BUV-Posten Årgang 4 Utgave 2 Årgang 2 Utgave 2 Elleville Unger Minner for livet. Denne gjengen med BUV-barn i skrivende øyeblikk på vei hjem etter en uke på leirskole i millionbyen. Slitne og trøtte som de skal være, men takknemlige og lykkelige for alt de har fått oppleve. De har mye å fortelle om når de kommer hjem. Les mer om: Avreise Opplegg og regi Party-time En heidundrende suksess Side 1 av 5
Klar for avreise Tidlig i morges var det oppbrudd og farvel for den tredje og nest siste leirskole-gruppa i denne omgang. Stemningen før avreise var først tett, noen måtte grine en skvett og klemmer ble fordelt i rikelig omfang, men så tok stemningen seg opp igjen. Innen alle får kommet seg inn i minibussen, så må mye ordnes og huskes på; en siste kjøpslåing om pris med en sjåfør som justerer pristilleggene i takt med antall unger som spydde forrige tur (og alt annet som han ellers har tenkt over kan bevege prisen oppover), at alle har fått med seg alt, at de voksne som reiser med ungene har husket å lade telefonene, spyposer og toalettpapir, mat og drikke til den lange turen, en siste fjerning av snåtthenget, velfyllte gavesekker til fosterfamiliene, hvilke sanger man skal terrorisere sjåføren med under den fem timer lange kjøreturen, og selvfølgelig, et siste toalettbesøk, Klar for avreise med en bekymret sjåfør i bakgrunnen som normalt huskes når alle er på plass i mini-bussen og klare til avgang. Alle ut. Ny kø på toalettet. Flere tårer. Flere klemmer. Så inn i bussen igjen. Og så han siste, han som av ukjente årsaker på det tidspunktet alltid befinner seg helt innerst i baksetet, og som da, i aller siste sekund, oppdager at restene av middagen fra kvelden før ikke kan vente mer enn noen få sekunder til. Hvem pakket toalettpapiret? Men så kommer de seg endelig av sted til vill jubel fra alle inni såvel som utenfor bussen. Selv Sweety bevilger seg noen bjeff og en forbipasserende skomaker med sjappa på et vrak av en sykkel vingler og vinker og gliser så sneipen glipper og forsvinner i gemakkene. Kun sjåføren ser bekymret ut. At sjåføren har tatt sin tørn er Ny rutine. Nå plastres alle unger med flere bilsjuke-plaster før avreise åpenbart. Mange av leirskolebarna har aldri vært i en bil, og når det kombineres med et lokalt vanemønster som tilsier at man slipper søppelet der man stå, går på do der man står og spyr der man står, alternativt ligger, så ble det noe av en opplevelse for den stolte sjåføren og hans splitter nye investering da første gruppe nomadebarn entret vidunderet for tre uker siden og tok til å spy om kapp før han fikk startet motoren. Jeg forstår både bekymringen og hyperinflasjonen den opplevelsen umiddelbart utløste. Side 2 av 5
Opplegg og regi BUV-barna bor ofte spredd over et stort område. Vårt pick-up team reiser derfor ut i felten dagen før ungene skal hentes slik at de kan begynne grytidlig om morgenen, noe som sikrer at buss og følgebil normalt ankommer Xining sent ettermiddag. Første post på programmet er offentlig bad med kroppsskrubbing, avlusing og nye klær og sko. Barna blir så delt i tre grupper; en guttegruppe og to jentegrupper, hvorpå hver gruppe så blir tatt til sine respektive leiligheter så de får sett hvor de skal sove. Jenter sover med kvinnelige ansatte, gutta boys juniors med gutta boys seniors. Så er det av sted i samlet flokk til middag og kveldssamling slik at alle blir bedre kjent med hverandre. I begynnelsen er alle ekstremt beskjedne, men det tar normalt ikke lang tid før guttene slipper seg løs og drar med seg jentene, så mange minutters søvn blir det ikke den første natta, og for så vidt heller ikke de påfølgende. Vi har valgt spredt innkvartering, dels som et heller mislykket forsøk på å få ungene til å sove, dels som et rimelig vellykket forsøk på ikke å hisse på oss naboer eller vekke mer oppsikt enn nødvendig. Ingenting å si på konsentrasjonen Siden det normalt er ganske kaldt om morningen her i Qinghai, så er formiddagene avsatt til ulike klasseromsaktiviteter. Hygiene, geografi, hva-vil-jeg-bli-når-jeg-blir-voksen, hva-som-er-gøyest-på-skolen, sang og tegning går igjen, men innimellom kommer spesielle gjester som for eksempel kjente tibetanske historiefortellere, forfattere, tankamalere og radio-stemmer for å fortelle og inspirere barna. I år har vi også hatt spesialinnslag om kinesisk te hvor ungene har fått studere ulike typer te i mikroskop og har fått prøvesmake spesielle typer te. Etter lunsj er det tid for utflukter og spesielle opplevelser. Turene i år har gått til Tibetan Tanka Museum med verdens lengste tanka (over 1.000 meter lang), til Xinings nye dyrepark og til en spesiell opplevelsespark. Av spesielle opplevelser kan nevnes skrekk-kabinett (hvem er geniet bak den ideen?), 3D kino og i år til og med 4D kino som visst nok var i overkant av sanseopplevelser (lukt, røyk, bevegelige benkerader) for de minste. Etter middag er det ulike kveldsaktiviteter rundt sang, dans og historiefortelling; kulturelle elementer som fremdeles står sterkt i Amdo Tibet. Mest populært på historiefronten er når våre ansatte, utvilsomt barnas store helter og forbilder, forteller om sine liv og hvordan det var å komme til Xining for første gang. En gang per camp inviterer Suwen og meg til party-kveld med gjettekonkurranser, leker, brus, kaker og snop og selvfølgelig sang i bøtter og spann som det alltid er rundt tibetanske barn. I år hadde vi innslag av både luftgitar, brakedance og Jacko-spacewalk. Side 3 av 5
Partytime De voksne må også til pers, og ingenting morer barna mer enn det, spesielt når superhelten Craig inntar sentrum av oppmerksomheten. Gutta fra Calcutta passelig gira på store sukker-inntak og høy stemning. Det var visst bare den minste som fikk sove den natta. De andre holdt det gående med putekrig og spillopper til soloppgang Luftgitar og Jacko så det dundret i veggene. Guttenes inntreden i leirsammenheng sendte energinivået til himmels for alle. Side 4 av 5
En heidundrende suksess Den siste gruppen, en gjeng nomadebarn fra Koko Nor området, kommer i morgen ettermiddag, men allerede nå kan vi fastslå at BUV s nye leirskole er akkurat hva vi hadde håpet og trodd den kunne bli; en heidundrende suksess for barn såvel som for oss voksne. Og det beste av alt, leirskolen kan bli mye mye bedre; bedre på logistikk, bedre rammer, bedre organisering og ledelse, bedre innhold, bedre på opplevelser, bedre på alt. Sweety smeltet mange barne-hjerter og spesielt jentene kunne ikke få nok av klapping og kos. Bikkja, som så langt har sendt tre voksne til sykehus, er imponerende tålmodig med barn, men ungene får bare slippe til om jeg selv er mindre enn 20 centimeter unna. Og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at vi her har funnet vårt mest effektive tiltak for å inspirere og motivere disse barna på deres lange vei ut av fattigdom gjennom utdanning. Finansiell og materiell hjelp kan være nyttig til sin tid, i noen tilfeller avgjørende, men om ungene ikke er topp motivert for den jobben kun de kan gjøre, ja da sitter vi igjen med en ny gruppe sosialklienter, og nok et totalt feilet utviklingsprosjekt, og det kommer ikke på tale så lenge det finnes pust igjen i meg. Når de siste barna er avlevert i telt og jordhytter, støvet har lagt seg og våre ansatte har fått sovet ut så skal vi foreta en grundig analyse av alt vi har lært disse ukene, og ikke minst finne ut hvordan vi best kan polere denne diamanten av et BUV-tiltak for årene som kommer slik at mange flere barn kan få oppleve dette oftere. Og dere bidragsytere også. Om jeg bare kunne invitert også dere til å komme og få oppleve dette, ja da ville en stor drøm ha gått i oppfyllelse også for meg. Til dess! Xining, Qinghai 29 Januar 2013 Side 5 av 5