemmelser. (bla om erstatning, reklamasjon mv) 8
Forskrift om offentlige anskaffelser 3-11 (1) Der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, skal disse som hovedregel brukes ved inngåelse av kontrakter Hva innebærer dette? 9
Om bruk av standarder OT. prop. nr 71 (1997-98) Departementet vil innledningsvis gi klart uttrykk for at det selvfølgelig ikke ønsker en utvikling hvor statlige oppdragsgivere benytter «ensidige» vilkår i den forstand at risiko og byrder fordeles på en lite rimelig måte mellom partene. Heller ikke ønsker departementet et «kontraktsanarki». Dette vil verken leverandørene eller staten som oppdragsgiver være tjent med. Når det gjelder bruk av standarder og omforente regler, vil departementet bemerke at det anerkjenner betydningen av at partene kan forholde seg til kjente og balanserte regler i kontraktssituasjonen. Dette letter samarbeidet partene i mellom, man unngår tvil og misforståelser og man unngår å bruke tid og ressurser på å sette seg inn i og utforme kontraktsbestemmelser i det enkelte tilfelle. At man opererer med kjente vilkår kan på sikt føre til stabilitet og lavere priser. 10
Hvorfor (og hvordan) bruke standardkontraktene forts. Meget gjennomarbeidet redskap for å sikre god prosjektøkonomi Passer som hånd i hanske et godkjent kvalitets- system spesielt ved behandling av endringer og tillegg Forutsetter at begge parter kan prosedyrene ellers lett overkjøring og konfliktsituasjon Det er viktig med vinn- vinn situasjoner 11
Risikoen ved manglende (standard)-kontrakt? Ubegrenset erstatningsansvar hvis ikke annet konkret er gitt. Uklare, manglende reklamasjonsfrister Tvist om hva som er avtalt mht omfang, pris og tidsrammer. Molosaken i Mandal Men bakgrunnsretten vil fange opp en rekke forhold: Oppdragsgiver har betalingsplikt Alminnelige reklamasjonsregler vil gjelde (men er lite presise, og ingen absolutte frister) Alminnelige krav til profesjonell adferd -omsorgsforpliktelsen Partene har en generell lojalitets- og samarbeidsplikt 12
Hvorfor egen standard for byggeledelse? Eksist. standarder (NS 3403, NS 8401/02) mindre egnet. Mange uheldige, uegnede (useriøse) kontrakter i bruk. Store variasjoner i kontraktsnivå og vilkår Byggeleders vitale betydning for prosjektet Byggskader (Bla. Byggforsk 1994) Sterkere fokus på byggeleders ansvar Seriøse aktører vegrer seg i dagens marked 13
Det store paradokset i BA næringen Få bransjer er så regelstyrt som byggebransjen. Klare offentlige forskrifter (med noen unntak!) Detaljerte standarder for kvalitet og utførelse NBIs Byggdetaljblader Velutviklede kvalitetssystemer Omfattende sett av kontraktsstandarder Men hvorfor så mange økonomiske skader og tvister? 14
SINTEF Byggforsk - Byggskadeomfanget i Norge 5% Omfang i % Feil og skader i byggefasen som forårsakes av aktørene og rettes opp før overtagelsen Byggefasen 4% med halvparten i reklamasjonstiden Utbedring av mangler i reklamasjonstiden (fra feil under byggefasen) Reklamasjonstiden (3-5 år) Utbedring etter reklamasjonstiden Restlevetid Tid Overtakelsestidspunkt 15
Mer om SINTEF- Byggforskundersøkelsene Nyere konklusjoner (2008) angir ca 4 % skadevolum etter overtagelsen Ca halvparten utbedres i reklamasjonstiden Korrigert produksjonsvolum (2007) 150 milliarder Svarende til 6 milliarder i utbedringskostnader Stor usikkerhet (ca 50 %) - gir 3 til 9 milliarder årlig 16
Komiteens utgangspunkt- sentrale problemstillinger NS 8402 var utgangspunktet Ingen skille store / små oppdrag Prisformat? Timeavregning- fastpris? Ytelsesdumping Fullmaktsforhold Ansvar og erstatning Ytelsesbeskrivelser. Behov, misbruk 17
Partenes samarbeidsplikt 2.1 Samarbeidsplikt Partene skal samarbeide under gjennomføringen av oppdraget. Partene skal utvise lojalitet overfor hverandre. Byggelederen skal utvise slik lojalitet som hans nære forhold til oppdragsgiveren tilsier. De skal i tide underrette hverandre om forhold som de bør forstå vil få betydning for oppdraget, og i nødvendig utstrekning sende hverandre kopier av referater, korrespondanse og annet materiale av betydning for den annens ytelser etter kontrakten. 18
Kommunikasjon- hva er det? 19
Nasjonalt senter for opplæring i arbeidslivet: Byggeindustrien nr 4-2006 Kun 28 % av lederne i BA næringen er fornøyd med lese- og skriveferdighetene hos medarbeiderne 20
3.1 Kontraktsdokumentene Med mindre annet er avtalt, er følgende dokumenter kontraktsdokumenter: a) avtaledokumentet, b) referater og annet skriftlig materiale, godkjent av begge parter, fra forhandlinger eller avklarende møter etter at tilbud er avgitt; c) utfylt ytelsesbeskrivelse som er signert av begge parter; d) byggelederens tilbud; e) oppdragsgiverens tilbudsgrunnlag; f) denne standarden. Ved motstrid gjelder dokumentene i ovennevnte rekkefølge. 21
3.2.1 Generelt 3.2 Hva oppdraget omfatter Oppdraget omfatter ivaretakelse av oppdragsgiverens interesser, herunder den tekniske, fremdriftsmessige og økonomiske oppfølging og kontroll på byggeplassen, og for øvrig som beskrevet i kontraktsdokumentene, herunder i ytelsesbeskrivelsen. 22
3.2.2 Ytelsesbeskrivelsens innhold a) b) c) d) en oversikt over oppdragsgiverens fremdriftsplan for prosjektet med angivelse av byggelederens engasjementsperiode; en konkret beskrivelse av de ulike tjenester byggelederoppdraget skal omfatte; angivelse av hvilke kontroller og rutiner byggelederen skal ha ansvaret for; oppdragsgiverens organisasjon og fullmaktsforhold, herunder hvem byggelederen skal rapportere til. 23
Ytelsesbeskrivelse Hvorfor skal vi ha dette? Finnes ikke i de andre standardene NS 8401 /02 Var ikke med i den første høringen i august 2001. Er det riktig å standardisere dette? Faremomenter, ensretting, misbruk, ansvarsmessige konsekvenser Ble krevet av Statsbygg/ byggherresiden. Ble akseptert av alle i komiteen. Fordelene er større enn mulige ulemper. Vil medføre bedre ryddighet og mindre unnaluring. Er en Veiledende ytelsesbeskrivelse som vedlegg til NS 8403. Utgitt av Standard Norge. Laget av gruppe nedsatt av komiteen. 24
Ytelsesbeskrivelsen. Hovedtrekkene Omfattende dokument. Krever forståelse. Veiledende, ikke obligatorisk. Er ment som et vedlegg til NS 8403, men kan benyttes selv om NS 8403 ikke brukes. Gjelder for alle entrepriseformer, også totalentreprise Grunnytelser (alltid påkrevet) med eller uten spesifikasjoner Tilleggsytelser (valgfrie) Bygget opp som lister med avkrysningspunkter. 25
Ytelsesbeskrivelsen. Oppbyggingen Innledning med definisjoner og forklaringer Anslag over tidsforbruk i ulike faser Spesifikasjon av ytelsene inndelt i 11 hovedkapitler 26
Ytelsesbeskrivelsen. Hovedkapitlene 1. Generelle ytelser i hele perioden (ledelse, rutiner, arkivering) 2. Kontraheringsfasen (før og ved kontraheringen) 3. Fremdriftskontroll 4. Økonomisk kontroll, kvalitetskontroll 5. Endringshåndteringen 6. Overtakelse 7. Reklamasjonsperioden 8. HMS- koordinator (eventuelt) 9. Roller vedr. plan og bygningsloven (eventuelt) 10.Rettslige konflikter 11.Spesielle ytelser Kursdagene Tekna NTNU / NITO 2/32. januar april 2009 2008 Eystein Abel Engh 27
4.1 Partene og deres representanter Hver av partene skal utpeke én person som skal være deres representant. Representantene har fullmakt til å opptre på vedkommende parts vegne i spørsmål som angår kontrakten. Representantene skal sørge for å legge forholdene til rette slik at kontrakten kan gjennomføres uten unødvendig opphold. Byggeleder skal selv eller ved ansatte utføre de byggelederoppgaver som følger av kontrakten. Den eller de personer som utfører disse oppgavene, skal ha nødvendige kvalifikasjoner og erfaring, og for øvrig tilfredsstille de krav oppdragsgiver har stillet i kontrakten. Byggeleder kan ikke uten oppdragsgiverens skriftlige samtykke skifte ut sin representant eller person som i henhold til kontrakten eller senere avtale skal utføre byggelederoppgaver. Oppdragsgiveren kan bare nekte å samtykke dersom han har saklig grunn. 28
4.2 Ansvar for medhjelpereidentifikasjonsklausulen Partene svarer for sine ansatte og andre medhjelpere som de benytter for å gjennomføre sine oppgaver etter kontrakten En uskyldig regel med stor rekkevidde. 29
4.3 Byggeleders fullmakter Med mindre annet fremgår av kontraktsdokumentene, har byggelederen på vegne av oppdragsgiveren fullmakt til å: a) b) c) d) e) kontrollere materialer, utstyr og utførelse; forlange prøving ut over det som er fastsatt eller forutsatt i kontrakten med entreprenøren; kreve retting av feil og utbedring av skader; godkjenne utførelse som kontrolleres på vegne av oppdragsgiveren ved særskilt reklamasjonsbefaring; bestille utført arbeider innenfor en ramme som er angitt i kontrakten; For øvrig kan byggelederen ikke forplikte oppdragsgiveren uten særskilt fullmakt. 30
4.3 siste ledd. Byggeleders fullmakter uforutsette forhold Oppstår det uforutsette forhold der det er nødvendig å iverksette tiltak før oppdragsgiveren kan vurdere situasjonen, har byggelederen rett og plikt til å handle på oppdragsgiverens vegne, herunder kreve prøvning utover kontraktens krav. For å hindre eventuelt tap eller skade, skal byggelederen iverksette de tiltak som fremstår som forsvarlige for å ivareta oppdragsgiverens interesser. 31
4.5 Varslingsreglen Varsel, krav og andre meldinger som skal gis etter kontrakten, skal sendes til partenes representanter etter 4.1 eller til avtalte adresser for varsling. Varsel skal gis skriftlig med mindre det kan godtgjøres å være gitt på annen måte. Varsel og krav gitt ved elektronisk kommunikasjon regnes bare som skriftlig dersom dette er avtalt. Varsel som er innført i referat eller protokoll fra møter mellom partene, regnes som skriftlig varsel. 32
5.1 Uavhengighetsklausulen Byggelederen skal straks gjøre oppdragsgiveren oppmerksom på forhold som kan skape problemer for hans uavhengighet, eller som kan skape interessekonflikt ved gjennomføringen av oppdraget. Oppdragsgiveren skal innen rimelig tid ta stilling til opplysningen. (Strammet inn på kravet i forh. til NS 8401/02) 33
5.2 Forsikring Byggelederen skal tegne ansvarsforsikring. Forsikringen skal dekke ansvar innenfor de beløpsgrenser som er angitt i 8.2 eller andre avtalte grenser. Er ikke annet avtalt, skal alt ansvar innenfor de angitte beløpsgrensene dekkes av forsikringen, så langt dette lar seg gjøre innenfor forsvarlige økonomiske og praktiske rammer. Forsikringen skal opprettholdes inntil eventuelt ansvar etter 8.2 er bortfalt, jf. 8.4. Forsikringsbeviset skal opplyse om egenandelens størrelse og hvilke tidsmessige begrensninger som gjelder for dekningen. Forsikringsbeviset og forsikringsvilkårene skal forelegges oppdragsgiveren for kontroll. Slik kontroll fratar ikke byggelederen risikoen for at forsikringen er dekkende. 34
Forsikring forts. Ulike dekningsprinsipper, dvs tidsmessige begrensninger: Skade-årsak Claims made Konstatering Hvor lenge må forsikringen opprettholdes? Så lenge man kan komme i ansvar iht 8.2 Så lenge reklamasjonsfristen gjelder. Pkt 8.4 Neppe plikt lenger enn 5 år etter overtakelsen av bygget, men husk ansvaret kan vare lenger! 35
5.4 Oppdraget utførelse- omsorgsforpliktelsen Arbeidet skal drives rasjonelt og forsvarlig. Byggelederen skal dra omsorg for oppdragsgiverens interesser og utføre oppdraget i samsvar med kontrakten og for øvrig i samsvar med god faglig standard. 36
5.6 Samarbeid med oppdragsgiveren Byggelederen skal i god tid gjøre oppdragsgiveren kjent med hva han behøver av opplysninger om tidsrammene for prosjektet, samt tegninger, beskrivelser og annet materiale for å gjennomføre oppdraget, og når dette skal foreligge. Byggelederen skal varsle oppdragsgiveren dersom det oppstår behov for kontroll, prøving m.v. av byggearbeidene utover det som følger av kontrakten. 37
7. Oppdragets fremdrift 7.1 Forsvarlig fremdrift Byggelederen skal påbegynne utførelsen av oppdraget snarest mulig etter at betingelsene for å starte oppdraget foreligger, og gjennomføre oppdraget slik at oppdragsgiverens prosjekt ikke unødvendig hindres eller forsinkes. Han skal under utførelsen tilpasse sitt arbeid til oppdragsgiverens, entreprenørenes og de øvrige oppdragstakeres fremdriftsplaner. Byggelederen skal uten ugrunnet opphold varsle oppdragsgiveren dersom det oppstår fare for at han ikke kan gjennomføre sine forpliktelser etter kontrakten uten å forsinke fremdriften av prosjektet. 38
7. Fremdrift forts 7.2 Ressursplan Dersom oppdragsgiveren krever det, skal byggelederen utarbeide en plan over hvilke ressurser som vil bli satt inn til enhver tid for utførelsen av oppdraget. Byggelederen skal varsle oppdragsgiverens uten ugrunnet opphold dersom det oppstår fare for at ressursplanen ikke kan overholdes eller må endres. 39
7. Fremdrift forts 7.3 Økt innsats Byggelederen skal øke sin innsats etter pålegg fra oppdragsgiveren. Dersom byggelederen vil kreve ekstra vederlag for dette, skal han uten ugrunnet opphold varsle oppdragsgiveren. Byggelederen skal øke sin innsats selv om partene er uenige om vederlaget. Byggelederen kan i så fall kreve at oppdragsgiveren stiller sikkerhet for det omtvistede honoraret. Dersom byggelederen anser seg ute av stand til å etterkomme pålegget fra oppdragsgiveren, skal han varsle oppdragsgiveren umiddelbart. Oppdragsgiveren kan i så fall supplere byggelederen med andre. 40
8. Byggelederfeil 8.1 Når foreligger byggelederfeil Det foreligger byggelederfeil når oppdraget ikke er utført i samsvar med kontrakten og dette skyldes at kravet til faglig forsvarlig handlemåte eller aktsomhet ikke er overholdt. Dette omfatter også at byggelederen ikke gir råd, eller han unnlater handling som må anses å være en del av hans forpliktelser etter kontrakten. 41
8.2 Erstatningsansvar, 1., 2. og 3.ledd Dersom oppdragsgiveren påføres ekstrautgifter eller på annen måte lider påregnelig økonomisk tap som følge av byggelederfeil, kan han kreve erstatning fra byggelederen. Dersom entreprenør, leverandør, prosjekterende eller andre oppdragstakere har utbedringsplikt, skal denne søkes oppfylt før krav kan rettes mot byggelederen. Dersom utbedring fører til at kravet dekkes fullt ut, faller kravet mot byggelederen bort. Dersom oppdragsgiveren ikke vil få dekket sitt tap fullt ut etter bestemmelsen i annet ledd, kan krav rettes mot byggelederen, jf. første ledd. Dersom flere kan være helt eller delvis ansvarlig for tapet, skal kravet rettes mot alle. 42
8.2 Erstatningsansvar, 4. og 5. ledd Byggelederen skal også holde oppdragsgiveren skadesløs for krav fra tredjemann som skyldes byggelederfeil. Oppdragsgiveren skal søke å forebygge og begrense skadevirkningene av byggelederens feil. (Nytt punkt om tredjemannsansvaret. Viktig å minne om tredjemannsansvaret. Ved direkte-krav fra tredjemann foreligger selvsagt ingen ansvarsbegrensning. Husk byggherrens plikt til begrense skadevirkningene) 43
8.2 Erstatningsansvar, 6. ledd Ansvaret etter første og fjerde ledd er under enhver omstendighet begrenset til tre millioner kroner for hvert skadetilfelle og ni millioner kroner for hele oppdraget med mindre annet er avtalt. Ansvarsbegrensningen gjelder ikke der tapet skyldes forsett eller grov uaktsomhet. 44
Prinsipielt om erstatningsplikten og tapsutmålingen 1. Det må være en feil 2. Som er begått ved uaktsomhet (culpa) 3. Det må foreligge et tap som er påregnelig 4. Det må være årsakssammenheng mellom feilen og tapet. 5. Ved medvirkningssvikt kan kravet reduseres eller bortfalle. Husk identifikasjonsreglene, partene svarer for. 6. Lempning av erstatningsbeløpet. Urimelighet, lite påregnelighet, stor eller liten skyldgrad,osv. 45
8.4 Reklamasjon Oppdragsgiveren taper retten til å påberope seg byggelederfeil dersom han ikke varsler byggelederen uten ugrunnet opphold etter at oppdragsgiveren har eller burde ha oppdaget feilen. Reklamasjon kan ikke fremsettes senere enn fem år etter overtagelsen av det bygget eller anlegget som oppdraget er knyttet til. Byggelederen kan ikke påberope seg for sen varsling dersom byggelederfeilen skyldes forsett eller grovt uaktsomt forhold. 46
Generelt om reklamasjon og foreldelse Et tresporet system gjelder: 1. Relativ reklamasjon nøytral reklamasjon Uten ugrunnet opphold, innen rimelig tid osv 2. Absolutt reklamasjonsfrist Klare definerte frister (her 5 år) 3. Foreldelse av kravet (iht foreldelsesloven) Generelt tre års frist, men med tillegg ved uvitenhet. Alle tre sporene må følges. Brytes ett, er kravet tapt - prekludert! Reglene er ofte kompliserte, men må kunnes. Reklamasjonsfristene settes til side ved grov uaktsomhet, men ikke foreldelsesfristene. Spørsmål om rettidig reklamasjon og foreldelse opptrer svært ofte. 47
10. Honorar 10.1 Valg av honorarform Partene skal avtale formen for honorar, som kan være etter medgått tid, etter fast pris eller en kombinasjon. Avtales honorar etter medgått tid, gjelder reglene i 10.2 nedenfor. Avtales honorar etter fast pris, gjelder reglene i 10.3 nedenfor. I den grad partene har unnlatt å avtale honorarform, gjelder reglene om honorar etter medgått tid. 48
Honorarform forts Dette var et av de mest delikate temaer i komiteen. Byggeleders ytelser er totalt avhengig av flere forhold han ikke selv har kontroll med. Generelt er timebasert honorar med et avtalt budsjett sikrest for prosjektet. Men noen vil ha fastpris uansett.! Komiteen erkjenner at fast pris kombinert med uklare forpliktelser er meget uheldig. Personlig synes jeg fast pris på byggelederoppdrag bør unngås. 49
10.2 Honorar etter medgått tid 10.2.3 Honorarbudsjett Byggelederen skal i samarbeid med oppdragsgiveren utarbeide et budsjett for honorar og utgiftsdekninger over kontraktsperioden, oppdelt etter avtale mellom partene. Byggelederen skal uten ugrunnet opphold varsle oppdragsgiveren hvis utviklingen av prosjektet viser at budsjettet vil bli overskredet. Oppdragsgiveren skal uten ugrunnet opphold ta stilling til varslet. Overskridelser som ikke rett-tidig er varslet oppdragsgiveren, gir ikke grunnlag for krav på økt honorar. Stille Berg dommen!! 50
10.3 Oppdrag til fast pris 10.3.1 Spesifikasjon av ytelser Dersom honorar etter fast pris er avtalt, skal oppdragsgiveren forut for kontraktsinngåelsen spesifisere, eller sørge for spesifikasjon av hvilke ytelser oppdraget omfatter, jf. 3.1 c) og 3.2.2. 51
10.3.2 Oppdrag til fast pris, forts- Tidsforbruk 10.3.2.1 Fastpriskontrakt med angitte grenser for tidsforbruk Dersom det i kontrakten er angitt en øvre grense og en nedre grense for tidsforbruket, skal oppdraget utføres innenfor de angitte grenser til den avtalte faste prisen. Forutsetningen er at oppdraget utføres i samsvar med ytelsesbeskrivelsen og kontrakten for øvrig. Byggelederen skal rapportere medgått tid i hele kontraktsperioden,jfr 10.2.4 Ved oppdrag som faller innenfor regelverket om offentlige anskaffelser, hvor slik kontrakt er inngått etter anbudskonkurranse, forutsettes det at oppdragsgiveren har fastsatt nevnte øvre og nedre grense i konkurransegrunnlaget. 52
Fastpris med angitte grenser, fortsatt Grensene for tidsforbruket er satt ut fra erkjennelsen om at det er svært ulikt skjønn og ulike forutsetninger og variasjoner som betinger det tidsforbruk som er nødvendig. Vil redusere faren for tilfeldigheter og helt urimelige forhold. Bidrar til å skape en viss grad av foruberegnelighet Er tatt inn for å bøte på de verste utslag som fastprissystemet kan medføre. Komiteen erkjenner at reglen kan virke fremmedartet og noe uklar! 53
10.3.2.2 Fastpris- uten angitte grenser Dersom det i kontrakten ikke er fastsatt grenser for det tidsforbruket som er forutsatt å medgå til utførelsen av oppdraget, skal byggelederen bruke den tid som er nødvendig for å utføre de ytelser kontrakten omfatter, jfr 10.3.1. Byggelederen skal uten tilleggshonorar i rimelig grad, innenfor de ytelser som er fastsatt i kontrakten, finne seg i variasjoner i tid, arbeidsmengde og øvrige forutsetninger. 54
11.3 Oppdragsgivers tilbakeholdsrett Oppdragsgiveren kan holde tilbake så mye av betalingen etter 11.1 annet ledd, at han har tilstrekkelig sikkerhet for å få dekket et spesifisert og begrunnet krav. Er et erstatningskrav omtvistet, kan tilbakeholdelse eller motregning ikke finne sted dersom byggelederen stiller betryggende sikkerhet i form av selvskyldnerkausjon fra bank eller annen finansinstitusjon. Som betryggende sikkerhet regnes også erklæring fra forsikringsselskap om at den påståtte skaden er dekket av forsikringen. For øvrig plikter oppdragsgiveren å betale uomtvistede krav innen de fastsatte tidsfrister. 55
12 Avbestilling Oppdragsgiveren kan avbestille gjenstående deler av oppdraget. Avbestillingen skal skje skriftlig. Med mindre annet er avtalt, har byggelederen krav på betaling for den delen av oppdraget som er utført og krav på erstatning for sitt påregnelige tap som følge av avbestillingen. Byggelederen plikter å begrense sitt tap som følge av avbestillingen. 56
Dittendommen. Gammel sak med viktige føringer Byggelederansvaret Dommen fra 1997 har vært helt sentral i arbeidet med ny byggelederstandard NS 8403. Angir føringer for ansvaret når flere aktører er ansvarlig for samme skade. Hovedreglen solidaransvar. Men er det fornuftig? 57
Høyesterettsdom 28.02.97- Dittendommen Avstivning av en spuntet grøft. Kostbart grunnbrudd Lagmannsretten kom til at byggeleder og entreprenør var solidarisk ansvarlig for skaden. Byggeleder burde ha varslet, og entreprenør hadde ikke utført sin oppgaver iht kontrakten. Dette brøt med rollefordelingen i BA bransjen og var vanskelig for bransjen å leve med. RIF bisto som hjelpeintervenient for Høyesterett. Hva med entreprenørens objektive utbedringsplikt? 58
Dittendommen, forts. "Jeg finner grunn til å påpeke at byggelederens mulige ansvar i den foreliggende sak gjelder manglende kontroll med entreprenørens utførelse av byggearbeidene. Vi står overfor en situasjon hvor skaden oppstår innenfor entreprenørens risikoområde, og hvor entreprenøren må gjenopprette den som ledd i sin oppfyllelse av kontrakten. Vi står således ikke overfor en situasjon hvor byggelederen på en uforsvarlig måte har påført byggherren tap som faller utenfor entreprenørens kontraktsplikt. I et slikt tilfelle vil byggherren kunne gå direkte på byggelederen og kreve erstatning." 59
Dittendommen, forts. "Entreprenøren har ifølge pkt 18.1 i disse standardvilkårene (NS3401) risikoen for materialer og arbeid til overtakelse har funnet sted. Unntaksreglen i pkt 18.2 om ekstraordinære omstendigheter gjelder ikke i vårt tilfelle. Selv om byggherren har hatt en byggeleder som kontrollør, innebærer dette ikke noen fravikelse av denne hovedregel om entreprenørrisikoen." "Der feil oppdages før byggearbeidene er avsluttet, plikter entreprenøren i henhold til pkt. 12.4 «å rette feilene og utbedre skadene» uten å vente på påbud fra byggherren." 60
Dittendommen, forts. "Dersom det begås feil ved utførelsen av byggearbeidene, vil det være tale om skade som er entreprenørens egen risiko. Entreprenøren har i slike tilfeller en plikt overfor byggherren til å foreta nødvendig utbedring for å levere kontraktsmessig ytelse. Før byggherren har utnyttet sin rett til å kreve utbedring, har han ikke lidt noe tap og vil således ikke kunne kreve erstatning. Jeg finner på dette grunnlag at byggeleders erstatningsplikt etter kontrakten med byggherren må være subsidiær i forhold til den utbedringsplikt som entreprenøren har i henhold til de bestemmelser som jeg har nevnt." 61
OBOS dommen eller Nordseterdommen Dom i HR av 14.5.1997 Innflytting 1979-80. Dokumenterte skader på betong i terrasser 1988-89. 3 aktører: OBOS som byggeleder Stiansen entreprenør Ragnar Evensen NS 3401 styrte entreprenøravtalene. Ingen standardkontrakt var brukt av OBOS. 62
OBOS dommen eller Nordseterdommen, forts Fryktelig resultat for byggelederen- OBOS. Den utførende entreprenøren (største skurken) hadde vært grovt uaktsom og reklamasjonsfristen ble satt til side. Men han gikk senere fri pga konkurs. Den andre entreprenøren hadde vært uaktsom (litt mindre å bebreide) gikk fri pga for sen reklamasjon iht NS 3401. OBOS ble sittende med hele regningen pga uaktsom og mangelfull byggeldelse. Fordi: Ingen kontrakt med ansvarsbegrensning Ingen kontrakt vedr. reklamasjonsbestemmelser Fikk endog ansvaret for at de ikke hadde oppdaget feil på tegningene utført av betongkonsulenten! 63
OBOS dommen eller Nordseterdommen, forts Skaden ble oppdaget sent. Hva med foreldelse?.. Det løper en generell 3 års frist fra overtagelsen. Denne fristen var for lengst løpt ut. Men det løper en tilleggsfrist på ett år ved uvitenhet. Denne fristen starter sitt løp når byggherren har tilstrekkelig kunnskap både om skaden og den (de) ansvarlige. (Denne bestemmelsen har en aktsomhetsplikt dvs burde ha tilstrekkelig kunnskap). Denne kunnskap fikk boligbyggelaget ved en spesiell rapport, hvoretter stevning ble tatt ut innen ett år. Forholdet var således ikke foreldet 64
Ullerudåsen dommen (1)- HR 28.4.98 Blokkene ble overtatt i 1985. 5 år senere ble det oppdaget skader på balkongene. Da ble det slått alarm. Men var det for sent? HR fastslo at entreprenøren hadde handlet grovt uaktsomt. Reklamasjonsfristene ble satt til side (jfr NS 3401). Byggelederen hadde handlet uaktsomt, men ikke grovt uaktsomt. Dvs reklamasjonsfristen var utløpt.(jfr NS 3403) Men hva med foreldelse.? Byggherren ble identifisert med byggelederen og han burde ha oppdaget feilen senest ved overtagelsen. Lovens tilleggsfrist kom da ikke til anvendelse og saken var foreldet. 65
Ullerudåsen dommen (2) Her ble byggherren sittende med hele regningen alene. Dette til tross for at entreprenørens handlemåte var grovt uaktsom. Kunnskapskravet i foreldelseslovens 10 ble avgjørende Byggherren ble identifisert med sin byggeleder i forholdet til entreprenøren og ville vært bedre stilt uten byggeleder! 66
Oslo byrett. Mangelfulle garantier. Dom av 1.3.1993 Et boligbyggelag engasjerte et kjent prosjektlederfirma som byggeledere. Entreprenøren foretok mangelfull flisarbeider. Oppdaget etter overtakelse. Flisene løsnet. Entreprenøren var ikke økonomisk søkegod, men gjorde delvis opp for seg. Byggelederen gikk fri for påstand om ufullstendig (uaktsom) kontroll av entreprenørens ytelser. Men byggelederen ble dømt til å betale tapet pga mangelfulle garantier. Burde ha påsett dette og sørget for korrekte garantier. 67
Stille Berg- versus BAAS. Eidsivating 2007-04-26 Stort boligprosjekt i Lørenskog Avtale om byggeledelse etter NS 8402. Timehonorert. Budsjett 300.000,-. Både tid og prosjektkostnad ble vesentlig endret. Fikk betalt i alt 560.000,- mer enn angitt i budsjett. Ble dømt til å tilbakebetale hele tillegget fordi budsjettet ikke var avtalt endret. Hvordan ble dette begrunnet av lagmannsretten? 68
Stille Berg saken fortsatt (2) NS 8402 pkt 12.3 siste ledd Rådgiveren skal uten ugrunnet opphold varsle oppdragsgiveren hvis det er grunn til å anta at budsjettet vil bli overskredet.... Overskridelser som ikke er varslet til oppdragsgiveren, gir ikke grunnlag for økt honorar. Punktet er nær identisk med NS 8403 pkt 10.2.3. 69
Stille Berg saken fortsatt (3) NS 8402 pkt 14.1 siste setning. Rådgiveren kan kreve betaling etterhvert som oppdraget utføres... Slik betaling er ingen godkjennelse av grunnlaget for fakturaen. Punktet er identisk i innhold med NS 8403 pkt 11.1 annet ledd. 70
Hva sier retten om budsjettet og tilbakebetalingen? Byggherren har et klart behov for å vite om økninger i alle kostnader, også til byggeleder, uansett hva som er årsak til overskridelsen. Han har en berettiget interesse i å få et grunnlag for selv å avgjøre om han vil forsette å benytte byggelederen ev. å begrense oppdraget av økonomiske hensyn.... Det faktum at Stille Berg fortløpende har betalt alle fakturaene fra BAAS, har ingen betydning for spørsmålet siden NS 8402 pkt 14.1 utrykkelig bestemmer at oppdragsgivers betaling ikke er noen godkjennelse av grunnlaget for rådgiverens faktura. 71
Erstatning for uaktsom byggeledelse De fleste entreprenørene og leverandørene gikk konkurs. Byggeleder blir da sittende i klistret. Feilaktig råd / pålegg for pussarbeider - 150.000,- Manglende dagmulkt fra RCM 37.200,- Manglende dagmulkt fra Aaserud 142.600,- Og i tillegg: Samlet erstatning: 330.000,- Motpartens saksomkostninger inkl rettsgebyrer 778.000,- Ble anket til HR- avvist! Dommen er rettskraftig! Vil få betydning!! 72
Avslutning og konklusjon Tilstreb effektivt samarbeide! Takk for oppmerksomheten! 73