Messeavis DISputten Utgave 3-2015, årgang 22 Medlemsblad for DIS-Oslo/Akershus ISSN 0808-9647 Slektsforskerdagen 2015 Hilsener fra arkivarer og leder Sommerutflukten 2015
Leder Hva ligger i uttrykket «Hvem tror du at du er?»? På årets Slektsforskerdag 31. oktober 2015 står dette slagordet i fokus. I løpet av få år har det etablert seg som en betegnelse på avsløring av slektshistorie. Dyktig TVproduksjon med sterk faglig assistanse av slektshistorikere og arkivarer ligger bak. Carl Birger van der Hagen Leder DIS-Oslo/Akershus leder@oa.disnorge.no Foto:: Trygve Sundt Det er en internasjonal trend, populær og engasjerende. Med utgangspunkt i kjendiser har man kunnet følge kjeder i deres slekt tilbake i tid. Det sentrale i mange av sendingene har ikke vært nedstamning fra «konger og keisere». Du er ikke den du er fordi dine forfedre var slik og slik. Jeg tror at det som har rørt mest hos de fleste, er hverdagshistorier om nød og fattigdom, kamp for frihet og rett til et liv tross datidens regler og nådeløse straffetiltak. Programmene har opplagt engasjert mange fler enn oss «nerder» i slektsforskning. Jeg har spurt meg for. Fremst hos mange står historien om Ingrid Lorentzens aner på Røros, om mannen som gikk til fots til Stockholm for å be kongen om tillatelse til skilsmisse, om fengsling av mannen og konen for barn utenfor ekteskap og om endelig ekteskapstillatelse etter at mannens første hustru døde. Det spesielle i slike beretninger er heller ikke at du er den du er, fordi dine aner hadde det slik og slik. Snarere tvert om. Restaurantkritiker og «kjøkkenliksombølle» Hellstrøm er ikke den han er fordi noen av hans nære aner hadde et trist liv. Slike tidsbilder får en til å tenke på hvordan våre aner virkelig hadde det i hverdagslivet. Hvordan var det for eksempel for min farmor å ha en sjømannsektemann som hun nesten ikke levde sammen med de første tretti årene av deres ekteskap, bortsett fra det året hun seilte til sjøs med ham og fikk et barn på Syd-Atlanteren? TV-serien er opplagt en av årsakene til at slektsforskning blomstrer i mange land. Vi er alle takknemlige for det, kanskje først og fremst fordi dette har gitt legitimitet til kravet om å få gjort kilder tilgjengelige på internett. Arkivene har også fått økt publikumsinteresse. Det er derfor med stor glede vi nå arrangerer Slektsforskerdag sammen med Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo for sjette år på rad, de senere årene også med Oslo Byarkiv. Men tilbake til uttrykket «Hvem tror du at du er?». I min barndom lå trykket på den første du. Det ble brukt om en person som stakk seg frem på en ufordelaktig måte, en som kjekket seg. Jeg liker opplagt den nåværende betydning best. Vi er ledd i en kjede, hver person er en del av en lenke som knytter oss til fortiden. Ha en fin Slektsforskerdag 2015! Carl Birger van der Hagen 2 DISputten 3/2015
Innhold Redaktør Leder... Redaktør... Innhold... Slektsforskerdagen 2015... Hilsen fra statsarkivaren... Hilsen fra byarkivaren... Hilsen fra DIS-Norges leder... Møtereferater... Grasrotandelen... Fakta-side... Møtekalender... Utstillingskart... 4 4 17 24 7 10 2 3 3 4 8 9 10 17 21 22 23 24 Liv Ofsdal Redaktør DISputten red@oa.disnorge.no Foto: Aina Johnsen Rønning Denne utgaven av DISputten er Messeavis for Slektsforskerdagen 2015, så derfor er det mye stoff om akkurat dette. Jeg er sikker på at det blir mye spennende å oppleve på Riksarkivet den siste lørdagen i oktober! Både med foredrag, stands og kurs. Og ikke minst å slå av en prat med sidemannen om vår store felles interesse. Du kan lese om (fra side 17) DIS-O/A sin sommerutflukt. Den ble avviklet hele 3 ganger sånn at alle som ønsket det kunne få være med. Tema for utflukten var «Byvandringer i Annen Verdenskrigs fotspor. DIS-O/A sin Slektskafé går sin gang og er mye besøkt. Siste mulighet i 2015 er lørdag 28. november Benytt denne flotte muligheten til å få hjelp til slekta, en tur innom Norsk Slektshistorisk Forenings lokalhistoriske bibliotek eller ta bare en tur innom for kaffe og nystekte vafler og en uformell prat! Redaksjonen DISputten, nr. 03/2015 Redaktør: Liv Ofsdal Forsidebilde: Plakaten til Slektsforskerdagen 2015 Kontaktadresse: DIS-Oslo/Akershus Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo Epost: red@oa.disnorge.no Nettside: http://oa.disnorge.no Torsdagene på Byarkivet er og en flott mulighet til å få hjelp med din Oslo-slekt! Lykke til på Slektsforskerdagen 31. oktober! DISputten 3/2015 3
Slektsforskerdagen 2015 Svein L. Rasch Prosjektleder for Slektsforskerdagen 2014 Foto:: Jan-Erik Østlie I år er det 14. gangen DIS-Oslo/ Akershus kan ønske dere velkommen til Slektsforskerdagen, og det er 6. gangen arrangementet finner sted på Riksarkivet. Dagen markeres over hele landet med små og store arrangementer. På Riksarkivet møtes slektsforskere, både erfarne og nybegynnere. Slektsforskerdagen 2015 blir arrangert av DIS-Oslo/Akershus i samarbeid med Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo og Oslo byarkiv. Lurer du på hvordan du skal finne dine aner, får du hjelp. Det vil bli foredrag om: Når endene ikke møtes - Fortellinger om fattigdom. Kilder til de fattiges historie - Fattigvesenet og arbeidsanstalten De vanskelige historiene om Landssvikarkivet Det vil også være minikurs i slektsforskning og Arkivportalen. Besøk veiledningstjenesten i 3. etg. Her er det folk tilstede med stor kompetanse på ulike kilder. Lesesalen med sitt store bibliotek av bygdebøker og slektsbøker for hele landet er åpen. Det er også mulig å få rekvirert arkivalier. Ta med det du vet om slekten din i en perm eller på PC, snakk med dem som sitter på stands. Be om råd eller få hjelp til søk. Har du noen som utvandret kom og få hjelp. Har du røtter fra Sverige eller Danmark kom og få hjelp. Har du et problem som du trenger hjelp til? Her vil det være mulig å få hjelp til søk i norske kirkebøker, amerikanske og svenske kilder. Har du et gotisk brev du ikke forstår, kan du få hjelp til å tyde dette. Kantinen er åpen mellom kl.: 11:00 15:00. Her kan du slå av en slektsprat over kaffekoppen. Slektsforskning begynner ved en tilfeldighet, og ender som en uhelbredelig sykdom. I 1. og 2. etg. vil du finne mange forskjellige utstillere.. 4 DISputten 3/2015
Slektsforskerdagen 2015 PRAKTISK INFORMASJON Sted: Riksarkivet, Folke Bernadottes vei 21. Stor gratis parkeringsplass. T-bane linje 6 til Sognsvann. Parkeringsplasser for handicappede finnes ved hovedinngangen. Bygningen er bra tilpasset for rullestolbrukere. Utstillere: Utstillerne har stands i første og andre etasje. Se utstillerkartet på side 24 i bladet (baksiden). Kurs: Minikurs i Slektsforskning og Arkivportalen vil være i Wergelandsalen i 1.etasje. Lesesalen og Biblioteket: Lesesalen er felles for Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Den er åpen under hele arrangementet og ligger i tilknytning til veilederskranken i 3. etasje. I veilederskranken kan du få hjelp til å rekvirere arkivsaker og til å orientere deg i kataloger og andre hjelpemidler. Biblioteket har egen skranke i veiledningsområdet i 3. etasje og er bemannet hele dagen. Bibliotekarene hjelper deg gjerne med å finne frem til bygdebøker, lokalhistoriske tidsskrifter med mer. Mengden hjelp til hver enkelt må begrenses utfra hvor mange som til enhver tid står og venter. Søk: Hjelp til søk i 2.etasje i møterommene «Generalstaben» og «Amtmannen» Ved stor pågang (kø) må vi begrense tiden til max 20 minutter. Kantinen: Kantinen i 2. etasje er åpen fra kl. 11:00 til 15:00. Vis mobilvett! Trådløst nettverk Navn: Arkivverket Passord: RegestaNorvegica Garderobe: Garderobe i 1. etasje bak vakten. Toaletter: Toaletter i 1. etasje og ved kantinen i 2. etasje. Hjelpere fra DIS-Oslo/Akershus har røde t-skjorter samt navnelapp. Personell fra Riksarkivet, Statsarkivet og Byarkivet har idkort med navn. Besøk også Riksarkivets egen utstilling i 1. etg.: I siste instans. Høyesterett gjennom 200 år (Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo). DISputten 3/2015 5
Slektsforskerdagen 2015 Program for Slektsforskerdagen 2015 Foredrag i Wergelandsalen (1 etasje, 136 plasser) 10:15-10:45 Carl Birger van der Hagen, leder i DIS-O/A, ønsker velkommen. Åpningstale ved Øyvind Ødegaard, avdelingsdirektør i Riksarkivet. Konferansier: Svein L. Rasch 10:45 11:15 «Når endene ikke møtes». Fortellinger om fattigdom. 11:30 12:00 «Kilder til de fattiges histore. Fattigvesenet og arbeidsanstalten» v/kulturhistoriker Unn Hovdhaugen og historiker Johanne Bergkvist fra Oslo byarkiv. 12:15 12:45 «De vanskelige historiene» - om Landssvikarkivet og bruken av dette som slektshistorisk kilde. v/grethe Flood, arkivar i Riksarkivet 13:00 13:45 Minikurs i slektsforskning v/grethe Flood, arkivar i Riksarkivet og Terje Pettersen-Dahl, seniorrådgiver i Riksarkivet. 14:00 14:30 Arkivportalen v/ole Myhre Hansen, underdirektør i Seksjon for digitalt depot, Riksarkivet. Besøk utstillerne i begge etasjer! Se oversikten her i Messeavisen og på plakatene. Besøk også utstillingen I siste instans. Høyesterett gjennom 200 år i 1.etg. (Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo). UTSTILLERE/STANDS ArkivDigital Brother s Keeper Deichmanske Bibiliotek DIS-Asker DIS-Follo DIS-Romerike DIS-Danmark DIS-Väst DNA i slekt Emigrantforlaget Genit Forlag FamilySearch Legacy Norsk Lokalhistorisk Institutt MyHeritage Nasjonalbiblioteket Norsk Slektshistorisk Forening Oslo byarkiv Reunion Romanifolkets Riksforbund Sør-Østerdal Slektshistorielag Vite Veritas DIS-O/A: DIS-O/A s gjestemottak DIS-O/A s medlemsservice DIS-søk DIS-gravminner Minikurs i slektsforskning Minikurs i arkivportalen Transkribering gotisk 6 DISputten 3/2015
Slektsforskerdagen 2015 Foredragsholdere: Kulturhistoriker Unn Hovdhaugen. Prosjektleder for Oslo byarkivs prosjekt «Når endene ikke møtes Fattigdom før og nå». Historiker Johanne Bergkvist. Redaktør for Oslo byarkivs tidsskrift Tobias. Tidsskrift for Oslohistorie. Fagansvarlig for arkivene etter Fattigvesenet og arbeidet spesielt med forskning og formidling om fattigdom. Unn og Johanne jobber begge på Byarkivets lesesal og har ansvar for formidling av slektshistoriske kilder og Byarkivets samarbeid med Dis Oslo/Akershus. Grethe Flood arkivar i Riksarkivet Grethe Flood (f. 1958), cand. philol. i historie fra Universitetet i Oslo (1988). Startet i Riksarkivet i 1983 og har også jobbet i Oslo byarkiv fra 1992-2002. Arkivar i Riksarkivets seksjon for brukertjenester siden 2002 til dags dato. Har også vært researcher i sesong 2 og 3 av tv-serien Hvem tror du at du er.. Terje Pettersen-Dahl (f. 1956), cand. mag. i informatikk fra Universitetet i Oslo (1980). Seniorrådgiver i Riksarkivet siden 2000 i seksjon for digitalt depot. Har slektsforskning som hobby, har vært nestleder i Norsk Slektshistorisk Forening i 8 år. Bakgrunnshjelper til Åndenes makt, først og fremst de første sesongene. Ole Myhre Hansen er i dag underdirektør i Seksjon for digitalt depot i Riksarkivet. Tidligere har han vært leder for stiftelsen Asta. Han har også vært rådgiver i Byarkivet i Oslo og konsulent i Riksarkivet. Han er utdannet ved Universitetet i Oslo. DISputten 3/2015 7
Hilsen fra Statsarkivaren Velkommen til Slektsforskerdagen 31. oktober 2015. Det er sjette året Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo samarbeider med DIS- Oslo/Akershus om dette arrangementet. De siste to årene har også Oslo byarkiv vært offisiell samarbeidspartner. Lars-Jørgen Sandberg, Statsarkivar De viktigste kildene til personhistorie finnes i arkiver som er skapt på regionalt og lokalt plan. Det er derfor gledelig at Oslo byarkiv er medarrangør. Statsarkivet har mye til felles med Byarkivet, blant annet fordi institusjoner som har skiftet mellom statlig og kommunal tilhørighet er delt kronologisk mellom oss. Kristiania magistrat, som hadde hånd om fattigvesenet i Oslo før kommunene ble opprettet i 1837, er delt mellom oss. Arkivene etter Bidragsfogden i Oslo, som blant annet har informasjon om farskapssaker og barnebidrag, finnes i Statsarkivet fram til ca. 1950 og deretter i Byarkivet fram til den kommunale bidragsfogden ble nedlagt i 1992. Folketellinger, kirkebøker, pantebøker og skifteprotokoller kan man nå enkelt finne i Digitalarkivet. I våre magasiner finnes det også mye annet materiale som er nyttig for slektsforskere, men som kanskje ikke er like kjent og tilgjengelig. Kilder om dem som på ulike måter falt utenfor eller kom i konflikt med samfunnet, kan gi særlig inngående kunnskap om enkeltpersoner. I tillegg til minikurs som gir generell informasjon om slektsforskning, har vi i år valgt å sette fokus på to kildetyper. Det dreier seg om arkiver etter fattigvesen samt politi og domstoler. Innledere fra Oslo byarkiv vil orientere om en rik kilde i kommunearkivene: fattigvesenets arkiver. Landssvikarkivene er nylig blitt tilgjengelig for allmennheten. Dette er arkivmateriale skapt ved over femti politikamre i forbindelse med rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig. Normalt blir politiarkivene avlevert til statsarkivene, men dette materialet ble midt på 1950-tallet sendt til Oslo politikammer for å nyttes i Landssvikutvalgets vurdering av oppgjøret. Materialet ble holdt samlet og i 1971 avlevert til Riksarkivet. Det betegnes som Landssvikarkivet selv om det rent arkivfaglig sett er å regne som en samling mer enn et arkiv. Vi ønsker også velkommen til den skandinaviske Arkivdagen som markeres i november. Emnet i år er grenseløst. Med store menneskemengder på flukt fra krig og nød er dette en svært aktuell problemstilling. Som i de siste årene samarbeider de fem store arkivinstitusjonene i hovedstaden om å sette arkivene i søkelyset i forbindelse med Arkivdagen. Vi byr på flere arrangementer med migrasjon som tema. Dere kan melde dere på forelesninger og omvisninger i Stortinget den 13. november. I Riksarkivbygningen markeres Arkivdagen 14. november. Dere kan melde dere på en tur gjennom Riksarkivets og Statsarkivets fjellmagasiner der dere får se originale dokumenter om mennesker som flyttet til eller fra Norge. I tillegg kan dere få med dere utstillingen: I siste instans, Høyesterett gjennom 200 år. Det er siste dag før utstillingen tas ned. Jeg ønsker dere alle en interessant, inspirerende og lærerik dag hos oss og håper å møte dere igjen både på lesesalen og på internett i framtiden! Gratulerer med Slektsforskerdagen 2015! 8 DISputten 3/2015
Hilsen fra Byarkivaren For sjette gang arrangerer DIS-Oslo/Akershus slektsforskerdag i Riksarkivbygningen, i samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. For andre gang er også Oslo byarkiv formelt med på samarbeidet. Ranveig Låg Gausdal Byarkivar Oslo byarkiv I Byarkivet synes vi slektsforskning er viktig, og vi vil gjerne ta vare på slektsforskerne våre. For det første vet vi at det kan være av betydning for den enkelte å finne ut av opphav og familiehistorie for mange er det viktig med røtter for å kunne gro og trives. Vi har mye materiale som er relevant for slektsforskning. Da vil vi selvsagt gjerne legge til rette for at det kan brukes, det er en forpliktelse vi har som forvaltere av den felles samfunnsressursen arkivene er. Det har vært et travelt halvår på lesesalen i Byarkivet. Vi har rekordhøye besøkstall etter at flere av episodene til Hvem tror du at du er? ble tatt opp på lesesalen vår. Folk kommer for å forske i egen slekt, slik de har sett på tv at vi gjør for kjendisene. Akkurat som Byarkivet er viktig for slektsforskerne, er slektsforskerne viktige for oss. Vi er opptatt av at folk skal kjenne til Byarkivet, de skal vite at vi finnes når de står overfor situasjoner i livet hvor de trenger materiale som vi har. Siden så mange er interessert i slektsforskning, er nettopp det en viktig innfallsvinkel for oss når vi skal gjøre Byarkivet kjent for nye brukere. Vi er i denne sammenhengen svært takknemlige for det flotte samarbeidet vi har med DIS-Oslo/ Akershus om tilbudet på vår lesesal. Hver eneste torsdag stiller det opp frivillige fra organisasjonen i lesesalens åpningstid for å hjelpe til med veiledning av slektsforskere. Det gjør vårt tilbud til denne brukergruppen bedre, og gir oss uvurderlig avlastning når besøkstallene stadig slår nye rekorder. Om Byarkivet Tema på årets slektsforskerdag er «Personhistorie i arkivene». Det har lett for å bli slik at det er registerpregede arkivserier man husker på når slektstreet skal etableres. Men når litt mer fyldige historier skal fortelles om personene, er det viktig å huske på at det er så mange andre kilder som kan gi oss innganger til det. Flere av disse blir omtalt fra talerstolen i dag, og vi i Byarkivet har valgt å trekke frem arkivene etter Fattigvesenet og Arbeidsanstalten som eksempler på mindre brukt materiale som kan være viktige kilder for slektsforskere. Riktig lykke til med slektsforskerdagen 2015 håper vi også ses på vår lesesal i Maridalsveien 3. Byarkivet er Oslo kommunes fagorgan for arkiv. Vi gir kommunens virksomheter råd om arkivdanning. Byarkivet tar vare på arkiver fra kommunen som skal bevares for ettertiden og gjør dette tilgjengelig for ulike brukergrupper. Byarkivet har over 20.000 hyllemeter papirarkiv, en mengde byggetegninger, kart og ca 600.000 fotografier. Materialet er hovedsakelig fra 1837 og frem til i dag. Det eldste skriver seg fra 1600-tallet. Materialet gir mange innganger til byens utvikling, økonomisk og politisk historie, sosialhistorie og personalhistorie. Byarkivet ble opprettet i 1992, som en videreføring av kommunearkivet fra 1914. Byarkivet er en del av Kulturetaten i Oslo kommune, og har lokaler i Maridalsveien 3. DISputten 3/2015 9
Hilsen fra DIS-Norges leder Foto: Aina Johnsen Rønning Har du kvener et sted bakover i slekta? Det er det god sjanse for, hvis du bor i Oslo eller Akershus, for denne delen av Norge har blitt en smeltedigel på grunn av tilflytting fra helel landet. Kvenene som er en av våre anerkjente nasjonale minoriteter, har jo tradisjonelt sitt fotfeste nordpå, ikke minst i Varangerområdet. Tone Eli Moseid Leder i DIS-Norge, Slekt og Data leder@disnorge.no De som selv regner seg som kvener, er ofte medlem i interesseorganisasjoner, som Norske Kveners Forbund. Er du kven, er du ofte opptatt av røttene dine, og ønsker kunnskap om hvor opphavet ditt kommer fra. Er du slektsforsker, er du også opptatt av røttene dine, selv om du kanskje ikke opplever deg som ekte kven. Jeg har selv barn som har slektsrøtter tilbake til Nord-Finland, gjennom farsslekta. De unge i dag ser det som helt naturlig at de kan ha mange identiteter, men trenger kanskje hjelp til å nøste i de mange slektstrådene. Hvorfor skriver jeg om dette i DISputten? Jo, fordi DIS-Norge og Norske Kveners Forbund nå har bestemt seg for å samarbeide. I arbeidsgruppa som skal konkretisere dette arbeidet, har vi fra DIS-Norges side fått med Bente Nordhagen fra DIS-Nord, og Sigbjørn Elvebakken fra DIS-Oslo/ Akershus. Sammen med folk fra NKF skal vi komme fram til konkrete samarbeidsområder. DIS-Nord samarbeider allerede med NKF om en medlemstur til Tornedalen. Har du ideer til samarbeid, eller andre forslag som arbeidsgruppa kan ha glede og nytte av, er det bare å sende inn til kontor@disnorge.no, så videresendes til arbeidsgruppa. Jeg tenker at NKFs medlemmer sitter med mye kunnskap om kvenenes historie og røtter tilbake i Finland, om hvilke veier de vandret og hvilke skjebner de møtte i sitt nye hjemland. DIS-Norges medlemmer sitter med mye kunnskap om kilder, metodikk og etikk. For det å kartlegge opphavet til etniske grupper kan fort røre ved sensitive persondata, og det er ekstra viktig å være varsom. Allerede her ser vi jo at det kan komme mye bra ut av samarbeidet som nå er i ferd med å bygges opp mellom våre to organisasjoner. Følg med på DIS-Norges nettsider, der kommer det informasjon om hva som konkret kommer ut av dette samarbeidet! Tone Moseid DIS-Norges leder 10 DISputten 3/2015
Annonse Arkivene i Oslo presenterer GRENSELØST. Migrasjon i arkivene Fredag 13. november Seminar i stortingsbygningen kl. 12:30 15:00. Oppmøte 12:15 i resepsjonen på Løvebakken. Velkommen ved stortingsarkivet Innledning ved Knut Kjeldstadli (UiO) «Udvandring» på Stortinget behovet for kontroll og mennesket som ressurs ved Marthe Hommerstad Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo ved Fredrik Larsen Lund «Fødested Sverige». Fattige svensker i Kristiania rundt 1900 ved Johanne Bergkvist Sag møter sigd Norske skogsarbeidere i Sovjet i mellomkrigstiden ved Ole Martin Rønning Valgfri omvisning i Stortinget Påmelding innen 11. november til: Arkivdagen@arkivverket.no Lørdag 14. november Riksarkivbygningen kl. 12:00 14:30 Omvisning i fjellmagasinene kilder til innvandring og utvandring gjennom tidene Salg av kaffe og kaker Påmelding innen 11. november til: arrangmenter@arkivverket.no https://arkiveneioslo.wordpress.com/ Oslo byarkiv Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Riksarkivet Statsarkivet i Oslo Stortingsarkivet DISputten 3/2015 11
Annonse NETTSTUDIUM I HISTORIE Nettstudium i historie ved Høgskulen i Volda gir deg ei stor grad av fleksibilitet. Du kan studere når du vil, der det passar deg. Vi tilbyr varierte undervisningsformer og god oppfølgjing frå eit dyktig fagmiljø. Historie nettstudium, 2x15 stp. Historie nettstudium heiltid, 4x15 stp. Historie nettstudium deltid, 4x15 stp. Kontakt: Grete Marry Brøste Tlf.: 7007 5176 gmb@hivolda.no LØPANDE OPPTAK Les meir på www.hivolda.no/vidare Annonse Velkommen til en hel dag fylt med spennende temaer for den som er interessert i slektsforskning og lokalhistorie. Det blir parallelle sesjoner slik at det vil by seg flere muligheter til å få med seg foredrag. Fullstendig program vil bli lagt ut på nb.no. Velkommen! Slektsforskerdagen arrangeres i samarbeid med DIS-Norge, DIS-Oslo Akershus, Norsk Lokalhistorisk institutt og Nasjonalbiblioteket 12 DISputten 3/2015
Annonse NY GRUNNBOK I SLEKTSGRANSKING Boken for både nybegynnerne og deg som har holdt på med slektsgransking en stund. Boken beskriver de viktigste slektshistoriske kildene, metoder og teknikker, inneholder praktiske eksempler og oppgaver du kan prøve deg på. ISBN: 978-82-419-1079-1 Kr 499, Liv Marit Haakenstad er cand. mag. og har et mellomfag i lokalhistorie. Hun har skrevet en rekke artikler om slekt og data og er en ettertraktet foredragsholder både i Norge og USA. Vi anbefaler også disse: Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825 1930 Kr 515, Min slekt nyttige notater og utfyllingsskjema i slektsgransking Kr 315, Min slekt skjemahefte Kr 269, /vigmostadbjorke @vbforlaget vbforlaget @vbforlaget vigmostadbjorke.no DISputten 3/2015 13
Annonse Släktforska i Sverige Prova gratis*) i en vecka! Gå till www.arkivdigital.se/kod/disp1501 Erbjudandet gäller till 30 nov 2015 (enbart nya kunder) *) Du betalar ingenting och förbinder dig inte till någonting. Efter en vecka avslutas abonnemanget utan att du behöver göra något. ArkivDigital har källmaterialet SKOGSJÖMEDIA ÅLAND Aldrig förr har det varit enklare att finna förfäder och släktingar i Sverige! ArkivDigital digitaliserar sedan ett tiotal år svenska kyrkböcker och annat källmaterial och gör dem tillgängliga på internet. Med ett abonnemang får du tillgång till Arkiv Digitals ständigt växande databas med över 100 miljoner sidor med gamla dokument. Du kan söka dina förfäder och släktingar i hela Sverige (och på Åland) i födelse, vigsel och dödböcker, flyttningslängder och i de så kallade husförhörslängderna (se bilden), ett slags kontinuerligt förda folkräkningar (folketellinger). Passa på att prova ArkivDigital gratis och leta efter dina svenska släktingar inte bara i kyrkböcker utan också i bouppteckningar, mili tära rullor, skattelängder, fängelsearkiv, rättegångs protokoll och sjömanshushandlingar. ArkivDigital låter dig släktforska i Sverige när du vill och så mycket du orkar! www.arkivdigital.se ArkivDigital digitaliserar historiskt källmaterial med nyaste teknik och tillhandahåller bilderna via internet åt historiker, släkt och hembygdsforskare och andra intresserade. Bolaget startade 2005 och har ca 35 anställda och 370 aktieägare. 14 DISputten 3/2015
Annonse DISputten 3/2015 15
Annonse Vi takker Baker Samson på Egertorget for all bistand med strøm til vår stand under Kulturminnedagene. Utvandrerne var spreke og spennende mennesker Interessante bøker om emigranter og steder de kom til, selges på slektsforskerdagen. Bind 1-4 av Naeseth-Hedberg Norwegian Immigrants to the United States 1825-49 Pioneers in the Midwest 1825-75 og The Pioneer Social Club of Chicago NAHA-bøker Restopplag av Norske pionerer i sju verdensdeler Norwegian Pioneers Boken fikk meget gode omtaler. Torbjørn Greipsland www.emigrantforlaget.no Har du innspill, tips eller ideer til saker vi kan ta med i DISputten så send det gjerne inn til redaksjonen! Kanskje sommeren har gitt deg noen fine slektsopplevelser som du vil dele med flere? Vi tar også gjerne med bilder som kan pryde baksiden av bladet. Medlemstilbud DIS-Norge har en rekke medlemstilbud som tilbys medlemmene til redusert pris. Disse finner du i DIS-butikken her: http://www.disnorge.no/cms/disbutikk.html Noen av disse tilbudene (bøker) kan du få kjøpt på medlemsmøtene så benytt anledningen til å få tak i boken du ønsker deg portofritt! Nettsiden til DIS-OA Har du vært inne på nettsiden vår? Hvis ikke så er den verd et besøk. Der ligger det mye informasjon! http://oa.disnorge.no/ På førstesiden blir det lagt ut nyheter, du finner aktiviteter, alle utgaver av DISputten (krever innlogging), informasjon om prosjekter og mye annet. Ta deg en tur innom! 16 DISputten 3/2015
Sommerutflukten 2015 Tekst Sigbjørn Elvebakken, foto Sigbjørn Elvebakken og Dag Anders Kjærnes Juni 2015 Byvandringer i Annen Verdenskrigs fotspor Turen startet ved Churchillstatuen på Solli Plass. Kjente uttrykk fra en eksentrisk statsmann i Storbritannia var som eksempel «Look to Norway». Takknemligheten var særlig stor i forhold til innsatsen fra norske krigsseilere og forbilder som vår egen kong Haakon 7. Vi ruslet ned Parkveien til Oslo Handelsgymnasium, hvor Wehrmacht hadde sitt hovedkvarter allerede fra april 1940. Skolebygningen var helt ny og hadde ikke en gang vært i bruk som skole før den ble konfiskert av de tyske myndighetene. Først høsten 1946 var det elever og undervisning i bygget. Et annet bygg rett over gata var KNA-hotellet, som også ble tatt i bruk som administrasjons- og boligkvarter for den tyske hæren. Her er Jane Ennis, en av Byvandringens guider Selv om denne delen av sentrum etter hvert ble solid befestet med soldater, maskingeværstillinger og luftforsvar, følte ikke de styrkene seg sikre. Globusen Quisling fikk i gave av Adolf Hitler En suksess kan gjentas flere ganger På grunn av en stor interesse for årets sommerutflukt, som var en byvandring, arrangerte vi tre sommerutflukter i 2015. Den første kvelden, 3. juni, var fulltegna en og en halv time etter at invitasjonen var sendt ut på e-post til medlemmene. Etter hvert viste det seg at vi hadde mer enn 80 interesserte på venteliste, så vi valgte å gjenta vandringen. Totalt ble det tre kvelder med denne populære byvandringen i juni. Da fikk hele 120 medlemmer mulighet til å få oppleve byvandringen i Annen Verdenskrigs fotspor i Oslo sentrum. Vi er svært takknemlig for at Sigmund Holt, et engasjert medlem, foreslo dette som sommertur. Han var selv svært sentral alle tre kveldene som guide sammen med Jane Ennis, som har spesielt gode kunnskaper om okkupasjonsmakten og hendelser knytta til sentrale personer i Wehrmacht, Gestapo og andre deler av den tyske ledelsen i Norge. DISputten 3/2015 17
Mange lydhøre medlemmer av DIS-Oslo/Akerhus ved statuen av Kong Haakon 7. på 7. Juni-plassen De ønsket å bygge bunkere under byggene for å sikre seg mot bombe- og gassangrep. Byråkrater som de var, ønsket de at dette skulle skje i ordnede former. I februar 1941 sendte de byggesøknad til Oslo kommune for å få løyve til å lage bunkere under Oslo Handelsgymnasium og flere andre bygg i nærheten. Oslo kommune hadde ingen motforestillinger. Mange norske entreprenører trengte oppdrag og bunkeren under Oslo Handelsgym sto ferdig allerede samme høsten. Inspektør Didrichsens venneforening for Oslo Handelsgymnasium har tatt vare på bunkeren og med tida klart å fylle den med effekter knytta til okkupasjonen av Norge 1940-1945. Dessverre er det begrensning på antall personer som kan slippes inn av gangen, noe som var årsaken til at vi måtte ta tre kvelder for å få så mange turdeltagere innom. Det var først Wehrmacht under general Nikolaus von Falkenhorst som først tok bunkeren i bruk. Den er i våre dager kjent som Terbovens bunker, men Reichskommissar Josef Terbovens brukte den kun i en kort periode fra februar 1945 til krigens slutt. Utstillingene i bunkeren er knytta til Wehrmacht, Gestapo og andre deler av den tyske okkupasjonsmakta, i tillegg til Hjemmefronten. Interiøret er gitt som donasjoner til venneforeningen og viser hverdagsliv under bakken. Andre tyske representanter for okkupasjonsmyndighetene var Heinrich Fehlis (sikkerpolitisjef) og Siegfried Wolfgang Fehmer (Gestapo) som begge skapte frykt blant gode nordmenn. De to siste var nok rett som det var på besøk i denne bunkeren. Ikke alle på utfluktene var like heldige. To av kveldene, 18. og 22. juni, fikk vi også adgang til selve Oslo Handelsgymnasium og anledning til å se globusen Vidkun Quisling fikk som gave fra Adolf Hitler. Denne globusen gir klare assosiasjoner til Charlie Chaplins film Diktatoren og den klassiske scenen der han danser med globusen. Omvisningen under Oslo Handelsgym var første del av vandringen i Oslo sentrum. Gruppene ble lost videre til 7. Juni-plassen hvor Haakon 7. våker foran Utenriksdepartementet og Victoria Terrasse, som var hovedkvarteret til Gestapo og Sicherheistdienst under krigen. Navnet vekker fortsatt uhyggelige minner hos mange eldre nordmenn. Her ble mange forhørt og torturert av tidligere nevnte Fehlis og Fehmers medar- 18 DISputten 3/2015
beidere. Det var på sin plass å minne om at dette bygget ble forsøkt bombet fra fly i 1942 og 1943 med store sivile tap. En trikk ble truffet, med sivile og soldater ombord. 79 sivile nordmenn ble drept. På vei ned mot Universitetsplassen ble vi minna på at i Continentalbygget holdt NRK til. Det var her Quisling holdt sin tale om kvelden 9. april 1940. Heldigvis fikk han ikke som han ville, regjeringen og kongefamilien kunne flykte, og den norske innsatsen videre under krigen kunne styres fra London. Tvers over for Universitetsplassen ved Karl Johans Gate står statuen av Gunnar «Kjakan» Sønsteby på samme plass som forbildet sto ved de tyske okkupasjonsstyrkenes innmarsj i Oslo på ettermiddagen 9. april 1940. Tidligere nevnte Fehmer betraktet motstandsmannen som en av sine verste fiender, men fikk ikke møte han før etter krigen, da han som fange som ventet på rettssak og dødsstraff for sine ugjerninger. Sigmund Holt, guide på sommerturen På Eidsvolls Plass står statuen av stortingspresident Carl Joachim Hambro, som organiserte evakueringen av stortingsrepresentantene, regjeringen og kongehuset ut av Oslo. Elverumsfullmakten, som overførte myndighet fra Stortinget til regjeringen for å treffe avgjørelser og ivareta landet interesser, er ansett som hans verk. Etter stoppet ved Hambro overtok DIS-Oslo/Akershus medlem Sigmund Holt helt og holdent ansvaret for resten av utflukten. Han loste flokkene til statuen av general Otto Ruge ved Gamle Losjen rett utenfor Akershus Festning. Hele turen hadde Sigmund båret på sin fars gamle ryggsekk. Nå åpnet han den for innsyn for alle turdeltagerne. Her fantes det minner fra farens virksomhet som grenselos og opphold på Grini fangeleir. Alle tingene i sekken kom med en historie knytta til Sigmunds familie, dette fenget! Sigmund selv har vært tidsriktig kledd alle kveldene i ulldress fra trettitallet og med armbånd fra Hjemmefronten. Til slutt toget vi inn på Akershus Festning, langs Karpedammen og opp på baksiden. Her ligger retterstedet der Vidkun Quisling ble skutt 24. oktober 1945. Det var 10 mann i eksekusjonspeletongen og de endelige skuddene falt klokka 2.40 om natta. Etter mer enn tre timer vandring hver kveld, var følelsene hos mange likevel at vi kunne ha fortsatt, men med tanke på at hodene var fulle av kunnskap og beina var møre etter vandring på asfalt og brostein, var det nok like greit at vi fikk mulighet til å slutte av. Noen bilder fra utfluktene er lagt ut på vår facebookside under Bilder -> Album -> Sommerutflukt 2015 DIS-Oslo/Akershus sin Facebook-side finner du her: https://www.facebook.com/pages/ DIS-OsloAkershus/214420548623590 Sigmund Holt med Aftenposten fra 11. september 1945 som har hovedoppslag med avsagt dødsdom over Vidkun Quisling. Ingressen i Aftenposten forteller oss: - For krigsforræderiet den 9. april og for de handlinger etter dødsstraffens innførelse hvormed han har bistått fienden. Deriblandt verving for fienden, medvirkning til drap på 16 nordmenn og utryddelsen av henved tusen norske jøder DISputten 3/2015 19
Møtereferater fra medlemsmøter 2. september 2015 Historien om antropologi Foredragsholderen Per Holck er professor emeritus (Universitetet i Oslo) i anatomi med biologisk antropologi som spesialfelt. Han snakket for omtrent 60 frammøtte på medlemsmøtet onsdag 2. september 2015. Med utgangspunkt i bilder på storskjermen skisserte han hvordan antropologisk vitenskap har endret seg gjennom tidene. Noen spørsmål er stilt gjennom hele menneskeheten: Hvem er vi egentlig? Hvor kommer vi fra? Hvem er våre forfedre? Aristoteles: Mannen ga trekk til barnet, kvinnen bare bar det fram. Alla som ikke var menn, var enten vanskapte eller kvinner. Mendels arvelover: 1860-årene. Like mye arv fra begge foreldrene til avkommet. Renessansen: Mennesket blir beskrevet som ulike individer med ulikt utseende. Den bibelske skapelseshistorien ble tatt bokstavelig. Skalleformer ble skildret av medisinerne. Petrus Campus (1722-1789) skildret det ideelle ansikt og langskaller (det menneskelige horisontalplan). Johan Friedrich Blumenbach (1752-1840) klassifiserte menneskene i raser. Anders Retzius (1796-1860) la fram teorien om at menneskene var inndelt i kortskaller og Menneskene ble gjort målbare ved hjelp av avstandsmålinger av hodeform. Nasjonalismen søkte bevis i antropologiske studier (rasehygiene) Rettsantropologi ble eget fag (rekonstruksjon på grunnlag av biologiske rester) -Øreform kan være like identifiserbar som fingeravtrykk Funnmateriale av små fragment kan bli brukt til rekonstruksjon ved hjelp av anatomikunnskaper. Mennesket er et skjelettpuslespill. Vår tid DNA løsningen ligger i den levende cellen Cellekjernen har informasjon om arvematerialet, hvert menneske har en unik DNA-kode. (sammensetning av DNA). Gammelt DNA kan være infisert fra andre organismer (forurensing). Mitokondrie-DNA er langt mer holdbart enn cellekjerne-dna. Nye teknikker medfører at det trengs svært små prøver for å kunne dyrke fram DNA fra gammelt materiale. 20 DISputten 3/2015
Tipper du? Har du valgt grasrot-mottaker? Har du lest om Grasrotandelen hos Norsk Tipping? Har du valgt en mottaker av Grasrotandelen for ditt tippebeløp? Les her hos Norsk Tipping om hva Grasrotandelen er! Vil du gi din støtte til DIS-OSLO/AKERSHUS? Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte - din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i DIS/OSLO AKERSHUS! Tenk deg at du kan spille favorittspillene dine - Lotto, Tipping og Joker for eksempel - og samtidig gi noe mer til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte. Dette er nå mulig via Grasrotandelen. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flax). Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din - du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan bestille det på www.norsk-tipping.no. Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gjør det på en av følgende måter: Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden og ditt spillerkort til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer. SMS: GRASROTANDELEN 989700081 til 2020 (tjenesten er gratis). Internett: Grasrotandelen hos Norsk Tipping Norsk Tipping Mobilspill. Du kan også følge med på hvor mye Grasrotandelene genererer for de enkelte Grasrotmottakerne. Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen! DISputten 3/2015 21
DIS Oslo/Akershus Styret 2015 2016 Carl Birger van der Hagen leder@oa.disnorge.no Leder Lars Lund lar-lun2@online.no Styremedlem Svein L. Rasch slrasch@online.no Nestleder Else Edvinsen Granum egranum@getmail.no Styremedlem Sigbjørn Elvebakken turtua@gmail.com Sekretær Sissel Marit Bue sissel.marit.bue@gmail.com Styremedlem Dag Anders Kjærnes kasserer@oa.disnorge.no Kasserer Christiane Hunsbedt chr-hun@online.no Varamedlem Info fra laget Medlemstilbud Er du klar over at en rekke av medlemstilbudene som du finner i DISbutikken er til salgs på våre medlemsmøter? Benytt anledningen til å ta en titt på utvalget, og kjøp rett over disk. DISreg Lurer du på hva som er på gang av kilderegistrering i DIS-Norge, Slekt og Datas regi? Nå kan du søke i en egen database over kilderegistreringsprosjekter på DIS-weben http://www.disnorge.no/disreg/ Oppslag For hjelp til oppslag er Slektsforskerbasen http://www.disnorge.no/sfbasen/ et nyttig hjelpemiddel. Ny slektsforskerbase er på plass med samme innlogging som til andre DIS-Norgesider. Slektsforum (etterlysnings-forumet) http://www.disnorge.no/slektsforum/ er også veldig nyttig. Der er det mange som kan hjelpe med oppslag i bygdebøker og annen slektslitteratur. DISchat er også verd et besøk - kanskje det er noen inne fra ditt distrikt der? http://www.disnorge.no/irc/ Helén Tangen helen.tangen@gmail.com Varamedlem Interessert i kurs? Følg med på DIS-Oslo/Akershus sin kurskalender, http://oa.disnorge.no/kurskalender og les epostmeldinger fra lokallaget! Kursene kommer ofte raskt i gang, og blir fort fulltegna. Det lønner seg derfor å melde seg raskt på. Ta kontakt med styret hvis det er kurs du ønsker deg - og ikke minst, hvis du kan bidra til at det blir arrangert kurs i nærheten av der du bor! Kursadministrator: kurs@oa.disnorge.no Adresse-endring? Får du ikke Slekt og Data selv om medlemsskapet er i orden? Kanskje du har flyttet? For å endre postadresse logger du deg på med brukernavn og passord på forsiden til DIS-Norge, Slekt og Data og klikk så på Min Medlemsside og gjør de endringer som trengs. Hvor finner jeg brukernavn og passord? Har du glemt hva ditt brukernavn og passord er, kan du spørre etter det ved å taste inn e-postadressen du står registrert med hos DIS-Norge her: http://www.disnorge.no/cms/glemt-passord.html E-postmelding Vi sender epostmelding med varsel om møter og andre aktivitetstilbud til medlemmene. Til dette trenger vi epostadressen din. Har du ny epost-adresse eller om denne er endret så gå til Min Medlemsside som beskrevet over. All fakturering blir også sendt via epost så det er viktig å ha din riktige epostadresse! 22 DISputten 3/2015
Brukergrupper Møtekalender Faste aktiviteter i DIS-Oslo/Akershus DIS-O/A har brukergrupper for flere slektsprogram. Har du spørsmål om noen av disse så ta en tur på et brukermøte. Lær mer om de tekniske tingene med selve programmet, få tips om hvordan du registrerer eller om hvordan programmet best kan utnyttes. Ta gjerne med bærbar PC hvis du har. Brukergrupper og kurs holdes i våre lokaler i Øvre Slottsgt 2B Brother s Keeper Møtes den 2. tirsdagen hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Otto Jørgensen otjoerge@online.no Reunion Møtes den 2. torsdagen hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Heidi S. Fjeldvig heidi.sitara@fjeldvig.no Legacy Møtes den 1. tirsdag hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Jens Kaasbøll jensj@ifi.uio.no The Master Genealogist Inntil videre ingen brukermøter. Kontaktperson: Carl Birger van der Hagen cbvdh@medisin.uio.no Brukergruppe for DNA Møtes den siste torsdagen hver måned kl 18.00-21.00. Informasjon om møter sendes alle som har meldt sin interesse for DNA i slektsforskning til kontaktpersonen. Foreløpig kontaktperson: Carl Birger van der Hagen cbvdh@medisin.uio.no DIS-O/A holder medlemsmøter den første onsdagen i hver måned. Møtene består av foredrag med interessante temaer og avsluttes med kaffe og noe å bite i. Så her er det både faglig og sosialt innhold. Møtene holdes i Riksarkivet på Sognsvann med foredrag i Wergelandsalen og den sosiale biten i Kantina. Møtedatoer Medlemsmøte 7. oktober Tittel: Medlemsmøte DIS-Oslo/Akershus Sted: Wergelandsalen, Riksarkivet, Sognsvann Slektsforskerdagen 31. oktober Sted: Wergelandsalen, Riksarkivet, Sognsvann Medlemsmøte 4. november Sted: Wergelandsalen, Riksarkivet, Sognsvann Medlemsmøte 2. desember Sted: Wergelandsalen, Riksarkivet, Sognsvann Husk at det kan bli endringer i de oppsatte møtedatoene og -stedene, så sjekk alltid møtekalenderen på nettsiden! http://oa.disnorge Velkommen til slektskafé i Øvre Slottsgt 2b, 3. etg i Oslo, den siste lørdagen hver måned kl 10-14. (Unntak: juni, juli, oktober, desember og påskelørdag). Følg med på møtekalender på nettsiden: http:// www.disnorge.no/cms/aktiviteter.html?strorg=oa DISputten 3/2015 23